FRAMTIDIG BARNESKOLE PÅ SKJØNHAUG EN BAKGRUNNSRAPPORT

FRAMTIDIG BARNESKOLE PÅ SKJØNHAUG EN BAKGRUNNSRAPPORT

RAPPORT Det følgende er en oversikt/oppsummering/samling av noe av administrasjonens arbeid og vurderinger i forbindelse med kommunestyrets vedtak vedrørende barneskolesituasjonen på Skjønhaug. INNHOLD: Tidligere politiske vedtak... s.3 Gjeldende politiske vedtak... s.5 Befaringer... s.6 Vurdering etter befaringer... s.9 Om 1-10 skole... s.10 Vurderte tomter... s.11 Generelt om skolestørrelser... s.12 Oversikt over skoler/elevtall i IØ-kommunene... s.14 Generelle kostnadsvurderinger ved skolebygg... s.16 Areal per elev... s.16 Kostnader per elev... s.17 Elevprognose... s.19 Økonomiske vurderinger... s.19 Vedlikehold/forbedringer på Skjønhaug skole... s.20 Vedlegg:... s.21 Foilene fra presentasjonen som ble lagt fram på kommunestyremøtet 24.09.2013. Det bemerkes at de økonomiske anslagene fra denne var grove og foreløpige. Justerte anslag er gjort i etterkant av dette. 2

TIDLIGERE POLITISKE VEDTAK: I desember 2009 gjorde kommunestyret følgende enstemmige vedtak (KS sak 74/09): Administrasjonen bes utrede Trøgstad skolenes framtidige behov for ressurser og kompetanse. Utredningens mål er å sikre skolenes framtidige evne og muligheter til å levere gode resultater. Utredningen bør omfatte temaer som politisk styring, skoleledelse, struktur og organisering. Utredningen skal gjennomføres i tett dialog med skolens ansatte og representanter fra foreldrene. Administrasjonen bes utarbeide et forslag til gjennomføringsplan og utredningsmandat som framlegges Livsløpsutvalget for endelig godkjenning. På møtet i Livsløpsutvalget 21.09. 2010 ble det tilslutning til følgende: Det skal utredes et beslutningsgrunnlag for en framtidsrettet skole i Trøgstad. En slik utredning må omhandle: Utøvelse av skoleeierrolla politisk og administrativ ledelse Utøvelse av skoleledelse administrativ organisering Lokalisering og fysisk kvalitet på Trøgstadskolen Dette vedtaket førte til utredningen: Trøgstadskolens framtid, som ga grunnlag for en god og omfattende skoledebatt våren 2011, med bl.a. en egen samling for kommunestyret, og med høringsuttalelser fra bl.a. FAU og personalet ved samtlige av kommunens fire skoler. Resultatet av denne skolepolitiske våren ble et omfattende vedtak i kommunestyret i juni 2011 (KS sak 35/11). Vedtaket var i 6 punkter og omhandlet bl.a. det som i en leder i lokalavisen, ble beskrevet som hårete mål for Trøgstadskolen. (Disse punktene ble så tatt opp igjen på skolekonferansen 24.04.12, og gjennomgangen viste at Trøgstadskolen er på god vei til å nå sine hårete mål.) Pkt 6 i det enstemmige kommunestyrevedtaket fra juni 2011 omhandlet Skjønhaug skole spesielt, og er som følger Det gjøres en kostnadsberegning på restaurering av Skjønhaug skole, slik at den tilfredsstiller kravene til universell utforming, gjeldende brannforskrifter, akseptable fyringsutgifter, moderne skoledrift m.m. Kostnadsoversikten skal være klar før behandlingen av budsjettet for 2012. 3

Administrasjonen utarbeidet etter dette noen skisser av mulige tilbygg og rehabilitering av Skjønhaug skole. Forslagene ble drøftet i ulike fora, uten at det ble tatt noen realitetsavgjørelser. Ved budsjettbehandlingen for 2012 gjorde kommunestyret følgende enstemmige vedtak (KS sak 76/11 pkt 14): Administrasjonen bes utrede skolesituasjonen knyttet til Skjønhaug skole ved å se på ulike framtidsscenarioer og investeringsbehov ved: rehabilitering av eksisterende bygningsmasse, ev. med tilbygg. samlokalisering av barne- og ungdomsskolen på Skjønhaug. ny barneskole på ny lokalisering eventuelt andre alternativer som anses fornuftige i en slik gjennomgang Utredningen skal ikke se på samlokalisering av barneskolene i kommunen. Utredningen bør likevel ved utredning av dagens barneskole på Skjønhaug ta høyde for at dette kan være aktuelt en gang i framtida, og legge til rette for en slik mulighet. Utredningen bør også belyse eventuelle innsparingsmuligheter ved samlokalisering av Skjønhaug skole og Trøgstad ungdomsskole herunder potensiell utviklings- og salgsgevinst ved Skjønhaug skole. Utredningen skal være ferdig til budsjettbehandlingen for 2013, og det forutsettes at man bruker mest mulig egenkompetanse. Det ble så utarbeidet en ekstern rapport om tilstanden for Skjønhaug skole og mulige løsninger. Denne rapporten er utarbeidet av Norconsult, og kalles en mulighetsstudie for Skjønhaug barneskole. Rapporten er en grundig dokumentasjon av den tekniske tilstanden ved Skjønhaug skole, og presenterer også ulike alternativer til løsninger i tråd med ønskene i KS vedtaket 76/11. Rapporten ble lagt fram for politisk nivå i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2013. Ved budsjettbehandlingen for 2013 fattet kommunestyret flg. vedtak (sak 99/12 pkt 15)) Administrasjonen bes igangsette et forprosjekt for å løse utfordringene som er avdekket gjennom Tilstandsrapport for Trøgstadskolen fra 2011 og rapport fra Norconsult fra høsten 2012 knyttet til barneskolesituasjonen på Skjønhaug. Forprosjektet må skissere forslag til løsninger for en fremtidsrettet løsning til lavest mulig pris. 4

Prosjektet må samtidig ivareta et mulig framtidig behov for samlokalisering av barneskolene i kommunen, enten ved at det er mulighet for flere byggetrinn eller at det løses innenfor forslagene som legges fram. Prosjektet bør også se på muligheten for å inkludere behov for økt treningsareal gjennom ny hallflate og rom for framføring av kultur, musikk, dans og drama. Kommunestyret ber om at forslag til alternative løsninger legges fram til behandling 1. halvår 2013 med kostnadsanslag og konsekvensanalyse. GJELDENE POLITISKE VEDTAK: Administrasjonen la fram saken Framtidig barneskole på Skjønhaug i mars 2013. Kommunestyret fattet følgende vedtak i saken (sak 7/13): 1. Kommunestyret ber administrasjonen legge fram et forprosjekt for bygging av ny Skjønhaug skole. Forprosjektet må inneholde forslag til lokalisering, tegninger, realistisk kostnadsoverslag og konsekvensutredninger. 2. Kommunestyret ber administrasjonen utarbeide en detaljert og priset oversikt over hvilke vedlikeholdstiltak og forbedringer som kan gjøres på Skjønhaug skole. 3. Utredningen må også se på hvordan man kan innarbeide økt treningsareal gjennom ny hallflate og rom for framføring av kultur. 4. Alternativene legges fram til behandling i september/oktober 2013. 5. Det forutsettes en god og grundig høringsrunde før endelig politisk behandling. 6. Kommunestyret vil ta endelig stilling til evt. tiltak ved Skjønhaug skole eller nybygg i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2014 med tanke på prosjektoppstart. 7. Administrasjonen legger fram forslag til budsjettjustering for å finansiere utredningen. 8. Administrasjonen purrer på NVE ang. grunnboring, men ser også på mulig grunnboring fra andre aktører slik at vi har et klart svar om grunnforholdene til september/oktober 2013. 9. Kommunestyret ber administrasjonen utarbeide en tilstandsrapport og mulighetsstudie for Båstad barnehage. 5

BEFARINGER Skoleledergruppa med flere, har besøkt noen skoler i Østfold. Nedenfor gjengis noen av inntrykkene våre, og de vurderinger vi har gjort etter disse befaringene. Skole Marker barne- og ungdomsskole Skolen er en 1-10 skole for hele kommunen, og har fysisk bygd sammen barne- og ungdomsskolen med et felles administrasjonsbygg. Vel 400 elever Vurderinger/kommentarer Det ble for noen år siden bygd nytt administrasjonsbygg mellom eksisterende barneskole og ungdomsskole, slik at en nå kan gå under tak fra det ene til det andre, og med felles personalrom og kontorer i mellombygget. De gamle byggene bar noe preg av å være tilpassa mellombygget, med bl.a. en meget smal gang i barneskoledelen. Nybygget var lyst og tiltalende med mye glass også i innervegger. Soliditeten i nybygget var ikke bra nok, og det var dårlig lydisolering mellom kontorene. Generelt hadde skolen for lite grupperom og for få muligheter for fleksibilitet i romløsninger. Organisering 1.-10.: I 2005 ble skolen organisert med en rektor og en avdelingsleder for hhv. barneskole og ungdomsskole. Siden alle grunnskoleelevene i kommunen er samlet her, er rektor i praksis også skolesjef/virksomhetsleder skole. Rektor var opptatt av et tydelig skille mellom barneskole og ungdomsskole, og at det skulle oppleves som en ny start å begynne på ungdomsskolen. Kravet til kompetanse er også forskjellig fra ungdomsskole til barneskole, og vil sannsynligvis markeres tydeligere i tida framover. Men en del andre ansatte kan med hell brukes på begge skoler. Felles personalrom / kantine fungerte meget bra. Flerbruksmulighetene er store med lite transportbehov. Nærheten til Markerhallen og rådhuset gjør det lett å ta i bruk mulighetene som finnes der. Mysen skole En barneskole med plass til ca 500 elever. Bygg fra 2003, til 150 mill. I teorien har skolen plass til 588 elever Fasaden til inngangspartiet er majestetisk. Men det store inngangspartiet med stor takhøyde er vanskelig å bruke og øker inntrykket av at dette er et signalbygg og kanskje litt for stor makt til arkitekten? Administrasjonen er litt bortgjemt. Det bør være det første man møter når en kommer til en skole. Meget solid og skikkelig materialbruk. Gir et godt og respektabelt inntrykk. Klasseromsfløyene var bra, men vi savna en felles samlingsplass (som kanskje inngangspartiet kunne vært,hvis en hadde 6

organisert et amfi i det store rommet). Klasseromsorganiseringa med inndelinger og uteområdet var veldig bra, og løste problematikken med en stor skole på en god måte. Samtidig krever ordningen at mange voksne må ha inspeksjon i friminuttene 8 stk Et kjennetegn på denne og andre skoler er at den er bygd uten naturlige og gjennomtenkte utvidelsesmuligheter. (Derfor er man allerede i gang med å tenke på en ny skole på Mysen.) Grupperomplasseringa er ikke bra nok. Plassert inne i klasseromma. Skolen har allerede bygd inn noen nye klasserom. Småting å huske på: Småstein og vinduer helt ned tilbakken, og åpne vannspeil er kanskje en dårlig idé for en barneskole. Det er brukt mye penger på glass. Generelt var det for lite fleksibilitet i romløsninger. Bergenhus skole En barneskole med ca 330 elever, tatt i bruk høsten 2006, 100 mill Det var nok denne skolen som ga det dårligste helhetsinntrykket. For å redusere kostnadene var bygget gjort mindre enn opprinnelig tegnet. Inventar, skap osv. virka svakt fundert og mye var allerede betydelig slitt. Skolen hadde ingen mulighet for utvidelse, og begrenset fleksibilitet. De åpne løsningene som syntes å være en hovedidé bak bygget, var allerede overprøvd med flere løse vegger og inndelinger. Skolen hadde et fint auditorium. Skolen har ikke egen gymsal og ikke eget bibliotek. (Men bøker må man jo ha, så det var laget hyller for bøker mange steder.) Grålum ungdomsskole Ca 350 elever fordelt på 3 baser. Skolen åpnet i desember 2008 Skolen ga et meget godt inntrykk. Lyst, åpent, vennlig, tiltalende. Gjennomgått en grundig prosess på personalsida. Skifta ledelse. Ingen gymsal. Baseskole, 1 base per årstrinn. Vi savna avskjerma grupperom her også. De hadde mange gode praksisrom. Men de måtte ha engelskundervising i sløydsalen. Skolekjøkkenet / kantina var strålende. Egen inngang til hver enkelt base kunne nok by på tilsynsproblem, men førte til mindre innegåing og en god overgang fra sko til sokkesone. Materialevalget var stort sett bra, men ikke alt, for eksempel takplater. Høy estetisk standard. Noe av det vi trivdes best 7

med var nok folka (personale og elever) som vi møtte. Ikke utviklingsmuligheter (som det allerede var behov for.) Realt uteanlegg, veldig ordentlig. Glass aluminium, tegl og impregnert tre. Avhengig av mange voksne ute om gangen. Skolen hadde et amfi med plass til hele skolen sentralt plassert, et stort, åpent og lyst sted, et naturlig møtested, som et atrium. Askim nye ungdomsskole Norges største ungdomsskole med plass til 720 elever. Ca 360 mill, Oppstart august 2013 med 540 elever Inngangspartiet var stålende. 7/11-avdelingen(åpent fra 07.00-23.00) var en kjempespennende og mangfoldig enhet, med store muligheter for idrett, scenekunst og andre aktiviteter. Et tilbud med store flerbruksmuligheter utenom skoletid. Denne avdelingen virka veldig gjennomtenkt, med unntak av kantineløsningen. Uteområdet var ikke helt ferdig, men ser ut til å bli meget bra. (Sambruk med Løkentunet.) Meget bra helhetsinntrykk. God prosjektledelse. Det er lagt stor vekt på energisparing i alle ledd. Som en del av dette er fasaden dekket med stålkonstruksjoner. Dette og tykke vegger/tykke tak gjør at det er for dårlig med dagslys inne. Møter administrasjonen rett innafor døra. Det er fint og viktig. Spennende å se i hvor stor grad skolen vil oppleves som en helhet, og lærerne som en del at helt kollegium? Eller om en vil være fullt og helt knyttet til sin base. Korsgård skole En barneskole med ca 300 elever. Den eldste delen av skolen er bygd i 1956, tilbygg i 1974, totalrehabilitert i 2009 + noe nybygg. 105 mill i 2009 Kjempetiltalende fellesrom. Men når en er avhenging av å sette inn møbler, hver gang det skal brukes blir det kanskje mindre brukt, og det blir lett rot. Nybygget (for 5.-7.trinn) var veldig spesielt, og virka lite gjennomtenkt. 8

Torsnes barneskole. Eksisterende bygg fra begynnelsen av 50 tallet er totalombygget og rehabilitert. I tillegg er skolen utvidet med en ny undervisningsfløy til klasserom og noen spesialrom. påbygd, ombygd og modernisert. Ferdig 2009. Ca 150 elever, med kapasitet til 180 Fint bygd og restaurert. En del gode løsninger i forbindelsen /overgangen mellom nytt og gammelt. Krevende byggeperiode med skoleavvikling. Aktuelt å se ytterligere på, dersom Skjønhaug skal rehabiliteres på stedet. NOEN VURDERINGER ETTER BEFARINGER (Skolelederne med flere) Det er viktig med fleksibilitet i romløsninger, enten ved at det er mange ulike romstørrelser, (jf. ulike klassestørrelser) eller lett stengbare og åpenbare vegger. Det må være nok grupperom, rom som kan lukkes for lyd og innsyn. Grupperommene og noen større rom må være greit tilgjengelig for kulturskoleaktiviteter etter skoletid. Det bør være et sentralt samlingssted, med et amfi, så en kan samle hele eller deler av skolen. Det må ha faste benker, krakker, trapper å sitte i. (Ikke løse puter/stoler som må tas ut og settes inn.) En bør unngå å lage en lukket arkitektonisk enhet som hindrer utvidelsesmuligheter (Jf. Mysen, Bergenhus og Grålum) Det bør være lett å finne fram til administrasjonen og lett for administrasjonen å ha oversikt over skole/skoleområde. Basetenking passer kanskje bedre på ungdomsskole enn barneskole? Prognosetenkning: en må ta høyde for økning i elevtall, men først og fremst for store variasjoner i årskull. Stort skolekjøkken og god kantine bør det være. 9

OM 1-10 SKOLE I det politiske ordskiftet så langt har det vært snakka en del om 1.-10 skole. Hva som ev. ligger i det, må avklares. Det er ingen i skoleledergruppa som mener at man skal bygge en 1 10 skole i betydningen én skole. Det skal være barneskole og det skal være ungdomsskole (jf. nasjonale planer og lovverk), og overgangen mellom de to skolene skal merkes og markeres. (Jf. Marker.) Men nærhet i geografi vil likevel kunne gi flerbruksmuligheter, og også en viss grad av samme personale. Kravet til kompetanse øker i skolen og særlig på ungdomsskolen stilles det nå større krav enn tidligere til særskilt fagkompetanse. Likevel vil det kunne være både lærere og assistenter som kan gjøre en god jobb i begge skoleslaga. Det kan også være effekter å hente på den administrative/merkantile sida. Sambruk av lokaler viser seg ofte vanskelig i praksis. For eksempel vil et sambruk av lokaler mellom barneskole og ungdomsskole, kreve god planlegging og felles forståelse. Det vil nok være lettere å få til et sambruk/flerbruk av lokalene med kulturskolen og idrett/kulturaktiviteter som skjer etter skoletid. Det bør være muligheter for stor gevinst på energisida hvis flere kommunale bygninger lokaliseres på samme sted. MER TID PÅ SKOLEN Skolene og kommunene som skoleeier, får stadig nye pålegg fra sentrale myndigheter. Nye fag og nye oppgaver legges til skolen. I løpet av de siste åra har det blitt økt undervisningstid for å styrke enkelte fag, og det er fastsatt ordninger som leksehjelp (for 1.-4.trinn) og fysisk aktivitet (Fysak for 5.-7.trinn). Det er nylig også bestemt at noe av kulturskoleaktivitetene skal være gratis og legges i tilknytning til undervisningstida. Alt dette gjør at tida elevene er på skolen øker, og dette må en ta hensyn til i planlegginga. 10

VURDERTE TOMTER Ved vurdering av ev tomt for ny skole er det flere forhold som må tas med i betraktningene. Det er beliggenhet, adkomst, størrelse, flerbruksmuligheter m.m. Nedenfor har vi laget en enkel oversikt, der de tomtene vi har sett på som aktuelle, er vurdert opp mot ulike forhold. Vi har tenkt oss en poengskala fra 1 til 10, der 10 er beste skår. Her kan en sikkert vektlegge forskjellig, og på den måten få et noe annet resultat. Vi har også fått innspill fra politisk nivå om et område på Åsland, som kan være en aktuell tomt. Dette er så langt ikke vurdert. Nåværende skoletomt Hølandsveien 22 På fortet Ved TUSK mot barnehagen Ved TUSK på stadion Størrelse 10 5 10 7 9 Kvalitet og muligheter for utearealet Skolevei - lengde Utvidelsesmuligheter Trafikksikkerhet 6 5 10 7 10 10 5 10 8 8 4 6 4 10 10 5 6 10 10 10 Transport 8 6 4 6 6 Grunnforhold 4 5 10 10 10 Sol/lysforhold 10 7 10 9 10 ++ SUM 57 45 68 65 73 11

GENERELT OM SKOLESTØRRELSE. Per 1.10.2012 var det 2957 grunnskoler i Norge (43 færre enn i okt 2011) 950 skoler har mindre enn 100 elever (32 %) 1187 skoler har fra 100 til 299 elever (40 %) 820 skoler har mer enn 300 elever. (28 %) I perioden fra 2002 til 2012 har den gjennomsnittlige skolestørrelsen økt med 20 elever fra 188 til 208 elever. Hva er en stor og hva er en liten skole? Vurderingen av skolestørrelse, og hva som er stort og hva som er lite, varierer sterkt fra land til land. Statistisk Sentralbyrås (SSB) statistikk fra 2012 viser at 32 prosent av skolene i Norge har mindre enn 100 elever. 40 % av skolene har mellom 100 og 300 elever, mens 28 % av skolene har mer enn 300 elever. Tallene viser altså at i Norge det er vanligere med skoler under 100 elever enn skoler over 300 elever. I internasjonal forstand regnes imidlertid vanligvis skoler opp til 300 elever på barnetrinnet (og 900 på high schoolnivå ) som små skoler, mens man må over 1000, og på høyere klassetrinn over 1500, for at skolene skal betraktes som store. Sammenheng mellom skolestørrelse og kvalitet Er det mulig å si noe presist og entydig om det er en sammenheng mellom skolestørrelse og kvalitet på skolen? Tone H Sollien i Asplan Viak har på oppdrag for UDIR, laget en rapport om dette. Her er hva hun fant: Elevenes faglige utbytte: Forskningen viser at det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbytte øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc) Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse. Elevenes motivasjon for læring Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for elevenes motivasjon for læring. Elevmedvirkning Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for mulighetene for elevmedvirkning i skolen. 12

Tilpasset opplæring og like muligheter Forskningen gir noe støtte for at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper. Igjen er det viktig å huske på at mindre skoler i internasjonal forskning er atskillig større enn hva man i Norge definerer som mindre skoler. Det er lite eller ingen forskning på tilpasset opplæring og skolestørrelse, med unntak av forskning som ser på muligheten for å bruke lokalsamfunnet som læringsarena (Se nedenunder). Denne forskningen er særlig opptatt av dem positive rollen de små bygdeskolene (ofte skoler under 50 elever) kan spille i bygdesamfunn samt muligheten elevene får til sosial læring gjennom bruk av aldersblandede grupper i fådelte skoler. Samarbeid med hjemmene Det finnes ingen forskning eller tilgjengelige nasjonale data som sier noe om sammenhengen mellom skolestørrelse og samarbeid skole-hjem. Samarbeid med lokalsamfunnet Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn og for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. Den norske forskningen på dette området har imidlertid i stor grad omhandlet skoler under 50 elever. Ut fra dette konkluderer rapporten med at det er andre faktorer i skolens rammebetingelser og skolens virksomhet, som har større betydning for kvaliteten i skolen enn størrelsen på skolene. For de som vil lese mer om dette, henvises det til rapporten og spesielt side 5. Hele rapporten finner dere her: http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/asset/2027 Se gjerne også mer om tallene for skolestørrelse i GSI rapporten for 2012: http://www.udir.no/upload/statistikk/gsi/gsi_2012_2013.pdf 13

OVERSIKT OVER SKOLER/ELEVTALL I INDRE-ØSTFOLD-KOMMUNENE Antall elever varierer over tid på alle skoler, avhengig av størrelse på klasser som kommer inn og klasser som går ut, tilflytting og utflytting. Elevtallene som er gjengitt nedenfor er derfor så ferske tall som mulig avrundet til nærmeste 10-tall. Kommune Barneskole Ca antall elever Skolestruktur 1.-7.trinn Rømskog Rømskog skole 50 Ungdomsskoleelevene fra Rømskog går på Bjørkelangen. Totalt er det ca 80 barn/ ungdom i grunnskolealder som er bosatt i Rømskog Marker Marker skole 290 Marker har en 1.-10 skole med til sammen ca 410 elever Aremark Aremark skole 140 Aremark har 1-10 skole med totalt ca 200 elever Rakkestad Kirkeng skole 110 Rakkestad har tre barneskoler og en ungdomsskole med Os skole 240 totalt ca 980 elever Bergenhus skole 330 Skiptvet Vestgård skole 180 1.-4. trinns skole Kirkelund skole 100 5.-10.trinns skole med til sammen ca 300 elever Totalt er det ca 480 elever i grunnskolen i Skiptvet Spydeberg Hovin skole 280 Spydeberg har to barneskoler og en ungdomsskole, med Spydeberg skole 180 totalt ca 14

Hobøl Tomter skole Knapstad skole * 160 150 Det er to barneskoler og en barne- og ungdomsskole (Knapstad*) i Hobøl, med totalt 610 elever Ringvold skole 100 Askim Askimbyen skole 280 Det er fem barneskoler og en ny ungdomsskole i Askim med Grøtvedt skole 230 totalt ca 1770 elever Korsgård skole 310 Moen skole 200 Rom skole 170 Trøgstad Havnås oppvekstsenter Båstad skole 150 70 Det er tre barneskoler og en ungdomsskole i Trøgstad, totalt ca 640 elever Skjønhaug skole 210 Eidsberg Hærland skole 100 Eidsberg har fem barneskoler og en ungdomsskole. Totalt er Kirkefjerdingen skole 120 Mysen skole 460 Tenor skole 120 Trømborg skole 140 det omtrent 1410 grunnskoleelever i Eidsberg Siftelsen Steinerskolen i Indre Østfold Steinerskolen 60 Steinerskolen har ca 100 elever fra 1.-10.trinn (4 av elevene bosatt i Trøgstad (okt 2013)) Mortenstua har til sammen 33 elever, ikke alle disse kommer fra eierkommunen Totalt: 28 barneskoler Ca 5000 barneskoleelever Ca 7200 grunnskolelever i Indre Østfold 15

GENERELLE KOSTNADSVURDERINGER VED SKOLEBYGG Når kommuner med begrensede midler skal ta stilling til skolebygging, vil kostnader være helt avgjørende. Og det er først og fremst investeringskostnadene det legges vekt på. Levetidskostnader får sjelden så mye oppmerksomhet. Levetidskostnader er alle kostnadene fra planlegging til utrangering av bygget 50 60 år seinere. Levetidskostnadene er summen av kapitalkostnaden (investeringskostnaden) og alle kostnader knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygget i hele perioden fram til avhending.(fdvu - kostnader). Forvaltning vil si ledelse og administrasjon av eiendom, forsikring, HMS m.m. Drift er de tjenester som må være tilgjengelig daglig for å tilfredsstille brukerne, dvs. alt av vaktmester- og tilsynstjenester, renhold, ettersyn, energibruk osv. Vedlikehold både løpende og forebyggende vedlikehold. Dvs. alle oppgaver man må utføre, for å opprettholde kvalitetsnivået på bygninger og deres tekniske installasjoner. Vedlikeholdet skal sørge for at bygget til enhver tid skal være operativt. Utvikling er oppgaver man bør/må utføre for å opprettholde og kanskje øke verdien av bygget. Oppgaver som må utføres pga nye regler og krav som kan komme, på grunn av endrede bruksforhold osv. (For eksempel økt vekt på andre fag enn tidligere(levetiden til et skoleanlegg er betydelig lengre enn levetiden for læreplanene)). Selv om FDVU kostnadene ved et bygg vil utgjøre betydelig del av totalutgiftene, skal de fordeles over mange år, og for kommuner med stram økonomi, er det vanskelig å legge for stor vekt på denne måten å tenke på. Men noe er det greit å ha med i tankene når en planlegger, som f eks: Mindre areal gir mindre driftskostnader. Høyere byggekvalitet gir sannsynligvis mindre vedlikehold. Økt kvalitet vil trolig redusere både drifts- og vedlikeholdskostnadene. AREAL PER ELEV I byggeprosjekter er det vanlig å legge vekt på pris per m2, men i skoleutbygging er det nyttig også å tenke pris per elevplass. Antall elever er den viktigste faktoren for størrelsen på et skolebygg. 16

Hvor stor plass en skal beregne per elev, altså antall m2 per elev, vil ha betydning for størrelsen og dermed kostnaden både på bygget og på driften av bygget. Det er ikke noen fast, nasjonal arealnorm for undervisningsarealer. Det er opp til kommunen å avgjøre kvalitetsnivå og arealbruk. I Norconsults rapport: En mulighetsstudie for Skjønhaug barneskole, foreslås det at kommunen fastsetter en veiledende arealnorm. Se spesielt rapportens kapitel 4. Areal per elev i undervisningsrom /klasseromsareal ligger gjerne i størrelsesorden 2-4 m2 (litt avhengig av hva man legger inn i det.) Men i et totalbilde av kostnader til skolebygg, er en mest opptatt av bruttoareal per elev. I en oversikt fra 2010 hadde nye skolebygg i Oslo et bruttoareal per elev på 8,8m2 (9,7 m2 når en inkluderte kroppsøvingslokaler). Trondheim og Bergen hadde et bruttoareal per elev på 11,1 m2. I Norconsults anbefaling for ny Skjønhaug skole, opererer de med en arealnorm på 13,88 m2 per elev. KOSTNADER PER ELEV I arbeidet med denne saken har vi lest om nye skolebygg som har variert i kostnader fra 200 til 500 per elevplass. (Når det er så store forskjeller må det trolig også skyldes at det ligger litt ulike forhold bak tallene, som vi ikke har oversikt over.) Den største kostnadsvariasjonen mellom ulike prosjekter ligger i brutto areal per elev. Et eksempel: Skole A har et bruttoareal på 10 m2 per elev, og en byggekostnad på 30 000 per m2. Skole B har et bruttoareal på 20 m2 per elev, og en byggekostnad på 18 000 per m2. Skole A vil koste 300 000 per elevplass, mens skole B vil koste 360 000 per elevplass. Skole A vil altså være billigere per elev. I tillegg er hver m2 dyrere, og vi forutsetter at det er pga. bedre kvalitet. Mindre å drifte med bedre kvalitet vil også gi lavere drifts- og vedlikeholdskostnader for skole A. 17

Hvis en tar utgangspunkt i en m2- pris kan en leke seg med tall i følgende formel: Pris per m2 ganger m2 per elev ganger antall elever er lik byggekostnader For eksempel sånn: Pris per m2 X Bruttoareal per elev X Antall elever = Byggekostnader 20 000 15 280 84 mill 30 000 12 280 101 mill 40 000 10 280 112 mill 40 000 15 280 168 mill 35 000 13,88 250 121,5 mill (Dette er Norconsults tall i rapporten fra 2012) 35 000 12 280 118 mill Tabellen under er hentet fra en Masteroppgave ved Universitetet i Agder i 2012. Tallene er prisjustert (2012) og eks. mva. Tallene inkluderer ikke utendørs kostnader og andre spesielle kostnader. Vi har ikke etterprøvd disse tallene ytterligere, men de bør likevel kunne gi en pekepinn: skole Totalpris i mill Antall m2 Antall elever m2 per elev Pris per m2 Pris per elev Nybygg Ammerud 118,3 mill 7050 550 13 16 783 215 128 Holte skole 62 mill 3413 262 13 18 162 236 593 Torkelsmyra skole Hommern skole 45,9 mill 3387 272 12 13 592 168 796 58 mill 3675 379 10 15 789 153 096 Jappa skole 64,8 mill 4000 285 14 16 204 227 428 18

ELEVPROGNOSE Antall elever er den viktigste faktoren for størrelsen på bygget. Men det er vanskelig å si noe sikkert om elevtallsutvikling. Det vi erfarte ved befaringene er at flere skoler er for små allerede få år etter at de sto ferdig. Vi har også sett behovet for fleksibilitet i romløsninger og romstørrelser for å ta høyde for store årstallssvinginger. Hvor mulig det er å bygge med tanke på enkel utvidelse seinere, har vi ikke sett noen eksempler på. På Skjønhaug skole er det 30 eller flere elever på de fleste årstrinn. For to år siden var det et trinn som hadde godt over 40 elever. 1 klasse på Skjønhaug nå, har bare 19 elever, mens neste års 1.klasse ser ut til å bli godt over 30 elever. Prognosene forteller at fødselstallet er noenlunde stabilt, men at det likevel er en jamn økning i elevtall pga. tilflytting. Mye tyder på at denne tendensen ikke vil bli mindre framover. I Norconsults rapport, opererer de med 250 elever. Vi har i våre bergninger sett for oss en skole med plass til 280 elever. 40x7= 280 elever, 30x7= 210 elever. Vi har tenkt omtrent sånn: 35x7= 245 elever + 35 elever (14 %)= 280 elever. ØKONOMISKE VURDERINGER Det ble sagt mye om det økonomiske helhestbildet i presentasjonen for kommunestyret den 24.09.2013. Tallene som framstår der og som ligger ved bakerst i denne rapporten, står i all hovedsak ved lag, spesielt når det gjelder totalmuligheten. Trøgstad kommunes investeringsevne basert på bruk av 10 millioner kroner fra eiendomsskatten hvert år blir slik rådmannen ser det på maks 150+15=165 millioner kroner, innregnet en viss sannsynlig drifteffektivisering av investeringene (1mill kr/år som kan brukes til å betjene et ytterligere låneopptak på 15 millioner). I tillegg kan verdiene i Trøgstad E-verk sannsynligvis utgjøre en ytterligere sikkerhet på 15-17millioner kroner uten å svekke kommunens driftsevne. Rådmannen ser det som meget viktig at denne ressursen ses på som en sikkerhet og ikke legges inn i noe som forutsetter en realisering av disse verdiene i første omgang. Det betyr at en 19

relativt trygt vurdert investeringsevne utgjør mellom 150- og 165millioner kroner, avhengig av hva man investerer i. VEDLIKEHOLD/FORBEDRINGER PÅ EKSISTERENDE SKJØNHAUG SKOLE I gjeldende politiske vedtak pkt.2 bes det om at administrasjonen utarbeider en detaljert og priset oversikt over hvilke vedlikeholdstiltak og forbedringer som kan gjøres på Skjønhaug skole. I Norconsults rapport En mulighetsstudie for Skjønhaug barneskole (2012) har de estimert en prosjektkostnad på 95,7 mill for rehabilitering til 230 elever. I tillegg kommer kostnader til brakkerigg/midlertidig skole i byggefasen. I dette estimatet er det forutsatt at de to trebygningene avhendes og erstattes med nybygg. Norconsult er tydelige på at disse bygningene ikke er egnet som skole etter dagens krav. Som en absolutt minimumsløsning for å besørge Skjønhaug skoles akutte behov for vedlikehold (krav til brannvern m.m.), mener teknisk at utgiftene vil ligge i størrelsesorden 15 til 25 mill. I dette ligger da utskifting av vinduer og dører, oppgradering av fyringsanlegg, oppgradering av elanlegg og ny ventilasjon, renovering garderober og diverse snekker og malerarbeid. Det er lagt inn noen påmonterte trappeheiser, men det er ikke lagt inn tilgjengelighet for rullestolbrukere i administrasjonsdelen. Det er heller ikke tatt med midler til fjerning av innvendige vegger for å øke fleksibiliteten i klasseromsarealene. Utgifter til brakkerigg/midlertidig skole i byggefasen er ikke lagt inn i tallene. (Se saksutredning, KS sak 7/13.) Med denne løsningen vil en fortsatt bruke de to trebygningene til skole og sfo -drift. Dersom en bygger et frittstående bygg som fyller behovet som nå løses i de to trebygningene, så kan dette etter hva vi har forstått, bygges uten at det utløser krav til TEK10 på den eksiterende hovedbygningen, altså ikke krav om universell utforming m.m. i eksisterende bygningskompleks. Et frittstående bygg som fyller behovet for sfo og arealer for 1.trinn er ikke grundig utredet, men det kan antydes en kostnad i størrelsesorden 25 mill Generelt vil det alltid være stor usikkerhet knyttet til alle tall for rehabilitering/vedlikehold /utbedring. Det er mye en ikke ser før en begynner å rive, og det må legges inn store buffere for uforutsette forhold. 20