SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/8-1 Dato: 30.4.2012 KUNSTNERISK UTSMYKKING AV KOMMUNALE BYGG/LOKALER - PRINSIPPSAK â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR BYUTVIKLING OG KULTUR / BYSTYRET: Rådmannens forslag til vedtak: 1. Drammen kommune oppretter et fellesfond for kunstnerisk utsmykking av kommunale bygg, som skissert i saksframlegget. 2. Alle nye prosjekter for bygg som inneholder publikumsvirksomhet (både nybygg og rehabilitering) tilfører 2 % av vedtatt investeringsramme til fondet. Øvre grense er likevel kr 500 000 per prosjekt ved rehabilitering og kr 2 000 000 per prosjekt ved nybygg. 3. Utsmykkingsordningen gjelder investeringsprosjekter som igangsettes etter 31.12.2012. 4. Det politiske ansvaret for utsmykkingsordningen legges til bystyrekomiteen for byutvikling og kultur. 5. Fondet forvaltes av Drammen Eiendom KF, organisert med en tverrfaglig arbeidsgruppe. Osmund Kaldheim rådmann á Kari Høyer kommunaldirektør
â KUNSTNERISK UTSMYKKING AV KOMMUNALE BYGG/LOKALER - PRINSIPPSAK Sammendrag Bakgrunn. Drammen kommune har ikke noen utsmykkingsordning i dag. Styret i Drammen Eiendom KF har fremmet forslag om prinsipper og rutiner for utsmykking av kommunale bygg. De fleste større kommuner har strategi og forvaltningsordning for kunst. Drammen kommune har allerede etablert en ordning for anskaffelse av kunst i offentlige uterom. Betydningen av kunst i offentlige bygg og lokaler. Kunstnerisk utsmykking av offentlige bygg og lokaler er ikke en lovpålagt oppgave, men gjeldende kommuneplan og kulturstrategi for Drammen kommune ser dette som et viktig virkemiddel i byutviklingen. Kunst er en viktig opplevelsesfaktor for borgere og brukere, og har gunstig effekt for folkehelse og omdømmebygging. Utsmykking av offentlige bygg og lokaler er ett av satsningsområdene i regjeringens Kulturløft. Utforming av utsmykkingsordningen. Saksframlegget redegjør for dagens praksis og alternativer for utforming av en utsmykkingsordning. Rådmannen går inn for en felles ordning for kommunale bygg/lokaler, finansiert gjennom fast, prosentvis avsetning knyttet til investeringsrammer for nybygg, tilbygg og større rehabiliteringsprosjekter i publikumsrettet virksomhet. Avsetningen foreslås til 2 %, men maksimum 0,5 mill kr for rehabiliteringsprosjekter og 2 mill kr for nybygg. Avsetningene overføres til et felles fond, og ressurser fra fondet allokeres uavhengig av størrelsen på den enkelte avsetning. Samlet forvaltning vil sikre kompetanse, effektivitet og kvalitet. Fondet skal dekke alle utgifter til utsmykkingsordningen, inkludert anskaffelse, drift, vedlikehold og administrasjon. Rutinene knyttet til fondet tilpasses kommunens styringshjul. Et regneeksempel viser at ordningen vil kunne koste 1,4 % av investeringsrammen for aktuelle prosjekter. Merutgiften i forhold til i dag er vanskelig å beregne, siden dagens praksis varierer sterkt fra prosjekt til prosjekt. Det forutsettes at ordningen iverksettes gradvis, for prosjekter som igangsettes etter 2012. Ansvars- og arbeidsdeling. Rådmannen foreslår at det politiske ansvaret for utsmykkingsordningen legges til bystyret / bystyrekomiteen for byutvikling og kultur, og at det administrative ansvaret for alle funksjoner knyttet til utsmykkingsordningen legges i linjen under styret/daglig leder for Drammen Eiendom KF, organisert med en tverrfaglig arbeidsgruppe. Bruker av det aktuelle bygget/lokalet medvirker i planlegging og utvelgelse av kunstverk. 1. Innledning / bakgrunn Hensikten med denne saken er å legge grunnlag for beslutning om eventuell etablering av en utsmykkingsordning for kommunale bygg/lokaler. Drammen kommune har i dag ingen felles strategi, prinsipper eller praksis for kunstnerisk utsmykking av kommunale bygg/lokaler, men det er lagt et godt grunnlag i den etablerte ordningen for utsmykking av offentlige uterom. Styret i Drammen Eiendom KF behandlet i møte 4.10.2010, sak 49, forslag om prinsipper og rutiner for kunstnerisk utsmykking av kommunale bygg. Styret anbefalte at 2 % av vedtatt investeringsramme avsettes til et utsmykkingsfond, som administreres av Drammen Eiendom KF (ledelse) med bistand fra basisorganisasjonen ved representanter for virksomhetene Kultur, Byplan og Vei, natur og idrett. Styresaken følger som trykt vedlegg.
De fleste av landets største kommuner har implementert ordninger for forvaltning av kunst i kommunale bygg/lokaler. 2. Hvorfor? Betydningen av kunst i offentlige bygg/lokaler og uterom Kunstnerisk utsmykking av kommunale bygg / lokaler er ikke en lovpålagt oppgave. Det er likevel vanlig at kommunen lar kunstverk pryde skoler, institusjoner og andre bygg/lokaler. 2.1. Drammen kommune Drammen kommunes overordnede styringsdokumenter ser kunstnerisk utsmykking som et virkemiddel i byutviklingen. 2.1.1. Overordnede styringsdokumenter Kommuneplan 2007-2018 (s. 69) omfatter følgende strategi for utsmykking av kommunale bygg / lokaler og offentlige uterom: Utsmykking og kunst i det offentlige rom skal være et kjennetegn for Drammen. Kunst- og kulturstrategisk plan 2006-2011 (s. 22) omfatter følgende tiltak: 4.4.1. Innkjøp- og utsmykkingsordninger. Dette er viktige virkemidler for å gjøre kunst til en naturlig del av bybildet og folks hverdag. Ordningene skal også brukes aktivt for å få flere kunstnere til å arbeide og stille ut i byen. Ordningene er svært viktige i byens profileringsarbeid og vil bestå av følgende elementer: En fast årlig utsmykkingskonkurranse som gjennomføres etter en overordnet plan. Dette vil over tid vil skape en unik utendørs kunstsamling som kan bli ett av kjennetegnene for Drammen. I tillegg skal ordningene sørge for at prioriterte kommunale nybygg og anlegg smykkes ut som en naturlig del av byggeprosessen. "Løskunst" skal kjøpes inn og forvaltes på en slik måte at kvalitetskunst vil kunne prege offentlige kontorer og institusjoner. Kommunen har på bakgrunn av intensjonene i styringsdokumentene økt fokuset på kunstnerisk utsmykking, jfr. bl.a. konkurranse om sitteskulpturer langs elva og utsmykking av Marienlyst skole. Etablering av en utsmykkingsordning vil være i samsvar med disse intensjonene. 2.1.2. Ny bystrategi Arbeidet med ny bystrategi (kommuneplan) er i gang. Intensjonene i gjeldende kommuneplan og kulturstrategi inngår i grunnlaget for arbeidet med ny bystrategi. Kunst og kultur er en bærebjelke i utviklingen av både storsamfunn og lokalsamfunn. Rådmannen legger til grunn at kunst i offentlige bygg/lokaler er en viktig opplevelsesfaktor for borgere, andre bybrukere, brukere av kommunale tjenester og kommunalt ansatte, og bidrar til å profilere kommunen og kommunal virksomhet positivt. Kunst- og kulturopplevelser har en gunstig helseeffekt, både forebyggende og legende. Kunst utfordrer tanker, følelser og sanser, og beriker de omgivelsene og den virksomheten den er en del av. Rådmannen foreslår at Utsmykking av kommunale bygg og lokaler skal bidra til realisering av bystrategiens mål for byutviklingen.
Ordningen skal sikre at utsmykking av kommunale bygg / lokaler blir en integrert del av så vel samfunnsplanleggingen som planlegging av enkeltprosjekter. 2.2. Andre kommuner De fleste større kommuner har etablert ordninger for kunstnerisk utsmykking av kommunale bygg. I forarbeidet til denne saken har rådmannen sett nærmere på ordningene i bl.a. Trondheim, Oslo, Stavanger og Buskerud fylkeskommune. 2.3. Statlig utsmykkingspolitikk Utsmykking av offentlige bygg er et av satsningsområdene i regjeringens Kulturløft. Kunst i offentlige rom (KORO) er statens fagorgan for kunst i offentlige bygg. KORO produserer og formidler kunst i offentlige miljøer, og gir faglig og økonomisk støtte til anskaffelse av kunst i kommunene. Hensikten med støtteordningene er å stimulere til at kunst blir et vesentlig element i offentlige bygg og deres nærmeste omgivelser, og dermed berike det offentlige miljø. 3. Hva? Utforming av en kommunal utsmykkingsordning 3.1. Grunnleggende veivalg 3.1.1. Utsmykkingsordning eller ikke utsmykkingsordning Rådmannen anbefaler at det etableres en utsmykkingsordning, med 1) Felles prinsipper, retningslinjer, rutiner og praksis for Avsetning av midler til kunst og kobling til investeringsbudsjettet. Anskaffelse av kunst og kobling til investeringsprosjekter. 2) Avklart organisering (ansvars- og arbeidsdeling) av avsetning, anskaffelse, eierskap / forvaltning av kommunens kunstformue. I dag er praksis for utsmykking uregulert og varierende. Rådmannen legger til grunn at en ordning basert på felles prinsipper og praksis bedre enn i dag vil sikre at publikumsrettede bygg / lokaler blir utsmykket, til glede for både publikum, brukere og ansatte. 3.1.2. En eller to ordninger Rådmannen anbefaler to separate ordninger en for kunst i kommunale bygg/lokaler, og en for kunst i offentlige uterom. Dette vil gi best ressursutnyttelse (økonomisk, faglig). De fleste kommuner som har en utsmykkingsordning har valgt å inkludere begge deler. Prinsipper og rutiner for anskaffelse av kunst i offentlige uterom derunder mottak av gaver ble fastlagt i 2009. 3.2. Avsetning av midler, kobling til investeringsbudsjettet 3.2.1. Fast prosentvis avsetning med utgangspunkt i investeringsrammen Rådmannen anbefaler en fast, prosentvis avsetning (med maksimumsbegrensning),med utgangspunkt i politisk vedtatt investeringsramme for det enkelte prosjekt på investeringsbudsjettet. I dag varierer eventuell avsetning til anskaffelse av kunst fra prosjekt til prosjekt.
En ordning med fast, prosentvis avsetning til dette formålet vil gi større forutsigbarhet og legge til rette for tidlig planlegging. Hvor stor prosenten bør være, avhenger av om man tar utgangspunkt i hele investeringsbudsjettet (avsetning fra alle prosjekter), eller unntar visse typer prosjekter (se nedenfor). En prosentvis avsetning bør knyttes til vedtatt investeringsramme (ikke til for eksempel entreprisekostnad), slik at beløpet blir kjent så tidlig som mulig i prosessen. 3.2.2. Avgrensning av hva slags prosjekter ordningen skal omfatte Rådmannen anbefaler at ordningen omfatter Både nybygg / tilbygg og rehabiliteringsprosjekter. Bare prosjekter på investeringsbudsjettet for Drammen Eiendom KF (alle programområder). Ikke prosjekter på investeringsbudsjettet for bykassa. Bare bygg / lokaler med publikumsrettet virksomhet (inkludert administrasjonsbygg). Bare prosjekter med over 3 mill kr investeringsramme. Når det gjelder avgrensning av hvilke prosjekter eller deler av investeringsbudsjettet avsetningsregelen skal gjelde for, slutter rådmannen seg til forslaget fra Drammen Eiendom KF. Dersom ordningen også skal omfatte prosjekter på investeringsbudsjettet for bykassa, bør følgende begrensninger gjøres: Bare programområde 04 Byutvikling og programområde 11 Samferdsel og fellesarealer. Ikke avgiftsfinansierte investeringsprosjekter (vann, avløp, renovasjon). Ikke tilskudd til andres investeringsprosjekter (kirkebygg). For slike prosjekter gjelder spesielle forutsetninger. Tilsvarende begrensninger er også gjort i andre kommuners utsmykkingsordninger. Ordningen må utformes slik at ressurser kan brukes i prosjekter hvor kommunen samarbeider med eksterne (private eller offentlige) aktører. Kommunalt eide selskaper bør anmodes om å avsette midler til kunstnerisk utsmykking, helst etter kommunens retningslinjer. 3.2.3. Størrelsen på avsetningen pr prosjekt I nybygg vil all kunst være nyanskaffelse, og behovet for ressurser derfor større. I bygg som rehabiliteres kan det være mye kunst på plass allerede. Etter rådmannens mening kan det derfor være rimelig å anvende ulike maksimumsbeløp på rehabiliteringsprosjekter og nybygg. Rådmannen anbefaler at avsetningen pr prosjekt settes til 2 %, men maksimum 0,5 mill kr for rehabiliteringsprosjekterog maksimum 2 mill kr for nybygg. Til sammenlikning benytter Oslo kommune 4 mill kr som maksimumsavsetning ved nybygg. Drammen Eiendom KF foreslår samme maksimumsbeløp (0,5 mill kr) for både rehabiliteringsprosjekter og nybygg. Detter mindre enn halvparten av avsetningen til kunst ved byggingen av Marienlyst skole. Tabellen nedenfor illustrerer alternativene sammenliknet med faktisk avsetning til kunst ved bygging av to skoler. Det framgår at alternativ 1 ville gitt lavere avsetning, alternativ 2 ville gitt høyere avsetning. Prosjekt Investeringsramme, kr Faktisk avsetning Alternativ 1 Alternativ 2 Gulskogen skole 175 700 000 500 000 0,3 % 500 000 0,3 % 2 000 000 1,1 % Marienlyst skole 257 129 519 1 106 865 0,4 % 500 000 0,2 % 2 000 000 0,8 %
Tabellen nedenfor illustrerer virkningen av alternativene ved ulike typer prosjekter. I alternativ 1 vil 2 % -regelen bare få anvendelse for prosjekter med investeringsramme på 25 mill kr eller lavere. For prosjekter med høyere ramme vil maksimumsregelen på 0,5 mill kr få anvendelse. I alternativ 2 vil 2 % -regelen få anvendelse for byggeprosjekter med investeringsramme på 100 mill kr eller lavere. For byggeprosjekter med høyere ramme vil maksimumsregelen på 2 mill kr få anvendelse. For rehabiliteringsprosjekter er det ingen forskjell mellom alternativene. Prosjekt type Investeringsra mme, kr 2 % av ramme når ramme er over 3 mill kr Alternativ 1 Alternativ 2 Avsetning = 2 % men maks 0,5 mill kr (DEKFs forslag) Avsetning = 2 % men maks 0,5 mill kr ved rehab maks 2 mill kr ved nybygg Rehab / tilbygg 3 000 000 0 0 0 Rehab / tilbygg 25 000 000 500 000 500 000 500 000 Rehab / tilbygg 50 000 000 1 000 000 500 000 500 000 Nybygg 50 000 000 1 000 000 500 000 1 000 000 Rehab / tilbygg 100 000 000 2 000 000 500 000 500 000 Nybygg 100 000 000 2 000 000 500 000 2 000 000 Nybygg 300 000 000 6 000 000 500 000 2 000 000 3.2.4. Felles fond Rådmannen anbefaler at avsetningene overføres til et felles kunstfond, og at ressurser fra kunstfondet allokeres uavhengig av størrelsen på den enkelte avsetning. Alternativt kan hver avsetning bindes til kunst i det aktuelle bygget / lokalet. Rådmannen legger til grunn at et felles fond, med uavhengig allokering av ressurser, vil gi høyest grad av fleksibilitet og frihet i valg av kunstverk, derunder større kunstprosjekter. Det blir mulig å utarbeide en overordnet strategi for kunstnerisk utsmykking, slik det for eksempel er gjort i Trondheim kommune. En samlet forvaltning vil bedre enn i dag sikre kompetanse, effektivitet og kvalitet i anskaffelse, vedlikehold, registrering, tilgjengeliggjøring og verdivurdering. Uavhengig allokering av ressurser fra fondet innebærer også mulighet for å anskaffe kunst til eksisterende bygg/lokaler. Samtidig blir det ikke direkte samsvar mellom den prosentvise avsetningen og det beløpet som faktisk brukes til kunstnerisk utsmykking i det enkelte prosjekt. 3.3. Økonomiske forutsetninger og konsekvenser 3.3.1. Internhusleie for kunstverk I tråd med forslaget fra Drammen Eiendom KF anbefaler rådmannen at avsetning til felles kunstfond legges inn i investeringsrammenfor det enkelte prosjekt (og dermed i investeringsprogrammet for Drammen Eiendom KF). Avsetningeninngår da i grunnlaget for beregning av internhusleie. Midlene skal allokeres uavhengig av størrelsen på prosjektets avsetning til fondet. Det anskaffes også kunst til eksisterende bygg/lokaler. Avsetningene skal også dekke felles administrasjonsutgifter. Dersom utsmykkingsordningen blir etablert, må det derfor utarbeides nærmere retningslinjer for hvordan verdien av de samlede avsetningene skal fordeles i beregningsgrunnlaget for den enkelte virksomhetens internhusleie.
Verdien av kunstverk utvikler seg mer uforutsigbart og etter andre mekanismer enn verdien av fast eiendom. Dersom utsmykkingsordningen blir etablert, må det derfor utarbeides nærmere retningslinjer for verdifastsettelsen. 3.3.2. Ordningens økonomiansvar Rådmannen anbefaler at ordningen dekker utgiftene til Anskaffelse av kunstverk. Plassering, drift og vedlikehold av kunstverk. Administrasjon av utsmykkingsordningen. Rådmannen anbefaler at ordningen disponerer Avsetningene til kunst på investeringsbudsjettet. Tilskuddsinntekter fra KORO. Pengegaver til kunst. Størrelsen på administrasjonskostnadene knyttet til kunstfondet avhenger av hvordan forvaltningen organiseres, og hvilke funksjoner som legges til ordningen. Dagens praksis medfører også administrasjonskostnader, men disse er spredd og ikke synliggjort. En felles forvaltning vil synliggjøre kostnadene, og gjøre administrasjonen mer faglig, effektiv og samordnet. Det vil være vanskelig å trekke ressursene inn fra virksomhetene. En del av ressursene vil derfor måtte brukes til intern administrasjon. Statens fagorgan for kunst i offentlig rom (KORO) gir faglige bistand og tilskudd til lokale kunstprosjekter, både i kommunale bygg, lokaler og offentlige uterom. Rådmannen forutsetter at ordningen legger opp til å søke / benytte KOROs ressurser. 3.3.3. Innpassing i kommunens styringshjul Rådmannen forutsetter at plan-, økonomi- og rapporteringsrutiner for ordningen tilpasses kommunens styringshjul. 3.3.4. Økonomiske konsekvenser Nettoeffekten av alternativene i forhold til dagens praksis er vanskelig å beregne, siden ressursbruk til kunst hittil har variert sterkt fra prosjekt til prosjekt, og fordelingen mellom publikumsrettede og ikke publikumsrettede investeringer endrer seg over tid. Dersom ny ordning iverksettes gradvis (bare nye prosjekter), vil ingen av alternativene vil få økonomiske konsekvenser for vedtatte investeringsprosjekter. Tabellen nedenforviser som illustrasjon hvilke investeringsprosjekter i økonomiplan 2011-2014 som ville vært inkludert dersom ordningen hadde eksistert i dag, og dersom det ikke var avsatt midler til kunst i noen av prosjektene. Dersom bystyret vedtar å etablere en utsmykkingsordning, foreslår rådmannen at den gjøres gjeldende for prosjekter som igangsettes etter 2012. Prosjekt Investeringsramme, kr 2 % når ramme er over 3 mill kr Alternativ 1 Alternativ 2 2 % men maks 0,5 2 % men maks 0,5 mill mill kr (DEKFs) kr ved rehabilitering og forslag maks 2 mill kr ved nybygg 01 Barnehager *) Nybygg 40 000 000 800 000 500 000 800 000 02 Barnebolig Rehab / tilbygg 21 000 000 420 000 420 000 420 000 09 Bofellesskap Nybygg 15 000 000 300 000 300 000 300 000 09 Omsorgsboliger Nybygg 31 000 000 620 000 500 000 620 000
11 P-hus Nybygg 115 000 000 2 300 000 500 000 2 000 000 12 Åskollen skole Rehab / tilbygg 51 000 000 1 020 000 500 000 500 000 12 Frydenhaug Nybygg 205 000 000 4 100 000 500 000 2 000 000 12 Brandenga Rehab / tilbygg 30 000 000 600 000 500 000 500 000 12 Galterud Rehab / tilbygg 17 000 000 340 000 340 000 340 000 12 Svensedammen Rehab / tilbygg 35 000 000 700 000 500 000 500 000 13 Sosialboliger Nybygg 18 000 000 360 000 360 000 360 000 Sum 578 000 000 11 560 000 4 920 000 8 340 000 % av ramme 100 % 0,9 % 1,4 % *) Forutsetter at barnehagene er kommunale. 4. Ansvars- og arbeidsdeling 4.1. Politisk ansvar for utsmykkingsordningen En utsmykkingsordning handler faglig / politisk sett både om byutvikling, kultur / kulturpolitikk og eiendom / eiendomspolitikk. Rådmannen legger til grunn at det politiske ansvaret for utsmykkingsordningen og prinsipielle beslutninger knyttet til ordningen og enkeltsaker om anskaffelse av kunstverk legges til bystyret, med bystyrekomiteen for byutvikling og kultur som innstillende organ. Det politiske ansvaret for eiendomsfaglige saker fra Drammen Eiendom KF ligger til bystyret, med formannskapet som innstillende organ. 4.2. Organisering av utsmykkingsordningen Styret for Drammen Eiendom KF foreslår at kunstnerisk utsmykking av kommunale bygg / lokaler blir en del av oppgaveporteføljen til Drammen Eiendom KF. Det vises til at foretaket er forvalter av fast eiendom og ivaretar byggherrefunksjoner ved nybygg / rehabilitering. Rådmannen er enig i at ansvaret for utsmykkingsordningen legges i linje under styret / daglig leder for Drammen Eiendom KF. Ordningen griper imidlertid også inn i ansvarsområdene til byutviklingsdirektøren (byutvikling, bruk avoffentlige uterom), kommunaldirektøren for kultur og sentraladministrasjon (kultur)og økonomidirektøren (eierstyring, investeringsprogram). Rådmannen forutsetter derfor at oppgavene legges til en tverrfaglig arbeidsgruppe. Rådmannen oppnevner medlemmene fra basisorganisasjonen. Ved anskaffelse trekkes bruker / framtidig bruker av det aktuelle bygget/lokalet med i arbeidet med planlegging og utvelgelse av kunstverk. Ved nybygg knyttes en representant for utsmykkingsordningen til byggeprosjektorganisasjonen. Anskaffelses-, eier- og styringsfunksjonene krever mange typer kompetanse både planfaglig, eiendomsfaglig, kunstfaglig, grøntfaglig, arkitekturfaglig, prosjektfaglig, i tillegg til administrativ kompetanse (saksbehandling). Uansett organisering er det nødvendig at flere faginstanser samarbeider om løsningen av oppgavene. Rådmannen legger til grunn at en samlet, tverrfaglig forvaltning bedre enn i dag vil sikre kompetanse, effektivitet og kvalitet i anskaffelse, vedlikehold, registrering, tilgjengeliggjøring og verdivurdering. Rådmannen anbefaler at utsmykkingsordningen / kunstfondet ivaretar alle funksjoner knyttet til utsmykking av kommunale bygg/lokaler: anskaffelsesfunksjoner eierfunksjoner (etter anskaffelse), og administrative funksjoner.
Anskaffelsesfunksjoner (både gaver og egne anskaffelser) Initiativ. Utredning. Dialog med framtidig bruker (internleietaker). Dialog med eventuell giver. Innhenting av ekstern kunstfaglig bistand. Gjennomføring av konkurranser. Inngåelse av kontrakter. Dialog med kunstner. Tekniske oppgaver ved mottak (montering). Arrangement ved avduking. Deltagelse i prosjektorganisasjonen (investeringsprosjekter). Beslutningsgrunnlag til politiske organer eller rådmannen, i saker av prinsipiell betydning. Eierfunksjoner Registrering. Verdivurdering. Forsikring. Informasjon. Tilgjengeliggjøring, inkl. digital formidling, utlånsordning, utstilling. Vedlikehold. Drift. Beslutningsgrunnlag til politiske organer eller rådmannen, i saker av prinsipiell betydning. Administrative funksjoner Planlegging (strategisk, årlig handlingsplan, utsmykkingsplan for det enkelte prosjekt, plan for det enkelte kunstprosjekt). Budsjettering, regnskapsføring, rapportering. Allokering av midler fra fondet. Kobling fond økonomiplan. Avsetning til fondet. Kobling fond byggeprosjekt. Kobling byggeprosjekt kunstanskaffelse. Administrasjon kunstprosjekt (anskaffelse). Etablere og vedlikeholde og evaluere retningslinjer, prinsipper, rutiner mv. Beslutningsgrunnlag til politiske organer eller rådmannen, i saker av prinsipiell betydning. Rådmannen forutsetter at kostnadene knyttet til utsmykkingsordningen dekkes av kunstfondet. Størrelsen på administrasjonskostnadene vil avhenge av omfang og oppgaver. 4.2.1. Forvaltning og tilgjengeliggjøring av kunstformuen Kommunen har en betydelig, og økende, kunstformue. Samtidig har kommunendårlig oversikt over kunstverkene og deres kunstneriske og økonomiske verdi. Samlet forvaltning, med kostnadsdekning over et felles fond, gir bedre muligheter for digital presentasjon, utlån osv, bedre oversikt over kommunens samlede kunstformue og grunnlag for bedre vedlikehold og større sikkerhet for verdiene. Rådmannen anbefaler derfor samlet forvaltning av kunstformuen. Etablering av en utsmykkingsordning, kombinert med registrering og digitalisering, vil legge forholdene til rette for økt gjenbruk / resirkulering av kunstverker som er anskaffet. Det vil også være naturlig å ta kontakt med Drammens Museum for kunst og kulturhistorie og Buskerud fylkeskommune med sikte på videreutvikling / etablering av utlånsordninger. Kunstverker kan være mer eller mindre integrert med selve bygget / lokalet og eiendommen rundt. Mange kunstverker derunder bilder og små skulpturer kan sammenliknes med inventar og utstyr (brukers / leietakers ansvar). Noen kunstverker er del av selve bygningskonstruksjonen, og kan ikke flyttes (eiers / utleiers ansvar). Noen kunstverk utgjør en sentral del av det offentlige rom, selv om de formelt hører til et kommunalt bygg.
4.3. Kunstnerisk utsmykking av offentlige uterom Funksjoner knyttet til anskaffelse, eierskap og administrasjon knyttet til kunstverk i offentlige uterom skiller seg lite fra tilsvarende funksjoner knyttet til kunstverk i kommunale bygg / lokaler. Det er allerede opprettet et tverrfaglig og tverretatligsamarbeid ( bykunstgruppa ) for kunstverk i offentlige uterom. Eierfunksjonene for disse kunstverkene er lagt til virksomhet Vei, natur og idrett. Rådmannen forutsetter at de to utsmykkingsordningene samarbeider, og at retningslinjer / rutiner tilpasses, der det er hensiktsmessig. Gjeldende retningslinjer / føringer for valg av kunstner, kunstverk og plassering av kunst i offentlige uterom: Kunstverk skal fortrinnsvis anskaffes etter gjennomføring av åpen konkurranse med egen jury. Dette gjelder også gaver. Konkurranser gjennomføres etter allment godkjente prosedyrer. Statens fagorgan for kunst i offentlige rom (KORO) sine regler for konkurranser er retningsgivende. Kunstverk og omgivelser samspiller. Plassering må derfor vurderes sammen med selve kunstverket og i samråd med kunstneren. Ekstern kunstfaglig bistand innhentes via Kunstnersenteret i Buskerud. Ordfører beslutter om spørsmål av prinsipiell betydning knyttet til enkeltanskaffelser skal avgjøres politisk eller administrativt. Hvis politisk, er ordfører eller bystyret, etter innstilling fra bystyrekomiteen for byutvikling og kultur, beslutningsorgan. Hvis administrativt, er rådmannen, eller den aktuelle kommunaldirektør, beslutningstaker. Ordfører beslutter også hvem som skal ivareta representasjonsoppgaver i forbindelse med eventuell avduking. á