Befolkningsundersøkelse Verdal kommune 2016

Transkript

1 Befolkningsundersøkelse Verdal kommune 016 Sentio Research Norge AS Rapport Fredrik Solvi Hoen og Marie Rande

2 Innhold Introduksjon og metode... Hovedfunn...3 Handels- og reisevaner...4 Lokalsamfunn og nærmiljø Deltakelse og aktivitet i lokalsamfunnet Ensomhet Aktivitetsvaner og funksjonsnivå Mosjon og fysisk aktivitet Funksjonsnedsettelse... 4

3 Introduksjon og metode Undersøkelsen består av et utvalg på 433 personer fra Verdal kommune. Intervjuene ble gjennomført over telefon i juni 016. I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering). Størrelsen på feilmarginen avhenger av utvalgtes størrelse, og av resultatet i utvalget. Jo mer prosenten som har en bestemt egenskap, nærmer seg 50, dvs. jo mer heterogent utvalget er, desto større feilmargin må vi regne med. I denne undersøkelsen med et utvalg på 433, vil feilmarginene variere fra,8 prosentpoeng ved en 10/90-fordeling til 4,7 prosentpoeng ved en 50/50-fordeling. Ved nedbryting på bakgrunnsvariabler, vil naturlig nok feilmarginene øke. Figuren under viser hvordan feilmarginene utvikler seg ved ulike utvalgsstørrelser og fordelinger. Det er signifikanstestet om resultatene for hver undergruppe er signifikant forskjellig fra motsatsen, for eksempel om menn svarer annerledes enn kvinner, eller om de som er under 40 år, svarer annerledes enn de som er eldre. Dersom en forskjell er statistisk signifikant, kan vi med 95 prosent sikkerhet hevde at den er reell i populasjonen og ikke skyldes tilfeldigheter i utvalget. I de tilfeller hvor undergrupper skiller seg signifikant fra hverandre, vil dette bli kommentert. I tabellvedlegg vil dessuten signifikante forskjeller markeres med pil og fargekode.

4 Hovedfunn Reise-, handels- og transportvaner 8 prosent av reisene er til fritid/besøk/idrett, prosent er til/fra arbeid, og 1 prosent er i forbindelse med handel/service. Bil er det mest foretrukne transportmiddelet: 77 prosent av reisene er med bil, mens 16 prosent er gå-/sykkelturer. 56 prosent har brukt penger innenfor Levanger/Verdal dagen i forveien. Nærmere åtte av ti handleturer er gjennomført med bil, og generelt er bil det mest brukte transportmiddelet til alle handlesteder. I 63 prosent av handletilfellene handles det for mindre enn 500kr. 97 prosent bor under én kilometer fra nærmeste nabo, 64 prosent bor under én kilometer fra nærmeste venn, 40 prosent har under én kilometer til nærmeste tettsted med butikk, mens 3 prosent bor under én kilometer fra arbeid/utdanning. Jo lengre avstander, jo vanligere å kjøre bil. 44 prosent oppgir at de kjørte bil til jobb/utdanning dagen i forveien, og blant disse parkerte 49 prosent på gratis langtidsparkering. Drøye én av tre har et godt inntrykk av veiene i Verdal, og over halvparten synes gang- og sykkelstiene er gode. Lokalsamfunn og nærmiljøet 77 prosent oppgir å være fornøyd med Verdal kommune som en plass å bo og leve, mens hele 84 prosent er tilfredse med sitt nabolag eller nærmiljø. 56 prosent er aktive deltakere i lokalsamfunnet, da de har deltatt på ulike arenaer og selv drevet med ulike aktiviteter. 65 prosent føler seg sjelden ensom. Jo mer aktiv og deltakende i lokalsamfunnet, jo sjeldnere ensom. Folkehelse 36 prosent driver med mosjon omtrent hver dag, og 37 prosent sier de er fysisk aktiv i til sammen 30 minutter hver dag. Dette til tross for at hele 65 prosent hevder å kjenne til de nasjonale anbefalingene om 30 minutter mosjon hver dag. 76 prosent mosjonerer så hardt at de minst blir andpusten og svett, og 9 prosent holder på i minimum en halvtime når de mosjonerer. 56 prosent hevder de er regelmessig fysisk aktive og har vært det det siste året. 35 prosent velger ofte å gå eller sykle i stedet for å kjøre bil. Nærmere fire av ti sitter rolig over fem timer på en vanlig hverdag. 54 prosent har én eller flere former for funksjonsnedsettelse. Nedsatt synsevne er mest utbredt. 3

5 Handels- og reisevaner Transport: Det er totalt registrert 1196 reiser i Verdal, noe som gir.8 reiser i gjennomsnitt per respondent. 11 prosent har ikke gjennomført noen reiser dagen i forveien. Figur 1: Reisemål. Prosentandel av antall reiser. Fritid/besøk/idrett 8 Arbeid Handel/service 1 Annet 13 Tjeneste/jobb 6 Skole/studier 4 Barnehage 3 Omsorg/følge/ledsage Uspesifisert prosent av reisene er til Fritid/besøk/idrett, prosent er til/fra arbeid, og 1 prosent er i forbindelse med handel/service. 77 prosent av reisene er med bil (enten som fører eller passasjer), 16 prosent er gå-/sykkelturer. 4

6 Figur : Transportmiddel. Prosentandeler. Bil (som fører) 67 Bil (som passasjer) 9 Kollektivt Går/løper 8 Sykkel 8 MC/moped 1 Annet

7 Figur 3: Transportmiddel fordelt på reisemål. Prosentandel av antall reiser. Arbeid Barnehage Skole/studier Bil Kollektivt Går/løper 3 0 Sykkel Annet Tjeneste/jobb Handel/service Omsorg/følge/ledsage Bil Kollektivt Går/løper 8 0 Sykkel Annet 0 Fritid/besøk/idrett Annet Uspesifisert Bil Kollektivt 1 6 Går/løper Sykkel Annet Bil er klart mest brukt til alle typer gjøremål. Sykkel/gange er en del brukt til/fra barnehage (40 prosent) og fritid/besøk/idrett (4 prosent). Sykler/gange brukes også noe i forbindelse med arbeid (først og fremst sykkel) (18 prosent), og handel/service (14 prosent). Totalt sett er det registrert flest gå-/sykkelturer i forbindelse med fritid/besøk/idrett. prosent oppgir å ha gått eller syklet i løpet av gårsdagen, mens 66 prosent har brukt bil. Kun tre prosent oppgir å ha reist kollektivt. Det er blant de under 40 vi finner den største andelen som har reist kollektivt (7 prosent). Andelen som har kjørt bil er høyest blant de i 40-årene, og lavest blant de over 70. Samtidig er det blant de over 70 vi finner den klart største andel som ikke har foretatt noen reiser. 6

8 Handel: 56 prosent svarer at de har brukt penger innenfor Levanger/Verdal dagen i forveien. Det er registrert 308 handleturer i Verdal, noe som gir et gjennomsnitt på 0,7 handletur per respondent. De som har handlet har i gjennomsnitt utført 1,3 handleturer. Figur 4: Handlested. Prosentandel av antall handleturer. Bykjernen i Levanger/ Verdal 55 Kjøpesenter utenfor bykjernen 11 Nærbutikk utenom bykjernen 1 Annet 13 Over halvparten av handleturene var til bykjernen i Verdal, mens 1 prosent var til nærbutikker. 11 prosent var til kjøpesenter utenfor bykjernen. 13 prosent av turene var til andre steder. Figur 5: Transportmiddel. Prosentandel av antall handleturer Bil 79 Går/løper 1 Sykkel 6 Annet prosent av handleturer er gjennomført med bil, 1prosent er til fots, og 6 prosent av handleturene er gjennomført med sykkel. 7

9 Figur 6: Transportmiddel fordelt på handlested. Prosentandel av antall handleturer. Bil Bykjernen i Levanger/Verdal 83 Kjøpesenter utenfor bykjernen 91 Går/løper 11 4 Sykkel Annet 1 4 Bil Nærbutikk utenom bykjernen 70 Annet 69 Går/løper 19 9 Sykkel Annet Bilen er det klart mest brukte transportmiddelet til alle handlestedene, og særlig til kjøpesenteret der 91 prosent av turene er med bil. I Bykjernen er andelen handleturer med bil 83 prosent, og i nærbutikken er bilandelen 70 prosent. Nærbutikken har den høyeste andelen som går eller sykler, med en andel på 8 prosent. Det er en tendens til at de som går handler oftere enn de som kjører bil. Av de registrerte gåturene gjennomføres 30 prosent 5 dager i uka eller oftere, og 4 prosent 3-4 ganger i uka. For bilturene er andelene henholdsvis 13 og 7 prosent. 8

10 Figur 7: Handlehyppighet fordelt på transportmiddel. Prosentandel av handleturer. Bil Går/løper 5 dager i uken eller oftere dager i uken 8 4 dager i uken eller sjeldnere 59 8 Sykkel Annet 5 dager i uken eller oftere dager i uken 8 dager i uken eller sjeldnere Figur 8: Ca hvor mange kr brukte du på denne handleturen? Prosentandel av antall handleturer. Under Mellom 500 og Mellom 1001 og Mellom 001 og Over 4000 Vet ikke I 63 prosent av handleturene handles det for mindre enn 500 kr, og det er nesten utelukkende brukt bil når det handles for mer enn 1000 kr. Det kan tyde på at de som går handler oftere, og de som kjører bil handler sjeldnere, men for en større sum hver gang. 9

11 Videre er det undersøkt hvorvidt disse forskjellene i handlemønsteret gir utslag i gjennomsnittlig pengebruk over tid, f.eks om de som går til butikken (og handler ofte) i sum bruker mer penger enn de som kjører (og handler sjeldnere). Det er her ikke mulig å trekke noen konklusjoner i hverken den ene eller andre retningen. Datamaterialet er for tynt, og usikkerheten for stor til å kunne si noe med sikkerhet, og det er heller ingen klare tendenser som utmerker seg. Avstander: Figur 9: Hvor langt er det til nærmeste? Prosentandeler. under 1 km 1- km 3-4 km 5 km eller mer under 1 km 1- km 3-4 km 5 km eller mer under 1 km 1- km 3-4 km 5 km eller mer under 1 km 1- km 3-4 km 5 km eller mer Nabo Venn Tettsted med butikk Arbeid/Utdanning 97 prosent bor under 1 km fra nærmeste nabo, og 64 prosent bor under 1 km fra nærmeste venn. 14 prosent oppgir at det er 5 km eller mer fra der de bor til nærmeste venn. Når det gjelder avstand til nærmeste tettsted med butikk, oppgir 40 prosent at avstanden er under 1 km fra der de bor. 9 prosent oppgir at avstanden er 5 km eller mer. Andelen som har kjørt bil dagen i forveien øker med avstanden til nærmeste tettsted med butikk, og andelen som har syklet eller gått minker. 3 prosent bor under 1 km fra jobb/studiested, mens 37 prosent oppgir at avstanden er 5 km eller mer. Mønsteret med tanke på transportmiddel er det samme her som når transportmiddel ses i sammenheng med avstand til nærbutikk; andelen som har kjørt bil øker med avstand til 10

12 jobb/studiested, og andelen som har gått/syklet går ned. På spørsmål om hvorfor man vanligvis ikke går/sykler til jobb er «for langt» svaret som brukes hyppigst (43 prosent). Det er også spurt om hvilket transportmiddel respondentene vanligvis bruker til og fra jobb/studier. Blant de som bor km eller mindre fra jobb/studiested går eller sykler 6 prosent, og 69 prosent kjører bil. Blant de som bor 3-4 km fra jobb/studiested er bildet relativt likt; 69 prosent kjører bil mens 31 prosent går eller sykler. Blant de som bor 5 km eller mer fra jobb/studiested kjører 84 prosent vanligvis bil til jobb/studier. Kun 11 prosent går eller sykler, mens 5 prosent benytter kollektivtransport (tog eller buss). Totalt er det 75 prosent som vanligvis kjører bil, og 1 prosent som går eller sykler, og 4 prosent som reiser kollektivt. Figur 10: Hvordan kommer du deg vanligvis til jobb/studier? Fordelt på avstand til jobb/utdanning. Kun de som er i jobb/studier. Prosentandeler. Mindre enn 5 km Bil 67 Tog 1 Buss 4 Sykler Går km eller mer Bil 84 Tog 4 Buss 1 Sykler 7 Går Hvis vi tar utgangspunkt kun i de som jobber eller studerer 1, og ser på transportmiddel i sammenheng med avstand til jobb/studiested ser vi at 8 prosent av de som bor mindre enn 5 km fra jobb/utdanning sykler eller går (henholdsvis 1 og 16 prosent), mens 67 prosent kjører bil. Blant de som bor 5 km eller mer fra jobb/studiested kjører 84 prosent bil, mens 11 prosent går eller sykler, og 5 prosent reiser kollektivt. 1 Inkluderer de som har arbeidsstatus student, heltidsansatt, deltidsansatt eller selvstendig næringsdrivende, 11

13 Parkering Figur 11: Dersom du kjørte bil til jobb eller utdanning i går, hvor parkerte du? Prosentandel av de som kjørte bil til jobb/utdanning. Parkeringsplass med parkeringsbevis fra arbeidsgiver 33 Gratis kortidsparkering 15 Avgiftsbelagt korttidsparkering 4 Gratis langtidsparkering Blant de som kjørte til jobb/utdanning parkerte 49 prosent på gratis langtidsparkering. 33 prosent parkerte på parkeringsplass med parkeringsbevis fra arbeidsgiver, 15 prosent parkerte på gratis korttidsparkering, og kun 4 prosent parkerte på avgiftsbelagt korttidsparkering. Inntrykk av tjenestene i kommunen: veier og gang- og sykkelstier Figur 1: Inntrykk av tjenestene i kommunen: Veier. Prosentandeler. 5 Svært bra Svært dårlig prosent har et bra eller svært bra inntrykk av veiene i Verdal. 43 prosent plasserer seg midt på skalaen, og 4 prosent har et dårlig eller svært dårlig inntrykk. De mellom 40 og 49 år har i minst grad et svært godt inntrykk av kommunens veier. 1

14 Figur 13: Inntrykk av tjenestene i kommunen: Gang- og sykkelstier. Prosentandeler. 5 Svært bra Svært dårlig Drøyt halvparten av de spurte har et bra eller svært bra inntrykk av gang- og sykkelveiene i Verdal, mens en av fem har et dårlig eller svært dårlig inntrykk. De eldste har det beste inntrykket av kommunens gang- og sykkelstier. 13

15 Lokalsamfunn og nærmiljø Tilfredshet med kommunen som plass å bo Figur 14: Hvor fornøyd er du totalt sett med din kommune som en plass å bo og leve i? 5 Svært fornøyd Svært misfornøyd prosent er fornøyd eller svært fornøyd med kommunen som en plass å bo og leve i. Fire av ti er svært fornøyd. Blant de under 40 er andelen som svarer svært fornøyd noe lavere enn i øvrige aldersgrupper, ellers er det relativt små forskjeller mellom ulike grupper av befolkningen i Verdal. Menn er i større grad enn kvinner svært misfornøyde. Tilfredshet med nærmiljøet Figur 15: Tilfredshet med nærmiljøet. Prosentandeler. Respondentene fikk også spørsmål om i hvor stor grad de føler et fellesskap med de som bor i nabolaget, hvorvidt man kan stole på hverandre, og hvor godt folk trives. Disse tre målene er videre slått sammen til en indeks som er ment å måle tilfredshet med nærmiljøet. 14

16 «Svært høy tilfredshet» innebærer at man er svært enig i både at man føler et sterkt fellesskap med de som bor i nærmiljøet, at man kan stole på hverandre der, og at folk trives der. «Noe høy tilfredshet» innebærer at man i snitt er noe enig i dette, mens «Noe lav tilfredshet» vil si at man i snitt er noe uenig i dette. De som er helt uenig i at de opplever fellesskap, tillit og trivsel i nærmiljøet, har tilsvarende svært lav «tilfredshet med nærmiljøet». Det sammensatte målet Tilfredshet med nærmiljøet viser at hele 84 prosent er tilfredse med nabolaget sitt. Kun fire prosent oppgir lav tilfredshet, og ingen svært lav. De eldste oppgir i større grad enn de under 70 år at de opplever et sterkt fellesskap med de andre i nærmiljøet, og det er også denne gruppen som generelt er mest tilfredse med sitt nærmiljø. De under 40 oppgir i minst grad svært høy tilfredshet. Deltakelse og aktivitet i lokalsamfunnet Deltakelse på ulike arenaer Figur 16: Deltakelse på ulike arenaer. Prosentandeler. Det ble stilt flere spørsmål om deltakelse på ulike arenaer og aktiviteter, og sammen kan disse spørsmålene si noe om graden av deltakelse i lokalsamfunnet. På spørsmål om hvorvidt de det siste halve året har vært på museum/kunstutstilling, konsert/kino/teater, kirke/bedehus, idrettsarrangement eller kafé/restaurant, svarer åtte prosent at de har vært på alt. 53 prosent har noe høy eller høy deltakelse på disse arenaene (deltakelse på 3-4 arenaer), mens 34 prosent har noe lav eller lav deltakelse (deltakelse på 1- arenaer). Fire prosent oppgir ikke å ha deltatt på noen av de nevnte arenaene. De eldste har i større grad vært i kirke eller bedehus enn hva de yngre har, mens det motsatte gjelder for konsert, kino eller teater, idrettsarrangement og kafé eller restaurantbesøk. De med høyere sosioøkonomisk status har i større grad deltatt på museum/kunstutstilling, konsert/kino/teater og kafé/restaurant enn de med lavest sosioøkonomisk status. 15

17 Aktivitet Figur 17: Deltakelse på ulike aktiviteter. Prosentandeler. På spørsmål om de det siste halvåret selv har drevet med politikk, foreningsvirksomhet, musikk/sang/teater, friluftsliv, dans, idrett eller dugnad, svarer til sammen seks prosent at de har vært aktive på minst seks av de syv arenaene. 8 prosent har noe høy til høy aktivitet (aktivitet på 4-5 områder), og 50 prosent noe lav til lav aktivitet (aktivitet på -3 områder). 13 prosent har kun drevet med én av de nevnte aktivitetene, mens tre prosent ikke har vært aktiv i det hele tatt. De under 40 år har i størst grad aldri drevet med foreningsvirksomhet, mens det er de aller eldste som har vært minst aktive i trening eller idrett. De med høy sosioøkonomisk status har i større grad enn de med lavere sådan drevet med politisk aktivitet eller samfunnsdebatt, med friluftsliv, med trening/idrett og med dugnad. «Den aktive deltakeren i lokalsamfunnet» Den aktive deltakeren i lokalsamfunnet er en indeks et sammensatt mål for både deltakelse og aktivitet på ulike arenaer i lokalsamfunnet. Skalaen går fra 0 (ingen deltakelse og ingen aktivitet) til 1 (deltakelse på samtlige fem ovenfor nevnte arenaer og aktivitet på alle syv nevnte områder). Her er deltakelse/aktivitet på 0- områder slått sammen til kategorien «lav aktivitet/deltakelse i lokalsamfunnet». Videre er deltakelse/aktivitet på 3-5 arenaer og deltakelse/aktivitet på 6-8 arenaer slått sammen til henholdsvis «noe lav» og «noe høy» aktivitet/deltakelse. «Høy aktivitet/deltakelse» innebærer at man har deltatt på/vært aktiv på 9-1 arenaer. 16

18 Figur 18: Aktiv deltakelse i lokalsamfunnet. Prosentandeler. Over halvparten av de spurte kan betegnes som en aktiv deltaker i lokalsamfunnet, da de har deltatt og/eller vært aktiv på minimum seks ulike arenaer. 14 prosent har dessuten deltakelse/aktivitet på ni arenaer eller flere. Åtte prosent er derimot i svært liten grad en aktiv deltaker i lokalsamfunnet, da de har vært aktive eller deltakende på kun to eller færre arenaer. Jo høyere sosioøkonomisk status, jo mer aktiv og deltakende er man i lokalsamfunnet. Ensomhet Figur 19: Hvor ofte vil du si at du har følt deg ensom de siste to ukene? Prosentandeler. 65 prosent hevder de svært sjelden eller aldri har følt seg ensom de siste to ukene. 1 prosent føler seg sjelden ensom, ni prosent av og til, mens til sammen fem prosent føler seg ensom ofte eller svært ofte. 17

19 De over 40 år oppgir i signifikant større grad aldri/svært sjelden å være ensom, enn hva de under 40 gjør. De med lav sosioøkonomisk status er mer ensomme enn de med høyere sosioøkonomisk status. Aktivitet og deltakelse i lokalsamfunnet ser også ut til å ha betydning for ensomhet. Andelen som svært sjelden eller aldri har følt seg ensom, øker med graden av aktiv deltakelse i samfunnet. Blant de med lav deltakelse/aktivitet er denne andelen 57 prosent, mens blant de med høy deltakelse er det hele 70-7 prosent som svært sjelden eller aldri har følt seg ensom de siste to ukene. Motsatt har seks prosent av de med lav deltakelse svart at de svært ofte eller alltid føler seg ensom, mens ingen av de med høy deltakelse er ensom oftere enn av og til. Figur 0: Ensomhet fordelt på graden av deltakelse i lokalsamfunnet. Prosentandeler. Lav deltakelse Middels lav Svært ofte eller alltid Ofte Av og til 9 Sjelden 9 8 Svært sjelden eller aldri Middels høy Høy deltakelse Svært ofte eller alltid Ofte 1 3 Av og til Sjelden 14 0 Svært sjelden eller aldri

20 Aktivitetsvaner og funksjonsnivå Mosjon og fysisk aktivitet 65 prosent hevder å kjenne til de nasjonale anbefalingene om 30 minutter fysisk aktivitet/mosjon hver dag. Kvinner og de med høy utdanning har best kjennskap til dette. Men hvor mange gjennomfører dette i praksis? Mosjon hvor ofte? Figur 1: Hvor ofte driver du med mosjon? Prosentandeler. 36 prosent gjennomfører mosjon omtrent hver dag, og til sammen 80 prosent gjør det minst to til tre ganger i uka. Ti prosent mosjonerer én gang i uka, og en like stor andel gjør det sjeldnere enn dette eller aldri. Det er en tendens til at de med lav utdanning mosjonerer sjeldnere enn de med høyere utdanning. 19

21 Mosjon hvor hardt? Figur : Dersom du driver slik mosjon, så ofte som en eller flere ganger i uka, hvor hardt mosjonerer du? Prosentandeler. På spørsmål om hvor hardt man mosjonerer, svarer to av tre at de mosjonerer så hardt at de blir andpusten og svett. 4 prosent tar det så rolig at de ikke blir andpusten eller svett, mens ti prosent hevder de tar seg nesten helt ut når de driver mosjon. Menn og personer under 40 år trener hardest, mens spesielt de over 70 år tar det rolig når de mosjonerer. Mosjon hvor lenge? Figur 3: Hvor lenge holder du på hver gang? Prosentandeler. Over halvparten sier de holder på mellom en halvtime og en time når de mosjonerer. 41 prosent holder dessuten på over en time, mens til sammen åtte prosent er ferdig på under en halvtime. 0

22 Menn og personer under 40 år mosjonerer i større grad enn henholdsvis kvinner og eldre over en time. Kvinner mosjonerer i størst grad mellom 30 og 60 minutter. Fysisk aktivitet Figur 4: Hvor mange dager i uka er du fysisk aktiv i til sammen 30 minutter daglig, slik at du puster litt mer enn vanlig? Prosentandeler. På spørsmål om hvor mange dager i uka man er fysisk aktiv i til sammen 30 minutter, oppgir 37 prosent at de er det hver dag. 8 prosent er fysisk aktiv fire til seks dager i uka, og en like stor andel er det én til tre dager. Syv prosent er ikke fysisk aktiv i minimum 30 minutter i det hele tatt på ukentlig basis. 1

23 Fysisk aktivitetsnivå Figur 5: Hvilken av følgende påstander beskriver best ditt nåværende fysiske aktivitetsnivå? Prosentandeler. Når de skal beskrive nåværende fysisk aktivitetsnivå eller egen interesse for fysisk aktivitet, sier 56 prosent at de er regelmessig fysisk aktiv, og at de har vært det det siste året. Til sammen 33 prosent er fysisk aktiv, men det er noe uregelmessig/nytt. 11 prosent er ikke fysisk aktiv, men syv prosent har planer om å bli det. Sykle/gå i stedet for å kjøre Figur 6: Hvor ofte har du gått eller syklet i stedet for å kjøre i løpet av de tre siste månedene? Prosentandeler. 35 prosent hevder de ofte eller svært ofte har syklet eller gått i stedet for å kjøre bil de siste tre månedene. 17 prosent har gjort dette sjelden, mens 4 prosent aldri i løpet av denne perioden har valgt en mer aktiv transportform framfor å kjøre.

24 Stillesitting i hverdagen Figur 7: Omtrent hvor mange timer sitter du i ro på en vanlig hverdag? Prosentandeler. 18 prosent sitter i ro under tre timer i løpet av en vanlig hverdag. 44 prosent sitter rolig tre til fem timer, 7 prosent mellom seks og ni timer, og 11 prosent i minimum ti timer. Kjennskap til kampanjer På spørsmål om hvilke slagord man har hørt i kampanjer, oppgir den høyeste andelen å ha kjennskap til «Hvert skritt teller» (47 prosent), tett etterfulgt av «30 minutter om dagen» (45 prosent). Deretter følger «Det er 30 minutter som gjelder» (30 prosent), «Hver bevegelse teller» (0 prosent) og «Dine 30» (15 prosent). 31 prosent har ikke hørt noen av disse slagordene den siste tiden. Kvinner har generelt bedre kjennskap til slagordene enn menn. Det er også en tendens til at de som har sett eller hørt ett eller flere slagord i en kampanje, mosjonerer oftere enn de som ikke har sett eller hørt slike slagord. 3

25 Figur 8: Hvor ofte driver du med mosjon? Prosentandeler. Sett/hørt ett eller flere slagord Ikke sett/hørt slagord -3 ganger i uka eller oftere Ukentlig eller sjeldnere Funksjonsnedsettelse 54 prosent har én eller flere former for funksjonshemning. Den største andelen har en eller annen grad av nedsatt synsevne (31 prosent). Deretter følger nedsatt hørselsevne ( prosent), nedsatt bevegelsesevne (1 prosent), og funksjonshemning på grunn av kroppslig (15 prosent) eller psykisk sykdom (5 prosent). Menn opplever i større grad enn kvinner nedsatt hørselsevne. De eldste og de med lavere sosioøkonomisk status har i større grad enn sine referansegrupper både hørselshemning og funksjonshemning grunnet kroppslig sykdom, mens de under 40 år på sin side er minst plaget med nedsatt syn og nedsatt hørsel. Grad av nedsatt funksjonsevne Funksjonshemning på de fem områdene er satt sammen til ett felles mål på grad av nedsatt funksjonsevne. «Litt nedsatt funksjonsevne» vil si litt nedsatt funksjonsevne på ett av områdene, mens kategorien «noe nedsatt funksjonsevne» kan tilsvare enten noe nedsatt funksjonsevne på ett område eller litt nedsatt funksjonsevne på to områder. Videre omfatter «mye nedsatt funksjonsevne» enten mye nedsatt funksjonsevne på ett område, eller litt/moderat funksjonsnedsettelse på et par områder. Til slutt vil de som opplever mye nedsatt funksjonsevne på et par områder og/eller noe funksjonsnedsettelse på mange områder, ha «svært mye nedsatt funksjonsevne». 4

26 Figur 9: I hvilken grad har du nedsatt funksjonsevne på følgende områder? Prosentandeler. 46 prosent har verken nedsatt bevegelsesevne, synsevne, hørselsevne, fysikk eller psyke. 19 prosent opplever litt nedsatt funksjonsevne på én av de fem områdene, mens til sammen 30 prosent har noe mer funksjonshemning på én eller flere områder. Fem prosent har enten sterk funksjonsnedsettelse på et par områder og/eller nedsatt funksjonsevne på mange områder. Når det gjelder grad av funksjonshemning, finner vi først og fremst forskjeller mellom ulike aldersgrupper. De yngste har i stor grad ingen nedsatt funksjonsevne, mens dette i minst grad gjelder de over 60. Personer under 40 år opplever dessuten i minst grad mye eller svært mye nedsatt funksjonsevne. 5

27 Aktivitetsnivå, samfunnsdeltakelse og funksjonsevne Figur 30: Aktiv deltakelse i lokalsamfunnet fordelt på funksjonsnivå Ingen nedsatt funksjonsevne Høy deltakelse Middels høy Middels lav Lav deltakelse Noe nedsatt funksjonsevne Høy deltakelse Middels høy Middels lav Lav deltakelse Mye eller svært mye nedsatt funksjonsevne Høy deltakelse Middels høy Middels lav Lav deltakelse Det en tendens til at redusert funksjonsnivå har noe sammenheng med deltakelse i lokalsamfunnet. Det er særlig gruppen med lav deltakelse som er større blant de med funksjonshemming. Blant de uten nedsatt funksjonsevne er det 6 prosent med lav deltakelse, mens det blant de med mye eller svært mye nedsatt funksjonsevne er 13 prosent med lav deltakelse. 6

28 Figur 31: Antall dager i uka med fysisk aktivitet fordelt på funksjonsnivå Ingen nedsatt funksjonsevne 6-7 dager 4-5 dager -3 dager 0-1 dager Noe nedsatt funksjonsevne 6-7 dager 4-5 dager -3 dager 0-1 dager Mye eller svært mye nedsatt funksjonsevne 6-7 dager 4-5 dager -3 dager 0-1 dager Det ser også ut til å være en viss sammenheng mellom funksjonsnivå og aktivitetsnivå, selv om mønsteret ikke er helt entydig på tvers av de ulike målene på fysisk aktivitet. Det er først og fremst andelen som sjelden eller aldri er fysisk aktive som er høyere blant de med mye nedsatt funksjonsevne sammenlignet de de uten funksjonsnedsettelser, og videre er de med mye nedsatt funksjonsevne i mindre grad regelmessig aktive. Blant de med mye nedsatt funksjonsevne som ofte mosjonerer, er intensiteten lavere sammenlignet med de uten funksjonsnedsettelser. Til sammen 30 minutter i løpet av en dag, slik at du puster litt mer enn vanlig 7