Leseplan for Hundvåg skole

INNHOLD: INNHOLD 2 FORORD 3 Å KUNNE LESE SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET 4 DETALJPLANLEGGING AV EN LÆRINGSØKT 5 LESESTRATEGIER 6 LÆRINGSSTRATEGIER 6 LESEPLANER FOR TRINN 11-17 Leseplan for Hundvåg Skole, revidert 2015 2

Forord Elevene på Hundvåg skole skal kontinuerlig utvikle sin lesekompetanse. Dette innebærer leseopplæring i alle fag og på alle trinn. Dette er et ansvar for alle lærerne på Hundvåg skole. Alle elevene skal få en leseopplæring som er med på å skape engasjement og ambisjoner for lesing. De skal få utvikle språklig ferdighet og kunne kode om. Leseopplæringen skal også sørge for at elevene kan lese med forståelse og bruke kunnskapen i sin egen lesing og læring. Lesing er grunnleggende for all annen læring, personlig utvikling og deltaking i samfunnet. Dette krever at elevene i møte med ulike tekster gjør bevisste valg av lesestrategier. Leseplanen innholder en progresjonsplan for innlæring av lesestrategier. Lesing dreier seg ikke bare om teknikk og ferdighet. Tilegnelse av leseferdighet skjer ofte gjennom de gode opplevelsene med litteratur og tekst. Leselyst og leseglede er de to viktigste suksessfaktorene i arbeidet med å utvikle lesekompetanse hos elevene. Det må derfor legges vekt på gode leseopplevelser på alle trinn. Leseplanen for Hundvåg skole er en levende plan som alle lærere kjenner godt til og forplikter seg til å arbeide etter, samtidig som den kontinuerlig revideres underveis som vi utvikler oss som skole.

Å kunne lese som grunnleggende ferdighet Hva er å kunne lese? Å kunne lese er å skape mening fra tekst. Lesing gir innsikt i andres erfaringer, meninger, opplevelser og skaperkraft, uavhengig av tid og sted. Lesing av tekst på papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring, og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. Å lese handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster. Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, symboler eller andre uttrykksmåter. Kunnskap om hva som kjennetegner ulike typer tekster og deres funksjon, er en viktig del av lesing. Ferdighetsområder i å kunne lese: Forberede, utføre og bearbeide innebærer å ta i bruk ulike strategier for å forstå tekster av stadig større vanskegrad. Dette forutsetter avkodingsstrategier der lyder trekkes sammen til ord, ord til setninger og setninger til tekst. Finne innebærer å finne fram til informasjon som er eksplisitt eller implisitt uttrykt i tekster. Tolke og sammenholde innebærer å kunne trekke slutninger på bakgrunn av innholdet i én eller flere tekster. Reflektere og vurdere innebærer å forholde seg selvstendig til tekster. Dette spenner fra å kommentere innholdet i tekster med utgangspunkt i egne meninger til å forholde seg kritisk til en tekst som en helhet og begrunne egne synspunkter, analyser eller vurderinger. Hvordan utvikles ferdigheten? Utvikling av funksjonell leseferdighet er et samspill mellom forståelsesprosesser og avkodingsprosesser i tilnærmingen til tekst. Den grunnleggende leseopplæringen innebærer å mestre lesing av papirtekster og skjermbaserte tekster med konsentrasjon, utholdenhet, flyt og sammenheng. I opplæringen blir den funksjonelle leseferdigheten utviklet videre gjennom kunnskap om og erfaring med ulike tekster i de enkelte fagene. Dette innebærer å kunne orientere seg i et tekstmangfold og forholde seg kritisk til ulike typer informasjon i stadig mer komplekse lesesituasjoner. Leseutvikling krever gode strategier for å kunne søke og bearbeide informasjon. Bevisst bruk av hensiktsmessige lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen og med ulike teksttyper i fagene, er derfor avgjørende for å utvikle funksjonell leseferdighet. www.udir.no Leseplan for Hundvåg Skole, revidert 2015 4

Detaljplanlegging av en læringsøkt Lærere ved Hundvåg Skole gjør bevisste og varierte valg av undervisningsmetoder for å oppnå best mulig tilpasset opplæring og størst mulig læringseffekt i leseopplæringen hos alle elevene. Noe finner man felles på alle trinn, da vi mener at dette er viktige faktorer for å skape gode lesere. Vi deler lesing inn i: Førlesningsfasen, selve lesefasen og etterlesningsfasen. Aktivitet, engasjement og motivasjon er en forutsetning for å utvikle leseferdighet. Førlese: Underveis: Elevene blir satt inn i formålet med læringsøkten Elevene målretter lesingen sin og velger lesemåte i forhold til ny informasjon Elevene er aktive og setter sammen gammel kunnskap med ny Hente fram bakgrunnskunnskap Skape motivasjon for teksten film, musikk, demonstrasjon, kart, modell Snakke om viktige ord og begreper i teksten Tenkeskriving tankekart/ boksskjema VØL Bison orientere seg i tekst Lesestopp ved o ord i teksten, samtale rundt begreper o åpninger i teksten der handlingen kan ta flere veier (åpne spørsmål) o behov for visualisering Stille spørsmål (Foss) Strategier for leseforståelse rollekort Etterarbeid: Strategier for å forstå ord: flytskjema, begrepskart, forventninger, form og forklaringer til ord To-kolonne Finne sammenhenger i teksten Skille ut viktig informasjon og sortere informasjonen Kjenne igjen typiske trekk ved tekster i de ulike fag Lage spørsmål til teksten (Foss) Være detektiver i teksten der oppdraget er å finne ulike ord, forklaringer, setninger Løse åpne oppgaver knyttet til den leste teksten (finne, tolke, reflektere og vurdere) VØL Omforme kunnskap ved å o lage sammendrag o gjenfortelle o dramatisere, synge, dikt, novelle o rapport, oppskrift Metakognitiv samtale: Hvordan lærer elevene best?

Lesestrategier Skumlesing benyttes når målet er å skaffe seg oversikt over en tekst. Å skumlese forutsetter relativt trygg leseferdighet. Leserne må lese og finne meningsbærende ord i setninger og avsnitt, og utnytte egne kunnskaper både om tema og om tekststruktur til å danne seg et bilde av hva teksten kan dreie seg om, hva det kan være viktig å se nærmere på og hva en like gjerne kan hoppe over. Letelesing brukes når en er på jakt etter detaljer i en tekst. Letelesing leder sjelden til en helhetlig forståelse, men kan være hensiktsmessig når formålet med lesingen er å finne svar på konkrete spørsmål. Nærlesing vil si å lese og bearbeide teksten på ulike måter for å lære. Den som nærleser tar i bruk ulike forståelsesstrategier (se områdene førforståelse, leseforståelse og metakognisjon). Lineær lesing er å lese en tekst fra en klart definert begynnelse og til en like definert slutt. Romaner, noveller og de fleste læreboktekster leses som regel lineært. Ikke-lineær lesing eller diskontinuerlig lesing kreves når en skal lese tekster som ikke har en klar begynnelse eller slutt. Begrepet brukes gjerne for å beskrive lesing av sammensatte tekster og hypertekster. Stillelesing er å lese stille for seg selv, og er trolig den vanligste lesemåte både for fritidslesing og lesing i skolesammenheng. Korlesing er å lese høyt sammen med andre. Lesemåten egner seg spesielt godt når målet er å styrke leseflyt. Når lærer leser i kor sammen med elevene kan hun støtte dem ved å tydeliggjøre uttale av vanskelige eller ukjente ord, modellere intonasjon og skape liv i teksten. Høytlesing handler i denne sammenhengen ikke om å bli lest for, men at elevene leser tekst høyt for seg selv og/eller sammen med andre. Denne lesemåten er vanlig i begynneropplæringen, men på høyere klassetrinn praktiseres den stort sett bare i fremmedspråkene. Det er en god støttestrategi fordi elevene slik får både artikulatorisk og auditiv feedback for kontroll av egen lesing. Opplevelseslesing er lesemåten elevene oftest bruker i frilesing på skolen eller hjemme. Opplevelseslesing - av både skjønnlitteratur og faglitteratur gir elevene leseerfaringer. De etablerer egne leseroller og lesevaner, og de kan bevisst og/eller intuitivt prøve ut ulike forståelsesstrategier

Læringsstrategier Metakognitiv samtale Oppsummering av læringsøkta. Hva har vi lært? Trekløver Trekløver er en strategi til bruk i begrepsinnlæringen. Elevene skal tegne begrepet, skrive hva det betyr og bruke begrepet i en setning. BO Førlesingsstrategien er ment som en hjelp til å lære å bruke tekstelementer utenom «brødteksten» aktivt. Før lesing av en tekst studerer elevene bilde og bildetekster og overskrifter. Boksskjema Boksskjema er et eksempel på et kart som kan brukes som et tankekart og tegnekart. Boksskjema har ikke plass til mange detaljer. Læresamtale (s. 12 i Læringsstrategiheftet) En strategi for å elevene aktiv og engasjerte med i en samtale. Målet er at samtalen skal aktivere alle elevene og at de skal lære noe av samtalen. Når elevene snakker får de muligheten til å sjekke sine egne forståelse, prøve ut egne ideerog vurdere andres. Det er viktig at elevene læres opp til å ta i bruk lærersamtalen tidlig. Samtidig er det like viktig å utvikle læringsstilens kompleksitet i takt med elvenes modenhet. Læresamtalen kan brukes til: Å lære nytt stoff Å samle gode ideer Å være sikker på at dere har forstått en oppgave Å repetere det dere har lært Å være kritisk til en tekst, forstå at en tekst ikke alltid trenger å være sann Bli trygg på egne meninger Diskutere og bli kjent med andre Læresamtalen kan foregå på flere måter: I par eller i grupper. Alle har øyekontakt med hverandre og lytter til den som snakker. En læresamtale er ofte kort, 1 eller 2 minutter kan være nok. En læresamtale kan være å fortsette en av igangsetterne nedenfor: Jeg har lært at Jeg tror det betyr at Hva mener du om? Kanskje vi kan Jeg tror forfatteren har ment at Jeg er uenig i at Ord-/begrepskartkart (s. 5 i Læringsstrategiheftet) Et ordkart er en strategi til bruk i begrepsinnlæringen, og i utviding av ordforrådet, samtidig som det kan være til hjelp i skriving. Elevene skal komme med egenskaper, definere ordet og komme med eksempler. V-Ø-L skjema (s. 30 i Læringsstrategiheftet) Her kombineres tre overlappende elementer: Før lesing tar elevene en idédugnad på det de vet (V) og det de ønsker å vite (Ø). Etter leselæringsprosessen skriver de så ned det de lærte (L).

Venn- diagram (s. 29 i Læringsstrategiheftet) Venn -diagram er en spesialutgave av kolonnenotat. Når vi bruker et venn - diagram lærer vi gjennom å sammenligne. Vi kan sammenligne land, styresett, politiske partier, religioner, osv. FOSS (s. 9 i Læringsstrategiheftet) Elevene lærer å stille spørsmål til skreven tekst. Fire kategorier av spørsmål: Akkurat der, let og tenk, forfatteren og jeg og på egen hånd. De fire kategoriene deles inn i to hovedkategorier, tekstspørsmål/ i boka og tankespørsmål/ i hodet. To-(flere-)kolonne-skjema (s. 27 og 28 i Læringsstrategiheftet) Når vi leser en tekst og skal organisere opplysningene kan vi bruke mange ulike former for to - kolonnenotater. Denne formen for to kolonnenotat hjelper eleven å organisere hovedideer og detaljer i tekster fra ulike fagområder. Elevene deler inn arkene i to kolonner og skriver hovedideer i venstre kolonne og detaljer i høyre. Hovedmomentene kan skrives i form av spørsmål eller som stikkord. Deretter bruker de notatene som rettledning når de skal lære seg teksten. Ved å dekke til opplysningene i høyre kolonne kan de prøve seg selv i viktige ord eller hovedidé - spørsmål fra venstre kolonne. Tankekart (s. 24 og 25 i Læringsstrategiheftet) Tankekart kan være: Tegnekart: elevene tegner stikkordene i stedet for å skrive dem Tankekart: elevene skriver stikkord Tankekart kan brukes på alle klassetrinn når elevene skal: Få oversikt Fra frem hovedpunkter Skape sammenheng Finne ut hva de kan om stoffet fra før Repetere Samle ideer Omforme Organisere kunnskap og tenkning Tankekartet hjelper elevene å visualisere forståelsen sin. Å lage et slikt kart, gjør det enklere for dem å illustrere overordnede og underordnede deler av et begrep. Tankekart er en strategi som fungerer særlig godt med stoff som mangler sammenhengende struktur, og der ideer omkring et emne finnes spredt rundt omkring i stykket. BISON (s. 7 i Læringsstrategiheftet) Strategien er ment som en hjelp til å lære å bruke tekstelementer utenom «brødteksten» aktivt. Lage sammendrag Oppsummering av læreboktekster og faglitteratur Nøkkelord (s. 15 i Læringsstrategiheftet) Finne de ordene som låser opp setningene.

Rammenotat (s. 18 i Læringsstrategiheftet) En strategi for å organisere opplysninger på. Opplysningene blir organisert i rammer sammen med elevene. Styrkenotat (s. 22 i Læringsstrategiheftet) Styrkenotat er en strategi gjør det lettere for elevene å skille mellom hovedideer og detaljer. Framgangsmåten har likhetstrekk med det å skrive en disposisjon, men styrkenotater har vist seg å være mye lettere å bruke for elevene. Styrke 1 : Hovedideer Styrke 2 : Detaljer Styrke 2 : Ytterligere detaljer I innlæringen har det vist seg hensiktsmessig å starte med bare å be elevene finne styrke 1 og styrke 2. Etter hvert som de forstår dette systemet, kan de velge å utvide til styrke 3 og gjerne til styrke 4. Etter at eleven har laget et styrkenotat har eleven et godt skjelett for å skrive en tekst, holde en tale, et foredrag, eller rett og slett å lære innholdet i en tekst. Styrkestrukturen hjelper elevene å skrive avsnitt og tekster. De er nyttige for å gi yngre elever en innføring i bruk av avsnitt. De er også nyttige for eldre elever som har vanskelig for å strukturere tankene sine når de skal skrive, og for dem som har problemer med å forstå hvordan forfatterne bygger opp hovedideer i lærebøkene.

Leseplan for Hundvåg Skole, revidert 2015 10