Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014
Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen mot frafall: Viktigst å holde dem i skolen (?) Like greit å senke kravene?
Reform 94-modellen Den store ungdomsledigheten i Norge og Europa for øvrig tolket som resultat av varige strukturelle endringer i arbeidslivet Ungdom ville ikke lengre komme inn i arbeidsmarkedet uten utdanning Norge valgte å bygge ut systemet for videregående opplæring slik at det skulle omfatte alle 16-19-åringer En løsning med lærlingordninger i alle de yrkesfaglige studieretningene skulle bygge en bro inn i alle deler av arbeidslivet
Enhetsskolen Enhetsskolen som demokratisk prosjekt Lik utdanning for alle - lengst mulig «Alle jobber krever mer teoretisk utdanning» Ble en 12 årig teoriskole Blandingsmodell
Ungdomsarbeidsmarkedet var ikke borte - flerdoblet seg i stedet fra 1994-2008 I tradisjonelle lærefagsområder ga dette langt flere lærlinger under 20 år (bygg og anlegg, industri) I områder som hadde tradisjon for skolebasert yrkesopplæring ga det et nytt innslag av unge lærlinger, men fortsatt mest voksne på deltid (HS) I områder med tradisjon for bedriftsintern opplæring fikk vi en sterk økning i ungdom, men da som ufaglærte, mange drop-outs (varehandel) Ligner til forveksling det norske blandingssystemet fra før Reform 94. Ungdom følger i stor grad tradisjonelle mønstre i overgang til arbeidslivet.
Konstruksjonen av frafallskategorien Tidligere tre hovedveier inn i arbeidslivet for ungdom Fra 1994 bare en, starter med 2 år i skole Normen om videregående opplæring bidrar til at alle begynner Også 18-åringer i fulltids arbeid er drop-outs
Ungdom 16-19 i arbeidslivet Sysselsatte Hvorav lærlinger Lærlingand Industri og bergverk 4734 3902 82 % Bygg og anlegg 8220 8102 99 % Detaljhandel 4666 488 10 % Hotell og restaurant 2895 1146 40 % Helse og sosial 2839 2116 75 % Totalt 37664 21369 57 %
Avlagt yrkesfaglig og studieforberedende eksamen 2008 etter alder yrkesfaglig studieforberedende 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 19 20 21 22 23 24-28 29-38 39-48 49-58
Alder for avleggelse av fagbrev Det avlegges rundt 22 000 fagbrev i Norge hvert år (SSB) Av disse avlegges rundt 9500 av ungdom opp til og med 20 år 4000 av legges i alderen 21-25 2000 avlegges i alderen 26-30 6500 avlegges etter fylte 30 år
Viktige faktorer for gjennomføring Sosial bakgrunn Fysisk og psykisk helse Kvaliteten på opplæringen
Forsøk med praksisbrev; hva handler det om? Tiltak mot frafall i videregående 16-åringer får begynne å arbeide i en bedrift som ansatte Fortsatt under videregående opplæring
Opplegget Bedriftene fikk både ordinært lærlingtilskudd og et ekstratilskudd for å ansette disse ungdommene i 2 år Ungdommene skulle gå på skolen en dag i uka Deretter skulle de enten søke vanlig lærekontrakt for å fullføre et fagbrev, eller avslutte med et praksisbrev og søke arbeid. Ble forsøkt ut i tre fylker Pilotforsøk med 50 ungdommer iverksatt høsten 2008. Følgeevaluert av NIFU.
Praksisbrevet som prisme Frafallet fra skolen: Er mange av elevene så svake at målene som må nedjusteres? Eller kan man gjøre noe med organiseringen av videregående opplæring for å få flere til å fullføre? Praksisbrevforsøket dreier fokus i retning det siste
Hvordan gikk det? De fleste kandidatene fikk raskt (praksis-)læreplass, men ett fylke måtte lage praksisbredrift i skole Forskjeller mellom fylker, som kan knyttes til fagopplæringstradisjoner, - organisering, -nettverk, og kultur Både ungdommene som kom ut i ordinær bedrift og i skolebedrift fullførte 2-årsperioden Ulikheten gikk på hva som skjedde etter dette
Større andel praksisbrevkandidater i lære Tilbakeholdende med å sammenligne, men: Halvparten, eller 49 prosent av de som startet opp med praksisbrev i 2008 fikk lærekontrakt etter 2 år Til sammenligning gjaldt dette 29 prosent av de som startet som ordinære yrkesfagelever i 2008 Antyder store svakheter i den ordinære yrkesutdanningen
Kan man forutsi kapasitetene? 2008: Hver tredje kandidat hadde som mål kun 2-årig praksisbrev, fordi de mente «fullt fagbrev var for vanskelig» 2010: Halvparten av disse har hevet sine ambisjoner og søker læreplass; de fleste får det Av de som avla og besto praksisbrev på ordinær tid, hadde nesten halvparten, 18 stykker, med seg minst en strykkarakter fra ungdomsskolen Få ville ha spådd at 12 av disse to år etter fikk ordinær læreplass
Ungdommene fornøyd bedriftene fornøyd Ved hver intervjurunde gjentok nesten alle ungdommene at det de var særlig fornøyd med var å få jobbe Også bedriftene var fornøyde med ordningen De fleste bedriftene små, flere av dem nye som lærebedrifter Ikke veldedighet, men arbeidskraftbehov fra bedriftene
Hva er bedriftenes behov? Når under halvparten av de som starter på yrkesutdanning fullfører; hvordan bemannes næringene de retter seg mot? Vi sammenlignet andelen hhv med yrkeskompetanse, studiekompetanse og uten kompetanse i ulike yrkesfagprogram Utdanningsnivået til de som blir ansatt i bransjene som programmene retter seg mot Tverrsnittsundersøkelse basert på registerdata for sysselsetting, utdanningsnivå og alder
Bygg
Varehandel
Viktigste funn I alle program, med unntak av elektrofag, ser vi at det er flere som ikke gjennomfører på fem år enn det er som oppnår yrkeskompetanse Dette avspeiles i arbeidslivet ved at det bare er i elektronæringene at de fleste fagarbeidere rekrutteres som 18 åringer gjennom 2+2-ordningen I alle de andre næringene rekrutteres det flere som ikke har gjennomført videregående etter «normalmodellen» Mange av disse blir voksne lærlinger eller praksiskandidater I tillegg kommer mange som forblir såkalt ufaglærte
En vedtatt sannhet at de som ikke gjennomfører i videregående ikke vil komme inn i arbeidslivet St. meld. 44 (2008-2009) viste til SSB-framskrivninger som viste at bare 3,5 prosent av jobbene ville være ufaglærte i 2020 Dette har siden blitt en hovedreferanse i utallige rapporter og foredrag og skal vise at de som ikke fullfører havner i «utenforskap» Nå er vi snart i 2020, og ingenting tyder på at vi er på til 3,5 prosent ufaglærte I realiteten basert på feil bruk av statistikk; så lenge en tredjedel ikke fullfører, vil tilførselen av ungdom uten fagbrev være stor
Hvordan redusere andelen ufaglærte i arbeidsstyrken? Vi må både utvikle faglærte jobbområder i arbeidslivet og lage opplæringsmodeller som får flere fram til fagbrev Når man ikke klarer å utvikle nye områder for utøvelse av fag i arbeidslivet, reproduseres ufaglærte og assistentpregede jobber i stort omfang. Disse fylles også av mange både med og uten videregående Så lenge vi ikke klarer å få gjennom mer enn halvparten på yrkesfag, vil det fortsatt være mange ufaglærte også i faglærte jobbområder i arbeidslivet