N-11/04 Evaluering av sykkelparkering ved bussholdeplasser i Sør-Trøndelag Lone-Eirin Lervåg SINTEF Teknologi og samfunn Veg og samferdsel Desember 2004
NOTAT GJELDER SINTEF Teknologi og samfunn Veg og samferdsel Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 46 60 Telefaks: 73 59 46 56 Evaluering av sykkelparkering ved bussholdeplasser i Sør-Trøndelag. GÅR TIL BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Guro Berge, Vegdirektoratet Anders Dalen, Vegdirektoratet Steinar Simonsen, Statens vegvesen Sør-Trøndelag ARKIVKODE GRADERING N-11/04 Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE Notat.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER 223256 2004-12-30 Lone-Eirin Lervåg 12/2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...2 1.1 BAKGRUNN...2 1.2 HENSIKT...2 2 BESKRIVELSE AV TILTAKET...2 2.1 BUSSHOLDEPLASSENE...2 2.2 SYKKELPARKERINGSANLEGGENE...4 3 REGISTRERINGER...7 3.1 FØR ETABLERINGEN AV SYKKELPARKERINGSANLEGG VED HOLDEPLASSENE...7 3.2 ETTER ETABLERINGEN AV SYKKELPARKERINGSANLEGG VED HOLDEPLASSENE...7 4 VURDERING AV TILTAKET...8 4.1 HVEM ER BRUKERNE AV ANLEGGET?...8 4.2 HVORDAN VURDERES TILBUDET OM PARKERINGSANLEGG PÅ HOLDEPLASSENE?...8 4.3 ANDRE PROBLEMSTILLINGER...10 5 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER...11
2 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I Kollektivplanen for Trondheim og Trondheimsregionen 1994-2005 inngår etablering av sykkelparkeringsanlegg i tilknytning til kollektivholdeplasser i Trondheim. I løpet av 2004 er det i samarbeid mellom Statens vegvesen Sør-Trøndelag og Trondheim kommune satt opp sykkelparkeringsanlegg ved seks bussholdeplasser i Trondheim. Hvert anlegg har plass til ti parkerte sykler. Tilbudet er primært etablert ved endeholdeplasser og holdeplasser med forholdsvis lang avstand til boliger. Tiltaket er gjennomført som et demonstrasjonsprosjekt innenfor etatsprosjektet "Transport i by", som gjennomføres i regi av Statens vegvesen. Etatsprosjektet Transport i by skal bidra med kunnskap om virkemidler og tiltak som kan øke helse- og miljøkvalitetene i byområdene, begrense veksten i transport med privatbil ved å legge bedre til rette for bruk av alternative transportmidler, samt å finne og formidle de gode løsningene for byens transportsystem. Etatsprosjektet har tre hovedelementer: Kunnskapsutvikling Demonstrasjonsprosjekter Formidling SINTEF har vært engasjert for å gjennomføre en evaluering av tiltaket, med sikte på å dokumentere brukernes vurdering av tiltaket og eventuelle endringer i reisevaner. Dette arbeidsnotatet presenterer resultatene fra evalueringen. 1.2 Hensikt Formålet med sykkelparkeringsanleggene er å øke tilgjengeligheten til kollektivtilbudet og gjøre kollektivtransporten til et dør-til-dør-alternativ. Ved å legge til rette for sykkelreiser til og fra holdeplassene utvides kollektivtransportens nedslagsfelt, og man ønsker at dette skal bidra til å rekruttere nye brukere. For den syklende delen av befolkningen bidrar parkeringsanleggene til å gi et bedre og mer fleksibelt transporttilbud. 2 Beskrivelse av tiltaket 2.1 Bussholdeplassene Aktuelle bussholdeplasser er valgt ut i samarbeid mellom Statens vegvesen Sør-Trøndelag og Team Trafikk. Asplan Viak Trondheim har gjennomført tilgjengelighetsanalyser for holdeplassene ved bruk av ATP-modellen. Brukerpotensialet for hver av holdeplassene er beregnet som antall bosatte som sogner til hver bussholdeplass, men som bor mer enn 400 meter fra holdeplassen. Reiseavstanden mellom hjemmet og holdeplassen er målt som avstand langs vegen, og er dermed mer relevant enn for eksempel avstand i luftlinje. I tillegg er det gjort enkle analyser av stigningsforholdene på stedet. Opprinnelig var det planlagt å etablere sykkelparkeringsanlegg ved 13 bussholdeplasser i Trondheim, men per i dag (2004) er det satt opp parkeringsanlegg ved seks av disse holdeplassene. En beskrivelse av holdeplassene, med antall bussavganger i og utenfor rushtid, antall bosatte og stigningsforhold er oppsummert i Tabell 1:
3 Antall bussavganger pr time Holdeplass i rushtid utenfor rushtid Antall bosatte Stigningsforhold Dalgård 5 2 694 Bratt terreng Husebytunet 5 3 760 Relativt flatt terreng Kroppanmarka 4-5 2 299 Moderat stigning Stokkanhaugen 7-8 3 625 Moderat stigning Olderdalen 4 2 700 Relativt flatt terreng Ringve skole 5 2 719 Relativt flatt terreng Tabell 1: Beskrivelse av holdeplasser som ble utstyrt med sykkelparkeringsanlegg. (Kilde: Asplan Viak) Dalgård Stokkanhaugen Husebytunet Kroppanmarka Olderdalen Ringve skole Vann Bosetting Kollektivårer Sykkelholdeplass Sykkelpotensial Relativt flatt terreng Moderat stigning Bratt terreng Figur 1: Oversiktskart over de 13 holdeplassene som var planlagt med sykkelparkeringsanlegg i Trondheim. Navn på de seks holdeplassene hvor tilbudet var etablert høsten 2004. (Kilde: Asplan Viak)
4 2.2 Sykkelparkeringsanleggene Sykkelparkeringsanleggene er plassert på de ulike bussholdeplassene, vegg i vegg med holdeplassens leskur. Parkeringsplassene er utstyrt med låsebøyler og overbygd tak, og hvert anlegg har kapasitet til 10 sykler. Utformingen er tilpasset leskurenes design. Sykkelparkeringsanleggene eies og driftes av Trondheim kommune. Nedenfor presenteres bilder av sykkelparkeringsanleggene på de seks bussholdeplassene. Figur 2: Dalgård holdeplass Figur 3: Husebytunet holdeplass Figur 4: Kroppanmarka holdeplass Figur 5: Stokkanhaugen holdeplass
5 Figur 6: Ringve skole holdeplass Figur 7: Olderdalen holdeplass Informasjon om tiltaket er sendt som postkort til alle husstander som sogner til den aktuelle bussholdeplassen. Det ble laget egne postkort for hver av holdeplassene. Figur 8 og Figur 9 viser postkortet som ble sendt til bosatte ved Kroppanmarka holdeplass. Figur 8: Eksempel på postkort (bildeside) som ble sendt til beboere ved Kroppanmarka holdeplass etter at tilbudet ble etablert.
Figur 9: Eksempel på postkort (tekstside) som ble sendt til beboere ved Kroppanmarka holdeplass etter at tilbudet ble etablert. 6
7 3 Registreringer 3.1 Før etableringen av sykkelparkeringsanlegg ved holdeplassene Det ble gjennomført sykkeltellinger to ukedager i september 2003, før sykkelparkeringsanleggene ble etablert. Målet var å registrere antall sykler som sto parkert i umiddelbar nærhet til holdeplassen. Hver holdeplass ble besøkt to ganger hver dag, om formiddagen og om ettermiddagen. Det ble ikke observert noen parkerte sykler i løpet av registreringsperioden. 3.2 Etter etableringen av sykkelparkeringsanlegg ved holdeplassene Sykkelparkeringsanleggene ble etablert i løpet av våren og sommeren 2004. I september ble det sendt ut informasjon om tilbudet på postkort til husstandene i tilknytning til de aktuelle holdeplassene. Sykkeltellinger ble gjennomført to ukedager i slutten av september 2004. Resultatet fra tellingene er framstilt i Tabell 2: HOLDEPLASS DAG 1 DAG 2 formiddag ettermiddag formiddag ettermiddag Dalgård 2 2 2 3 Husebytunet 2 - - - Kroppanmarka 6 1 8 4 Stokkanhaugen - 1 2 1 Olderdalen 2 1 2 - Ringve skole 6 1 4 1 SUM 18 6 18 9 Tabell 2: Antall brukere av sykkelparkeringsanleggene på hver holdeplass. Samtidig som syklene ble registrert, ble de merket med et lite klistremerke, slik at vi hadde mulighet til å identifisere hvor mange sykler som sto parkert hele dagen, og hvor mange nye sykler som kom til om ettermiddagen. Begge dagene sto 5 sykler parkert hele dagen (samme sykkel formiddag og ettermiddag). Det ble også festet et spørreskjema (se vedlegg), sammen med en ferdig frankert returkonvolutt på de syklene som ble registrert. Tilsammen ble det delt ut 33 spørreskjema. Klistremerkene gjorde det mulig å identifisere syklene, slik at det bare ble delt ut ett skjema per sykkel, selv om samme sykkel sto parkert i flere dager/tidsperioder.
8 4 Vurdering av tiltaket Opprinnelig var det planlagt å sette opp sykkelparkeringsanlegg ved 13 bussholdeplasser i Trondheim. Etterhvert er dette blitt redusert til åtte parkeringsanlegg, og forsinkelser i forbindelse med oppsettingen av anleggene medførte at kun seks holdeplasser var utstyrt med sykkelparkeringsanlegg på det tidspunktet etterregistreringene ble gjennomført. Dette har resultert i at spørreundersøkelsen blant brukerne er blitt atskillig mindre omfattende enn det som først var planlagt, og datamaterialet er ikke tilstrekkelig til analyseformål. Vi vil likevel gi en enkel presentasjon av resultatene, slik at vi kan få et inntrykk av hvem som er brukere av sykkelparkeringsanleggene og hvorvidt disse er fornøyd med tiltaket. 4.1 Hvem er brukerne av anlegget? Tilsammen har 12 brukere, fra seks holdeplasser besvart spørreskjemaet. Både kvinner (5 stk) og menn (7 stk) er representert, og aldersgruppen varierer fra 10 57 år. Blant de som er 18 år eller eldre, er det kun én person som ikke har sertifikat. To personer har oppgitt at de ikke har tilgang på bil, to personer disponerer egen bil, mens de øvrige har svart at familien eier bil. Reisevaner De fleste som har svart på spørreskjemaet benytter kombinasjonen sykkel og buss flere ganger i uken. Både avstanden og stigningsforholdene mellom hjemmet og holdeplassen varierer, men over halvparten av brukerne har oppgitt at avstanden ligger i intervallet 0,5-1 km. Formålet med reisene har vært skole/studier eller arbeid for alle brukerne, bortsett fra to personer som har oppgitt andre reiseformål. De fleste som har benyttet kombinasjonen sykkel og buss som reisemiddel, var også kollektivbrukere før tiltaket med sykkelparkeringsanlegg på holdeplassen ble etablert. De aller fleste har svart at de tidligere gikk til holdeplassen og deretter tok buss, mens noen har svart at de tidligere syklet hele vegen. Noen brukere har også kommentert at de varierer reisemåte over årstiden eller avhengig av været, ved at de sykler hele vegen om sommeren og kombinerer sykkel og buss om høsten og vinteren. 4.2 Hvordan vurderes tilbudet om parkeringsanlegg på holdeplassene? Brukerne av sykkelparkeringsanleggene synes å være godt fornøyd med tilbudet. På en firedelt skala fra "svært enig" til "svært uenig" har de tatt stilling til følgende påstander: Det er alltid ledig plass til min sykkel her Sykkelen står trygt med hensyn til tyveri/hærverk Sykkelstativene er lett å bruke Sykkelparkeringen gjør det mer attraktivt å bruke bussen Jeg føler meg trygg når jeg henter eller parkerer sykkelen min her om kvelden Jeg er godt fornøyd med sykkelparkeringen Jeg har fått god informasjon om tilbudet
9 Resultatet er gjengitt i Figur 10: Vurdering av tiltaket Andel brukere som er enig/uenig i påstanden 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Jeg er godt fornøyd med sykkelparkeringen Det er alltid ledig plass til min sykkel her Sykkelstativene er lett å bruke Jeg føler meg trygg når jeg henter eller parkerer sykkelen min her om kvelden Sykkelparkeringen gjør det mer attraktivt å bruke bussen Sykkelen står trygt med hensyn til tyveri/hærverk Jeg har fått god informasjon om tilbudet Figur 10: Brukernes vurdering av sykkelparkeringsanlegget Svært enig Litt enig Litt uenig Svært uenig Det synes å være full enighet om at sykkelstativene er lette å bruke, det er tilstrekkelig med plasser og brukerne er fornøyd med tiltaket. Det er nokså mange som synes de har fått for dårlig informasjon om tilbudet, spesielt gjelder dette de yngste brukerne. Informasjon om tilbudet er sendt som postkort til de aktuelle husstandene. Det kan se ut til at posten leses og sorteres av de voksne i familien, og at informasjonen derfor ikke er nådd fram til de yngste brukerne. Informasjon rettet direkte mot husstandene rundt de aktuelle holdeplassene vil heller ikke fange opp de som kanskje bor nærmere en annen holdeplass, men som likevel velger å sykle litt lengre for å benytte en holdeplass som for eksempel har et bedre rutetilbud. Når det gjelder de øvrige utsagnene varierer svarene noe, selv om alle har fått overveiende positivt utslag. På spørsmålet om hvorvidt sykkelparkeringen gjør det mer attraktivt å reise med bussen, har halvparten av gruppa krysset av for svært enig, mens 1/3 har svart at de er enig. To personer har krysset av for litt uenig og én person har oppgitt at han/hun er uenig. Det er størst spredning i vurderingen av hvorvidt sykkelen står trygt med hensyn til tyveri og hærverk, og en person har også kommentert at vedkommende har opplevd å få sykkelsetet stjålet mens sykkelen var parkert ved holdeplassen. To personer oppgir at de ikke føler seg trygge når de henter eller parkerer sykkelen om kvelden.
10 Vi ønsket også å avdekke hvordan tilbudet om sykkelparkering ble vurdert sammenlignet med andre aktuelle tiltak. Brukerne ble derfor stilt spørsmålet: Hvis målet er at flere skal reise med buss, hvor viktig synes du de ulike tiltakene er? De ble bedt om å rangere åtte foreslåtte tiltak på en skala fra mest viktig til minst viktig. Resultatet ble følgende rangering av tiltak: 1. Oftere avganger 2. Sykkelparkering på holdeplassen 3. Leskur på holdeplassen 4. Bedre informasjon om rutetilbudet 5. Skjerm som viser når neste buss faktisk kommer 6. Gratis å ta med sykkel på bussen 7. Bedre belysning på stoppestedet 8. Oppbevaringsboks for sykkelutstyr på stoppestedet Tilbudet om sykkelparkering ble vurdert som det nest viktigste tiltaket, kun tilbudet om oftere avganger anses som viktigere for at flere skal reise med buss. Man skal imidlertid være klar over at denne vurderingen er gjort av de som har valgt å benytte sykkelparkeringsanleggene, så resultatet er sannsynligvis ikke representativt for kollektivbrukere generelt. 4.3 Andre problemstillinger Da datamaterialet har vært såpass begrenset, har vi ikke hatt grunnlag for å vurdere de ulike holdeplassene opp mot hverandre, for å se på hvilke som har vært mer eller mindre vellykket. En mer omfattende undersøkelse ville kunne identifisert ulike suksesskriterier som grunnlag for beslutninger om hvilke holdeplasser som har behov for sykkelparkeringsanlegg og ikke. Sykkelparkeringsanleggene i Trondheim er lokalisert i samarbeid mellom Statens vegvesen og busselskapet Team Trafikk, ut fra vurderinger om trafikkgrunnlag (bosatte) rundt de ulike holdeplassene. Erfaringer fra andre land viser at denne type "park and ride"-ordninger ofte blir etablert i trafikknutepunkt hvor kollektivtilbudet er spesielt godt. Dette kan bidra til at flere enn de som bor i holdeplassens umiddelbare influensområde velger å benytte tilbudet, selv om det betyr at de kanskje må sykle litt lengre. Dette er også kommentert/etterspurt av en av brukerne i denne undersøkelsen, som uttaler at større knutepunkt bør prioriteres ved etablering av sykkelparkeringsanleggene. Tellinger og registreringer i denne undersøkelsen er gjennomført forholdsvis kort tid etter at sykkelparkeringsanleggene er etablert. Resultatene beskriver derfor korttidsvirkningene av tiltaket. Det kan imidlertid ta tid å etablere nye reisevaner, så dersom man ønsker å se på langtidsvirkningene av tiltaket, bør dette studeres på et senere tidspunkt. Nye undersøkelser kan for eksempel gjennomføres etter at anleggene har vært i bruk et år eller to.
11 5 Konklusjoner og anbefalinger Datamaterialet i forbindelse med dette prosjektet har vært begrenset, og resultatene må sees på som indikasjoner, snarere enn konklusjoner. Likevel, basert på det datamaterialet vi har samlet inn har vi fått et inntrykk av hvem som bruker sykkelparkeringsanleggene og hvordan tilbudet er blitt mottatt blant brukerne. Hovedobservasjonene fra denne undersøkelsen er at etablering av sykkelparkeringsanlegg har gitt en vesentlig økning i antall reisende som parkerer syklene sine i tilknytning til bussholdeplassene, og tilbudet er først og fremst et komforttiltak for de som allerede reiser kollektivt. Før sykkelparkeringsanleggene ble satt opp, ble det ikke observert noen parkerte sykler på bussholdeplassene. Registreringer i etterkant av etableringen, viser at sykkelparkeringsanleggene ved alle de seks bussholdeplassene i Trondheim blir benyttet. Det er flest brukere om formiddagen, men også noen brukere på kveldstid. Kapasiteten (10 plasser) på alle holdeplassene var tilstrekkelig i det tidsrommet tellingene ble utført. Sykkelparkeringsanleggene synes å bli brukt mest i forbindelse med reiser til og fra arbeid eller skole, og anleggene har faste brukere som benytter denne reisemåten flere ganger i uka. Anleggene brukes av både kvinner og menn i flere aldersgrupper, men yngre brukere (10-18 år) er overrepresentert. Etablering av sykkelparkeringsanlegg på bussholdeplassene i Trondheim, synes ikke å medført vesentlige endringer i folks reisemiddelvalg. Tilbudet har ikke endret konkurranseflaten mellom bil og kollektivtrafikk. De som benytter sykkelparkeringen i dag, reiste stort sett med kollektive reisemiddel også før anleggene ble etablert. De forandringene som er rapportert, består i at det i dag er flere som velger å sykle isteden for å gå strekningen mellom hjemmet og bussholdeplassen. Noen av brukerne har oppgitt at de nå kombinerer sykkel og buss, mens de tidligere syklet hele vegen. Brukerne av sykkelparkeringsanleggene gir uttrykk for at de er svært fornøyd med tiltaket. Kapasiteten er tilstrekkelig og sykkelparkeringen er brukervennlig. De fleste synes også at tilbudet om parkering av sykkel gjør det mer attraktivt å reise med buss. Sammenlignet med syv andre foreslåtte tiltak for å få flere til å reise med buss, blir tilbudet om sykkelparkering på holdeplassen rangert som det nest viktigste, etter "oftere avganger." Selv om tilbudet om sykkelparkering på bussholdeplassen ikke har medført flere reisende for busselskapet, oppleves det som et positivt tiltak for de som allerede er kollektivtrafikanter og bidrar til å øke komforten for denne gruppen. Mer informasjon kan muligens bidra til å rekruttere flere brukere. Flere av de som benytter tilbudet i dag, har uttalt at de ikke har fått tilstrekkelig informasjon. Utsendelse av postkort til aktuelle husstander, kan gjerne suppleres med andre former for opplysning. Sykkelparkeringsanleggene i Trondheim er lokalisert ut fra vurderinger om trafikkgrunnlag (bosatte) rundt de ulike holdeplassene. Erfaringer fra andre land viser at denne type "park and ride"-ordninger ofte blir etablert i trafikknutepunkt hvor kollektivtilbudet er spesielt godt. Dette kan bidra til at flere enn de som bor i holdeplassens umiddelbare influensområde velger å benytte tilbudet, selv om det betyr at de kanskje må sykle litt lengre.
Det anbefales at denne undersøkelsen følges opp med mer omfattende studier på et senere tidspunkt. Det har gått såpass kort tid siden tilbudet om sykkelparkering på holdeplassene ble etablert, og erfaringer viser at det tar tid å endre folks reisevaner. Dersom man ønsker å studere langtidsvirkningene av denne type tiltak, må dette skje etter at tilbudet har vært etablert en stund. 12
Vedlegg Spørreskjema
Spørreundersøkelse om bruk av sykkelparkeringsanlegg ved bussholdeplasser Denne bussholdeplassen er en av i alt seks holdeplasser i Trondheim, hvor Statens vegvesen og Trondheim kommune har satt opp leskur for parkering av sykler. SINTEF gjennomfører denne uken en undersøkelse for å finne ut hva brukerne av sykkelparkeringsanlegget synes om dette tiltaket. Vi håper at du som i dag har vært bruker av sykkelparkeringen vil ta deg tid til å besvare spørsmålene på baksiden av dette arket, og returnere det til oss i vedlagte konvolutt (ferdig frankert) så snart som mulig. For å få en best mulig evaluering av tiltaket, er vi avhengige av at så mange som mulig deltar i undersøkelsen - selv om du ikke bruker sykkelparkeringsanlegget så ofte. De som har deltatt i spørreundersøkelsen blir med i trekningen av to gavekort på kr 500,- som kan benyttes i de fleste butikker i Midtbyen (Midtbysjekken). Alle svar blir behandlet konfidensielt. Ja, jeg vil være med i trekningen av to gavekort på kr 500,- navn:... tlf:... Det kan bli aktuelt å utvide spørreundersøkelsen med et kort telefonintervju (ca 10 min) av noen av deltakerne, der vi vil stille spørsmål om reisemiddelvalg og sykling generelt. Kunne du tenke deg å stille opp i et slik intervju? Ja (husk å oppgi navn og telefonnummer) Nei Evt. spørsmål kan rettes til: Lone-Eirin Lervåg v/ SINTEF på tlf: 73 59 46 57 / 93 22 77 19 eller e-mail: lone.lervag@sintef.no.
SPØRREUNDERSØKELSE OM BRUK AV SYKKELPARKERING 1. Hvor ofte benytter du kombinasjonen sykkel+buss når du reiser? 2. Hvor langt er det fra hjemmet ditt til denne holdeplassen? 3. Hvordan er stigningsforholdene mellom hjemmet ditt og denne holdeplassen? 5-7 ganger i uka 0-500 m (0-5 min gangtid) relativt flatt terreng 3-4 ganger i uka 0,5-1 km (5-10 min gangtid) moderat stigning/nedoverbakke 1-2 ganger i uka 1 2 km (10-20 min gangtid) bratt terreng 1-2 ganger i måneden sjeldnere dette er første gang 4. Hva er formålet med denne reisen? mer enn 2 km (> 20 min gangtid) 5. Hvordan reiser du vanligvis på denne strekningen? 6. Hvordan reiste du før tilbudet om sykkelparkering på holdeplassen ble etablert? til/fra arbeid går hele vegen gikk hele vegen til/fra skole eller studier sykler hele vegen syklet hele vegen til/fra handletur eller ærend går til holdeplassen + tar buss gikk til holdeplassen + tok buss til/fra fritidsaktivitet sykler til holdeplassen + tar buss syklet til holdeplassen + tok buss til/fra besøk av venner/familie er bilpassasjer var bilpassasjer følge barn el. andre kjører bil selv kjørte bil selv annet. annet annet 7. Hva synes du om parkeringstilbudet for sykkel på denne holdeplassen? Sett ett kryss for hver påstand. svært enig litt enig litt uenig svært uenig Det er alltid ledig parkeringsplass til min sykkel her Sykkelen står trygt m.h.t. tyveri/hærverk Sykkelstativet er lett å bruke Sykkelparkeringen gjør det mer attraktivt å bruke bussen Jeg føler meg trygg når jeg henter/parkerer sykkelen min om kvelden Jeg er godt fornøyd med sykkelparkeringen Jeg har fått god informasjon om tilbudet 9. Hvis målet er at flere skal reise med buss, hvor viktig synes du de ulike tiltakene er? Ranger de ulike tiltakene fra 1-8, hvor 1=mest viktig og 8= minst viktig. Leskur på holdeplassen Bedre informasjon om rutetilbudet Skjerm som viser når neste buss faktisk kommer Oftere avganger Bedre belysning på stoppestedet Oppbevaringsboks for sykkelutstyr på stoppestedet Sykkelparkering på holdeplasser Gratis å ta med sykkel på bussen 10. Kommentarer og forslag til forbedring av sykkelparkeringsanlegget: 11. Kjønn: 12. Alder: 13. Har du sertifikat? 14. Har du tilgang på bil? mann ja ja, har egen bil kvinne år nei ja, familien har bil nei