KONJUNKTUR- RAPPORT s. 5

NYTT FRA NORSK TEKNOLOGI NR. 1/2009 Nytt tiltak under finanskrisen: KONJUNKTUR- RAPPORT s. 5 Enova etablerer støtteprogram for energieffektivisering i offentlige bygg s. 3 Regjeringens tiltakspakker styrker energieffektivisering s. 2 FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN Medlemskap i krisetider s.4 Revidert forslag til ny Plan- og bygningslov s. 4 Integra arrangerer møteplasser s. 6 Arbeidstilsynet med spesielt fokus på tungt og ensformig arbeid s. 7 Nytt faktahefte om de nye avskrivningsreglene s. 8 Ny temaveiledning for endring og reparasjon av heis og rulletrapp s. 9 Deltagerrekord på Norsk Teknologis opplæringskonferanse 2009 s. 9 Ny storkontrakt til YIT s. 10 Tålmodigheten tar slutt for Norsk Teknologi s. 11 Kulde- og varmepumpeteknikk ved Trondheim Fagskole s. 11 Avtaler og kontrakter skriftlighet en dyd av nødvendighet?! s. 12 Teknologimilliard for å møte eldrebølgen s. 13 Viktige møteplasser s. 14 Lavenergikonferansen 2009 s. 14 Første årskull fagteknikere fra KEM-studiet uteksaminert s. 15 Klart for Y-veien i Stavanger s. 15 Åtte forskningssentre for miljøvennlig energi s. 16

Energieffektivisering Regjeringens tiltakspakker styrker energieffektivisering Vi er meget godt fornøyd med Regjeringens satsing på både klima og sysselsetting i de fremlagte tiltakspakkene. Økt satsing på energieffektivisering og endrede permitteringsregler var våre viktigste innspill til Regjeringen. Dette er langt på vei Jostein Skree innfridd. Nå gjelder det for våre medlemsbedrifter å gripe mulighetene som ligger i disse tiltakene. Rehab og vedlikehold Regjeringens satsing på om lag 10 milliarder kroner til rehabilitering og vedlikehold av bygg i offentlig sektor vil få stor betydning for de tekniske entreprenørene innenfor byggenæringen. Tiltak innenfor energieffektivisering vil ha en klar sysselsettingseffekt, og er det mest kostnadseffektive virkemidlet i det viktige klimaarbeidet. Dette vil samtidig føre til store samfunnsøkonomiske gevinster. Det er nå viktig at de offentlige byggherrene i sine planer setter dette høyt på dagsorden. Oslo kommune skal på sin side bygge og vedlikeholde for mer enn 11 milliarder kroner i 2009. I planperioden frem til 2012 er beløpet over 30 milliarder kroner. Økt ramme til Enova Enova har fått økt sin ramme for generelle tilskuddsordninger med 1,2 milliarder kroner. Som en konsekvens av dette etablerer nå Enova et støtteprogram for energieffektivisering i offentlige bygg (se egen omtale på side 3). Ladestasjoner for el-biler Regjeringen introduserer et program for utbygging av ladestasjoner i Norge for el-biler og plug-in hybrider. Bevilgningen er på 50 millioner kroner, og et tilskudd på 10 000 kroner per ladeplass vil kunne gi 5000 nye plasser. Dette er et spennende område for flere av våre medlemsbedrifter, og vil klart bidra til en effektivisering av transportsektoren og være FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN Regjeringens satsing på om lag 10 milliarder kroner til rehabilitering og vedlikehold av bygg i offentlig sektor vil få stor betydning for de tekniske entreprenørene innenfor byggenæringen et viktig bidrag til et mer miljøvennlig bilbruk. Nye permitteringsregler Norsk Teknologi har i sin dialog med myndighetene klart understreket behovet for å endre dagens permitteringsregler, slik at bedriftene lettere kan makte å beholde kompetansen i nedgangstider og slippe å gå til oppsigelser. Vi har fått gjennomslag for vårt krav om at arbeidsgivers lønnsplikt under permittering skal reduseres fra 10 til 5 dager. Dette er meget gledelig. Det er også meget oppløftende at maksimal periode med dagpenger under permittering økes fra 30 til 52 uker. Disse tiltakene er allerede gjeldende. Norsk Teknologi tar til etterretning at Regjeringen i denne omgang ikke har valgt å øke avskrivningsreglene rettet inn mot energieffektivisering fra 10 til 20 %, og heller ikke i denne omgang ønsker å gjøre noe med skattelette for husholdninger ved investeringer i tiltak innenfor energieffektivisering. Vi håper dette vil være tiltak Regjeringen vil vurdere nøye ved neste korsvei. Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven, E-post: tom.schjerven@norskteknologi.no, Telefon 23 08 79 07/900 62 698 Norsk Teknologi Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: 23 08 77 01 faks: 22 56 82 12 e-post: post@norskteknologi.no internett: www.norskteknologi.no org.nr: 980 213 501 Norsk Teknologi en landsforening i NHO 2 Tom Schjerven

Energieffektivisering FOR EKSISTERENDE OFFENTLIGE BYGNINGER VIL BL.A. FØLGENDE TILTAK KUNNE DEKKES: - Automatisk utvendig solavskjerming - Overgang til mengderegulert kjøleanlegg med turtallsregulert pumpe - Vannrensing / vannbehandling i kjøleanlegg i kombinasjon med innregulering - Ny urstyring av ventilasjon - Utskifting av gammel eller defekt varmegjenvinner i eksisterende anlegg - Etablering av ny balansert ventilasjon med varmegjenvinning - Behovsstyring av ventilasjon (VAV) - Lavenergiarmaturer - Automatisk styring av lys - Tidsstyring av elvarme - Individuell elektrisitetsmåling - Sentral driftskontroll (SD-anlegg) - Energioppfølgingssystem (EOS) - Nedbørsstyring av snøsmelteanlegg FOR NYE OFFENTLIGE BYGNINGER VIL BL.A. FØLGENDE TILTAK KUNNE DEKKES: - Automatisk utvendig solavskjerming - Mengderegulert kjøleanlegg med turtallsregulert pumpe - Ventilasjonsanlegg - Behovsstyring av ventilasjon (VAV) - Lavenergiarmaturer - Automatisk styring av lys - Individuell energimåling - Energioppfølgingssystem (EOS) - Nedbørsstyring av snøsmelteanlegg - Automatikk for tidsstyring av vannbåren varme Enova etablerer støtteprogram for energieffektivisering i offentlige bygg Enova fikk i Regjeringens krisepakke 26. januar 2009 økt sine rammer med 1,2 milliarder kroner. Enova har nå etablert et nytt støtteprogram rettet mot offentlige bygg. Programmet skal bidra til å sikre arbeidsplasser og samtidig effektivisere energibruken i offentlige bygninger. Prosjekter med tekniske installasjonstiltak som også reduserer energiforbruket, vil nå kunne få støtte. Programmet er et ekstraordinært program som skal bidra til at nye tiltak igangsettes i 2009. Enova forventer stor interesse og oppfordrer derfor alle til å utarbeide søknader snarest. Enova tar sikte på å behandle søknadene i løpet av 10 virkedager. Støtte gis fortløpende inntil rammen er disponert. Hvordan søke Søknad må lages og sendes fra kommuner, fylkeskommuner og statens byggeiere. For å sikre rask og effektiv søknadsbehandling anbefaler Enova at det sendes en felles søknad for mange bygg. Søknadsskjema med veiledning for "Tiltakspakke bygg" finnes i Enovas søknadssenter http://www.enova.no/ soknad Mer informasjon om støtteordningen finnes på www.enova.no 3

ttverk e regionettverk byr rask service og. verk bistår med saker r og din bransje 4 Verktøy for eier- og generasjonsskifte Minst 120 000 bedrifter skal skifte eier de ti neste årene. Så mange som 40 000 levedyktige små og mellom store bedrifter står i fare for å bli nedlagt dersom eierskifteutfordringene ikke håndteres riktig av de berørte eierne og eierfamiliene. NHO har derfor lansert et gratis verktøy for eier- og Selvanalysegenerasjonsskifter. nge er tilgangen til gode møteplasser komment påfyll i en hektisk hverdag. m NHO-fellesskapets seminarer og nett - ransjespesifikt eller av generell karakter du mennesker med samme interesser. nettverk For mange er tilgangen til gode møteplasser et kjærkomment påfyll i en hektisk hverdag. Gjennom NHO-fellesskapets seminarer og nettverk bransjespesifikt eller av generell karakter møter du mennesker med samme interesser. igste nasjonale møteplasser er Småtinget, ture og NHOs årskonferanse. Kontakt eller bransjeforening for oversikt og on om kurs og andre arrangement. Våre viktigste nasjonale møteplasser er Småtinget, Female Future og NHOs årskonferanse. Kontakt din lands- eller bransjeforening for oversikt og informasjon om kurs og andre arrangement. MEDLEMS- FORDELER arbeidsgiverservice NHO tilbyr juridisk eksperthjelp i mange typer arbeidslivsspørsmål. Er du usikker på noe i forbindelse med permitteringer, oppsigelser, ansettelser, sykdom, ferie, trygd, pensjon, arbeidsmiljø eller HMS, kan du ringe oss for gratis juridisk rådgiving. Alle bedrifter som er medlem i NHO-fellesskapet har tilgang på denne servicen. I 2008 håndterte NHO cirka 100 rettssaker for medlemsbedriftene. NHOs advokater kan føre arbeidsrettssaker, om nødvendig helt til Høyesterett, mot en mindre egenandel. Tekniske entreprenørbedrifter som står utenfor et organisert felleskap i dag, gjør lurt i å komme seg innenfor. Spesielt i krisetider som de vi nå opplever, er det lønnsomt og trygt å ha en sterk bransjeorganisasjon i ryggen, som er aktiv og synlig og taler medlemmenes sak på alle viktige arenaer. Det er i kampen om å utvikle medlemmenes markeder og få til gode rammebetingelser at organisasjonen spiller en rolle. I tillegg er det viktig å ha et nettverk i slike tider, slik at man kan orientere seg i det som skjer både lokalt, men også i nasjonal sammenheng. Norsk Teknologi med bransjeforeningene Integra, NELFO, RF og VKE organiserer 1 550 medlemsbedrifter. NHO systemet har totalt 19.000 medlemsbedrifter. Attraktive medlemsfordeler Som medlem i en av Norsk Teknologis bransjeforeninger som spesielt ivaretar dine bransjeinteresser, er du også medlem i Norges største nærings- og Medlemskap enklere å konkurrere om offentlige anbud Maler fra NHO gjør det lettere for bedriftene å konkurrere om offentlige anbud. Regelverket stiller klare krav til hva konkurransegrunnlag skal inneholde. NHO har utarbeidet maler for konkurransegrunnlag og brukerveiledning til disse. Hensikten er å gjøre det enklere for offentlige oppdragsgivere å lyse ut konkurranser og for bedrifter å delta i konkurranser. MEDLEMS- FORDELER MEDLEMS- FORDELER nho.no/medlem nho.no/medlem rimeligere advokattjenester Som medlem av NHO-fellesskapet kan bedriften nå få en time fri bistand fra advokatfirmaet Wikborg Rein. Medlemsbedrifter vil deretter få reduserte timepriser og faste rabatterte priser på tjenester som for eksempel etablering av selskap, utarbeidelse av aksjonæravtaler og husleieavtaler. Wikborg Rein tilbyr tjenester innenfor alle forretningsjuridiske områder. Kontaktpersoner: Lars-Kaspar Andersen, lka@wr.no, mob 917 16 383 Erlend W. Holstrøm, ewh@wr.no, mob 911 32 417 Medlemskap i krisetider lønner seg Jens Lysøe omfattende regionog bransjenettverk NHOs 15 regionkontorer tilbyr rask service og møte plasser til deg der du er. Vårt omfattende bransje nettverk bistår med saker som angår din bransje. Finn ditt lokale regionkontor og din bransje på nho.no/medlem sjekkliste for utenlandsk arbeidskraft NHO har utarbeidet en elektronisk sjekkliste som er et praktisk hjelpemiddel for de av NHOfellesskapets bedrifter som bruker arbeidskraft fra utlandet eller som vurderer å gjøre det. arbeidsgiverorganisasjon NHO. NHO har 15 regionkontorer, mens Norsk Teknologi har 26 lokalforeninger som dekker hele landet. Disse sikrer deg hjelp og råd på det lokale plan. Sammen er vi sterke til å påvirke rammebetingelsene og sette agendaen. Vi er din kanal til lokale og sentrale myndigheter. Som medlem får du dessuten tilgang til våre attraktive møteplasser, økonomiske analyser, markedsrapporter og tilgang til felles erstatningsordning ved streik. Trygghet Et medlemskap medfører tilgang til nærings- og skattejuridisk ekspertise. Det ytes gratis eksperthjelp i arbeidslivsspørsmål som ansettelser, oppsigelser, sykdom, trygd, HMS og inkluderende arbeidsliv. NHOs advokater kan føre arbeidsrettssaker for bedriften, om nødvendig helt til Høyesterett, mot en mindre egenandel. PBL Revidert forslag til ny Plan- og bygningslov nettverk For mange er tilgangen til gode møteplasser et kjærkomment påfyll i en hektisk hverdag. Gjennom NHO-fellesskapets seminarer og nett - verk bransjespesifikt eller av generell karakter møter du mennesker med samme interesser. Det blir ikke forbud mot elvarme nho.no/medlem i forbindelse med utfasing av oljekjeler. Det nye forslaget til ny byggesaksdel i Plan- og bygningsloven åpner også for unntak av tilknytningsplikten for fjernvarme. For å kunne få unntak kan man her også vektlegge byggets livsløpskostnader. Dette er to viktige, prinsipielle gjennombrudd i Norsk Teknologis arbeid med revidert forslag til ny Plan- og bygningslov, fremholder Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi. Våre viktigste nasjonale møteplasser er Småtinget, Female Future og NHOs årskonferanse. Kontakt din lands- eller bransjeforening for oversikt og informasjon om kurs og andre arrangement. Godt fornøyd Vi er svært godt fornøyd med at det fra Stortingets side nå vektlegges energifaglige og økonomiske elektronisk Varsling forhold når det gjelder rammebetingelsene driver av en mindre bedrift for er du det viktige varme- Som eier og pålagt mange ulike rapporteringer, slik som forfall MVA markedet. og arbeidsgiveravgift. Nå I kan tillegg du ser politikerne at slippe å tenke på disse fristene for rapporteringer til offentlige myndigheter gjennom å abonnere også det konkurranserettslige må på forhåndsvarsling fra NHO-fellesskapet. vektlegges. Dette var klart noe av bakgrunnen for at man nå avviser forslaget om å forby elvarme som erstatning for utfasede oljekjeler, understreker Tore Strandskog. Det at Stortinget nå vil åpne for unntak for tilknytningsplikten for fjernvarme, er et signal om at man også ønsker, og ser behovet for alternative teknologier til fjernvarme inn på markedet. Denne unntaksregelen er helt ny, og er en erkjennelse av at lavt energiforbruk ikke nødvendigvis kan kombineres med bruk av fjernvarme. Dette vil klart styrke arbeidet med energieffektivisering. Konkurranse og energinøytralitet Vi har i mange år kjempet for konkurranse- og energinøytralitet i varmemarkedet. Stortingets forslag til revidert plan og bygningslov er et viktig skritt i riktig retning. Vi er spesielt fornøyd med at det nå åpnes for unntak for tilknytningsplikten ved at kommunene kan vektlegge energiløsningens økonomiske betydning i byggets livsløp, de såkalte Tore Strandskog LCC-beregningene. Kvantifiserbare tall skal nå kunne legges til grunn i stedet for rene skjønnsmessige vurderinger, sier Strandskog. Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon 23 08 80 00 Telefaks 23 08 80 01 www.nho.no

Økonomi Nytt tiltak under finanskrisen: Konjunkturrapport Medlemmene er som aldri tidligere interessert i hvordan markedet og sysselsettingssituasjonen utvikler seg. Etter at finanskrisen var et faktum, begynte ting å skje fort i bygg- og anleggsbransjen. Negative oppslag om forventet sysselsettingssvikt og oppdragstørke skapte forvirring i vår egen bransje særlig fordi vi ikke merket tilsvarende problemstillinger hos oss. En undersøkelse hver 2. måned For mange av medlemmene er nok situasjonen slik at de har nok å gjøre ut året, men at man må forvente at finanskrisen også treffer oss kanskje i 2010. For å overvåke situasjonen har tillitsvalgte hos oss bestemt at vi skal gjennomføre en undersøkelse hver 2. måned som vil gi oss et visst forvarsel på hvilken vei utviklingen går. Den første konjunkturrapporten fra slutten av mars er allerede ferdig, og vi kan se her at også vår del av bransjen opplever at markedet endrer seg. På boligmarkedet er situasjonen hos oss på mange måter et speil av det som andre opplever i bransjen, nemlig at man opplever en nedgang. Det er spesielt leiligheter som har stoppet opp. På rekkehus og villaer er situasjonen noe annerledes. Når det gjelder yrkesbyggsituasjonen er tendensen lik, men her rapporteres det om svak nedgang foreløpig. Her er det ifølge Prognosesenteret den private yrkesbyggutviklingen som har den største nedgangen. På offentlig side er situasjonen en helt annet delvis forårsaket av at man nå har tatt opp allerede godkjente prosjekter av skuffen, og at man gjennomfører planlagte prosjekter. Uansett er det også her en relativt sett stor nedgang. Likevel sammenligner man med tidligere år, er det på ingen måte noe krakk. Optimisme På ROT (Rehabilitering Ombygging og Tilbygg) markedet er det en større grad av optimisme. Her er majoriteten enige om at det er aktivitet som tidligere, selv om det også her er noen som mener at det er en viss nedgang. Dette markedet er på mange måter meget viktig for våre medlemsbedrifter siden det er slik at man i nedgangstider ofte opplever en oppgang og her har vi også relativt sett en større markedsandel enn på nybyggmarkedet. På offshoresiden er det stor usikkerhet om markedsutviklingen. Mange er redd for at Jens Lysøe prosjekter kan utsettes noe som igjen får store konsekvenser for oss. På skipssiden er det fremdeles stor ordrereserve. Dette betyr også mye for de medlemsbedriftene innenfor denne sektoren. Det er fremdeles også vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Sysselsetting Konjunkturrapporten fokuserer også på sysselsettingssituasjonen. Her er det mange som sier at de planlegger permitteringer, men få sier at de allerede har gjort endringer. Når det gjelder lærlingene mener flertallet (70 %) at det er liten endring. En mindre del sier at de også her antar at det kommer permitteringer og oppsigelser. Når det gjelder innleid arbeidskraft rapporterer flertallet av denne typen bedrifter at de allerede har redusert innleid personell både fra norske og utenlandske bedrifter. Utsiktene fremover er stort sett sammenfallende med det som deltakerne synes er status per i dag. Dette betyr at man forbereder seg på en fortsatt nedgang i markedet. Vi vil følge med på dette hver 2. måned fremover, slik at vi kan overvåke de endringene som skjer i markedet. 5

Integra arrangerer møteplasser Blant Integras viktigste medlemstilbud er arrangering av uformelle møteplasser, såkalte forum for medlemmene og deres kunder. Vi har snakket med Erik Pilgaard og Arne Eggen i Integra om hvilke erfaringer de har med disse markedstiltakene. Erik Pilgaard I markeder med stadig mer komplekse og varierte innkjøpsregimer, økende myndighetskrav og med store krav til innsikt i kundens ulike behov og ønsker, er det avgjørende å være svært tidlig på ballen i dialogen med kundene. Arne Eggen Vi besluttet derfor for et par år siden å teste ut en for oss ny type markedsplass. Vi ønsket å gjennomføre uformelle halvårlige møter med utvalgte kundegrupper som et alternativ til tradisjonelle seminarer med mange deltagere og stor grad av enveiskommunikasjon. God dialog I våre møter diskuterer vi kun noen definerte temaer med enkelte forberedte og impulsive debattinnlegg. Vi har satt et tak på 20 deltagere og er svært opptatt av dialog og forståelse rundt bordet. Integra Fagterminologi i kommunikasjonen kan være utfordrende, og for å få til en god dialog mellom investorer, brukere og teknisk fagpersonell, er partene stadig mer oppmerksomme på språket som benyttes. Deltagere i foraene har vært planleggere, integratorer, entreprenører og deres kunder. Forum for næringsmiddelindustrien og ITB-forumet er etablerte arenaer og arrangeres jevnlig. Næringsmiddelindustrien Forumet for næringsmiddelindustrien var det første som ble etablert. Integras industrirettede medlemmer og fem spesielt inviterte næringsmiddelbedrifter utgjør forumet. Næringsmiddelindustrien er blant landets største industrigrener med svært mange små og mellomstore bedrifter. Disse har ofte små egne ressurser innen automatiseringsteknikk og er avhengig av gode systemleverandører. Blant temaer som har vært omtalt i forumet er automatiseringsgrad eller mangel på sådan, E-sporing, industrielle IT-løsninger og fremgangsmåter/organisering av gode og nyttige prosjekter. Energieffektivisering i næringsmiddelindustrien og klimasporing av mat er kommende temaer. ITB-forum ITB-forumet (Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner) ble i første omgang etablert med deltagere fra utvalgte rådgiverbedrifter (medlemmer i Rådgivende Ingeniørers forening (RIF)), og Integras byggorienterte medlemmer. Senere har også representanter fra store eiendomsbesittere og deres driftselskaper kommet med. Blant temaer som har vært omtalt i ITB-forumet er myter om hverandres faglige innsikt, innkjøpsregler, kontraktsformater, ønske om revisjon av NS3935, som beskriver fremgangsmåter for gjennomføring av ITB prosjekter, diskusjon rundt intelligente løsninger, som nødvendigvis ikke er komplekse løsninger, energieffektivitet, erfaringer fra gode og dårlige prosjekter og hvilke type kompetanseoppbyggende tiltak som er påkrevet for bedre å kunne møte medlemmenes krav i fremtiden. Vi oppfordrer alle som ønsker å delta i disse fora om å melde sin interesse til Erik Pilgaard, telefon 906 59 477, e-post erik.pilgaard@norskteknologi.no. Likeledes oppfordres de som har idéer eller ønsker om at det etableres møteplasser/fora med andre markedssegmenter/kundegrupper om å ta kontakt. 6

HMS Arbeidstilsynet med spesielt fokus på tungt og ensformig arbeid Hensikten med Forskrift om tungt og ensformig arbeid er å skape variasjon i arbeidet. Belastning er sunt og bevegelse er nødvendig, men det er feilbelastninger og stadig gjentatte bevegelser tilsynet har som mål å redusere. Tungt og ensformig arbeid, uheldige arbeidsstillinger og tidspress er spesielt uheldig. Arbeidstilsynet skal spesielt jobbe for at antallet virksomheter som arbeider systematisk for å forebygge arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager, samt arbeidsrelaterte og uheldige psykiske belastninger, skal øke. Dette er lagt inn i tilsynets strategiplan 2008-2011. Det er laget vurderingsmodeller som viser tydelige eksempler på når arbeidet Eirik Remo kan medføre helserisiko. Disse finnes i forskriften. Ulike vurderingsmodeller for arbeidsstillinger finnes på www.arbeidstilsynet. no. Når Arbeidstilsynet kommer på besøk, kan man forvente spørsmål om kartlegging og risikovurdering av det fysiske arbeidsmiljøet og utarbeidelse av handlingsplan for å redusere farene for muskel- og skjelettplager. Videre må virksomheten sørge for opplæring i forskriften basert på nevnte kartlegging, risikovurdering og handlingsplan. Opplæringen skal omfatte de faktorene som er nevnt i forskriften og de ansatte skal gis tilstrekkelig informasjon om; Risikofaktorer forbundet med arbeidet Opplæring i hvordan arbeidet skal organiseres Hensiktsmessig arbeidsteknikk i hht. vurderingsmodellene Valg og bruk av arbeidsklær Bruk av hjelpemidler og personlig verneutstyr Helsemessige konsekvenser av å ikke utføre arbeidet i samsvar med opplæring og veiledning Opplæringen skal gjentas med jevne mellomrom og det må gis dokumentasjon på innholdet i opplæringen og på kunnskapene til den som gir opplæringen. Opplæringsplanen skal være skriftlig. ALLE FOTO: FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN 7

Faktahefte Nytt faktahefte om de nye avskrivningsreglene Tekniske installasjoner står for en stadig større del av verdiskapingen i bygg. De nye avskrivningsreglene som nå er vedtatt, gjør det enda mer lønnsomt for byggherrene å velge tekniske løsninger med høy standard. Dette vil betale seg over tid ikke bare på grunn av den positive skatteeffekten gjennom høyere avskrivninger, men også fordi gode tekniske installasjoner gir byggherren en rekke fordeler. Store muligheter Faktaheftet skal synliggjøre hva de nye avskrivningsreglene innebærer av muligheter for våre medlemsbedrifter. Budskapet er enkelt og komprimert, og med særlig vektlegging på gevinsten med de nye reglene kontra de gamle. Dette illustreres best ved å sette opp enkle før/nå beregninger. Kort tilbakeblikk Tidligere var avskrivningssatsen for tekniske installasjoner på 2 prosent for forretningsbygg den samme satsen som for selve bygningskroppen. For øvrige næringsbygg var satsen 4 prosent. I tillegg innebar ordningen at reinvesteringer til opprinnelig standard kunne kostnadsføres på reinvesteringstidspunktet, noe som ga sterke incentiver til å investere i gammel teknologi. Regelverket begrenset fremtidsrettede tekniske investeringer, og det resulterte blant annet i bygg med lavere funksjonalitet enn nødvendig. Dette hadde negative følger for både sikkerhet, inneklima og energiforbruk. EN SERIE MED FAKTAHEFTER FRA NORSK TEKNOLOGI HEFTE NR. 10 Avskrivningsregler for faste tekniske installasjoner Mer lønnsomt Norsk Teknologi har gjennom flere år arbeidet for å få endret avskrivningsreglene for tekniske installasjoner i bygg. Med de nye reglene blir faste tekniske installasjoner i næringsbygg skilt ut som en egen saldogruppe med separat avskrivning. Avskrivningssatsen er på 10 prosent (saldoavskrivning). Regelendringene gjør det mer lønnsomt for byggherrer å investere i nye og bedre tekniske installasjoner. Dette gjelder ikke bare i nybygg de nye reglene omfatter også faste tekniske installasjoner ved rehabilitering av eksisterende bygg. Mye å spare Omfanget av tekniske installasjoner har økt betydelig de siste årene. I avanserte næringsbygg og sykehus utgjør tekniske installasjoner over 50 prosent av kostnadene, og prosentsatsen er økende. De nye reglene har derfor store økonomiske konsekvenser for byggherrene. I tillegg vil økte investeringer i ny teknologi gi betydelige muligheter for energieffektivisering, noe som også gir positive økonomiske effekter for byggherren og leietakerne. Oppsummert får byggherrene: En betydelig skattefordel gjennom høyere avskrivningssats. Et enda større incentiv til å velge tekniske installasjoner av høy kvalitet, med alle gevinstene det innbærer. Muligheten til å kreve høyere husleie, fordi leietakerne oppnår en rekke fordeler gjennom tekniske installasjoner av høy kvalitet. I tillegg oppnås lavere energibruk, redusert klimautslipp, lavere sykefravær og økt brannsikkerhet. Det er ikke bare byggherrene som er tjent med de nye reglene. Endringene gir også en rekke samfunnsøkonomiske gevinster. 8 Opplæringskonferansen til Norsk Teknologi samlet fagfolk fra en rekke utdanningsmiljøer FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN

Det er nå utarbeidet en ny temaveiledning, HO-2/2008, som gir retningslinjer for å ivareta sikkerhetsmessige forhold ved endring og reparasjon av eldre løfteinnretninger. Med endring forstås modernisering og/ eller ombygging av løfteinnretninger som heis, løfteplattform for personer med nedsatt funksjonsevne, trappeheis, rulletrapp og rullende fortau som et alternativ til å installere ny løfteinnretning. Temaveiledningen gir eksempler på mangler ved eldre heiser og rullende fortau/ rulletrapper, som av hensyn til sikkerheten kan være nødvendig å utbedre uavhengig av modernisering eller endring. Europeiske retningslinjer Det har gjennom flere år blitt arbeidet med retningslinjer på europeisk nivå for å forbedre sikkerheten på eksisterende løfteinnretninger, som har resultert i en europeisk standard som også er en norsk standard NS-EN 81 80. EU-kommisjonens anbefaling 95/216/EF i tillegg til andre EU-direktiver og standarder som omhandler sikkerhet og forbedringer på eksisterende heiser, er benyttet som bakgrunn. Temaveiledningens retningslinjer stemmer så langt det er praktisk mulig overens med disse Svein Kjærnet underlagene. Temaveiledning Ny temaveiledning for endring og reparasjon av heis og rulletrapp 25 SIKKERHETSELEMENTER Norske myndigheter har satt fokus på 25 elementer av totalt 71 områder, som er typisk for gamle heisanlegg, med forbedringspotensial vedrørende sikkerhet innenfor høyrisiko. Som eksempler kan nevnes: Stopp- og etterstillingsnøyaktighet med typisk nivåforskjell mellom stol og etasjeplan Skillevegg mellom heiser i samme sjakt Sikkerhetsrom og klaringer i sjaktgruve og sjakttopp Belysning i sjakt og rom for maskineri Glass i etasjedører og stoldør av tilstrekkelig styrke. Deltagerrekord på Norsk Teknologis opplæringskonferanse 2009 Norsk Teknologi arrangerte sin tradisjonelle årlige opplæringskonferanse den 3. og 4. februar. Årets konferanse satte igjen ny deltagerrekord med 150 personer, som viser at den er blitt en viktig møteplass og fagkonferanse for fagopplæringen i Norge. Konferansen er tilrettelagt for personer som er engasjert i fagutdanning og høyere teknisk utdanning i skole og næringsliv. Deltakerne kommer fra opplæringskontor, lærebedrifter, skoler, organisasjoner og utdanningsmyndigheter. Samarbeid skole næringsliv Åpningsforedraget tok for seg de næringspolitiske utfordringene som bransjen står overfor de kommende år. Energieffektivisering og rekruttering er viktige satsingsområder. Hovedtemaet på konferansen var rettet mot de forpliktelser som Gunnar Visnes ligger på samarbeidsarenaen mellom skole og næringsliv. Kvaliteten i fagutdanningen er helt avhengig av dette samarbeidet som må tilrettelegges på lokalt nivå. Vi ble også minnet om kjønnsfordelingen i elektrofagene. Vi er ikke gode nok til å rekruttere jenter til vår bransje, og samarbeider med bilbransjen om bedre rekruttering. Kunnskapsløftet Karlsenutvalgets innstilling: Fagopplæring for framtida ble gitt en god gjennomgang av utvalgets leder Rolf Jørn Karlsen. De overordnede signalene er at kunnskapsløftet har gitt en god fagutdanning, men det er forbedringspotensialer, og det er positivt at partene står samlet om disse. Rekruttering til høyere teknisk utdanning ble også viet stor oppmerksomhet, med informasjon om fagskolens vilkår og Y-veiens muligheter i Telemark. Myndighetene Konferansen har også sine faste informasjonsinnslag fra myndighetene ved Utdanningsdirektoratet, Post- og Teletilsynet og DSB. Budskapet fra disse var sammenfallende i å berømme bransjen for god formell kompetanse, men påpekte samtidig behovet for kravet til feilfrie leveranser. Dette kan best oppnås ved riktig bruk av kompetansen, og bedrede holdninger i bransjen. Det ble avsatt god tid til informasjonsutveksling og samtaler, noe deltagerne tydeligvis satte pris på. Foredragene på årets konferanse er lagt ut på www.norskteknologi.no under fanen kompetanse Neste konferanse blir arrangert på Gardermoen den 2. og 3. februar 2010. Sett av dagene allerede nå. 9

Energieffektivisering Ny stor kontrakt til YIT: YIT skal levere alle tekniske installasjoner til Sparebank 1 Midt-Norges hovedkontor Norges laveste energiforbruk per kvadratmeter og Norges beste inneklima. Det er målsettingen for arbeidet med de tekniske installasjonene i det nye hovedkontoret for Sparebank 1 Midt- Norge i Trondheim. YIT i Trondheim har undertegnet kontrakt på levering av alle de tekniske installasjonene i nybygget. Kontrakten, som er på 100 millioner kroner, er inngått med TeknoBygg AS, som er byggets hovedentreprenør. Avanserte styringssystemer Det legges opp til avanserte tekniske løsninger i hele det 20 000 kvadratmeter store bygget, med automatisk styring av blant annet temperatur, luftmengde, CO2-innhold i luft og lys alt etter hvor mange som befinner seg i bygget. Sammen med nye bygningstekniske løsninger, for eksempel skal kulde/varme kunne lagres i betongen i bygningskroppen, vil styringssystemene bidra til et energiforbruk på under 100 kwh per kvadratmeter per år i nybygget. Sammenlignet med et lands gjennomsnitt for nye kontorbygg på over 280 kwh pr kvadratmeter årlig, vil dette gi store innsparinger i energiutgiftene. All oppvarming skal for øvrig foretas med fjernvarme fra Trondheim Energi Fjern varme AS, mens et system av luft/ vann-varmepumper også vil bidra til å holde forbruket av kjøpt energi nede. - Nybygget i Søndre gate vil få noen av markedets mest avanserte løsninger, for ikke å si de mest avanserte, fastslår markedssjef Hans Martin Sivertsen ved YIT i Trondheim. Nødvendig samspillprosess - Slike kompliserte installasjoner krever et tett samarbeid mellom alle involverte i planleggings- og byggprosessen. Siden januar i år har vi derfor deltatt i en aktiv samspillprosess med byggherren, representanter for dem som skal bruke bygget, byggentreprenøren, arkitekter og fagrådgivere. Dessuten har NTNU/ Sintef bidratt med gode innspill. I vår bransje er det langt fra vanlig å ha en så omfattende planprosess. Uten dette aktive samspillet mellom alle parter allerede fra staren av, hadde vi imidlertid ikke kunnet nå de tøffe målsettingene for energibruk og inneklima. Prosessen med å finne de beste løsningene er for øvrig ikke avsluttet, selv om byggingen snart vil være i gang. Blant annet er valg av løsninger for lys ikke endelig avgjort. Flere alternative lyskilder vurderes fortsatt, også løsninger med LED-lys. Fleksibelt bygg I tillegg til energibruk og inneklima har fleksibilitet vært en annen avgjørende faktor i planarbeidet. - Sparebank 1 Midt-Norge har en planleggingshorisont for bruken av bygget på 50-80 år. Da sier det seg selv at de bygningstekniske løsningene må kunne tilpasses endringer i selskapets struktur og størrelse og for eksempel endringer i organiseringen av kontorarbeidsplasser. Hele bygget må derfor ha en grunnkonstruksjon og tekniske løsninger som kan passe til mange forskjellige scenarier uten at det kreves full ombygging, forteller Sivertsen. Bygget, som vil få fem etasjer, skal i første omgang ha kontorarbeidsplasser for 400 medarbeidere. Første etasje skal benyttes til butikklokaler. Åpningen skal skje høsten 2010. 10

Utdanningsmyndighetene følger ikke opp forhandlingsresultater om Kunnskapsløftet. Dokumentasjon av kompetanse er nødvendig for å opprettholde en fagutdanning. Faglig råd elektro har akseptert en bredere og mer generell utdanning ved blant annet å slå sammen enkelte fag, samt å fjerne fordypninger i elektrikerfaget. Faglig råd satte som forutsetning for dette, at det ble etablert dokumentasjonsordninger som kunne ivareta de krav til dokumentasjon av kompetanse som settes i ulike forskrifter som fagarbeidere og bransje må følge. Slik dokumentasjon av kompetanse er helt nødvendig for å opprettholde en fagutdanning i Kunnskapsløftet som gjør at de nye fagarbeiderne fortsatt blir kvalifisert til å arbeide selvstendig på elektriske anlegg og maskiner. Dokumentasjon av kompetanse Det er nå mer enn to år siden Faglig råd elektro aksepterte denne sammenslåingen av fag under forutsetning av at det ble etablert tilfredsstillende dokumentasjonsordninger. Etter dette har vi opplevd at utdanningsmyndighetene velvillig har benyttet seg av rådets aksept for sammenslåing, samtidig som de ikke har fulgt opp rådets forutsetninger. Dette fører til at det første kullet med nye fagarbeidere som får utdanning etter Kunnskapsløftets forskrifter, vil få en utdanning som ikke tilfredsstiller ulike krav til dokumentasjon som er gitt i blant annet forskrifter fra Justisdepartementet. Dette er meget uheldig for de nye Kunnskapsløftet Tålmodigheten tar slutt for Norsk Teknologi Knut Chr. Christensen fagarbeiderne og for elektrobransjen generelt, og det gir feil signaler og holdninger til elektrobransjens meget strenge sikkerhetskrav. Venter på svar Faglig råd vedtok i møte i november 2008 å tilby seg å forestå en forsøksordning, for å komme frem til en løsning som ivaretok både elektrobransjens og andre bransjers behov for dokumentasjon av kompetanse. Søknaden som ble sendt den 25. november 2008 er fortsatt ikke formelt besvart av Utdanningsdirektoratet. På møte i Faglig råd elektro den 10. februar ble det vedtatt å purre opp saken skriftlig. Dette er gjort gjennom brev fra Faglig råd elektro til Utdanningsdirektoratet. Forventer oppfølging Denne saken begynner nå å tære på tålmodigheten til Norsk Teknologi. Medlemsbedriftene er blant de beste til å følge opp samarbeidsavtalen med myndighetene om videregående yrkesfaglig utdanning. Lærebedriftene forventer at et så viktig kriterium som dokumentasjon av kompetanse følges opp av utdanningsmyndighetene, og at de nå etablerer et bedre samarbeid med bransjen for å finne gode løsninger for alle nye fagarbeidere som utdannes etter Kunnskapsløftet. Norsk Teknologi er spesielt bekymret for de ulemper som myndighetenes manglende oppfølging kan føre til for ungdommen som nå gjennomfører en utdanning, uten at dette er på plass. Utdanning Kulde- og varme - pumpeteknikk ved Trondheim fagskole Vi opplever stor etterspørsel etter folk med kulde- og varmepumpeteknisk kompetanse i Norge, sier Per Vemork, daglig leder i VKE. Trondheim fagskole tilbyr et glimrende tilbud til bedrifter som trenger fagfolk med utvidede kunnskaper på dette området. Anvendt kulde- og varmepumpeteknikk er livsviktig for samfunnets funksjonalitet og utvikling. Teknologien ivaretar større deler av landets økonomi. Bare innen norsk næringsmiddelindustri er over 80.000 arbeidsplasser avhengig av vår bransje. Store muligheter Utdanningen som gis ved Trondheim fagskole er 2-årig, men med mulighet til å avslutte etter ett år med kompetanse som kjølemaskinist. Hovedkravet for opptak er at kandidatene har relevant fagbrev eller relevant praksis. Kulde- og varmepumpemontørfaget er svært sammensatt. Ulike fagbrev kan derfor være aktuelle for opptak. Utdanningen som er av høy kvalitet, kvalifiserer til et hav av muligheter, f eks arbeid som prosjektleder, montasjeleder, servicetekniker og opplæring og salg. Behov for flere søkere Skolen melder dessverre om lave søkertall. Bedriftene i bransjen oppfordres til å benytte dette utdanningstilbudet. Her er det ikke bare snakk om å ha fokus på bedriftens eget behov, men også være med på å ivareta de utdanningstilbudene som finnes. Dette blir ennå mer aktuelt når teknologiovergangen til naturlige kuldemedier for alvor kommer over oss, sier Vemork - og understreker viktigheten av nødvendig kapasitetsøkning i bedriftene nå når R-22-utfasingen setter inn. Det gjelder å planlegge i tide, hevder Vemork. VKE oppfordrer interesserte til å kontakte skolen v/geir Gotaas tlf 73 87 05 68 / 48 09 65 44 eller epost geir.gotaas@stfk.no for nærmere informasjon, studieplan, opptakskrav og søknadsskjema. Trondheim fagskole Per Vemork 11

12 Avtaler og kontrakter - skriftlighet en dyd av nødvendighet?! I det siste året har problemstillinger som omhandler bruk av skriftlighet i de avtalene mange av våre bedrifter inngår, vært sentrale temaer i tvister mellom bedrift og oppdragsgivere. Dette gjelder både selve avtalen som inngås før arbeidene igangsettes, og endringer og tillegg som kommer under arbeidets gang. Bruk av skriftlighet som et element i kontraktsadministrasjonen er like viktig som den tekniske dokumentasjonen som man skal levere, når et anlegg er ferdig for overtakelse. Det er ikke uten grunn at vi finner regler som stiller krav til skriftlighet i alle standardkontrakter. Er man bevisst på å følge og etterleve disse kravene, både når det gjelder endringsarbeider og fremdriftsforstyrrelser osv, vil kontraktssituasjonen for begge parter være langt mer forutsigbar og trygg. Og ikke minst skriftlige rutiner og skriftlig kommunikasjon til rett tid, er med på å minske risikoen for unødige økonomiske tap. Det kan det vel være grunn til å ha med seg i tider hvor man må forvente langt sterkere prispress pga fallende aktivitet og derav flere konkurrerende aktører om det enkelte potensielle oppdrag. Skriftlighetskravet i NS-kontraktene I det man som fellesbetegnelse kan navngi som profesjonelle kontrakter, altså med offentlige byggherrer, næringsdrivende oppdragsgivere mv. blir svært ofte Norsk Standard som NS 8405, NS 8406 og den tidligere NS 3430, lagt til grunn for reguleringen av forholdet. Alle disse kontraktene har som styrende forutsetning at kommunikasjonen mellom partene skal foregå skriftlig når det skal gis varsler eller reises krav relatert til utførelsen. Sammen med varslingskravene henger det på regler om tap av kravene hvis varsler ikke gis enten uten ugrunnet opphold, straks eller innen rimelig tid. I særlig grad er begrepet uten ugrunnet opphold benyttet. I praksis innebærer dette begrepet at man må være aktiv med skriftlige meldinger når avvik i forhold til det avtalte og forutsatte i avtalen/ kontrakten, oppstår. Og, det er skriftlighet som kreves. Jus De aller fleste er klar over at disse kontraktene har et skriftlighetskrav. For å få vederlag for tilleggsarbeider osv. vet man at det må foregå en skriftlig kommunikasjon mellom partene. I større forhold er det også lagt opp til administrative rutiner, gjerne gjennom en PA-bok hvor de praktiske forholdene er regulert/satt i system. Likevel er det rett som det er at medlemsbedrifter henvender seg til oss fordi oppdragsgiver ikke aksepterer de tilleggene som kommer opp i sammenheng med sluttoppgjøret, eller det er gitt melding om at kravet avvises fordi man ikke har gitt varsel eller varsel om tillegg er kommet for sent. Det kan være mange grunner til at bedriftene ikke har fulgt de rutinene kontraktenes bestemmelser legger opp til. Noen grunner kan man forstå, særlig når også byggherren har vært uklar i sin kommunikasjon. Da er det vel ikke så sjelden at vi kan bidra til at man i alle fall delvis får aksept for tilleggene som er krevd. Men når argumentet er at det er så tungvint og omstendelig å måtte skrive osv., blir det straks verre å argumentere for det kravet som er reist, selv om man vet at det faktisk er reelt nok. Man skal ha under huden at et kontraktsforhold også er en samarbeidsarena, og det eksisterer i kontraktsretten et lojalitetskrav, som bl.a. innebærer at en kontraktspart har krav på en viss grad av forutberegnlighet og sikkerhet i forholdet. Overraskelser i form av betydelige og uventede tilleggskrav i et sluttoppgjør vil som regel bli møtt med konsekvente avslag. Gode og frekvente varslingsrutiner under marsjen, vil fort motvirke slike avslag og konfliktnivået mellom partene eskaleres ikke. Som juridisk rådgiver oppleves Gunnar Aalde det ikke sjelden at våre bedrifter blir møtt fra byggeledere og rådgivere at man ikke ønsker alle disse varslene. En byggeleder som nærmest nekter å motta skriftlige meldinger/varsler, opptrer faktisk kontraktsstridig. Det finnes egne krav i NS-kontraktene om plikt til samarbeid, som kan påberopes i slike tilfelle. Man skal altså ikke være for føyelig overfor byggherrens medhjelpere når det gjelder å kommunisere skriftlig. Det er det eneste ved siden av innrømmelser om hvordan saken er oppfattet av oppdragsgiver, som kan gi rett til å få riktigst mulig oppgjør. Forbrukerforhold forsterker behovet for skriftlighet ytterligere Mange av Norsk Teknologis medlemsbedrifter påtar seg oppdrag i forbrukermarkedet. Forbrukeren(privatpersonen) er særlig beskyttet i lovgivningen, og det skilles klart mellom de profesjonelle partene, den næringsdrivende og kunden, forbrukeren, når risiko og ansvar for hva som skjer i et kontraktsforhold. Muntlighet er ikke uvanlig i forbrukerforhold, særlig ved mindre servicearbeider. Mange er av den oppfatning at det nærmest er umulig å praktisere skriftlighet når en kunde ringer inn og har behov for å få reparert noe raskest mulig. I de aller fleste tilfellene går også dette greit. Arbeidet utføres og kunden betaler til rett tid. Men når man påtar seg betydelige rehabiliterings/moderniseringsarbeider uten at det lages noen bekreftelse om omfanget, prisen, når det skal utføres osv. risikerer man uenigheter når oppgjørets time kommer. Det er slik at det som utgangspunkt vil være den næringsdrivende, profesjonelle parten som det blir stilt krav til om dokumentasjon om omfanget, prisnivået osv. Bevisbyrden blir altså som utgangspunkt lagt på oppdragstakeren. Det kommer hvert år inn et betydelig antall klager på byggebransjens aktører til Forbrukerrådet. I svært mange av sakene avdekkes det altfor dårlig kommunikasjon og informasjon med og til forbrukerkundene. Noen organisasjoner

deriblant NELFO, er forspurt om å være med i et arbeid initiert av regjeringen ved statsråd Anniken Huitfeldt, for å se nærmere på hva som kan gjøres for å få større grad av skriftlighet i de oppdragene bygghåndverksbransjene utfører i forbrukermarkedet. Dette arbeidet skal munne ut i en rapport høsten 2009. Allerede nå er det kommet opp forslag om å lovfeste kravet til skriftlighet, og legge all risiko på den næringsdrivende hvis avtaleomfanget ikke kan dokumenteres. Og man kan stille seg noe undrende når medlemmer tar kontakt med juristene i kompetansesenteret med saker som dreier seg om rehabiliteringsarbeider til meget betydelige beløp, flere hundre tusen kroner, uten at det er nedtegnet noe på et papir, verken hva gjelder det opprinnelige oppdraget eller alle tilleggene som er kommet til under marsjen. Ikke sjelden skal også kunden bidra med arbeider, det går ofte ikke så fort som forutsatt, effektiviteten og produktiviteten som var forutsatt uteblir, og timene renner på. Og så blir det dyrt. Men det er ikke gitt noe varsel om dette under arbeidets gang, og i alle fall ikke skriftlig. Er noe ytret muntlig, husker kunden ofte svært lite av hva som er sagt. Det er ingen grunn til å lure på hvorfor det blir konflikt. Smarthusteknologi Teknologimilliard for å møte eldrebølgen Smarthusteknologi i omsorgsboliger, GPS-sporing av demente og kroppssensorer for kronikere Eldrebølgen må møtes med hjemmebasert omsorgsteknologi, mener Teknologirådet. Regjeringen må sette av 1,1 mrd kroner og sørge for at teknologi tas i bruk i kommunene. Teknologirådets anbefalinger fra prosjektet Fremtidens alderdom ble nylig overlevert til Stortingets Helse- og omsorgskomité. Norge må tenke nytt for å kunne tilby en trygg og verdig eldreomsorg i fremtiden. Mens land som Danmark, England og Skottland satser offensivt på bruk av omsorgsteknologi, finnes det knapt nasjonal politikk på dette i Norge. - Regjeringen har ingen konkrete planer for å øke bruken av hjemmebasert omsorgsteknologi og modernisere omsorgstjenesten, sier direktør Tore Tennøe i Teknologirådet. Smarthusteknologi Smarthusteknologi er teknologier installert i boliger som kan anvendes til å overvåke, varsle og utføre handlinger etter valgte kriterier. En smarthusinstallasjon kan f.eks. styre lys, varme, dører og vinduer og varsle fall, brann eller lekkasjer. Det planlegges bygd 2 500 omsorgsboliger over hele landet. Norsk Teknologi og NELFO har siden 1997 engasjert seg i å utvikle og fremme bruk av smarte elektrotekniske installasjoner i livsløpsboliger og prosjektet Bo Bedre i samarbeid med EL & IT Forbundet. Det er publisert en bok, veiledninger og DVD om temaet. 1,1 milliarder frem mot 2015 Innen 2035 blir det dobbelt så mange eldre over 80 år. Eldrebølgen vil øke befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester, samtidig som tilgangen på arbeidskraft vil være knapp. Ny teknologi kan forbedre kvaliteten og øke produktiviteten i omsorgstjenestene. - Vi har ennå mulighet til å ruste opp omsorgssektoren før den virkelige behovsveksten setter inn. For å lykkes trengs det friske statlige bevilgninger på minst 1,1 mrd kroner i perioden frem mot 2015, utfordrer Tennøe. Teknologimilliarden skal gå til investeringsstøtte for kommunene, kompetanseoppbygging og innovasjon. FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN Krav til kommunene Alle nye omsorgsboliger og sykehjem må bygges med infrastruktur for smarthusteknologi. Kommunene må dessuten kunne håndtere meldinger og automatiske alarmer som sendes fra boliger og fra personer som benytter omsorgsteknologi. Teknologirådets ekspertgruppe for prosjektet Fremtidens alderdom har følgende sammensetning: Astrid Nøklebye Heiberg, tidligere leder av Statens seniorråd Sidsel Bjørnby, GERIA, Oslo kommune Kåre Hagen, Handelshøyskolen BI Siri Bjørvig, Nasjonalt senter for telemedisin Evy-Anni Evensen, Lyngdal kommune Christoffer Ellingsen, Medinnova Åse Kari Haugeto, Teknologirådet (prosjektleder) 13

seminarer fellesannonse.indd 1 07-01-09 12:36:30 Viktige møteplasser NELFO arrangerer flere viktige møteplasser i 2009. Fire store konferanser står på agendaen. Fagdagen Årets første arrangement er fagdagen i forbindelse med generalforsamlingsarrangementet som arrangeres den 8. mai i Oslo. For to år siden samlet konferansen over 225 deltagere. Temaet i år er Elektrobransjens kompetansebehov i et marked i sterk endring. Temaet er høyaktuelt i en tid med sviktende konjunkturer. Flere bransjer tegner dystre fremtidsutsikter. Vår bransje er imidlertid inne i flere ulike markedsnisjer. Innen de fleste markedsområdene vil det være gode muligheter for å øke andelen av verdiskapingen selv om markedene viser en generell nedgang. Et viktig stikkord er riktig kompetanse til riktig tid. Markedsendringer vil alltid gi grunnlag for nye muligheter. Det er et faktum at mange bedrifter i bransjen fortsatt sliter med å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft med ulik type kompetanse. Datakonferansen Smart integrasjon er temaet for årets datakonferanse som arrangeres i tidsrommet 26.-28. mai på København-båten Pearl of Scandinavia. Det vil bli fokus på integrasjon mellom ulike dataverktøy og hvordan data fra et program kan utnyttes i andre programmer. Konferanser 8. mai 2009 Radisson SAS Plaza Hotel, Oslo nelfo s fagdag: elektrobransjens kompetansebehov informasjon: mer me For www.nelfo.no/konferanser 26. - 28. mai 2009 DFDS Pearl of Scandinavia til København datakonferanse 1. september 2009 GSK Konferansesenter, Forskningsparken, Gaustad konferanse kameraovervåkings- 13. - 15. oktober 2009 Color Fantasy til Kiel den nasjonale elsikkerhetskonferansen Programmer fra BuildingSmart og dokumentasjon er to andre viktige temaer på konferansen som i år arrangeres for femte gang. Den samlet i fjor ca 150 deltagere. De øvrige bransjeforeningene i Norsk Teknologi i tillegg til Norske Rørleggerbedrifters Landsforening og Rådgivende Ingeniørers Forening vil delta på årets konferanse. Kameraovervåkingskonferansen Hvem, hva og hvor skal det overvåkes? a anse Mange spørsmål blir ikke tatt opp i den offentlige debatten. På årets kamerakonferanse som arrangeres den 1. september i Oslo, blir en diskusjon rundt disse forholdene et av høydepunktene. En arbeidsgruppe som ble nedsatt etter konferansen i fjor vil legge frem sin innstilling. Spørsmål rundt den teknologiske utviklingen, for eksempel ip-adressering av kameraene, vil bli berørt, samt personopplysningsreglene og konsesjonsbestemmelsene i forbindelse med ulovlige installasjoner. Elsikkerhetskonferansen NELFO bruker betydelige ressurser på informasjon og kompetanseoppbygging innen elsikkerhetsarbeid. Elsikkerhetskonferansen som arrangeres i tidsrommet 13.-15. oktober på Kielfergen Color Fantasy, er blitt en veletablert arena for alle fagfolk som er opptatt av elsikkerhet. Reviderte forskrifter om faglige kvalifikasjoner og om elektrisk utstyr, samt sertifiseringsordninger og krav til den som skal kontrollere NEK 400:2010 står på programmet. TEK 07 og konsekvenser for elektrobransjen i tillegg til hvordan bransjen skal møte stadig strengere krav til energieffektivisering er andre viktige temaer. Påmelding til alle konferansene skjer på www.nelfo.no 14 Lavenergi konferansen 2009 Norges Naturvernforbund, NITO, Norsk Teknologi, Norsk Industri og Lavenergi programmet arrangerer Lavenergi konferansen i Trondheim 14.-15. mai. Energieffektivisering Energieffektivisering drukner ofte i debatten om ulike tiltak for å redusere klimagassutslippene. Formålet med konferansen er å sette energieffektivisering som et viktig klimavirkemiddel på dagsorden. Energieffektivisering er av FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået ansett som et av de raskeste og mest kostnadseffektive tiltakene for å redusere klimagassutslipp. Likevel gjøres det altfor lite på dette området. Mange land ligger foran Norge, er vi blitt en sinke? Bredt program Lavenergikonferansen har et bredt program. Tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga holder åpningsforedraget Norge som energi- og miljønasjon. Nigel Jollands fra Det internasjonale energibyrådet setter energieffektivisering i et globalt perspektiv og Søren Rise fra Tekniq i Danmark skal fortelle om danskenes energispareforlik som har vært en suksess. Her vil man lære om de konkrete energieffektive løsningene, hvordan få fart på markedsføringen av energivennlige bygg og teknologier, hva som kan gjøres i industrien og hvordan EUs direktiver og ulike virkemidler kan innvirke på å få utløst potensialet. Konferansen avsluttes med en debatt der ledende energipolitikere deltar. Her blir det temperatur. Konferansen skal bidra til å løfte debatten i forkant av stortingsvalget og klimaforhandlingene i København høsten 2009. Program og påmelding på www.lavenergikonferansen.no

VKE 21 studenter har nå fullført sin utdanning som fagtekniker fra Klima-, energi- og miljøstudiet (KEM) ved fagskolen i Oslo. Begivenheten ble nylig markert på en mottakelse for studenter, lærere og samarbeidspartnere i Norsk Teknologis lokaler. FOTO: LAILA SANDVOLD MACDONALD Første årskull fagteknikere fra KEM-studiet uteksaminert Det var en stolt rektor Terje Bogen som delte ut vitnemål og sertifikater til de uteksaminerte fagteknikerne som har fullført KEM-studiet over 3,5 år. - Dere har fullført et maratonløp med svært gode resultater, sa Bogen. Studiet krever stor innsats fra studentene og en god porsjon velvilje fra familien ettersom det er undervisning to kvelder per uke, i tillegg til annenhver lørdag. De fleste studentene har i tillegg full jobb. - Vi har et utmerket samarbeid med fagmiljøene i bransjeforeningene NRL, VKE og VBL, som gir oss tilgang til viktig kompetanse. Dette er av avgjørende betydning for en utdanning som er yrkesrettet, sa Bogen. - Det er et stort behov for deres kompetanse innen energiforsyning, energibruk og energiplanlegging. Disse områdene blir svært viktige i årene som kommer, og dere har en trygg fremtid med masse jobb foran dere, sa Mats Eriksson, VKE - Foreningen for Ventilasjon, Kjøling og Energi. - Vi har hatt et godt og løsningsorientert samarbeid. Dere har vist at dere er klare og motiverte til å mestre klimautfordringene, sa Ole Larmerud, teknisk direktør i NRL. - Teori om kvelden som praktiseres på dagtid oppleves som en veldig god kombinasjon. Modulbasert undervisningsopplegg fungerer veldig bra og det har vært en ideell kombinasjon av individuell og gruppeundervisning og teori/ praksis. Vi har stadig flyttet grenser og overvunnet barrierer. Vi føler oss kompetente til å prosjektere, implementere og drifte tekniske installasjoner i bygg, sa tillitsmennene for studentene Christer Sveistrup og Anders Weldingh. Les mer om studiet på www.fagskolen.oslo.no Klart for Y-veien i Stavanger Universitetet i Stavanger (tidligere Høyskolen) har besluttet å tilby ingeniørutdanning etter Y-veimodellen fra høsten 2010. En styringsgruppe er allerede under etablering. Knut Eriksen, daglig leder i NELFO Sør-Rogaland, har vært en iherdig pådriver i prosessen med Universitetet i Stavanger og skal ha mye av æren for at Y-veien nå blir en realitet, sier Knut Chr. Christensen, direktør kompetanse, Norsk Teknologi. Det har vært et langsiktig og møysommelig arbeid både lokalt og sentralt over en periode på fire år. Vi er nå i gang med å etablere en styringsgruppe og skaffe finansiering til et forprosjekt med utvikling av et studietilbud med bakgrunn Knut Eriksen i fagbrevet. Vi kommer til å ta kontakt både med Norsk Industri, EBL og OLF i denne prosessen. Y-veien er fra tidligere etablert ved Høyskolene i Telemark, Østfold og Narvik. Y-veien opplever større pågang av søkere enn tilgjengelige studieplasser og studentene oppnår bedre resultater enn på tradisjonell ingeniørutdanning, avslutter Knut Chr. Knut Chr. Christensen Christensen. 15

Forskningssentre Åtte forskningssentre for miljøvennlig energi Forskningsrådet har nå valgt ut åtte forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Norsk Teknologi har underteget en intensjonsavtale om å delta som partner i et av dem, The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) - NTNU. ZEB ledes av professor Anne Grete Hestnes ved NTNU. I tillegg til Norsk Teknologi er følgende med i Mats Eriksson prosjektet: SINTEF, Skanska, Maxit, Isola, Glava, Protan, Hydro Aluminium, YIT Building Systems, ByBo, Multiconsult, Brødrene Dahl, Snøhetta, Forsvarsbygg, Statsbygg, Husbanken, Byggenæringens landsforening og Statens bygningstekniske etat. Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen uttalte ved offentliggjøringen av de nye forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) at det er viktig å likestille energieffektivisering med økt produksjon av fornybar energi. Norge i front Visjonen for senteret er å plassere Norge i front innen forskning, innovasjon og implementering med hensyn til bygninger med svært lavt energibehov. Senteret vil bestå av eksperter og vil dekke hele verdikjeden innenfor byggesektoren. - Norsk Teknologi har store forventninger til prosjektet. Vi vil fokusere på den praktiske implementeringen/rammebetingelsene i tillegg til inneklima, energibruk og energiforsyning, samt styringssystemer for energieffektiv bruk og drift, sier Mats Eriksson, som er Norsk Teknologis representant i prosjektet. En historisk satsing Totalt representerer industrien innenfor senteret en årlig omsetning på over 200 milliarder kroner og mer enn 100.000 ansatte. ZEB representerer en historisk satsing innenfor byggesektoren, og vil også fremstå som en enestående satsing i et internasjonalt perspektiv. I Europa representerer byggesektoren over 40 prosent av alle klimagassutslipp. I følge FNs klimapanel er det også i denne sektoren at utslippsreduserende tiltak er mest lønnsomt. Utvikling av nullutslippsbygg er derfor et svært viktig klimatiltak. Senteret vil samarbeide med velrenommerte internasjonale forskningsmiljøer. Fem arbeidspakker ZEB har som mål å dekke hele verdikjeden i de viktigste bransjene i byggenæringen. Søknaden inneholder følgende arbeidspakker: Avansert materialteknologi Lavenergi- og klimatilpassede konstruksjonsløsninger Tekniske installasjoner for godt inneklima Kjøle- og varmepumpesystemer Ventilasjonssystemer Belysningssystemer Brukernes behov og drift av bygningene Konsepter og strategier for Zero Emission Buildings Norsk Teknologi er en landsforening i NHO Norsk Teknologi har ca 1550 medlemsbedrifter med ca 32 800 ansatte og har en samlet omsetning på ca 30 milliarder kroner. Bransjeforeningene i Norsk Teknologi er: HLF, Heisleverandørenes landsforening organiserer bedrifter som arbeider med montasje, service og vedlikehold av heiser, rulletrapper og rullefortau. Medlemmene omsetter for ca 850 millioner kroner og har ca 800 ansatte. INTEGRA, foreningen for tekniske systemintegratorer, organiserer integrasjonsmiljøene innen bygg, anlegg, industri, skip og offshore. Medlemsbedriftene i INTEGRA omsetter for ca 1 milliard kroner og har 600 ansatte. NELFO er bransjeforeningen for EL og IT Bedriftene. De 1 380 medlemsbedriftene omsetter for ca 24 milliarder kroner og har ca 23 500 ansatte. NELFO har 27 lokalforeninger som dekker hele landet. Lokalforeningene bistår medlemmene med råd, veiledning, kompetanse, bransjeinformasjon, medlemsmøter, kurs og seminarer og nettverksbygging. RF, Rørentreprenørenes forening, arbeider i nært samarbeid med Norsk Teknologi for å oppnå god lønnsomhet og konkurransekraft for medlemsbedriftene innen rørfaget. VKE, Foreningen for ventilasjon, kjøling og energi, er en nyetablert, landsdekkende og ledende bransjeorganisasjon for ventilasjons-, kulde- og varmepumpeentreprenører. Foreningen organiserer for tiden 140 medlemsbedrifter med samlet 2400 ansatte og 5 milliarder i årlig omsetning. integra Norsk Teknologi Jostein Skree, adm. direktør Epost: jostein.skree@norskteknologi.no Telefon: 23 08 77 20 HLF - Heisleverandørenes Landsforening Svein Kjærnet, daglig leder Epost: svein.kjarnet@norskteknologi.no Telefon: 23 08 49 77 INTEGRA - foreningen for tekniske systemintegratorer Erik Pilgaard, daglig leder Epost: erik.pilgaard@norskteknologi.no Telefon: 23 08 77 23 VKE Foreningen for Ventilasjon, Kjøling og Energi Per Vemork, daglig leder Epost: per.vemork@norskteknologi.no Telefon: 23 08 77 54 Mats Eriksson, daglig leder Epost: mats.eriksson@norskteknologi.no Telefon: 23 08 77 51 NELFO - Foreningen for EL og IT Bedriftene Jostein Skree, adm. direktør Epost: jostein.skree@norskteknologi.no Telefon: 23 08 77 20 RF - Rørentreprenørenes forening Erik Pilgaard, daglig leder Epost: erik.pilgaard@norskteknologi.no Telefon: 23 08 77 23