Storfekjøttsatsingene Hedmark Oslo/Akershus Storfekjøttproduksjonen i Hedmark skal øke med 20 % innen 2020 og med bedret lønnsomhet Vegard Urset Koordinator for satsingene Storfekjøttproduksjonen i Oslo og Akershus skal øke med 20 % innen 2020 uten at det går på bekostning av kornproduksjonen
Prognose for 2016 (Per mars 2016, kilde: Nortura Totalmarked. Alle tall er i tonn) Produksjon Endring Anslag import Felles ønske fra produsenter, næring, handel og myndigheter om å være mest mulig selvforsynt Status: Ca. 80 % «selvforsynt» Salg Endring Markedsbalanse Storfe/kalv 81 000 + 2 % * 7 570 103 300 0 % - 14 800 Sau/lam 25 400 + 1 % * 1 006 25 000-2 % + 1 400 Gris 136 100 + 1 % * 1 600 136 000 0 % + 1 700 Egg 61 600 + 2 % * 290 61 300 + 1 % + 600 * Fast import gjennom ulike handelsavtaler
Hvorfor et ønske om å være selvforsynt? Beredskapshensyn Verdiskaping Klimahensyn
Utviklingen i mjølkeproduksjonen har stor innvirkning
Kilde: O.M. Harstad/Laila Aass, NMBU
Hva skjer med kjøttproduksjonen i forbindelse med løsdriftskravet?
Løsdrifter pr. 1.3.2015 Antall løsdrifter 2380 (27,4 %) Antall båsfjøs 5354 (61,7 %) Antall ukjente 944 (10,9 %) av disse 15 % løsd.141 (1,6%) Kvoter Løsdrifter 726.437.617 (46,2 %) Båsfjøs 701.461.630 (44,6 %) Ukjente 145.736.981 ( 9,3 %) Kvoter pr. bruk Løsdrifter 306.513 Båsfjøs 131.952 Ukjente 147.060
Tiltaksplan for økt storfekjøttproduksjon i Hedmark, 2014-2017 Vegard Urset
Hovedmål: Økt storfekjøttproduksjon (20 % økning innen 2020) og bedret lønnsomhet Fire satsingsområder: 1. Øke antallet ammekyr ved særlig å ha fokus på de som skal starte opp 2. Redusere antallet kalveslakt som ikke går til kontraktsproduksjon 3. Kompetanseheving 4. Bedre utnyttelsen av beiteressursene i hele fylket
Fra mars 2015: Storfekjøttsatsing i Oslo/Akershus Foto: Vegard Urset Økt storfekjøttproduksjon basert på fylkets beiteressurser uten at det går på bekostning av kornproduksjonen
Igangsatte tiltak 1. Flere mordyr Oppstartsprogram Biffring? 2. Redusere kalveslaktingen Kurs «Kalven framtidens inntektskilde» Etablering av eget Go`kalvenkurs for ammekuprodusenter? 3. Kompetanseheving Etablering av nettverk i alle regioner Kompetanseheving hos Tinerådgiverne Storfekjøtt i videregående utdanning 4. Beiting Beiteressurskartlegging Etablering av regionale fellesbeiter Kompetanseheving Forskning Totalramme på 4 251 200 kr, med finansiering fra satsingen på 1 295 000 kr
Mye å hente på bedre drift
Slakting av kalv Ant. Slakta kalv Andel av kalveslaktene i fylket Andel, sett opp mot ant. mordyr Hedmarken 82 9 % 1,0 % Glåmdalen 114 12 % 4,2 % Sør-Østerdal 115 12 % 3,2 % Nord-Østerdal 652 68 % 8,0 % Hele fylket 963 100 % 4,2 %
Arealer i bruk Fulldyrket jord Innmarksbeite ARS5 Gardskart PT % Gardskart PT % Hedmarken 344 174 326 519 95 % 42 225 29 440 70 % Glåmdalen 386 254 367 637 95 % 12 270 7 358 60 % Sør-Østerdal 118 584 99 292 84 % 20 827 5 230 25 % Nord-Østerdal 182 658 179 766 98 % 20 541 17 402 85 % Utmarka gror igjen, men ikke uproblematisk med storfe på utmarksbeite: rovvilt, skogeierinteresser, ammeku og mjølkeku, ammeku med kalv og turister. Få å dele tilsyn og vedlikehold med. 17
Store utmarksressurser 2013: høstet fôr (beitet) for om lag 1 milliard kroner dersom dette skulle erstattes av dyrka grovfôr Tilsvarende fôropptak ved beiting på fulldyrka mark krever 2 millioner dekar
Disposisjon Økt kjøttproduksjon på Mjølkebruket Ammekubruket Beiting
Mjølkebruket; Hva legger vi i å satse på mer kjøtt? 1. Full framfôring. 2. Selge kalven til framfôring, men levere fra seg kalver med bedre kjøttproduksjonspotensial. 3. Etablere en ammekubesetning i tillegg. 4. Kjøpe inn oksekalver til framfôring
Når satse på mer kjøtt og når satse på mer mjølk? Mjølkonomi MEN: hvem gir råd om kjøtt og er dette rådgivere dere har kontakt med? Se an: Kapasiteten i fjøset Kostnader i å øke kvote sammenlignet med å bruke plassen til flere okser eller ammekyr. Beiteressursene Mengde vinterfôr Sone
Utslag (NB! Gamle tall!!!)
Kjøttfesemin på mjølkeku Hvorfor? Øke inntektene på kjøttproduksjon på bruket.
Når er det rom for å bruke kjøttfesemin? Har du nok kyr til å sikre påsett? Finnes det gode kviger på markedet så det er bedre å kjøpe disse i stedet for å sette på egne dårlige kyr?
Effekt av farrase når morrase er NRF: Kilde: Kukontrollen
Eksempel på slakteresultat ved bruk av kjøttfeokse på mjølkeku Farrase Kilopris (sone 3) Slaktevekt Slakteklasse Fettgruppe Fetttrekk per kilo Klassetillegg Kvalitetstillegg Slakteoppgjør Differanse Charolais 330 R- 2+ 56,04 2,00 4,00 20 473 +3 086 NRF 296 O 2+ / 3-54,84 0,60 0,50 4,00 17 387 Kilde: Geno (sammenligningstall fra Kukontrollen, effekt av ulik farrase) Nortura (avregningspriser, storfe per 06.03.2013)
Krysningskviga utgjør en stor MULIG ressurs MEN: Hvordan gjøre den interessant??
Hvem anbefales å bli inseminert med kjøttfe? Ta ut en krysningskalv på siste kalven. Kulinjer en ikke ønsker å avle videre på (nervøs, mastitt, eksteriørmessige svakheter, dårlig avdrått etc) Dårlig avlsverdi Kyr som kommer på utur i forhold til konsentrert kalving
Farrase på kalv Kalvingsvansker hos NRF-kyr Noen eller store kalvingsvansker Kvige Eldre kyr Aberdeen Angus 10,9 % 3,3 % Charolais 20,8 % 9,5 % Hereford 15,2 % 6,3 % Limousin 22,1 % 7,5 % Simmental 16,9 % 7,3 % NRF 10,0 % 4,8 %
Bygge opp en ammekubesetning i tillegg Rasevalg og krysningsopplegg Full framfôring eller selge kalven etter avvenning
Ammekua på mjølkebruket Innkjøp av reinrasa ammekyr av kjøttferase. Innkjøp av krysningskyr. Krysse fram med utgangspunkt i mjølkebesetningen i form av Kjøttfesemin Kjøttfeokse til naturlig bedekning
Strategi Ambisjoner? Livdyrsalg eller kjøttproduksjon Oppstartskostnader? Innkjøp av dyr kontra bygge opp fra mjølkebesetningen Smittepress? Kjøpe enkeltdyr fra mange besetninger kontra å ta utgangspunkt i egen besetning. Kvalitet på dyrematerialet? Seminoksene har vært gjennom flere runder med utvelgelse. Hva vet en om gardsoksens gener? Satse alt på ett kort? Hva hvis gardsoksen har arvelig sjukdom/defekt?
Hjertesukk
Ensidig avl på tilvekst Høyere fødselsvekter (0,7) Økt fare for kalvingsvansker Lavere mjølkeproduksjon Mindre kjøttfylde Mindre mørt og marmorert kjøtt
Ambisjoner? Livdyrsalg eller kjøttproduksjon? Avlsinteresse? Tjene penger eller bare ha dyr på gården
Ambisjoner? Alle kyrne skal kalve på samme tid. Har ikke tid til å følge med brunsten. Skaff deg en okse! Ønsker en billig og bra okse. Rubish in garbage out.
To steg Valg av rase Valg av okse innen rase Ett steg Valg av okse innen rase
Still krav til dyrene du kjøper! Billig og bra okse. Hva er en bra okse? Er en bra okse en bra okse for alle besetninger? Dokumentasjon er viktig ikke for dokumentasjonens skyld men for informasjonen en måtte ha nytte av ved evt. dokumentasjon.
Charolais 11 536 mordyr x NRF: 89,8 % ingen kalvingsvansker Ung okse: 357 kg Slakteklasse: R + Fettgruppe: 2 + Intensivt driftsopplegg + Tilvekst + Klassifisering - Klauver
Hereford 8 320 mordyr x NRF: 94,0 % ingen kalvingsvansker Ung okse: 290 kg Slakteklasse: R- Fettgruppe: 3 Ekstensivt driftsopplegg + Lynne + Tidlig slaktemoden - Fett
Limousin 7 117 mordyr x NRF: 92,3 % ingen kalvingsvansker Ung okse: 334 kg Slakteklasse: U- Fettgruppe: 2 + Intensivt driftsopplegg + Slakteklasse + Slakteprosent - Lynne
Aberdeen Angus 4 852 mordyr x NRF: 96 % ingen kalvingsvansker Ung okse: 279 kg Slakteklasse: R - Fettgruppe: 3- Ekstensivt driftsopplegg + Lette kalvinger + Marmorering - Fett
Simmental 2 115 mordyr x NRF: 91,8 % ingen kalvingsvansker Ung okse: 341 kg Slakteklasse: R Fettgruppe: 2+ Intensivt driftsopplegg + Tilvekst + Mjølk - Vedlikeholdsbehov
Tiroler Grauvieh 767 mordyr Ekstensivt driftsopplegg + Mjølk + Slakteklasse/fett - Tilvekst
Enkeltdyret når man står i fjøset To hovedstrategier; Velge okse som kompenserer negative egenskaper hos kua forsterker kuas gode enkeltegenskaper Kalvingsvansker Moregenskaper Slakteegenskaper Kalvingsvansker Moregenskaper Slakteegenskaper Slakte- Vekt Slakteklasse. Marmorering Slakte- Vekt Slakteklasse. Marmorering 110 100 95 100 87 102 101 102 100 110 Kalvingsvansker Moregenskaper Slakteegenskaper Slakte- Vekt Slakteklasse. Marmorering 90 100 101 100 108
Valgene man gjør på enkeltdyrene får konsekvenser for besetningen
Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura
Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr Gir spreieareal for gjødsel Mindre arbeid Stell av kulturlandskapet
Opptak på beite Behovet varierer med alder, vekt og produksjon: Kalv ½-1 år: 3-4 FEm/dag Kvige 1-1½ år: 4-5 FEm/dag Ammeku med kalv: 9-10 FEm/dag Tilleggsbehov for aktivitet/gange Må ha minst 25 % meir tilgang av beitegrøde enn det dyra tek opp dagleg Som regel nok protein i beitegraset Kan bli lite fiber (NDF) Bør ha tillegg av mineral (salt)
Kva produksjon kan ein venta på beite? Innmarksbeite: Godt beite: Ungdyr: 600 g/dag i snitt for beiteperioden Ammeku med kalv: Tilvekst på 1000-1200 g/dag på kalven Middels beite: Ungdyr: 400-500 g/dag Ammeku med kalv: Tilvekst på 800-1000 g/dag på kalven Utmarksbeite: Godt beite: Ungdyr 400-500 g/dag i snitt for beiteperioden Ammeku med kalv: Tilvekst på 1000 g/dag Middels beite: Ungdyr 300-400 g/dag Ammeku med kalv: Tilvekst på 800 g/dag.
FEm/dag 6,0 Energibehov - sugekalv på beite 1200 g tilvekst/dag 5,0 4,0 3,0 FEm frå beite + kraftfôr 2,0 1,0 0,0 FEm frå mjølk 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Alder i månader 18.03.2016
Arealbehov per ammeku m/kalv Avling per daa, FEM Per ammeku m/kalv Beitetype Dagar beiting Slått Beiteopptak Behov for daa Innmark: * Fulldyrka slått+beite 120 400 400 3,0 * Skiftebeite m/pussing 120 720 1,7 * Kulturbeite, godt 120 480 2,5 * Kulturbeite, dårleg 120 240 5,0 Utmarksbeite: * Dårleg 90 10 90,0 * Middels 90 30 30,0 * Godt 90 50 18,0
Korleis styra beitetilgangen? Kombinera hausting og beiting, dvs tilgang på beiteareal Beiting og maskinell pussing på dyrka areal Ulik gjødsling (og vatning) Justera dyretalet etter beitetilgangen Sambeiting av åringsdyr og eldre med utslakting av kviger og kastratar ut over sommaren Tilleggsfôring ut over hausten Fôrbehovet hos beitedyra aukar ut over sommaren, medan grasveksten minkar. Det er rekna at beitearealet per dyr må vera dobbelt så stort i slutten jamført med starten av beiteperioden.
Kg TS pr daa pr dag Grasvekst i beite gjennom sesongen (Svenske resultat etter foredrag av T. Lundborg, Skara Semin, LFR kurs nov.2007) 7 6 5 4 3 2 1 Uten N- gjødsling Med N- gjødsling Med N-gj.og vatning 0 April Mai Juni Juli Aug Sept Okt
Parasittar kan gjera stor skade Mykje parasittsmitte i permanente beite som årleg blir brukt til kalvar og ungdyr Larver overlever vinteren i beite. Tørre somrar kan redusera smitten Rundormar i løypemagen og tunntarmen gir størst skade Dyr som viser teikn på problem (tynne, diare, dårleg matlyst) må tas bort frå beite og behandlast straks Smittepress og kondisjonen til dyra ved slepping er avgjerande. Ammekalvar er mindre utsette enn andre kalvar Førebyggjande behandling bør diskuterast med dyrlegen
Beitestrategi - parasittar Smittefrie beite til unge kalvar som ikkje går med mor La beitet få eit friår frå ungdyr Eldre storfe er meir immune og vil ikkje smitta ned beita slik som ungdyr Sambeiting med hest/sau er gunstig for å redusera smitten Best er å beita vekselvis eit år med storfe og eit anna år med sau/hest eller ta ein slått av beitearealet Vent med å ha førstegangsbeitarar på smitta beite til sist i juni Bruk håbeite til ungdyra eller utmarksbeite
Overgangsfôring til beite Surfôr er betre enn rein høyfôring før beiteslepp Reduser kraftfôrmengdene siste månaden, men gi tilskot av mineral og vitamin Tilleggsfôring av kraftfôr og gjerne høy/tørre rundballesurfôr den første tida på beite Kraftfôrautomat til ammekalvar er aktuelt både i kalvegøyme inne og ute på beite Tilsyn og kontakt med dyra kvar dag på heimebeite Må ha tilgang på reint og friskt vatn Nok ly for regn, vind og sol
Slutten av beiteperioden Fint at dyra kan gå ut lengst mogeleg Oksekalvar bør takast i frå og få sterkare fôring etter sommarbeite, men avhengig av alder Tilleggsbeite av raigras eller hå er ofte nødvendig ut over hausten Tilleggsfôring er aktuelt utover i oktober og november. Husk at ungdyra ofte blir taparar i matfatet saman med dei vaksne kyrne Gi tilegg av mineral og vitamin
Konklusjon I ammekuproduksjonen kan over 40 % av næringsbehovet koma frå beite Ikkje undervurder kva beite har å seia for dyrevelferd og økonomi i ammekubuskapen Grasveksten og avbeiting på innmarksbeitet må styrast Utmarka er ein stor ressurs når vilkåra ligg til rette for det Tilvekst på 600 g/dag for kviger og kastratar på godt beite. I utmarka gjerne inntil 400 g/da i snitt for heile beiteperioden Kontroll med parasittar er eit absolutt krav Godt tilsyn på alle beite