Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 216 Sammendrag Det er i snitt ingen endringer i elevenes prestasjoner i engelsk og regning fra 214 til 216. Det er kun marginale endringer i prestasjoner i engelsk og regning fra 214 til 216 i fylkene og de største kommunene. Litt flere gutter enn jenter presterer på høyeste mestringsnivå i regning og engelsk. Litt færre jenter enn gutter presterer på laveste mestringsnivå i lesing. I Bærum og Oslo presterer mer enn hver tredje elev på høyeste mestringsnivå. Fakta om nasjonale prøver Høsten 216 gjennomførte ca. elever på 5. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Formålet med nasjonale prøver er å gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet. Det er tre mestringsnivåer på 5. trinn. Se mer resultater for kommuner og skoler i Skoleporten. Måling av utvikling over tid Måling av utvikling over tid for prøvene i engelsk og regning startet i 214, og starter i 216 for leseprøven. Dette innebærer at grensene for hvert av mestringsnivåene for prøvene i engelsk og regning ble fastsatt i 214. For leseprøven blir disse grensene satt i 216. Dette gjør at vi kan se om resultatene endrer seg fra år til år, men først etter flere år kan vi si noe om hva som er en trend. For å kunne måle utvikling over tid, trenger vi en felles skala. For å få til dette, lenker vi prøvene fra ulik år sammen ved hjelp av såkalte ankeroppgaver. Et lite og tilfeldig utvalg elever gjennomfører en versjon av prøven som inneholder både ankeroppgaver og oppgaver som er felles med den prøven resten av elevene gjennomfører. Nasjonale resultater Ingen endring i resultater for regning og engelsk fra 214 til 216 Gjennomsnittlige skalapoeng i engelsk og regning er de samme som i 214, skalapoeng.
Fordelingen på mestringsnivå bekrefter ytterligere at elevenes prestasjoner er meget stabile i engelsk fra 214 til 216 (figur 1). I regning har det blitt litt færre elever som presterer på det laveste mestringsnivået, men det er for tidlig å si om en så liten endring gjenspeiler en reell endring (figur 2). Figur 1. Elever på 5. trinn i engelsk, fordelt på mestringsnivå, 214-216. Prosent. 214 215 26 24 216 24 51 24 2 8 Figur 2. Elever på 5. trinn i regning, fordelt på mestringsnivå, 214-216. Prosent. 214 49 26 215 24 51 216 23 52 2 8 Deltakelse og fritak på nasjonale prøver Deltakelsen på de nasjonale prøvene på 5. trinn er generelt høy, 93-94 prosent. Deltakelsen er dermed 2-3 prosentpoeng lavere enn for 8. trinn. Skolene fritar kun 4-5 prosent av elevene. Eksempelvis fritas av 62 registrerte elever på leseprøven. Dette er elever med enkeltvedtak om enten spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Disse kan bli fritatt fra nasjonale prøver når det er klart at resultatet fra prøven ikke vil ha noen betydning for den videre opplæringen til eleven. I tillegg til fritatte elever, er det også elever som ikke deltar på prøvene på grunn av dokumentert eller udokumentert fravær. På 5. trinn er dette 1,5-1,7 prosent i 216, noe som tilsvarer rundt 9- elever. For leseprøven har antall elever som ikke deltar blitt halvert sammenliknet med i fjor. Omlegging til elektronisk leseprøve i 216 kan ha bidratt til å redusere andelen som ikke får registrert et resultat. Andelen som blir fritatt fra leseprøven har stabilisert seg på rundt fem prosent (figur 3). Fritaksandelen i regning og engelsk har derimot fortsatt å øke etter 212. På engelskprøven er fritaksandelen nå lik som for lesing, mens fritaksandelen på regneprøven fremdeles ligger litt lavere. Det vil alltid være forskjeller mellom år i andelen elever som blir fritatt fra nasjonale prøver på lokalt nivå. Dette henger sammen med at elevgrunnlaget endrer seg fra år til år.
Figur 3. Elever som fritas eller ikke deltar på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn, 29-216. Prosent. 9 8 7 6 5 4 3 2 Fritatt Lesing Fritatt Regning Fritatt Engelsk Ikke deltatt Lesing Ikke deltatt Regning Ikke deltatt Engelsk 1 29 2 211 212 213 214 215 216 Resultater for fylker Flest elever i Oslo som presterer på høyeste mestringsnivå Det skiller fem skalapoeng mellom fylket med høyest og lavest poeng, både i engelsk og regning, og seks poeng i lesing. Fordelingen av elever på mestringsnivå viser tydelig at det er størst forskjell mellom fylkene i andelen elever på høyeste mestringsnivå (figur 4 6). Det er særlig Oslo som skiller seg ut ved at mange elever presterer på høyeste mestringsnivå. I lesing presterer om lag 36 prosent av elevene i Oslo på det høyeste mestringsnivået i lesing. Til sammenlikning presterer 28 prosent av elevene i Akershus på høyeste mestringsnivå i lesing. Oslo har også færrest elever på laveste mestringsnivå. Særlig i engelsk er andelen som prestere på laveste mestringsnivå i Oslo langt lavere enn landsgjennomsnittet. Elevenes prestasjoner i de forskjellige fylkene endrer seg marginalt i engelsk og regning fra 214 til 216.
Figur 4. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for fylker, lesing 5. trinn, 216. Prosent. 9 8 2 53 51 49 49 49 49 49 49 49 48 48 47 Figur 5. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for fylker, regning 5. trinn, 216. Prosent. 9 8 2 53 51 51 49 49 49 49 48 48 48 48 Figur 6. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for fylker, engelsk 5. trinn, 216. Prosent. 9 8 2 53 51 49 49 49 49 48 48 48 48 48
Deltakelsen på nasjonale prøver varierer mye mellom fylkene Fritaksprosenten varierer fra 6-8 prosent i noen fylker til 3 prosent i andre fylker (figur 7 9). Andelen elever som ikke deltar varierer fra 3-4 prosent til under 1 prosent. Oslo fritar flest elever på alle de tre nasjonale prøvene på 5. trinn, men er samtidig det fylket som har lavest andel elever som ikke deltar. Nordland har lavest fritaksprosent, men har samtidig høyest andel som ikke deltar. Når det gjelder andelen som fritas, er det gode grunner til at denne varierer mellom fylkene. Hvor mange elever som fritas i et fylke har nær sammenheng med hvor mange elever som har vedtak om særskilt språkopplæring eller spesialundervisning. Det er derimot ingen gode grunner til at andelen som ikke deltar skal variere mellom fylkene i så stor grad. Figur 7. Elever som fritas fra eller ikke deltar på nasjonale prøver i lesing på 5. trinn, fordelt på fylke, 216. Prosent. Fritatt Ikke deltatt, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Figur 8. Elever som fritas fra eller ikke deltar på nasjonale prøver i regning på 5. trinn, fordelt på fylke, 216. Prosent. Fritatt Ikke deltatt, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,,
Figur 9. Elever som fritas fra eller ikke deltar på nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn, fordelt på fylke, 216. Prosent. Fritatt Ikke deltatt, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Resultater for de ti største kommunene I Bærum og Oslo presterer mer enn hver tredje elev på høyeste mestringsnivå Elevene i Oslo og Bærum får i snitt tre skalapoeng mer enn landsgjennomsnittet i både lesing, regning og engelsk (figur 12). Resten av de store kommunene har gjennomsnittlige skalapoeng tett opptil det nasjonale snittet. Forskjellen mellom de største kommunene er høyest i andelen elever på høyeste mestringsnivå. Her er det er et sprang ned fra Oslo og Bærum til resten av de største kommunene. Et unntak fra dette ser vi på resultatene i engelsk. Her skiller ikke andelen elever på høyeste mestringsnivå i Stavanger seg så mye fra Oslo og Akershus. Elevenes prestasjoner i de største kommunene endrer seg marginalt i regning og engelsk fra 214 til 216. Figur. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for de største kommunene, lesing på 5.trinn, 216. 9 8 2 53 53 51 51 51 49 49 49
Figur 11. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for de største kommunene, regning på 5.trinn, 216. 9 8 2 53 53 51 51 51 49 49 49 Figur 12. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for de største kommunene, engelsk på 5.trinn, 216. 9 8 2 53 53 52 51 49 Små forskjeller mellom gutter og jenter i 216 Jentene har i snitt ett skalapoeng mer enn guttene i lesing, mens i engelsk og regning har guttene to skalapoeng mer enn jentene (figur 13). Dette bildet har ikke endret seg vesentlig fra 214. Selv om disse forskjellene i skalapoeng er små, viser en fordeling av elever på mestringsnivå likevel noen særtrekk for gutter og jenter (figur 14 16). Et gjennomgående trekk for de tre prøvene er at jentene i noe større grad enn guttene presterer på det mellomste mestringsnivået. I lesing er det færre jenter enn gutter som presterer på det laveste mestringsnivået. Det er omtrent 8 gutter og 6 jenter som presterer på laveste mestringsnivå i lesing i 216. I engelsk og regning er det flere gutter enn jenter på høyeste mestringsnivå. Det er 8 gutter 6 jenter på høyeste mestringsnivå i engelsk, og 8 gutter og 6 jenter på høyeste mestringsnivå i regning.
Figur 13. Gjennomsnittlige skalapoeng og spredning på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk for elever på 5. trinn, 216. 65 55 45 35 49 51 49 51 49 Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Lesing Regning Engelsk Figur 14. Elever på 5. trinn fordelt på mestringsnivå og kjønn, for lesing, 216. Prosent. Jenter 23 52 Gutter 28 23 2 8 9 Figur 15. Elever på 5. trinn fordelt på mestringsnivå og kjønn, for regning, 216. Prosent. Jenter 53 22 Gutter 21 28 2 8 9 Figur 16. Elever på 5. trinn fordelt på mestringsnivå og kjønn, for engelsk, 216. Prosent. Jenter 54 21 Gutter 23 49 28 2 8 9