Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Like dokumenter
Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Demensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy

HVORDAN FOREBYGGE UTFORDENDE ADFERD? - Tema vold og trusler. Verktøy: TILTAKSPLAN

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

I Trygge Hender på Rokilde

Pasientsikkerhetskampanjen Møte med sonelederne i hjemmesykepleien, Bergen kommune 5.november 2013

Legemiddelgjennomgang i boliger.

Om pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Ved Vibeke Bostrøm

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014

Riktig legemiddelbruk. Julie Wendelbo 1. samling LN pasientsikkerhet 2019

Læringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Samstemming av legemiddellister. Definisjon

Pasientsikkerhetsprogrammet. Hva er pasientsikkerhet? Pasientskader. Hvordan? Programmets tre hovedmål:

LEGEMIDDELHÅNDTERINGSPROSJEKTET

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013

Bakgrunn. Helsetilsynet har funne store manglar ved rutinar for legemiddelgjennomgang

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger?

Pasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013

Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG)

Læringsnettverk i Hordaland Samstemming og Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten. 11. juni 2014

Demensfyrtårn. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen

Hvordan har vi i Trøgstad gjennomført hvert enkelt tiltak i tiltakspakken?

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og veileder for legemiddelgjennomgang

Oslo kommune Sykehjemsetaten. Oslo tar ansvar Legemiddelhåndteringsprosjektet Etatsoverlege Gunnar Kvalvaag

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Eldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH

Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten

Pasientsikkerhetskampanjen riktig legemiddelbruk. 10. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

Pasientsikker kommune eksempel fra innsatsområdet rik$g legemiddelbruk i sykehjem

Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk. 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

Demensfyrtårn Legemiddelgjennomganger til hjemmeboende personer med demens eller kjent kognitiv svikt

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER

Aure Kommune- Enhet sykehjem Samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang.

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

«Utfordringer knyttet til legemiddelgjennomgang og kliniske observasjoner hos personer med kognitiv reduksjon» Julie Wendelbo, USHT Oslo

Uttrykket «andel pasienter» (benyttes i titlene på målingene) relateres til det antall pasienter som inngår i nevneren i de respektive målinger.

Pasientsikkerhetskampanjen

Helse og sosialkomiteen den 6. mai Etat for alders- og sykehjem

Kravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune

Demensfyrtårn. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen, Prosjektleder

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter

Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås

Legemiddelsamstemming (LMS) Julie Wendelbo 1. samling læringsnettverk pasientsikkerhet 2019

God dokumentasjonspraksis. Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus

Legemiddelsamstemming

Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene?

Velkommen til ledersamling læringsnettverk Legemiddelgjennomgang i Boliger

«Pilotprosjekt» «Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten, psykisk helse boliger»

Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak

Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland. kari.sunnevag@bergen.kommune.no

Nanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Pasientsikkerhetsprogrammet og tiltakspakkene for riktig legemiddelbruk og forebygging av fall v/maren Schreiner, rådgiver.

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

Legemiddelgjennomgang. Erfaringer på Tasta sykehjem og Domkirkens Sykehjem

Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste

Moen sykehjem. Prosjekt: Riktig legemiddelbruk for sykehjem. 3. læringsnettverk

Kvalitetssikring av tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

God dokumentasjonspraksis

Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag

«Medicine used to be simple, ineffective and relatively safe. Now it is complex, effective and potentially dangerous»

Pilotprosjekt

Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Hva gjør vi og hva kan vi bidra med?

Samstemming av legemiddellister. Sinan Kucukcelik, klinisk farmasøyt Ingeborg Lønset Flemmen, sykepleier

«Riktig legemiddelbruk i sykehjem»

Hva er legemiddelsamstemming og hvorfor er det så viktig? Teknologi og samvalg veien til sikker legemiddelbruk

Nye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Høringssvar forskriftsfesting av legemiddelgjennomgang i sykehjem

Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I HJEMMETJENESTE OG SYKEHJEM. Kompendium til forbedringsteam i læringsnettverk desember 2013

Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registerer i Extranett)

Legemiddelgjennomgang. på sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016

Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall

Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid. Pasientskader % av sykehuspasienter blir påført en eller annen form for skade

Legemiddelbruk fastlegens rolle. Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus

Bruk av legemidler hos eldre

Legemiddelgjennomganger i apotek. Legemiddeldagen 2007 Agnes Gombos Anne E. Smedstad

Nasjonale føringer og tilsynserfaringer v/fagansvarlig Lena Nordås

Ål kommune. Rapport publisert Riktig legemiddelbruk i sykehjem Pasientsikkerhetskampanjen i Trygge hender

Pilotprosjekt Samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang ved Losjeplassen bo- og servicesenter - et nyttig verktøy for å optimalisere legemiddelbruk?

Måledokument Sikker legemiddelbehandling i sykehjem

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Dokumentasjon av legemiddelgjennomgang (LMG) i Gerica

Legemiddelsamstemming

Den kliniske farmasøytens rolle

Legemiddelbehandling - still krav og ta ansvar

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM, HJEMMETJENESTER OG BOLIGER. HVA HAR VI OPPNÅDD?

Hva betyr samstemming eller mangel pa samstemming for pasienten? Anne-Lise Kristensen, pasient- og brukerombud i Oslo & Akershus

Sluttrapport: Samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten

Pasientmedvirkning og egenansvar: Stole blindt på legen- eller stille krav og selv ta ansvar?

Samstemming av legemiddellister i Helse Nord OSO - møte Mo i Rana

Transkript:

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Vurderingskompetanse høst 2016 04.11.2016 1

Til de som ikke arbeider i Drammen kommune: Gå inn på Pasientsikkerhetskampanjen Innsatsområder Velg avhengig av arbeidsplass Riktig legemiddelbruk i sykehjem Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Her finner dere informasjon og arbeidsverktøy 04.11.2016 2

Bakgrunn Eldre har redusert toleranse for legemidler Eldre har hyppigere og mer uttalte bivirkninger Legemidler blir aldri utprøvd på eldre Vi medisinerer våre eldre med legemidler til tross for at forskning dokumenterer at det ikke foreligger effekt

Vi gir pasienter legemidler det ikke foreligger indikasjon for Vi gir eldre avhengighetsskapende legemidler langt utover det som er anbefalt Vi gir legemidler hvor pasienten bare har bivirkninger, ingen effekt

Hva betyr legemiddelbivirkninger for pasientene våre? 1 Redusert livskvalitet: milde bivirkninger som imiterer vanlige aldersplager 2 Økt sykelighet (morbiditet): bivirkninger som imiterer sykdom, fører til innleggelse i sykehus 3 Økt dødelighet (mortalitet): bivirkninger som medfører/- virker til døden

. Bekymringsmelding til Helsedirektoratet: Fylkeslegens systemrevisjoner i norske sykehjem viser at vi mangler gode rutiner på hvordan følge opp legemiddelbehandlingen

Drammen kommune 2008: Første tverrfaglige legemiddelgjennomgang i sykehjem (2009: The Norwegian General Practice kriteriene (NORGEP-listen) publisert med 36 uheldige forskrivninger til eldre over 70 år i allmennpraksis) 2011: Bestilling fra Legemiddelutvalget i Dr. kommune; Kartlegging av bruk av risikolegemidler til eldre i alle sykehjem og hjemmesykelpeieavdelinger Funn etter NorGeP kriteriene blant faste legemidler hos 19 % av pasientene i sykehjem 24 % av pasientene i hjemmetjenesten 04.11.2016 7

TILTAK FRA HELSEDIREKTORATET Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem 2010 Demensfyrtårn i hjemmesykepleien 2012 Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten 2012

En legemiddelgjennomgang gir bedre kvalitet i behandlingen, økt pasientsikkerhet, bedre helse for pasienten, og kan føre til færre sykehusinnleggelser. Regjeringen vil derfor forskriftsfeste en plikt for kommunene til å sørge for systematiske legemiddelgjennomganger for pasienter i sykehjemmene de har ansvar for. (2014-2015) 04.11.2016 9

Fastlegeforskriften 2014 Fastlegene skal gjennomføre en legemiddelgjennomgang når dette anses nødvendig ut fra en medisinsk vurdering, for listeinnbyggere som bruker fire legemidler eller mer. Formålet er å redusere legemiddelinduserte bivirkninger og interaksjoner og samtidig optimalisere bruken av legemidler etter listeinnbyggerens behov. Gjennomgangen kan skje uten at listeinnbyggeren er til stede. Den kan eventuelt gjøres i samarbeid med relevant helsepersonell. 04.11.2016 10

Legemiddelbehandling - hva er vårt ansvar som sykepleiere? Sykepleier er generelt juridisk ansvarlig for legemiddelbehandling delegert fra lege. Ansvar for at behandlingen skjer korrekt iht legens rekvirering Sykepleier har ansvaret for å observere pasienten ifb legemiddelbehandling og for umiddelbart å informere lege dersom noe unormalt inntreffer og for å iverksette tiltak. (Legemiddelhåndtering- Lærebok for sykepleiere)

Verktøykasse legemiddelbruk NORGEP og NORGEP-NH - uhensiktsmessige forskrivninger til pasienter over 70 år Sjekkliste fra Legemiddelverket - Noen legemidler med risiko for alvorlige bivirkninger - Legemidler som bør unngås til pasienter over 65 år 04.11.2016 12

Institusjonstjenesten 04.11.2016 13 Bildet er hentet fra www.utviklingssenter.no

Verktøykasse institusjonstjenesten Tverrfaglig legemiddelgjennomgang for langtidspasienter i Institusjon ID: 2771 Sjekkliste ved legemiddelgjennomganger ID: 2854 Observasjon, dokumentasjon og rapportering av effekt, manglende effekt og bivirkninger av legemidler ID: 1327 Registrering av døgnrytme og atferd ID: 1337 04.11.2016 14

Vurdering av effekt / bivirkning ID 1327 Beboers navn: Født: Medikament: Spes. hensyn ved inntak: Start dato Sep. Dato: Ønsket effekt: (Beskriv ønsket effekt ift denne pas.) Vanlige bivirkninger Dato: Observert effekt evt minus effekt Observerte bivirkninger Sign.

Registrering av døgnrytme/adferd ID1337 04.11.2016 16

Navn: Født: Registrering av døgnrytme/adferd Registreringsskjemaet er et hjelpemiddel til å få oversikt over pasientes døgnrytme/atferd og evt. endringer over tid. Unngå for mange variabler, maks. 3 problemområder, evt. når problematferd ikke er tilstede. Unngå også sammensatte registreringer som f.eks: sint/spytter/slå/sparke. Skjemaet må ses i sammenheng med pleieplan og iverksatte tiltak. kl/dato 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 01 02 03 04 05 06 07 Anm. Oppstart Cisordinol Symbolforklaring: = = = Krig,skal flykte Søvn Kaster møbler Rolig = = = Symbolene skraveres med ulike farger. Eks. Grønt markerer at pasienten sover. I anmerkningsfeltet noteres eventuelle utenforliggende faktorer som har betyding for pasientens atferd/døgnrytme, f.eks uro i avdelingen, besøk osv.

Hjemmesykepleien Demensfyrtårn Kvalitetssikre legemiddelbehandlingen hos personer med demens evt. kjent kognitiv svikt. 04.11.2016 18

Tiltakspakke 1. Samstemming av legemiddellisten mellom bruker, hjemmesykepleie og fastlege 2. Tverrprofesjonell strukturert legemiddelgjennomgang av hjemmeboende pasienter med vedtak om legemiddelhåndtering 3. Oppfølging av legemiddelforskrivning med faglige observasjoner, - vurderinger og dokumentasjon i pasientjournal. 4. Etabler struktur i pasientjournal som sikrer dokumentasjon av samstemming og legemiddelgjennomgang med oppfølging 04.11.2016 19

Verktøykasse hjemmetjenesten Samarbeidsmøte med legemiddelgjennomgang med fastlege ID 4003 Skjema samarbeidsmøte med fastlege ID 4004 Sjekkliste legemiddelgjennomgang med fastlege ID 4007 Notat samarbeidsmøte med fastlege ID 4008 04.11.2016 20

Sjekkliste ved LMG EQS 4007 04.11.2016 21

Innhold i samarbeidsmøtet Gjennomgang av observasjoner og sjekkliste fra hjemmesykepleien Gjennomgang av diagnoser og sykehistorie ved fastlegen Samstemming av legemiddelkort og indikasjon for legemidlene føres på legemiddelkortet Gjennomgang av funn fra farmasøyt dersom denne deltar Strukturert legemiddelgjennomgang Oppdaterte legemiddelkort og resepter Avtalt oppfølging (Sabine Ruths modell)

Sabine Ruths modell Hva er indikasjonen for medikamentet? Foreligger indikasjonen for medikamentet fremdeles? Er behandlingen effektiv? Finnes mulige bivirkninger? Finnes uheldige medikamentkombinasjoner? Kan noen doser reduseres? Kan noen preparater seponeres? Er det behov for nye medikamenter? 04.11.2016 23

Notat fra samarbeidsmøte ID:4008

Erfaringer Noen forutseninger for å lykkes med samarbeidsmøtene: Kommuneoverlegen er involvert Tidlig involvering og tydelige retningslinjer for fastlegene Konkret informasjon Sykepleierne er bevisst egen rolle og er godt forberedt Oppfølgingsplanene er i tråd med kommunens retningslinjer for tiltaksplan og pasientdokumentasjon Farmasøyten er viktig for å avdekke legemiddelrelaterte problemer 04.11.2016 25

Legemiddelrelatert problem (LRP) Definisjon: En hendelse eller et forhold som skjer i forbindelse med legemiddelbehandling og som reelt eller potensielt interferer med ønsket helseeffekt. Med potensielt problem menes forhold som kan forårsake legemiddelrelatert sykelighet eller død dersom man unnlater å følge opp, mens et reelt problem allerede manifesterer seg med tegn og symptomer. Ruths S, Viktil K, Blix HS. Klassifisering av legemiddelrelaterte problemer. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 3073-76. 26

Hvordan finner vi LRP? Har pasienten bivirkninger? Er det praktiske håndteringsproblemer? Er det behov for oppfølging f. eks blodtrykksmåling, tester? Har pasienten fortsatt nytte av legemidlet? Er dosering riktig? Er det klinisk relevante interaksjoner? Andre problemstillinger, f.eks behov for spesialist. 04.11.2016 27

Eksempler på LRP Unødvendig legemiddel Blodfortynnende jmf. behandlingsretningslinjer. Somac uten indikasjon For høy dose Zopiclone tab 7,5 mg fast Paracet tab fast og evt. over maksdose For høy dose Nobligan ift. nyrefunskjon Uhensiktsmessig legemiddelvalg Legemidler på NorGeP-listen Eks. Vival, Vallergan, Sarotex, Nozinan

Endring i antall faste legemidler 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 Gjennomsnitt per pasient 2,0 1,0 0,0 Før Etter Resultater fra Demensfyrtårn

Eksempel på endringer Imovane 5 mg seponert pga red. funksjonsnivå, sløvhet og tretthet på dagtid. Diural seponert pga lavt BT. Oppstart med Norspan plaster pga smerter i kroppen. Behov for tillegg av kalsium og vit-d pga Prednisolon. Redusert dose av Digoxin pga høyt digitalisspeil. Redusert dose av Insulin pga lavt langtidsblodsukker. For høy dose Nobligan ifht nyrefunksjon. OBS: IPLOS-registrering legemiddelgjennomgang