PINGVINEN. Kulturavdelinga pakker ut musikalske godbiter



Like dokumenter
Saksframlegg til styret

Kreftbehandling ved SSHF implementering av nasjonale pakkeforløp

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden

Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Pakkeforløp for kreft

Saksframlegg til styret

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

1. Styret tar gjennomgangen av implementering av pakkeforløp for kreft til orientering.

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Pakkeforløp for kreft. Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Helse Sør-Øst RHF 14.

Pakkeforløpene for prostatakreft statusrapport. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold

Slagenhetsbehandling i Helse Nord. Marita Lysstad Bjerke, slagsykepleier, NLSH Bodø 1

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Er Pakkeforløpet svaret?

Styresak Nasjonale kvalitetsindikatorer Resultater for Nordlandssykehuset

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Hvordan kan data fra kvalitetsregistre. Barthold Vonen NLSH

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos

Pakkeforløp helsesekr Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold Fredag

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV

Pakkeforløp for kreft - årsaker til at standard forløpstid ikke overholdes og aktuelle tiltak, oppfølging av styresak

Helsetjeneste på tvers og sammen

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Legens rolle i pasientforløpet sett fra sykehusperspektiv. Gunhild Ag Indremedisiner Overlege Geriatrisk avdeling UNN

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Implementering av handlingsplanen ved SSHF

Saksframlegg til styret

Standardiserte pasientforløp Styremøte 15.juni 2017

PAKKEFORLØP FOR KREFT

Pasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter

Hva innebærer regjeringens reform fri$ behandlingsvalg? Hvordan vil de$e påvirke arbeidet med standardiserte pasien8orløp?

Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?

:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

Oslo universitetssykehus HF

Saksframlegg til styret

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Pakkeforløp for kreft Status Kjell Magne Tveit, PMU 2016

# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles

Saksframlegg til styret

Pakkeforløp for kreft. Sissi Espetvedt, MD/ PhD, Kreftstrategien, Helsedirektoratet

Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus

Prioritering En klinikers hverdag. Avd.overlege Terje Tollåli Lungeavdelingen

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Trombektomi ved SSHF administrerende direktørs orientering til styret

Styresak Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Pakkeforløp for kreft

Diagnostisk pakkeforløp - pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft

Funksjonsfordeling av kirurgi for kreft i tykk- og endetarm Sakspapirene var ettersendt.

Nytt Helsehus ved UNN Harstad. Seminar for styrene i Helse Nord Bodø Frode Risdal, kommuneoverlege/enhetsleder

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Saksbehandler: Anne Husebekk

Saksframlegg til styret

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Saksbehandler: Jorunn Lægland

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nytt pasientforløp for brystkreft

Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg STHF

Fortsett å bli bedre!

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF

Prosjekt Slagenhetsbehandling

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

Pakkeforløp i Helse Vest Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Kvalitet ved Ahus - en oversikt

Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Bedre samhandling mellom NLSH HF og kommunene

Pakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål

Norsk kreftbehandling

Forbedringsarbeid og monitorering av lungekreftforløpet

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Prioriteringsveileder smertetilstander

Styresak Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Kreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?

UNNs planer for Nye UNN Narvik

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Velkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF

Styresak. Arild Johansen Styresak 06/16 Risikovurdering av overordnede styringsmål Evaluering av måloppnåelse ved årets slutt.

AHUS Sykehus rett utenfor Oslo med et opptaksområde på ca mennesker

Pakkeforløp for kreft

Transkript:

PINGVINEN NYHETSBREV Universitetssykehuset Nord-Norge HF Nr. 20, desember 2014 Håvard Hotvedt og Inger Lise Ebeltoft fra kulturavdelinga har mange pakker på lur i form av musikalske innslag til pasienter, besøkende og ansatte i løpet av advents- og julehøytida. Kulturavdelinga pakker ut musikalske godbiter Juletreet lyser opp i vestibylen og Pingvinen scene er klar for enda mer underholdning. både store og små. Her får vi også vist frem våre egne ansatte, som er dyktige musikere, legger Ellingsen til. Tekst: Per-Christian Johansen, kommunikasjonsrådgiver Foto: Jan Fredrik Frantzen, kommunikasjonsrådgiver I romjula skal han og vokalist Mia Berg Hammervoll, til daglig sykepleier ved UNN, underholde rundt på avdelingene. Her kan de som ønsker besøk melde seg til kulturavdelinga. Kulturavdelinga ved UNN sørger for ekstra julestemning for pasienter, besøkende og ansatte i adventstiden. Det har allerede vært flere konserter, både i Tromsø, Harstad og Narvik. Og mer skal det bli. Både før jula ringes inn, og i selve jula. - Det er fint at vår tilstedeværelse kan bidra til litt ekstra julehygge. Spesielt fint er det at de fleste artistene finnes blant våre egne ansatte, sier kulturansvarlig Råger Ellingsen. Den store julekonserten Førstkommende søndag er ett av høydepunktene når den tradisjonelle julekonserten med nettopp UNNs egne medarbeidere i spissen gjennomføres. Fjerde søndag i advent spiller husbandet opp på Pingvinen scene, med vokalister i blant andre Solan og Ragne Lie Noer, Kristine Amundsen, Stine Størkersen og Hans Petter Fundingsrud. - Dette er en flott tradisjon med mange fine julesanger for Juleprogrammet Her er oversikten over gjenstående tiltak i regi av kulturavdelingen jula 2014 ved UNN i Breivika: I dag (mandag 15/12): Julekonsert med Arctic Voices, Pingvinen scene kl. 18.00 Søndag 21/12: Julekonserten 2014 med UNN sine egne musikalske krefter. Pingvinen scene kl. 18.00. Onsdag 24/12: Kl. 10.00 11.15, julemarkering med musikkvandring. Tromsø folkeskoles musikkorps bidrar. Kl. 11.30, Før julen ringes inn, vestibylen, musikk og opplesning i regi av prestekontoret. Søndag 28/12: Musikkvandring kl. 17.00. Besøk til ulike avdelinger i sykehuset. Mia Berg Hammervoll bidrar med sang. Onsdag 31/12: Rakettoppskyting kl. 17.00 i regi av Tromsø brann- og redning utenfor barneavdelingen. Servering av gløgg og pepperkaker. Pakkeforløp for kreft innføres 1.januar KVALITET - TRYGGHET - RESPEKT - OMSORG

Pakkeforløp for kreft Det er mange fagfolk i sving rundt hver pasient når de skal gjennom et pakkeforløp i endetarms- eller tykktarmskreft. Her er en del av dem. Fra venstre overlege Jan Magnus Kvamme fra gastromedisin, overlege Rolv-Ole Lindsetmo fra gastrokirurgen, forløpskoordinator Kristin Wold, sykepleierne Frank Hauboff og Gøril Nilsen, og forløpskoordinator Connie Hoel. Pakkeforløps-veteraner UNN har hatt pakkeforløp for pasienter med tykkog endetarmskreft siden 2004. Nå kommer resten av landet etter. Tekst og foto: Jan Fredrik Frantzen, kommunikasjonsrådgiver Det er ti år siden gastrokirurgen og utredningspoliklinikken i Tromsø startet SKUP-prosjektet. Det skulle gi pasientene ei mer standardisert og komprimert utredning og raskere behandling for colorectal-cancer. Arbeidet deres legger mye av grunnlaget for det nye, nasjonale pakkeforløpet innen tykk- og endetarmskreft. Rask utredning Hver uke får mellom fem og syv pasienter utredning i Tromsø for kreft i tykktarmen eller endetarmen. Når pasientene kommer til Breivika får de følge av en sykepleier som tar dem gjennom hele forløpet - fra klinisk undersøkelse til ultralyd, CT og MR. Røntgenavdelingen har holdt av nok timer til CT og MR slik at pasientene får gjort undersøkelsene i forbindelse med konsultasjonen på utredningspoliklinikken Samme uke blir alle funnene vurdert av et tverrfaglig team med gastrokirurg, onkolog, radiolog og patolog. Sammen vurderer de om pasienten skal ha kjemoterapi, stråling eller kirurgi. - Pasientene våre er som regel ferdig diagnostisert hos andre lokalsykehus eller på gastrolab en her på UNN. Når de kommer hit til utredningspoliklinikken får de alle utfyllende undersøkelser og informasjon fra kirurg i løpet en til to dager. Umiddelbart etter det tverrfaglige møtet får pasienten beskjed om hvilken behandling de skal få videre, forteller avdelingsoverlege Rolv-Ole Lindsetmo. Berømmer røntgenavdelinga For å få til et såpass strømlinjeformet pakkeforløp på utredningspoliklinikken er de avhengig av et tett samarbeid med andre avdelinger på huset. De har avtaler med pasienthotellet, anestesien, patologen og cardlab en. Den aller viktigste samarbeidspartneren er likevel kanskje røntgenavdelinga, som ligger tvers over gangen. - Vi er helt avhengige av fleksibiliteten til røntgenavdelinga og de andre samarbeidspartnerne på huset. Og pasientene er veldig godt fornøyd, sier avdelingssykepleier Frank Hauboff avslutningsvis. 1 av 20 rammes Rundt fem prosent av alle nordmenn rammes av tykk- eller endetarmskreft før de har fylt 75 år. Gastrokirurgen i Tromsø behandler omtrent 200 pasienter av disse pasientene hvert år. Overlevelsen er i dag rundt 90 prosent når kreften ikke har spredt seg når den blir påvist og den blir behandlet riktig.

Veldig bra for pasientene - Innføring av pakkeforløpene er bra både for samhandlingen inne på UNN og med de andre helseforetakene. Ikke minst er det veldig bra for pasientene, mener Lise Balteskard fra Fag- og forskningssenteret. Tekst og foto: Jan Fredrik Frantzen, kommunikasjonsrådgiver Første januar skal helsevesenet være klar til å ta i bruk pakkeforløp for kreftbehandling for de fire store : Prostatakreft, brystkreft, lungekreft, og tykk- og endetarmskreft. Der fastlegen eller legen på lokalsykehuset har det som kalles en begrunnet mistanke om kreft skal de merke henvisningen med pakke-forløp. I løpet av 2015 skal det også komme pakkeforløp for de andre krefttypene, 28 i alt. Det skal gi både bedre og raskere oppfølging av pasientene, men det innebærer også en risiko for overbehandling. Tall fra Danmark viser at bare 10 prosent av de som henvises til pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft, faktisk har kreft. Alarmsignaler For eksempel er ett av alarmsignalene for lungekreft at pasienten har hatt hoste i mer enn tre uker. Men det trenger selvfølgelig ikke være kreft, det kan like godt være en infeksjon, og en røntgenundersøkelse avklarer om pasienten skal inn i et pakkeforløp. Pasientens alder og om han eller hun røyker må selvfølgelig tas med i vurderinga. - Derfor er vi avhengige av at vi har leger med god klinisk teft som ikke skriver pakkeforløp bare noen av kriteriene er oppfylt. I så fall kan det bli et voldsomt trykk på diagnostikken hos oss, forteller Balteskard. - De nye normerte pasientforløpstidene er satt ut fra medisinske vurderinger, sett i forhold til hvor raskt den aktuelle kreftsykdommen utvikler seg. Det haster mer å få brystkreftpasienter til utredning og behandling enn de med mistanke om kreft i prostata, forteller Lise Balteskard. Veiledere på nett Helsedirektoratet har utarbeidet både forløpsbeskrivelser, pasientinformasjon og diagnoseveiledere for hvert enkelt pakkeforløp. Pasientinformasjon om de ulike krefttypene ligger også tilgjengelig på www.helsenorge.no De fire store Tett på 30.000 personer blir hvert år diagnostisert med kreft i Norge. Halvparten av disse får lungekreft, brystkreft, prostatakreft eller tykk- eller endetarmskreft. I Nord-Norge har vi årlig snart 3000 nye krefttilfeller. 60 prosent av dem, eller omtrent 1800, får før eller siden behandling på UNN. Ulike forløpstider Det har til nå vært et krav fra myndighetene at alle pasienter der det var mistanke om kreft skulle til behandling innen 20 dager. De nye pakkeforløpene har fått ulike frister fra en lege henviser til et pakkeforløp til kirurgisk behandling starter. Prostatakreft: 66 dager Lungekreft: 42 dager Brystkreft: 27 dager Tykktarms-/endetarmskreft: 35 dager Forløpskoordinatorer Alle sykehus som utreder eller behandler kreft skal ha pasientforløpskoordinatorer. Så langt har gastrokirurgen og lungemedisin ved UNN fått sine koordinatorer på plass. Koordinatorene skal ha oversikt over pasientforløpet og lose pasientene gjennom behandlingen. Pasientene skal også kunne ringe koordinatorene for å få informasjon om neste steg i prosessen, forteller Lise Balteskard.

Hjerneslag Overlege Claus Albretsen ved nevrologisk avdeling sier at gode vurderinger er avgjørende når en pasient med akutt hjerneslag ankommer sykehuset. Da vurderes blant annet trombolysebehandling. Trombolysebehandling: - Må vurdere risikoen Rundt seks års erfaring med trombolysebehandling viser en svært positiv effekt for slagrammede. Ved UNN er man likevel litt forsiktig i bruken. Tekst og foto: Per-Christian Johansen, kommunikasjonsrådgiver De siste nasjonale kvalitetsindikatorene viser at UNN scorer relativt lavt på bruken av trombolysebehandling. I perioden mai til august i år fikk syv prosent av totalt 86 slagpasienter som kom inn til sykehuset trombolysebehandling. Det var godt under landssnittet på 13,6 prosent, og også et stykke under snittet i Helse Nord (12,7 prosent). - Det er et spørsmål om vi er for forsiktige og gjør for lite av denne behandlingen, ja. Vi bør nok spørre oss selv om vi bør gjøre det oftere? Vurderingen blir hele tiden risiko målt opp mot gevinst, sier avdelingsoverlege Claus Albretsen ved UNN Tromsø. Løser opp propp Trombolyse sammenlignes folkelig med avløpsmiddelet Plumbo. Trombolytiske medisiner benyttes for å løse opp en blodpropp som har dannet seg og hindrer blodtilførsel til hjernen. Pasienter i alle aldere, som ankommer sykehuset innen 4,5 timer etter at slagsymptomer er oppdaget, kan gis denne behandlingen. Risikoen er knyttet til innvendig blødning i forbindelse med medisineringen. De trombolystiske medisinene har svært hurtig effekt (1-2 timer), men kan også føre til komplikasjoner og i verste fall død. - Når vi mottar pasienter med akutt hjerneslag går det en trombolysealarm internt. Da jobbes det etter faste sjekklister, og pasientene skal hurtig utredes og vurderes for eventuell trombolysebehandling. Det en kamp mot klokka, og prinsippet er; jo raskere behandling, jo bedre. Men risikoen må hele tiden vurderes. Har pasienten nylig hatt inngrep i hjerne, buk eller brysthule er risikoen for blødning så stor at de ikke tilbys denne muligheten. En operasjon i foten eller underliv fører ikke til kontraindikasjon, sier Claus Albretsen. Redder flere liv Han mener positive holdninger og hurtig responstid ved AMK bidrar til at stadig flere kommer til sykehuset i tide og får mulighet til trombolysebehandling. Det berger også flere liv enn tidligere, alternativt at pasienter unngår et videre liv med fysiske handikap. - For de som behandlingen virker på, har den positiv effekt og gir som regel en god livskvalitet videre, fastslår Albretsen. Ved UNN i Tromsø er det ni LIS-leger (leger i spesialisering) og åtte overleger som går i vakt og dermed behandler slagrammede pasienter. Avgjørelsen knyttet til trombolyse-behandling eller ikke gjøres alltid av LIS-lege i samråd med bakvakt (overlege). Ved behandling må også pasient/pårørende gi sitt samtykke. Visste du at: Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsaken i Norge Hvert år rammes rundt 15.000 nordmenn Dødeligheten har sunket med en tredjedel de siste 30 år Forventet økning i antall hjerneslag i Norge frem mot 2035 er fra 15.000 til 22.500 tilfeller. Nær halvparten ventes da å ramme personer over 80 år

Redder flere med tverrfaglig team Denne gjengen er blant flere ved UNN Harstad som sørger for at slagpasienter får rask og riktig behandling når sykdommen rammer. Tekst: Per Christian Johansen, kommunikasjonsrådgiver Foto: Jan Fredrik Frantzen, kommunikasjonsrådgiver Et tverrfaglig team er etablert ved sykehuset med utgangspunkt i ansatte fra medisinsk avdeling og rehabiliteringen. Undersøkelser og behandling gjennomføres ved geriatrisk poliklinikk og i slag- og geriatrienheten i sengeposten på medisinsk avdeling. Det tverrfaglige teamet - bestående av blant andre geriater, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og logoped - er etablert slik det er beskrevet nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Det er i tillegg tett samarbeid med andre spesialister i indremedisin, nevrolog, fysikalsk medisiner, optiker, ernæringsfysiolog og andre fagpersoner ved behov. UNN Tromsø har tilsvarende modell i slagenheten ved nevrologisk avdeling. Gode rutiner - De som utgjør teamet er de som til en hver tid jobber med pasientene i enheten. Her kjenner alle rutinene og prinsippene for utredning og behandling. I samarbeid undersøker de pasientene som kommer inn, gjør vurderinger og setter i gang tiltak. Deretter evalueres og justeres tiltakene av teamet underveis, hovedsakelig i den daglige tverrfaglige previsitten, sier Hanne Frøyshov, geriater og overlege ved medisinsk avdeling ved UNN Harstad. Nasjonalt er dødeligheten ved hjerneslag redusert fra 17 til syv prosent de siste 10-20 årene. Mengden pleietrengende ved norske sykehjem er også halvert. Etablering av slagenheter med tverrfaglige team ved sykehusene har åpenbart hatt en positiv effekt, og det viser seg at målrettede tidlige tiltak hjelper pasientene for resten av livet. - Det er godt dokumentert at innleggelse i en slagenhet er den viktigste faktoren for overlevelse og god funksjon. Her er de sikret god oppfølging av et tverrfaglig spesialopplært team fra første stund. Alle på laget skyver pasienten i samme retning slik at funksjon bedres og komplikasjoner forhindres. For at vi skal drive mest mulig effektivt og med god kvalitet har vi egne forbedringsmøter hver måned, noe vi har lært av slagenheten i Tromsø, forklarer Frøyshov. Disse jobber ved slagenheten i Harstad. Fra venstre: Martine Fygle Hjallanger, turnusfysioterapeut, Christina Rossi, turnuslege, Bjørg Westvig, avdelingssykepleier, Randi Hauge, sykepleier, Lisa Rognerud, ergoterapeut og Rosita Klaussen, sykepleier. Bak: Anders Midtun, sykepleier. Grundigere med de skrøpelige Slagenhetsbehandling av de skrøpelige slagpasientene har svært god effekt, men er mer utfordrende. Disse skal ha særlig tett oppfølging av faggruppene. Særlig må det tas hensyn til ernæring og god sykepleie for blant annet å unngå trykksår og delir. Etiske vurderinger (når er det nok behandling?), samt vurdering av rehabiliteringspotensialet er krevende men viktige deler av arbeidet. - Teamene jobber etter klare skriftlige rutiner og følger faste prosedyrer, slutter Hanne Frøyshov. Når hjerneslag rammer: Mistanke om slag eller drypp? Sjekk etter FAST-prinsippet: F-jes (ansiktslammelse) A-rm (lammelse i arm) S-pråk (finner ikke ord) T-ale (utydelig tale) Kontakt 113 så snart du oppdager, eller har mistanke om, slag eller drypp hos en person. Rask behandling redder liv og bidrar til å forebygge fremtidige slag. Trombolysebehandling kan løse opp en blodpropp og hindre et liv med handikap. Trombolyse kan gjennomføres på sykehuset om en pasient ankommer innen 4,5 timer etter et slag.

Drop-in for sjekk av kjønnssykdommer Daglig benyttes det nye drop-in tilbudet ved UNN. - Testing ved mistanke om kjønnssykdommer er viktig, sier overlege Nina Teigen. Tekst og foto: Per-Christian Johansen, kommunikasjonsrådgiver toppen hvert eneste år (665 tilfeller i 2013). Mycoplasma (beslektet med klamydia) og kjønnsvorter er andre gjengangere. Også sykdommer som syfilis og gonore, registreres stadig oftere. Ved UNN har det siden desember i fjor vært et ekstra tilbud med drop-in timer fire dager i uka ved venerologisk poliklinikk. Her kan de som ønsker en test ved mistanke Geir Bjørsvik, klinikkoverlege ved OpIn, er også leder for Klinisk Etisk Komité ved UNN. De behandler vanskelige saker til det beste for pasientene. Etiske vurderinger til pasientens beste I enkelte tilfeller kan behandling av pasienter, i første rekke eldre, medføre unødvendige komplikasjoner og lidelse på tampen av livet. Tekst og foto: Per-Christian Johansen, kommunikasjonsrådgiver Ved norske sykehus, også UNN, er det satt sammen etiske komiteer for å vurdere denne type tilfeller. Geir Bjørsvik, klinikkoverlege ved OpIn, er leder for Klinisk Etisk Komité ved UNN. I gruppen sitter representanter for både leger, sykepleiere, psykologer og sykehusprest. Komitéen kan benyttes av alle sykehusets avdelinger til å få etiske vurderinger og råd, men har ingen beslutningsmyndighet. Komplikasjoner - Enkelte ganger kan en verdig og omsorgsfull tilbaketrekking av behandling være bedre enn behandling som ikke er til pasientens beste og som kan medføre unødvendige komplikasjoner og lidelse. Dette kan være vanskelige avgjørelser, men ofte viser det seg at pasientene har snakket med sine nærmeste om døden. Vi som doktorer tør imidlertid ikke i tilstrekkelig grad å snakke om dette til pasienten, forklarer Geir Bjørsvik. Levealderen i Norge stiger, og det merker også sykehusene. Tall Antallet tilfeller av klamydia øker fortløpende. Troms er nær landsviser også at stadig flere med behov for intensivbehandling er over 80 år. Økningen de siste 10-15 årene har gått fra 3,8 prosent til 11,1 i fjor. - Det er både penger og lidelse å spare på å være faglig gode til å vurdere om pasienten har nytte av behandlingen. For mange pasienter kan lidelsen være større enn verdien av behandlingen, sier Bjørsvik. Rådgivende organ Klinisk Etisk Komité ved UNN møtes jevnlig og behandler i snitt fire til seks saker årlig. I tillegg holder de seminar for avdelinger ved sykehusene i Tromsø, Harstad og Narvik. Ifølge Geir Bjørsvik er kapasiteten til å behandle saker større, og oppfordringen er at de gjerne må kobles inn oftere. - I etiske spørsmål er det ingen fasit. Vi kan bare bidra med best mulig råd. Hvis man velger behandling, er det viktig å evaluere fortløpende slik at man raskest mulig kan revurdere underveis. Da er kommunikasjon med pasient og pårørende viktig, legger UNN-overlegen til. Bjørsvik åpner nå også for at primærhelsetjenesten kan benytte seg av kompetansen ved UNN i etiske spørsmål. Dette så lenge det ikke er et organisert opplegg innen primærhelsetjenesten.

om kjønnssykdom ta kontakt for hurtig undersøkelse. Hovedmålgruppen er personer med symptomer. Disse kan tilbys rask diagnostikk med mikroskopering i forbindelse med undersøkelsen. - Tilbudet benyttes daglig, oftest av voksne og studenter, men også av elever på videregående skole. Elever i ungdomsskolealder er sjeldnere innom. De som ønsker undersøkelse kan ta kontakt, sier Nina Teigen, overlege ved hudavdelingen med ansvar for seksuelt overførbare infeksjoner. Syfilis og gonore forekommer både hos kvinner og menn, men er vanligst hos menn som har sex med menn. - Vi ser blant annet tilfeller av multiresistent gonore hos de som har hatt ubeskyttet sex i Sørøst-Asia, sier Teigen. Behov for å teste deg? Bestill time på telefon 91 84 19 82 eller kom innom hudpoliklinikken på C6 mellom kl. 13.30-14.30 hverdager utenom onsdager. Kjære medarbeidere 2014 er snart over og julehøytiden står for døren. På vegne av ledergruppen vil vi takke sykehusets medarbeidere for innsatsen dette året. Vi har behandlet pasienter, undervist, publisert og utviklet fagene og organisasjonen. Takket være engasjerte, positive og samarbeidsorienterte medarbeidere har dette vært mulig. Pasienters tilbakemeldinger, blant annet i den siste PasOppundersøkelsen, gir leger og sykepleiere på UNN topp skussmål. Det er godt å ha med seg i ei utfordrende tid. Det har vært et begivenhetsrikt og krevende år på mange områder. Vi er i ferd med å nå våre mål på veien mot å bli et fullverdig og moderne universitetssykehus for landsdelen og lokalsykehus for befolkningen i vårt eget opptaksområde. Strategisk uviklingsplan 2015-2025 ble vedtatt i styremøtet i desember. Planen gir oss tydelig signal om hvordan vi skal gjøre overordnede valg og prioriteringer i de kommende 10 år innenfor de rammene vi får til rådighet. Det pusses opp, bygges om og bygges nytt i store deler av foretaket, og mange berøres i større eller mindre grad. Tilbakemeldingene vi får internt og eksternt er at våre medarbeidere takler ulempene på en imponerende måte. Pingvinhotellet UNN Tromsø står ferdig sommeren 2015, og skal bidra til et bedre tilbud til dagpasienter fra hele landsdelen. Vi skal fortsette å dreie våre behandlingstilbud fra døgn til dag. For å redusere byggetiden til den nye A-fløya skal renovering av fløy A2 pågå parallelt. Operasjon og poliklinikker skal flyttes ut i nye midlertidige lokaler. Det pågår et arbeid i de kirurgiske klinikkene for å fordele operasjonsaktiviteten i byggeperioden mellom Harstad, Narvik og Tromsø. Styret har behandlet og godkjent forprosjektrapporten for etablering av PET-senter, som skal tilby 2500 undersøkelser årlig for pasienter fra Nord- Norge, samt ivaretakelse av forskning og undervisning. Bygg 7 på Åsgård fikk klarsignal for ferdigstillelse i samme møte. Det arbeides stadig bedre med det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet i alle klinikker. Smittevernvisittene har vært en suksess. Det er gledelig at vi ser en nedgang i prevalens av sykehusinfeksjoner sammenlignet med 2013 og våren 2014. Vi må fortsette det gode arbeidet. Resultatene fra pasientsikkerhetskulturundersøkelsen som ble gjennomført på forsommeren, tilsier at vi har forbedringsområder vi må ta tak i. Både dette og resultatene fra høstens Direktør Tor Ingebrigtsen og viseadministerende direktør Elin Gullhav takker ansatte for innsatsen i 2014, og ønsker alle ei riktig god jul. arbeidsmiljøundersøkelse, er viktige fokusområder i KVAMutvalg og grupper i året som kommer. UNN HF ble sertifisert som miljøsykehus i oktober. Vi er nå i full gang med å nå de målene vi sammen har satt oss. Den økonomiske situasjonen er dessverre ikke slik vi har planlagt. Vi i UNN har pådratt oss et underskudd på ca 75 millioner kroner i skrivende stund. Under planlegging av budsjettet for 2015 ser vi at vi må stramme ytterligere inn på kostnadssiden for å komme på rett kjøl. Vi står foran et tøft år. Sammen skal vi klare dette på veien mot pasientens helsevesen. Det er resultatet for pasienten som teller! Takk for innsatsen i 2014. Vi ser frem til et nytt og spennende arbeidsår i 2015. Ønsker alle ei riktig god jul og et godt nytt år! Hilsen Tor Ingebrigtsen og Elin Gullhav

Tips oss: pingvinen@unn.no Nytt om navn Thrasyvoulos Tzellos har begynt som hudoverlege ved spesialistpoliklinikken i Harstad. Han er fra Hellas og avsluttet spesialistutdanningen i hjemlandet i slutten av 2013. Thrasyvoulos har tidligere jobbet både i Hellas og Tyskland. Ingvild Wasmuth Olsen er tilsatt i Harstad som lege i spesialisering innen øyesykdommer. Hun skal jobbe ved både spesialistpoliklinikken i Harstad og ved øyeavdelingen i Tromsø. Wasmuth Olsen var ferdig utdannet lege fra Universitetet i Tromsø i 2012. Nye ledere i mål I forrige måned avsluttet nye 25 ledere Puls, lederutviklingsprogrammet i UNN. Dette er den tiende gruppa som har gjennomført programmet siden UNN og Hålogalandssykehuset ble slått sammen i 2007. Til sammen har rundt 250 ledere tatt denne interne utdanningen. - Hovedmålet med programmet er å bli bevisst eget lederskap, hvordan man handler i ulike situasjoner, og hvordan man påvirker sine medarbeidere. Lederne skal videreutvikle seg selv gjennom å trene på utfordringer de har i sin arbeidshverdag, forteller Berit Antonsen fra HR. Ledere som ønsker å gjennomføre utviklingsprogrammet må søke HR om opptak. Du må ha vært leder i minst ett år for å kunne søke og du må ha personalansvar. Det startet et nytt kull med ledere i november, som skal være ferdig i løpet av våren. Oppstart av neste kull blir høsten 2015. Nærmer seg kommunalt helsehus Tromsø kommune tar nå grep for å kunne håndtere utskrivningsklare pasienter raskere og bedre. Kommunen inngår i disse dager en avtale med UNN om å bygge et helsehus med plass til 60 pasienter på området i Breivika. Målet er at helsehuset skal stå ferdig i 2016. Bygget er for tiden ute på anbud i regi av Tromsø kommune. Universitetet samkjører Vanskelig å finne parkeringsplass? Lettere blir det ikke når bygginga av A-fløya og MH2 i Tromsø skyter fart. UiT har opprettet ei side på nettet der både universitets- og UNN-ansatte kan tilby hverandre skyss til og fra jobben. Hvorfor ikke prøve? Det er både billig, miljøvennlig og reduserer problemet med trafikkork. Eller ta sykkelen fatt https://gomore.no/groups/18 Her er årets KVAM-vinner Sist uke ble gastrokirurgisk avdeling presentert som årets KVAM-vinnere ved UNN. Avdelingsleder Gro Jensen fikk prisen overrakt i forbindelse med direktørens halvårlige møte i Tromsø. Begrunnelsen inneholdt en rekke sentrale områder som avdelingen har fokusert på og prioritert ekstra i sitt arbeid med Kvalitets- og arbeidsmiljø det siste året. I tillegg til diplom følger det 25.000 kroner i prispenger. - Avdelingen har arbeidet systematisk og godt med arbeidsmiljø og kvalitet. Aktivitetsbasert bemanningsplanlegging er godt gjennomført. Sykefravær og meldte samtidighetskonflikter er redusert, og avdelingen oppnår meget gode resultater på en rekke kvalitetsparametere. Avdelingen er en pådriver i etablering av nasjonale kvalitetsregistre og i arbeidet med tidlig mobilisering og utreise etter kirurgi, fremgikk det i forbindelse med prisutdelingen. Gro Jensen mottok på vegne av Gastrokirurgisk avdeling KVAM-prisen fra direktør Tor Ingebrigtsen sist uke. Totalt fem kandidater var foreslått til årets KVAM-pris. Bedømmelseskomiteen - bestående av representanter fra kvalitets- og arbeidsmiljøutvalg - gir også hederlig omtale til senter for psykisk helse Ofoten, døgnenheten v/seksjonsleder Tor Grimeland. Les andre utgaver av nyhetsbrevet på www.unn.no/pingvinen Design: Kommunikasjonssenteret, Frode Abrahamsen Utgis av: Kommunikasjonssenteret UNN Trykk: Hustrykkeriet UNN