Vår saksbehandler: Avdeling fr læreplan 1 Vår dat: 02.10.2012 Deres dat: Vår referanse: 2010/4030 Deres referanse: Vedlegg 3 Høringsntat m endringer i læreplan i naturfag g naturfag samisk i grunnsklen g videregående pplæring 1. Innledning: Krt m endringsfrslagene Utdanningsdirektratet sender med dette på høring frslag til endringer i læreplan i naturfag g naturfag samisk i grunnsklen g videregående pplæring. Frslagene har sm mål å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene. Utdanningsdirektratet freslår følgende: Et hvedmråde tas ut g kmpetansemålene flyttes til andre hvedmråder, se avsnitt 4.2 Revidert beskrivelse av grunnleggende ferdigheter, se avsnitt 4.3 Endringer i kmpetansemålene, se avsnitt 4.4 Vedlegg 3A er frslag til revidert læreplan i naturfag, g vedlegg 3B er frslag til revidert læreplan i naturfag samisk. Vi viser til felles høringsbrev fr frist fr innlevering av høringsuttalelse. 2. Bakgrunn Bakgrunnen fr å justere læreplanene i naturfag er evalueringer av Kunnskapsløftet sm viser at det varierer hvr gdt integrert arbeidet med de grunnleggende ferdighetene, å kunne lese, å kunne skrive, å kunne regne, muntlige ferdigheter g digitale ferdigheter, er i sklehverdagen. 1 Kunnskapsdepartementet har på denne bakgrunn bedt Utdanningsdirektratet freslå endringer sm legger til rette fr systematisk av de fem grunnleggende ferdighetene med tydelig prgresjn g i samsvar med naturfagets egenart. Dette betyr at de fem grunnleggende ferdighetene skal tydeliggjøres i læreplanen i naturfag g naturfag, samisk. Læreplanen i naturfag fr videregående pplæring ble justert i 2010, g samisk plan i 2011. Bakgrunnen fr justeringen var å gjøre læreplanen relevant fr alle utdanningsprgrammene g fr å sikre en bedre prgresjn i faget. Kmpetansemålene skulle tilpasses pplæringen på ulike utdanningsprgram g slik ha relevans fr alle elever. Den viktigste endringen sm ble gjrt i læreplanen i naturfag, var valget av hvilke hvedmråder sm skulle legges til Vg1 yrkesfaglige utdanningsprgram. 1 Møller, Jrunn, Tine S. Prøitz g Petter Aasen (red.) (2010): Kunnskapsløftet tung bør å bære? Osl: NIFU STEP. Pstadresse: Pstbks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Osl Britveien 4, Mlde Parkgata 36, Hamar Telefn: +47 23 30 12 00 Telefaks: +47 23 30 12 99 E-pst: pst@utdanningsdirektratet.n Internett: www.utdanningsdirektratet.n Bankgir: 7694 05 10879 Org.nr.: NO 970 018 131 MVA
Side 2 av 9 På bakgrunn av justeringen sm ble gjrt i 2010, har departementet åpnet fr en bredere gjennmgang av læreplanen. 3. Gjeldende læreplan Læreplanen i naturfag g naturfag samisk er strukturert i seks hvedmråder sm utfyller hverandre g må ses i sammenheng: Frskerspiren, Mangfld i naturen, Krpp g helse, Verdensrmmet, Fenmener g stffer g Teknlgi g design. Hvedmrådene er ikke delt inn etter fagdisiplinene fysikk, kjemi, bilgi g gefag. Læreplanen i naturfag g i naturfag samisk har sm mål å se de ulike fagdisiplinene i sammenheng, g hvedmrådene gjenspeiler det. Årstrinn Hvedmråder 1. 10. Frskerspiren Mangfld i naturen Krpp g helse Verdensrmmet Fenmener g stffer Teknlgi g design Vg1 studiefrbredende utdanningsprgram Frsker- Spiren Bærekraftig Ernæring g helse Stråling g radiaktivitet Biteknlgi Vg1 yrkesfaglige utdanningsprgram Vg 3 påbygning til generell studiekmpetanse Frskerspiren Frskerspiren Bærekfraftig Bærekraftig Ernæring g helse Stråling g radiaktivitet Biteknlgi Naturfag har kmpetansemål etter 2., 4., 7. g 10. årstrinn i grunnsklen g i videregående pplæring etter Vg1 i studiefrberedende g yrkesfaglige utdanningsprgram g Vg3 påbygging til generell studiekmpetanse. 4. Direktratets vurderinger g frslag til endringer I dette kapitlet begrunner vi hvilke endringer sm er freslått. Rammeverk fr grunnleggende ferdigheter 2 ligger til grunn fr frslaget til endringer, se det felles høringsbrevet side 3. Hensikten med endringene er å legge til rette fr systematisk av de grunnleggende ferdighetene med tydelig prgresjn i samsvar med naturfagets egenart. Alle endringsfrslagene til læreplanene finnes i utkastene til reviderte læreplaner. Vedlegg 3A g vedlegg 3B viser frslag til reviderte læreplaner i naturfag naturfag samisk. Frslag til endringer i hvedmråder g kmpetansemål etter Vg1 gjelder fr Vg1 studiespesialiserende utdanningsprgram, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprgram g Vg3 påbygging til generell studiekmpetanse. 4.1 Frmålet med faget Utdanningsdirektratet freslår ingen endringer i frmålet med faget. 2 http://www.udir.n/lareplaner/frsk-g-pagaende-arbeid/lareplangrupper/rammeverk-fr-grunnleggendeferdigheter/
Side 3 av 9 4.2 Hvedmrådene i faget Utdanningsdirektratet freslår å ta ut Verdensrmmet sm eget hvedmråde. Vi freslår videre å justere tekstene sm beskriver hvedmrådene fr å få fram fagets struktur tydeligere, g fr at de skal samsvare med de endringene sm er freslått i kmpetansemålene. Vi freslår følgende hvedmråder: Årstrinn Hvedmråder 1. 10. Frskerspiren Mangfld i naturen Krpp g helse Fenmener g stffer Teknlgi g design Vg1 studiefrbredende utdanningsprgram Frskerspiren Bærekraftig Ernæring g helse Stråling g radiaktivitet Biteknlgi Vg1 yrkesfaglige utdanningsprgram Vg 3 påbygning til generell studiekmpetanse Frskerspiren Frskerspiren Bærekfraftig Bærekraftig Ernæring g helse Stråling g radiaktivitet Biteknlgi Fjerning av Verdensrmmet sm eget hvedmråde Hvedmrådet Verdensrmmet fra gjeldende læreplan har få kmpetansemål g flere av kmpetansemålene er verlappende. I frslaget til revidert læreplan er flere av kmpetansemålene i dette hvedmrådet slått sammen g lagt inn i andre hvedmråder. Dette gir færre kmpetansemål ttalt. Vi freslår å flytte de gjenværende kmpetansemålene i hvedmrådet til hvedmrådene Mangfld i naturen g Fenmener g stffer. Dette er i tråd med at de ulike fagdisiplinene ses i sammenheng, g fagets struktur vil tre tydeligere fram. Presiseringer i beskrivelsene av hvedmrådene Vi har presisert beskrivelsene av hvedmrådene. Fr eksempel er det i Frskerspiren freslått å legge til følgende: Frskerspiren skal ivareta disse dimensjnene i pplæringen g knyttes til emner i de andre hvedmrådene. Dette er en presisering av hensikten med hvedmrådet. Siden Frskerspiren handler m naturvitenskapelige metder mener vi det det viktig å bruke det i tilknytning til de andre hvedmrådene, g dette ønsker vi å understreke i teksten sm beskriver Frskerspiren. 4.3 Grunnleggende ferdigheter i faget Utdanningsdirektratet freslår å endre tekstene m de grunnleggende ferdighetene. Vi freslår videre at å kunne uttrykke seg muntlig g skriftlig deles i t til å kunne skrive i naturfag g muntlige ferdigheter i naturfag. Tekstene m grunnleggende ferdighetene er justert fr å bidra til en systematisk g prgresjn i grunnleggende ferdigheter i kmpetansemålene. Tekstene består av en beskrivelse av hva den enkelte ferdighet er, g en prgresjnsbeskrivelse sm viser hvrdan den enkelte ferdighet utvikles, se felles høringsbrev side 3-4. Å kunne uttrykke seg muntlig g skriftlig er endret til å kunne skrive g til muntlig ferdighet. I den rdinære læreplanen i engelsk freslår vi fr eksempel at av muntlig ferdighet i naturfag fremstår slik:
Side 4 av 9 Utvikling av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte g samtale m pplevelser g bservasjner til å kunne presentere g diskutere stadig mer kmplekse emner. Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke frståelse, i egne vurderinger g ved deltagelse i faglige diskusjner. Frskning viser at muntlig g skriftlig språkbruk er viktig fr læring i naturfag. 3 Derfr freslår vi en tekst fr hver av disse grunnleggende ferdighetene. Vi ber særlig m høringsinstansenes syn på m tekstene tydeliggjør hva grunnleggende ferdigheter innebærer i naturfag 4.4 Kmpetansemål i faget Vi freslår justeringer av kmpetansemålene med bakgrunn i tydeliggjøring av grunnleggende ferdigheter. Innenfr hvedmrådene er det gjrt endringer i rekkefølgen på kmpetansemålene, både innenfr g mellm hvedtrinn. Dette gjør vi fr å få en bedre faglig sammenheng g en mer lgisk struktur. Blant annet flyttes kmpetansemålene i hvedmrådet Verdensrmmet til Fenmener g stffer g Mangfld i naturen. Kmpetansemål er gså mfrmulert fr å gjøre dem språklig g faglig tydeligere. Videre freslår vi kmpetansemål hvr utdanning fr bærekraftig blir styrket. Generelle justeringer med bakgrunn i grunnleggende ferdigheter Vi freslår endringer sm styrker alle grunnleggende ferdigheter. Det betyr fr eksempel at dette kmpetansemålet under hvedmrådet Frskerspiren etter 2. trinn: beskrive egne bservasjner fra frsøk g fra naturen er freslått endret til: beskrive, illustrere g samtale m egne bservasjner fra frsøk g fra naturen I eksemplet er illustrere g samtale m skrevet inn fr å tydeliggjøre muntlig ferdighet g å kunne skrive fr 2. trinn. Dette videreføres med følgende kmpetansemål etter 4. trinn: bruke naturfaglige begreper til å beskrive g presentere egne bservasjner, freslå g samtale m mulige frklaringer på det en har bservert Her ser vi at eleven nå skal bruke naturfaglige begreper til å beskrive g presentere egne bservasjner. Vi mener at dette viser en tydeligere prgresjnen i kmpetansemålene g en prgresjn i grunnleggende ferdigheter. Frslag til nye kmpetansemål Vi freslår å styrke hvedmrådet Frskerspiren med seks nye kmpetansemål. Under er alle disse listet pp. Vi freslår at eleven etter 4. trinn skal kunne skrive rapprter g beskrivelser, revidere innhld etter tilbakemelding, vurdere innhldet i andres tekster g lage enkle digitale sammensatte tekster innhente g bearbeide infrmasjn m naturfaglige tema fra ulike kilder g ppgi kildene 3 Osburne, Jnathan (2010): Arguing t Learn in Science. New Yrk: Science vl. 328 n. 5977 s. 463-466; Ødegård, Marianne g Merethe Frøyland (2010): Frskerføtter g leserøtter. Osl: Kimen nr. 1, Naturfagsenteret.
Side 5 av 9 Etter 7. trinn skal eleven kunne lese g frstå faremerking på hverdagsprdukter Etter 10. trinn skal eleven kunne skrive frklarende g argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvalitet ved dgne g andres tekster g revidere tekstene identifisere naturfaglige argumenter, fakta g påstander i tekster g grafikk fra aviser Etter Vg1 skal eleven kunne drøfte dagsaktuelle naturfaglige prblemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert infrmasjn fra ulike kilder Hvedmrådet Frskerspiren går på tvers av de øvrige hvedmrådene g mhandler naturvitenskapelige metder. På bakgrunn av det er hvedmrådet gitt et hvedansvar fr å vise en av ferdighetene i naturfag, men frtsatt skal de grunnleggende ferdighetene kmme tydelig fram gså i de andre mrådene. Vi mener at frslagene tydeliggjør naturvitenskapelige metder i naturfagplanen. I hvedmrådet Teknlgi g design freslår vi et nytt kmpetansemål etter 7. trinn fr å styrke bærekraftig : beskrive livsløpet til et prdukt g diskutere i hvilken grad prduktet tar hensyn til bærekraftig I arbeidet med revisjnen av strategien fr utdanning fr bærekraftig, Kunnskap fr en felles framtid, viste en analyse av læreplanen at emnet ikke var tydelig. Vi freslår derfr en styrking av emnet i revisjnen. Endringene er i tråd med frmålet fr faget. Sammenslåing av kmpetansemål Vi freslår endringer i kmpetansemål fr å begrense den tematiske bredden i faget. I en undersøkelse der den nrske naturfagplanen ble sammenliknet med seks andre lands læreplaner i faget, kmmer det frem at den nrske er mfattende i antall kmpetansemål, g at den har en str tematisk bredde. 4 I lys av dette freslår vi å redusere planen med ett hvedmråde, se avsnitt 4.2. Det er gså færre kmpetansemål i frslaget til revidert læreplan. Vi freslår fire ulike frmer fr endring. Nen mål er freslått endret fr å begrense mfanget. Fr eksempel freslår vi i Fenmener g stffer etter 7. trinn å endre planlegge g gjennmføre frsøk med påvisningsreaksjner, separasjn av stffer i en blanding g analyse av ukjent stff til undersøke g klassifisere rene stffer g stffblandinger, etter løselighet i vann, brennbarhet g sure g basiske egenskaper Ved å presisere hvilke påvisningsreaksjner sm skal undersøkes vil det være enklere å se kmpetansen sm kreves. Presisering fører til at mfanget av kmpetansemålet reduseres. 4 Sivesind, Kirsten (2010): Kunnskap g læringsambisjner fr ungdm i seks land. Osl: Utdanningsdirektratet
Side 6 av 9 Vi freslår videre å slå sammen kmpetansemål. I mål hvr kmpetansen er verlappende eller ligger nær hverandre, freslår vi å slå dem sammen Fr eksempel i Verdensrmmet etter 10. trinn er de t kmpetansemålene gi en versikt ver teknlgisk utstyr sm brukes i utfrskning av verdensrmmet presentere hvedtrekk i rmfartens histrie g samtale m frskning sm kartlegger muligheter fr liv på andre planeter slått sammen i Fenmener g stffer til undersøke et emne fra utfrskingen av verdensrmmet, sammenstille g presentere infrmasjn fra ulike kilder Vi mener endringene vil føre til et mindre mfattende kmpetansemål, men har med det sm er felles fr de t kmpetansemålene. Det freslåtte kmpetansemålet vil samtidig kunne miste den kmpetansen sm ikke er felles fr de t målene. I eksempelet er ikke lenger teknlgisk utstyr g mulighetene fr liv på fremmede planeter med. Det blir nå den lkale perasjnaliseringen av kmpetansemålet sm bestemmer hvrdan det knkretiseres. Presisering g sammenslåing av kmpetansemål Vi freslår endringer i kmpetansemål fr å begrense den tematiske bredden i faget. I en undersøkelse der den nrske naturfagplanen ble sammenliknet med seks andre lands læreplaner i faget, kmmer det frem at den nrske er mfattende i antall kmpetansemål, g at den har en str tematisk bredde. 5 I lys av dette freslår vi å redusere planen med ett hvedmråde, se avsnitt 4.2. Nen mål er freslått endret fr å begrense mfanget. Fr eksempel freslår vi i Fenmener g stffer etter 7. trinn å endre planlegge g gjennmføre frsøk med påvisningsreaksjner, separasjn av stffer i en blanding g analyse av ukjent stff til undersøke g klassifisere rene stffer g stffblandinger, etter løselighet i vann, brennbarhet g sure g basiske egenskaper Ved å presisere hvilke påvisningsreaksjner sm skal undersøkes vil det være enklere å se kmpetansen sm kreves. Presisering fører til at mfanget av kmpetansemålet reduseres. Vi freslår videre å slå sammen kmpetansemål. I mål hvr kmpetansen er verlappende eller ligger nær hverandre, freslår vi å slå dem sammen Fr eksempel i Verdensrmmet etter 10. trinn er de t kmpetansemålene gi en versikt ver teknlgisk utstyr sm brukes i utfrskning av verdensrmmet presentere hvedtrekk i rmfartens histrie g samtale m frskning sm kartlegger muligheter fr liv på andre planeter slått sammen i Fenmener g stffer til 5 Sivesind, Kirsten (2010): Kunnskap g læringsambisjner fr ungdm i seks land. Osl: Utdanningsdirektratet
Side 7 av 9 undersøke et emne fra utfrskingen av verdensrmmet, sammenstille g presentere infrmasjn fra ulike kilder Vi mener endringene fører til et kmpetansemål med en smalere tematisk bredde, men sm har med det sm er felles fr de t kmpetansemålene. I eksempelet er ikke lenger teknlgisk utstyr g mulighetene fr liv på fremmede planeter med, mens utfrskning av verdesrmmet frtsatt er med. Det blir nå den lkale perasjnaliseringen av kmpetansemålet sm bestemmer hvrdan det knkretiseres. Endring av rekkefølge på kmpetansemål I nen hvedmråder er rekkefølgen på kmpetansemål endret. Innen hvedmrådet Krpp g helse er det flyttet kmpetansemål mellm trinn g endret rekkefølge innen trinn. Vi freslår en presisering av hvilke emner innen hvedmrådet sm det skal undervises i på spesifikke hvedtrinn. Hensikten er å gi en tydeligere struktur g i faget. Gjeldende plan har flere mål sm mhandler krppens rganer generelt. Fr eksempel etter 2. trinn i gjeldende plan: sette navn på g beskrive funksjner til nen ytre g indre deler av menneskekrppen Ved å spesifisere hvilke rganer sikrer vi at eleven får innblikk i de viktigste rgansystemene i krppen gjennm pplæringen. Tabellen gir en versikt ver emner på hvedtrinn fr hvedmrådet: 2. trinn 4. trinn 7. trinn 10. trinn Vg1 Sansene Frdøyelse Hjerte Hrmnsystemet Frdøyelse Skjelett Immunfrsvar Fjerning av kmpetansemål Nen kmpetansemål i gjeldende læreplan er perifere fr frmålet med naturfag. Fr å begrense mfanget av planen freslår vi å ta ut seks kmpetansemål: Etter 10. trinn i Fenmener g stffer: gjøre greie fr hvrdan trafikksikkerhetsutstyr hindrer g minsker skader ved uhell g ulykker Etter 10. trinn i Teknlgi g design: gjøre rede fr elektrniske kmmunikasjnssystemer på systemnivå g drøfte samfunnsmessige utfrdringer knyttet til bruk av slike Etter Vg1 i Bærekraftig : beskrive suksesjnsprsesser i et øksystem undersøke et øksystem g vurdere hvr det er i suksesjnsprsessen Etter Vg1 Stråling g radiaktivitet: frklare hvrdan elektrmagnetisk stråling fra verdensrmmet kan tlkes g gi infrmasjn m verdensrmmet Vi mener at kmpetansemålene ver ikke bidrar til å realisere frmålet med naturfag, g de fører heller ikke til en økt kmpetanse i naturfag. Vi ber særlig m høringsinstansenes syn på m
Side 8 av 9 endringen i hvedmrådene g kmpetansemålene i naturfag utrykker en tydelig prgresjn i - muntlige ferdigheter - å kunne skrive - å kunne lese - å kunne regne - digitale ferdigheter kmptansen i hvedrmådet verdensrmmet er ivaretatt tilstrekkelig i andre hvedmråder endringene gir en mindre tematisk bredde i naturfag bærekraftig er tydeligere sm emne i læreplanen 4.5 Omfang i læreplanene En knsekves av å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene er at mange mål er blitt mer rdrike. Samtidig knkretiserer tydeliggjøringen kmpetansen eleven skal tilegne seg. Vi mener dette vil kunne lette arbeidet med perasjnaliseringen av læreplanen. Samtidig er det gjrt endringer fr å begrense den tematiske bredden i læreplanen. Hensikten er å ivareta den sentrale kmpetansen i naturfag i henhld til frmålet, g samtidig redusere mfanget ved å redusere den tematiske bredden. Vi mener frslaget til revidert læreplan gjør det. Vi vurderer at samlet gir endringene et ne redusert mfag, sm ikke fører til en endring i ambisjnsnivået i læreplanen. 4.6 Naturfag g naturfag samisk Vi frslår de samme endringene i læreplanen fr naturfag g naturfag samisk. Det er imidlertid nen frskjeller i endringene. Fr eksempel freslår vi i nasjnal plan etter 4. trinn Mangfld i naturen: frtelle m dyr i nærmrådet, diskutere dyrevelferd g skille mellm meninger g fakta I den samiske planen freslår vi: frtelle m dyr, diskutere dyrevelferd g skille mellm meninger g fakta Ved å ta ut nærmrådet åpner en fr å inkludere flere dyr fra samisk tradisjn. Det er freslått justeringer i ne av det samiske innhldet i den samiske planen, sm ikke mfatter den nasjnale planen. Fr eksempel flyttes beskrive samiske termer fr snø g førefrhld fra 7. trinn til 10. trinn g utvides til å frklare samiske termer fr snø g førefrhld, samtale m frsvarlig ferdsel i fjellet med utgangspunkt i egne bservasjner, g frklare hvrdan kunnskapen brukes i tradisjnell næring Vi mener frslaget vil styrke bærekrafig g det samiske perspektivet i læreplanen.
Side 9 av 9 5. Bestemmelser m sluttvurdering Utdanningsdirektratet freslår ingen endringer i sluttvurdering fr naturfag. 6. Øknmiske g administrative knsekvenser Frslagene vil ikke ha vesentlige øknmiske eller administrative knsekvenser fr kmmuner eller fylkeskmmuner. Vedlegg 3A Frslag til læreplan i naturfag Vedlegg 3B Frslag til læreplan i naturfag samisk