Pasientsikker kommune eksempel fra innsatsområdet rik$g legemiddelbruk i sykehjem

Transkript

1 Pasientsikker kommune eksempel fra innsatsområdet rik$g legemiddelbruk i sykehjem Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen 31. oktober 2012

2 Agenda Om kampanjen Om pilotprosjekt i kommune Status for implementering Noen gode eksempler Hvordan har det vært å jobbe med?ltakene og målingene? Hva skal?l for å lykkes? Side 2

3 Innsatsområdene Side 3

4 MålseDnger for kampanjen 1. Redusere antall pasientskader 2. Bygge varige systemer og kompetanse innen pasientsikkerhetsarbeid 3. Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenestene Side 4

5 Tallfesting av mål Redusere pasientskader som kan forebygges med 20 % innen utgangen av 2013, og med 50% i løpet av fem år. 25 % av kommunehelsetjenesten skal være akevt involvert i kampanjen og ha implementert ef eller flere av Eltakene innen utgangen av Side 5

6 Hvordan? Kampanjen tilbyr pakker med konkrete tiltak som er enkle å iverksette Prioriterer områder som er spesielt utsatt for skade, som legemiddelfeil og infeksjoner Pakkene inneholder de 3-4 viktigste tiltak for å unngå pasientskade

7 Det handler om forbedringsarbeid i lokale team Side 7

8 Kampanjen i kommunene

9 Riktig legemiddelbruk i sykehjem Side 9

10 Tiltakspakken 1. Tverrfaglige legemiddelgjennomganger ved innkomst, halvårs- og årskontroller, og etter sykehusopphold samt der det er behov for ekstra oppfølging 2. Opprette registreringstype legemiddelgjennomgang i pasientjournal 3. Pleieplan med observasjoner og rapporter innen 24 timer i henhold til oppfølging av forskrivning 4. Tverrfaglige undervisnings- og case-møter i avdelingene Registrere antall LMG, antall legemidler med ATC-nr, indikasjon oppført bak forskriving og oppfølgingsplaner (Extranet)

11 Stor interesse for arbeidet! Side 11

12 Skavlan, Dagbladet 6. januar 2011

13 Tiltakspakke legemidler Spredningsmodell for kommunene Pilot i USHT (1) Nasjonalt læringsnettverk USHT i regi av kampanjen (23) Regionale/fylkesvise læringsnettverk i regi av USHT(23) Veiledning av kampanjen Veiledning av kampanjen Veiledning av USHT Ambulant team? Kommunene deltar i pasientsikkerhetskampanjen (400?) Forslag Vibeke Bostrøm Side 13

14 Side 14

15 Hensikten med satsingen Å stimulere til forpliktende samarbeid på tvers av utdanningsinstitusjoner, kommune, fylkesmann og stat. Å understøtte gode lokale initiativ til kvalitetsforbedring ved å gi økonomisk tilskudd til to utvalgte kommunale enheter i hvert fylke. Å stimulere til erfaringsutveksling og kunnskapsdeling på tvers av kommunene i fylket og nasjonalt. Side 15

16 Riktig legemiddelbruk i sykehjem 16

17 20 Utviklingssentra har fullført læringsnettverk Side 17

18 Samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Side 18

19 Læringsnettverk Side 19

20 Hva har sykehjemmene oppnådd av resultater i 2012? Side 20

21 100 Prosentandel langtidspasienter som har hatt legemiddelgjennomgang siste halvår (aggregerte tall for det nasjonale læringsnettverket) Prosentandel langtidspasienter som har hatt legemiddelgjennomgang siste halvår (første målepunkt er en baseline-måling)

22 100 Prosentandel legemidler med indikasjon (aggregerte tall for det nasjonale læringsnettverket) Prosentandel legemidler med indikasjon (første målepunkt er en baseline-måling)

23 100 Prosentandel pasienter med plan for oppfølging av legemiddelbehandling (aggregerte tall for det nasjonale læringsnettverket) Prosentandel pasienter med plan for oppfølging av legemiddelbehandling (første målepunkt er en baselinemåling) Side 23

24 8,0 Gjennomsnittlig antall faste legemidler med ATC-kode (aggregerte tall for det nasjonale læringsnettverket) 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 Gjennomsnittlig antall faste legemidler med ATC-kode (første målepunkt er en baseline-måling) 2,0 1,0 0,0 Side 24

25 Tilbakemeldinger fra sykehjem ny kunnskap om legemiddelbehandling fag er satt på dagsorden økt fokus og kvalitet på observasjoner, vurderinger og dokumentasjon styrket struktur og kvalitet på dokumentasjonen i EPJ tverrfaglig teamsamarbeid styrket motiverer til nye prosjekter

26 Hva skal til for å lykkes videre? forankring i ledelse involvering og opplæring av alle medarbeidere utvikling prioritert og sae i system fortseee å måle og drøge resultater av målinger lokalt?lstrekkelig og stabile personellressurser jevnlige møter mellom team medlemmene i sykehjemmene samarbeid med farmasøyt sae i system

27 Kampanjen i 2013 Videre implementering i spesialist- og kommunehelsetjenesten 6 nye læringsnefverk Ledersamling 17. januar Manual for involvering av styrene Tiltak for brukerinvolvering Opplæringsprogram for veiledere Oppfølging av kulturundersøkelsene Den 6e pasientsikkerhetskonferansen Ny beregning av pasientskade Side 27

28 Eksempel på lokalt kampanjearbeid i kommunene Brukermedvirkning lokal pasientambassadør Kampanjedag Lokale kampanjetavler Informasjon/undervisning?l medarbeidere Undervisning i høgskolen og studentprosjekter 28

29 Pasientsikkerhet og livskvalitet

30 Dere må fortsette det viktige arbeidet! Side 30

31 takk for meg!

32 Kontaktinformasjon for prosjektet i Vestfold Prosjektleder: Vibeke Bostrøm E-post: vb@sfjkom.no Tlf Prosjektmedarbeider/sykepleier: Henriette Ruud E-post: henriette.ruud@sandefjord.kommune.no Farmasøyt: Alfhild Hov E-post: alfhild.hov@apotek1.no Prosjektgruppen: Bjørn Schreiner, sykehjemslege* Ragnhild E. Bøhm, sykehjemslege* Raheleh A. Hamedi, sykehjemslege Gunn- Heidi Schrøder, sykepleier Kjersti Hisdal, sykepleier Jorun Andersen, sykepleier Solfrid Lie, sykepleier May-Lisbeth Graff, avdelingsleder Henriette Ruud, avdelingsleder Gro Næss, lektor/forsker Alfhild Hov, tilsynsfarmasøyt Apotek 1 Unni Stensvold, fagkonsulent IBD Vibeke Bostrøm, USHT koordinator * Rådgivende leger i spredningsprosjektet Side 32

33 Paralellsesjon 7 minutter

34 Om pilot for riktig legemiddelbruk i sykehjem Side 34

35 Tiltakspakken 1. Tverrfaglige legemiddelgjennomganger ved innkomst, halvårs- og årskontroller, og etter sykehusopphold samt der det er behov for ekstra oppfølging 2. Opprette registreringstype legemiddelgjennomgang i pasientjournal 3. Pleieplan med observasjoner og rapporter innen 24 timer i henhold til oppfølging av forskrivning 4. Tverrfaglige undervisnings- og case-møter i avdelingene Registrere antall LMG, antall legemidler med ATC-nr, indikasjon oppført bak forskriving og oppfølgingsplaner (Extranet)

36 LMG hjulet en viktig del av tiltakspakken Identifisere pasient og avtale LMG Dokumentere og evaluere Fylle ut sjekklisten Observasjoner Blodprøver Identifisere LRP og justere behandlingen Tverrfaglige møte Bruk av veileder/ verktøy Side 36

37 Pilotens målsettinger Optimal legemiddelbehandling av pasienter på Nygård sykehjem ved å: gjøre strukturerte legemiddelgjennomganger ved innkomst, og ved videre oppfølging ved halvårs - og årskontroller redusere legemiddelbruk ved sykehjemmet med 20 % innen utgangen av 2011 alle legemidler på pasientenes legemiddellister har oppført indikasjon bak forskrivning innen utgangen av 2011

38 Identifisere pasient med behov for legemiddelgjennomgang - Samtale med pasient/pårørende Side 38

39 Hvordan gjorde vi det i piloten? Vi har benyttet følgende hjelpemidler i LMG: Prosedyre for samstemming og legemiddelgjennomganger inklusiv sjekkliste og standard blodprøver* Sjekkliste fylt ut før LMG* STOPP-kriteriene (Screening Tool of Older People s inappropriate Prescriptions) START-kriteriene (Screening Tool to Alert doctors to the Right Treatment) Kjente kategoriseringer av legemiddelrelaterteproblemer hos eldre (Ruths, S.,Viktil K., Blix Salvesen H., 2007). interaksjoner.no (Druid-databasen) Nasjonal veileder for legemiddelgjennomganger (IS-1998) * Utviklet av USHT Vestfold og prosjektgruppen pilot riktig legemiddelbruk i sykehjem, sist revidert 1. september 2012 Side 39

40 Forberedelser Kartlegging av: Sirkulasjon/respirasjon Eliminasjon Ernæring Fysisk funksjonsnivå /fallrisiko Søvn Hud Smerter Psykisk funksjon Kognitiv funksjon Funksjonsnivå i forhold til inntak av legemidler Aktuelle lab. prøver Sjekklisten er under revisjon Side 40

41 Strukturert legemiddelgjennomgang i tverrfaglig team Samstemt legemiddelliste Journalopplysninger Data fra sjekklisten og lab.svar Pasientens/pårørendes preferanser Side 41

42 Spørsmål til legemiddelisten Gjennomgår samstemt legemiddelliste for faste - og behovs legemidler med følgende spørsmål: Legemiddelvalg: Er det indikasjon for legemiddelet? Er det behov for andre legemidler? Er det legemidler pasienten ikke tåler? Dosering: Er doseringen passende og i samsvar med pasientens nåværende situasjon? Bivirkninger: Tolerer pasienten legemidlet? Har pasienten bivirkninger? Er det observert uheldige bivirkninger? Interaksjoner: Er det uønskede interaksjoner av klinisk betydning? Avvikende legemiddelbruk:håndterer pasienten legemiddelet slik angitt i kurve/journal? Er det praktiske håndteringsproblemer? Manglende monitorering: Mangler det monitorering med hensyn til legemiddeloppfølgingen? Andre problemstillinger:har pasienten funksjonssvikt som gir grunnlag for enderinger? Er det behov for å søke råd hos farmasøyt eller geriater?* * = Nasjonal veileder, IS-1998 Side 42

43 Viktige observasjoner Side 43

44 Dokumentasjon av observasjoner, vurderinger og konklusjoner, samt behov for oppfølging Side 44

45 Noen resultater fra piloten I gjennomsnitt to legemiddelrelaterte problemer per pasient Endringer i legemiddelbehandlingen ble gjort hos 76 % av pasientene (endringer av dose, nytt legemiddel, seponering) Indikasjon bak forskrivning økte fra 59 % til 89 % 57 % av diagnoselistene ble endret Antall legemidler ble redusert fra 6,4 per pasient til 6,1 Les hele rapporten på: Side 45

46 Prosjektgruppens konklusjon Bruk av LMG gir helt klart en bedre pasientsikkerhet. LMG for langtidspasienter skal det være prosedyre for i Kvalitetssystemet. Deler av denne arbeidsmetoden vil også brukes til korttidspasienter metoden må utvikles i samråd med fastleger og hjemmetjenestene. Det anbefales at en del av farmasøytressursene i kommunene brukes til LMG i sykehjem. Side 46

47 Sykehjemslegens erfaringer Jeg har aldri vært så stolt som nå som sykehjemslege ved Nygård sykehjem. I 30 år i sykehus opplevde jeg at vi gjorde samme feilene om og om igjen. Min erfaring er at vi med innføring av strukturerte legemiddelgjennomganger lærer av våre feil, vi samarbeider godt i team, og pasientene våre får det bedre Sitat: Bjørn Schreiner, Side 47

48 Hvordan har det vært å jobbe med tiltakene? Legemiddelgjennomganger er en god læringsarena praksisnær og umiddelbart relevant! Personlig tilfredsstillelse å få til så gode resultater! Interessen for legemiddelbehandling av brukerne er økt betraktelig! Når resultater vises raskt - så er det gøy å jobbe! Utrolig hva man kan få til hvis man vil!

49 takk for meg!

50 Kontaktinformasjon for prosjektet i Vestfold Prosjektleder: Vibeke Bostrøm E-post: vb@sfjkom.no Tlf Prosjektmedarbeider/sykepleier: Henriette Ruud E-post: henriette.ruud@sandefjord.kommune.no Farmasøyt: Alfhild Hov E-post: alfhild.hov@apotek1.no Prosjektgruppen: Bjørn Schreiner, sykehjemslege* Ragnhild E. Bøhm, sykehjemslege* Raheleh A. Hamedi, sykehjemslege Gunn- Heidi Schrøder, sykepleier Kjersti Hisdal, sykepleier Jorun Andersen, sykepleier Solfrid Lie, sykepleier May-Lisbeth Graff, avdelingsleder Henriette Ruud, avdelingsleder Gro Næss, lektor/forsker Alfhild Hov, tilsynsfarmasøyt Apotek 1 Unni Stensvold, fagkonsulent IBD Vibeke Bostrøm, USHT koordinator * Rådgivende leger i spredningsprosjektet Side 50