medhold av kommuneplanen legge ned Os kommune det forslag Postboks OS Telefaks:

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Os kommune Postboks OS /366 Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310, 5020 Bergen Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@slf.dep.no Internett: Org.nr: NO MVA Bankkonto: Innsigelse til ny arealdel til kommuneplanen for Os Statens landbruksforvaltning (SLF) har mottatt møtebok fra Fylkeslandbruksstyret i Hordaland sitt møte angående behandling av kommuneplan for Os kommune Fylkesmannen innstilte overfor fylkeslandbruksstyret på innsigelse til en rekke nye utbyggingsarealer i utkast til kommuneplan, men fikkk bare delvis medhold av fylkeslandbruksstyret. SLF er i brev av fra Landbruks- og matdepartementet gitt innsigelsesmyndighet i de saker der fylkesmannen innstiller på innsigelse mot kommunale arealplaner, og fylkeslandbruksstyret ikke følger opp fylkesmannens innstilling. SLF kan da legge ned innsigelse i slike saker. SLF må etter dette vurdere om en utbygging i tråd med planforslaget berører viktige regionale eller nasjonale interesser og om disse bør tillegges større vekt enn behovet for utbygging. Fylkesmannens behandling av kommuneplanen I saksframlegget i forbindelse med fylkeslandbruksstyrets behandling av forslag til kommuneplan for Os kommune fremmes det forslag om i alt 222 innsigelser, hvor 10 ble vedtatt. Det er de deler av innstillingen hvor fylkeslandbruksstyret ikke fulgte opp innstillingen om innsigelsee som SLF tar stilling til i denne saken. Vurdering av kommuneplanen og utbyggingsforslagene SLF har mottatt utkast til kommuneplan med teksthefte av , konsekvensutredning til kommuneplanen av samt utkast til arealdel til kommuneplanen av I likhet med Fylkesmannen vurderer vi det slik at kommuneplanen legger opp til en massiv utbygging over hele kommunens arealer noe som i mange tilfeller kommer i konflikt med sterke landbruksinteresser. Nye næringsområder er i hovedsak lokalisert til eksisterende e

2 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 7 næringsareal eller overordnet veinett, mens nytt areal avsatt til offentlig formål eller boliger, er spredt på en rekke ulike lokaliteter uten at en klar prioritering eller helhetlig strategi er lagt til grunn. Tekstdelen til kommuneplanen trekker fram ulike politikkområder av betydning for arealplanlegging, herunder jordvern og kulturlandskap. SLF ser positivt på at kommunen har satt et mål om å ivareta jordvernet ved at sammenhengende jordbruksareal og kulturlandskapet skal vernes i størst mulig grad. Vi kan imidlertid ikke se at dette er lagt til grunn for forslagene i planen. Det er også positivt at man i tekstdelen trekker fram RPR for samordnet areal- og transportplanlegging og for en vekstkommune som Os er det særlig relevant å ivareta de føringene fra RPR som er gjengitt i tekstdelen. Men her vurderer vi en stor del av de nye byggeområdene i planen for å være er i strid mot RPR. I tekstdelen nevnes det også at det foreligger flere statlige og fylkeskommunale føringer og planer som skal følges opp i kommuneplanleggingen. Tekstdelen burde her i tillegg vist til de viktigste føringene i fylkesplanen eller fylkesdelplaner der disse er forutsatt fulgt opp i den kommunale planleggingen. Når Os kommune planlegger for sterk vekst og utbygging, anser vi det som viktig å fastlegge et overordnet utbyggingsmønster med godt begrunnede lokaliseringsvalg slik at de mål og hensyn som skal legges til grunn for arealbruken kan ivaretas. God dokumentasjon av berørte arealverdier, er et nyttig hjelpemiddel her og vi deler Fylkesmannens oppfatning om at kommunen burde foretatt en avgrensing av kjerneområde landbruk, for derigjennom å sikre slike arealer mot omdisponering eller fragmentering. SLF behandlet også utkast til kommuneplan av , jf. vårt brev av Her fant ikke SLF grunnlag for å legge ned innsigelse til utbyggingsforslagene i planen, men etterlyste en nærmere dokumentasjon og vurdering fra kommunens side av størrelsen og kvaliteten på de landbruksarealene som var foreslått omdisponert. Vi har merket oss at Os kommune nå har gjennomført en konsekvensutredning av arealplanen der de enkelte utbyggingsområdene og konsekvensene vedrørende landbruket er omtalt. Vi vil imidlertid peke på at også den foreliggende konsekvensutredningen har vesentlige mangler i forhold til landbruket, da det ikke framgår hvor mange dekar dyrka eller dyrkbart areal som foreslås omdisponert og heller ikke oppgis andelen full- eller overflatedyrka areal, innmarksbeite, skog osv. Vi viser til Fylkesmannens innstilling her. Det foreslås som nevnt svært mange nye arealer til boligformål. Kommunen bygger forslagene om nye boligområder på en forventet befolkningsvekst på 2,5 %, et boligbehov på 2100 enheter og legger ut i alt 4276 daa til boliger. Dette tallet inkluderer 3218 daa som er godkjent i tidligere planer. SLF deler Fylkesmannens kritiske vurdering av hvorvidt kommunen kan sies å ha behov for så omfattende arealer. I likhet med Fylkesmannen mener vi at det er vesentlige mangler ved dokumentasjonen av arealbehovet. I beregningen av arealbehovet er det ikke tatt hensyn til utbygging i kommunedelplanen for Bjånes eller for Hilderhamn og Drange/Helleskaret, og heller ikke utbygging ved fortetting eller gjenbruk/transformasjon av tidligere bebygde arealer. Det framgår heller ikke hvor mye utbygging som vil skje i henhold til Sentrumsplanen. Videre er det ikke redegjort for hvilket arealbehov det stipulerte antall boenheter gir, i form av anslag på arealforbruk pr. bolig i de ulike utbyggingsområdene eller kretsene i kommunen. I retningslinjene til planen heter det at det skal være minst 2 boliger pr. daa i nye boligområder i sentrale deler, at det

3 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 7 her kan bygges flermannsboliger, samt at i områder for eneboliger bør det være minst 1,2 daa pr. bolig. Dersom disse tetthetsnormene følges, ser det ut til at det er tilstrekkelig tilgjengelige arealer i form av tidligere godkjente boligarealer i samtlige av de 9 kretsene i kommunen. Ut fra den dokumentasjonen av behovet for nytt areal til boligformål som legges fram i planen, må SLF trekke den konklusjon at kommunen reelt sett ikke har behov for å legge ut arealer på over 1000 daa til nye boligområder i den kommende planperioden. Kommuneplanens tekstdel har en oversikt over tilgjengelig og foreslått nytt areal for næring. Denne viser at det i gjeldende planer er avsatt daa til næringsformål, hvorav 297 daa er tatt i bruk til næring eller avsatt til trase for ny E39. Fylkesmannen har innstilt på innsigelse til 2 nye næringsarealer hvorav ett gjelder en mindre utvidelse av eksisterende virksomhet og ett ligger i Ådnamarka i tilknytning til et større eksisterende næringsområde. Ifølge tekstdelen til kommuneplanen er det avsatt 287 daa til næring i Ådnemarka, hvorav 90 daa er tatt i bruk og SLF må følgelig vurdere om behovet for ytterligere 81 daa er så tungtveiende at hensynet til jordvernet kan vike. Det er i følge tekstdelen til planen avsatt areal til offentlige formål i alle kretsene i kommunen, herunder til utvidelse av 4 skoler og 1 barnetun, samt 5 ulike alternative tomter for plassering av en ny skole. Når kommunen legger ut areal til boliger i svært mange områder og i et omfang ut over hva det er dokumentert behov for, er det vanskelig å vurdere når de ulike boligområdene eventuelt blir bygget ut og i hvilken grad en eventuell utbygging vil gi behov for økt kapasitet innen offentlige tjenester som skoler, barnehager m.v. SLF er også kritisk til at kommunen legger ut flere ulike areal til det samme tiltaket i arealplanen og mener man må søke etter alternative lokaliteter som ledd i planprosessen, foreta en avveining mellom disse og legge ut areal for det valgte alternativet. Det er nettopp kommuneplannivå som er egnet for å styre lokalisering av boligutbygging og tilhørende offentlige bygg, infrastruktur, service m.v. Ved å avstå fra selv å foreta slike begrunnede prioriteringer og avveininger, og dokumentere disse i planen, risikerer kommunen at det blir sektormyndighetene med innsigelseskompetanse som blir premissgivere for hvilken av de 5 skoletomtene som senere kan vedtas. Politiske føringer for jordvernet Regjeringens politikk for jordvernet er en del av en samlet politikk for langsiktig sikring av ressursgrunnlaget for en bærekraftig utvikling. Målet for jordvernet, slik dette er nedfelt i St.meld. nr. 26 ( ), er å halvere den årlige omdisponeringen av verdifulle jordressurser innen 2010, slik at det da ikke skal omdisponeres mer enn daa dyrka mark. Begrunnelsen for jordvernet framgår bl.a. av St. Prp. nr. 1 ( ) fra Landbruks- og matdepartementet, hvor det heter at dyrka og dyrkbar jord er grunnleggende for å sikre matforsyninga på kort og lang sikt. Departementet mener det fortsatt er nødvendig med en sterk oppmerksomhet rundt jordvernet både lokalt og sentralt dersom det skal være mulig å nå målsettingen nevnt over. Etter St. Prp. nr. 1 legges opp til en mer restriktiv linje for arealdisponering, noe som innebærer at god dyrka mark representerer en viktig regional interesse. Følgelig skal det ligge klare samfunnsmessige hensyn til grunn for å omdisponere slike arealer til andre formål. I den siste stortingsmeldingen om landbrukspolitikken, St. meld. Nr 19 ( ), legger Landbruks- og matdepartementet fram retningslinjer for praktisering av jordvernet. Her heter

4 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 7 det at bruk av arealene til andre formål må effektiviseres blant annet ved fortetting, arealøkonomisering og styring av tettstedsutviklingen mot mindre produktive områder. Ved planlegging av utbyggingsområder må reelle alternative lokaliseringer synliggjøres og vurderes. Det må settes krav om økonomisering med arealer gjennom fortetting og effektiv bruk av de arealer som tas i bruk før en eventuelt avstår nye arealer til utbygging. Dette kan for eksempel gjøres ved å sette maksimumskrav til parkeringsareal og minimumskrav til utnyttingsgrad. Også fylkesplanen for Hordaland for , vedtatt i Fylkestinget den , gir retningslinjer for arealplanlegging og jordvern. I kapittel 8.2 Areal og miljø pekes det på sentrale utfordringer for arealplanleggingen i fylket: Arealressursane er store, men areal som eignar seg for utbygging er avgrensa. Arealforbruket aukar. Utbyggingspresset er størst i kystnære område, som også har det mest produktive landbruket, dei fleste kulturminna og det rikaste biologiske mangfaldet. Ein konsekvens av utbygginga er at samanhengande naturområde og kulturlandskap vert reduserte og splitta opp. Som målsetting for areal- og miljø er følgende vedtatt: Redusera årleg avgang av dyrka og dyrkbar mark. Planen har også strategier for areal og miljø som går ut på å hindre oppsplitting og nedbygging av verdifulle landbruksareal og naturareal og å kartlegge kjerneområde for landbruk. SLF vurderer at utkastet til kommuneplan for Os er i konflikt med disse politiske signalene på flere områder. Der hvor forslagene til nye utbyggingsområder er i konflikt med nasjonale eller viktige regionale landbruksinteresser, eller imot retningslinjene i fylkesplanen, kan landbruksmyndighetene legge ned innsigelse mot disse. De enkelte områdene der fylkeslandbruksstyret ikke har fulgt opp Fylkesmannens innstilling om innsigelse I det følgende gjengis de punktene i Fylkesmannens innstilling som ikke fikk tilslutning i fylkeslandbruksstyret. For boligområdene kan ikke SLF se at kommunen har dokumentert et reelt behov for nye utbyggingsområder, følgelig kan vi heller ikke se at det foreligger samfunnshensyn som skulle tale for at jordvernet bør vike for disse områdene. SLF sitt vedtak om innsigelse til disse områdene er derfor ikke begrunnet nærmere her, da vi viser til Fylkesmannens innstilling. Områdene for erverv og offentlige formål er omtalt nedenfor. Punkt nr 5 i innstillingen: Fylkeslandbruksstyret er sterkt kritisk til at det eksisterer utbyggingsområde i planen som ikkje er konsekvensutgreidde. Fylkeslandbruksstyret fremjar motsegn til alle nye utbygningsområde i planen som ikkje er konsekvensutgreidd. SLF vurderer en konsekvensutredning for et nødvendig grunnlag for å avveie hensynet til jordvernet mot eventuelle utbyggingsbehov og mener fravær av et slikt beslutningsgrunnlag ikke kan avskjære landbruksmyndighetene for å ivareta jordvernhensyn i form av å legge ned innsigelse. Manglende konsekvensutredning strider også mot forskriften om konsekvensutredning til plan- og bygningsloven.

5 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 7 Punkt nr 8 i innstillingen: Av omsyn til jordvernet fremjar Fylkeslandbruksstyret motsegn til ervervsområdet som er del av 1.B2 på Moberg. Vi kan ikke se at det er dokumentert fra kommunen sin side at det ikke foreligger tilgjengelige alternative arealer som ikke medfører omdisponering av verdifulle landbruksarealer. Punkt nr. 9 i innstillingen: Av omsyn til jordvernet fremjar Fylkeslandbruksstyret motsegn til alt offentleg areal på 1.O3 som ikkje er del av vedteken reguleringsplan for brannstasjonen på Moberg. Punkt nr. 12 i innstillingen: Av omsyn til kulturlandskap og jordvern fremjar Fylkeslandbruksstyret motsegn til delen av byggeområdet 1.B6 som ligger sør for Borgavegen. Vi vil også peke på at det ble lagt ned innsigelse av Fylkeslandbruksstyret mot dette arealet i Punkt nr. 13 i innstillingen: Av omsyn til jordvernet fremjar Fylkeslandbruksstyret motsegn til offentleg område 1.O2 i Hjellemarka. Vi mener kommunen må foreta en begrunnet prioritering mellom de ulike alternative plasseringene av nytt skolebygg. De positive og negative sider ved alternativene må avveies og konsekvensene av det valgte alternativet må dokumenteres i tekstdelen til kommuneplanens arealdel. Dette vil være et nødvendig grunnlag for at landbruksmyndighetene kan ta stilling til en eventuell omdisponering av landbruksarealer til dette formålet. Punkt nr. 15 i innstillingen: Av omsyn til jordvernet og framtidig behov for gravlund fremjar Fylkeslandbruksstyret motsegn til byggeområde for bustad 2.B5 på Kuventræ. Punkt nr. 16 i innstillingen: Av omsyn til landbruksinteressene og framtidig behov for offentleg areal fremjar Fylkeslandbruksstyret motsegn til parkeringsplass på 54/42 på Kuventræ. Punkt nr. 17 i innstillingen: Av omsyn til landbruksinteressene fremjar Fylkeslandbruksstyret motsegn til byggeområde for bustad 2.B3 på Nygård. Punkt nr. 20 i innstillingen: Av omsyn til jordvernet og kulturlandskap fremjar Fylkeslandbruksstyret motsegn til byggeområde for bustad 4.B4 Haugland/Baggavegen.

6 Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 7 Punkt nr. 21 i innstillingen: Av omsyn til jordvernet fremjar Fylkeslandbruksstyret motsegn til byggeområde for bustad 4.B10 i Særvollsvika. Punkt nr. 23 i innstillingen: Av omsyn til jordvernet og kulturlandskap fremjar Fylkeslandbruksstyret motsegn til byggeområde for bustad 6.B3 Brekken/Skeistøa. Punkt nr. 24 i innstillingen: Av omsyn til jordvernet fremjar Fylkeslandbruksstyret motsegn til byggeområde for erverv 6.I1 i Ådnadalen. Som omtalt ovenfor anser vi tilgangen til næringsareal i form av tidligere godkjente utbyggingsområder for god. I følge tekstdelen til kommuneplanen er det ledig i størrelsesorden 200 daa næringsareal i dette området og vi kan derfor ikke se at et eventuelt behov for ytterligere arealer her, bør veie tyngre enn hensyn til jordvernet. Vi kan heller ikke se at det er dokumentert fra kommunen sin side at det ikke foreligger alternative utbyggingsområder som ikke er i konflikt med viktige regionale interesser. Punkt nr. 25 i innstillingen: Av omsyn til jordvernet og kulturlandskap fremjar Fylkeslandbruksstyret motsegn til delen av byggeområde for bustad 9.B1 som ikkje er regulert gjennom eigen plan. Konklusjon SLF legger ned innsigelse mot de følgende forslagene til nye utbyggingsområder: Alle nye utbyggingsområder som ikke er konsekvensutredet Ervervsområdet som er en del av 1. B2 på Moberg, areal 4 daa Alt nytt areal lagt ut til offentlig formål på 1. O3 og ikke er en del av vedtatt reguleringsplan for by brannstasjon, areal 10,5 daa Den del av byggeområde 1.B6 som ligger sør for Borgavegen, areal 15 daa Areal for offentlig formål 1. O2 i Hjellemarka, areal 21 daa Byggeområder for boliger 2. B5 på Kuventræ, areal 22,5 daa Parkeringsplass som er en del av nr. 54/42 på Kuventræ, areal 3,5 daa Byggeområde for boliger 2. B3 på Nygård, areal 13 daa Byggeområde for boliger 4. B4 ved Haugland/Baggavegen, areal 66 daa Byggeområde for boliger 4. B10 ved Særvollsvika, areal 69 daa Byggeområde for erverv 6. I1 i Ådnadalen, areal 60 daa Del av byggeområde for boliger 9. B1 på Heggeland som ikke inngår i vedtatt reguleringsplan, areal 25 daa For nærmere begrunnelse og dokumentasjon vises det til Fylkesmannens innstilling til Fylkeslandbruksstyret. De oppgitte arealtallene stammer fra Fylkesmannens innstilling. I

7 Statens landbruksforvaltning Side: 7 av 7 noen tilfeller avviker disse fra konsekvensutredningen som følger kommuneplanen. Dette er mindre avvik som ikke er av betydning for SLF sin konklusjon. Fylkesmannen i Hordaland gis myndighet til å følge opp saken i den videre kontakten med Os kommune, herunder gjennomføre en eventuell mekling med kommunen Med hilsen for Statens landbruksforvaltning Geir Grønningsæter seksjonssjef Erik Anders Aurbakken seniorrådgiver