Side 1 av 33
Innholdsfortegnelse 1. Bedriftsintern attføring / IA 2. Ergonomi 3. Fysisk arbeidsmiljø 4. Helseundersøkelser 5. Psykososialt arbeidsmiljø 6. Smittevern 7. Utvalgsarbeid 8. Kursvirksomhet 9. Sikkerhet 10. Ytre miljø 11. Brann 12. El. sikkerhet 13. Foretakets satsningsområder 14. er Side 2 av 33
3-1(1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det utføres systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. 1. BIA AML Kap. 4 Side 3 av 33 1 BIA Forebygging av sykdom og oppfølging av ansatte med helsemessig arbeidshemming. 1.1 IA 2.2 Bistand i attføringssaker 1. BIA 1. BIA Arbeidsmiljøloven kap. 4 4-6(1) Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende skal arbeidsgiver så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr. Gjennomgått attføring e.l. 4-6(3) Arbeidsgiver skal i samråd med arbeidstaker utarbeide oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid i forbindelse med ulykke, sykdom, slitasje eller lignende, med mindre dette er åpenbart unødvendig. Arbeidet med oppfølgingsplan skal starte så tidlig som mulig, og senest når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i åtte uker. Oppfølgingsplanen skal inneholde en vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver og arbeidsevne. Planen skal også inneholde aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi, aktuelle tiltak med bistand fra myndighetene og plan for videre oppfølging. 4-6(4) Arbeidsgiver skal innkalle arbeidstaker til dialogmøte om
innholdet i oppfølgingsplanen senest innen tolv uker etter at arbeidstaker har vært helt borte fra arbeidet som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende, med mindre dette er åpenbart unødvendig. Bedriftshelsetjenesten skal være representert i møtet. Dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker, eller arbeidstaker alene ønsker det, skal legen eller annen sykmeldende behandler delta i møtet, jf. folketrygdloven 25-5 første ledd andre punktum. Arbeidsgiver skal gi skriftlig melding om dialogmøtet til Arbeids- og velferdsetaten. Se også AML 2-3(2)g Arbeidstaker skal: delta i dialogmøte etter innkalling fra arbeidsgiver 2. Ergonomi til Arbeids- Side 4 av 33 2 Ergonomi 2.1 Arbeidsplassbesøk 1.1 IA 1.1.1 Informasjon 1.1.2 Rådgivning/veiledning 1.1.3 Samarbeid internt/eksternt 1.1.4 Dialogmøter, basismøter, samarbeidsmøter, informasjonsmøter 1.2 Bistand i attføringssaker 1.2.1 Møter 1.2.2 Samtaler 1.2.3 Kartlegging 1.2.4 Funksjonsvurdering 1.2.5 Henvisning 1.2.6 Rådgivning/veiledning 1.2.7 Informasjon 1.1. IA: St. Olavs Hospital HF har inngått en samarbeidsavtale med trygdeetaten om Inkluderende arbeidsliv mv. fra nov. 2002. Samarbeidsavtalen er basert på intensjonsavtalen mellom organisasjonene i arbeidslivet og Regjeringen. Målet for intensjonsavtalen er å: redusere sykefraværet med 20%, dvs. ned på 1998 nivå øke den reelle pensjonsalder Øke rekrutteringen til arbeidslivet av personer uten noe arbeidsforhold Som IA-bedrift har foretaket fått kontaktpersoner i trygdeetatens Arbeidslivssenter. Avtalen gjelder til og med 31.12.09. Den hyppigste årsaken til fravær fra arbeid er muskel/skjelettrelaterte lidelser. Svært ofte er årsaken til muskel/skjelettlidelser relatert til
miljøloven, bestillingsnummer: 221, 528, 529, 531, 555 Side 5 av 33 1.2.8 Samarbeid internt/eksternt 2.2 Forflytningsteknikk 2.3 Bistand ved byggesaker 2.4 Utvalg 2 Ergonomi 2.1 Arbeidsplassbesøk 2.1.2 Befaring kartlegning 2.1.3 Veiledning/rådgivning 2.1.4 Forslag til tiltak/ 2.1.5 Undervisning ergonomi. Mange har daglige problemer med muskel/skjelettapparatet, uten at de er borte fra arbeid. Arbeidsmiljøundersøkelsen 2003 bekrefter at mange rapporterer at de har muskel/skjelettrelaterte smerter. 2.1. Arbeidsplassbesøk om arbeid ved dataskjerm. 6.Vurdering og forebyggende tiltak Arbeidsgiver skal under planlegging, ved innkjøp av utstyr og ved oppfølging av dataskjermarbeidsplasser vurdere hvilke påvirkninger som samlet kan føre til fysiske og/eller psykiske helseskader. Arbeidsgiver skal igangsette tiltak for å motvirke disse. Bedriftsfysioterapeutene kan bistå i dette arbeidet, i samarbeid med leder og ansatte. om tungt og ensformig arbeid 6. Forebyggende tiltak I forbindelse med planlegging, utforming og utførelse av manuelt arbeid skal arbeidsgiver sørge for en enkeltvis og samlet vurdering av de arbeidsorganisatoriske forhold som kan innebære risiko for helseskade hos arbeidstaker, jf. 7 (vurdering av risiko). Arbeidet skal så langt som mulig ikke innebære bevegelser eller arbeidsstillinger som kan medføre helseskade. Ved planlegging og tilrettelegging av arbeidet skal det tas hensyn til arbeidstakernes individuelle forutsetninger og behovet for variasjon i arbeidsoppgaver.
2.2 Forflytningsteknikk 2.2.1 Undervisning/opplæring 2.2.2 Bruk av hjelpemidler 2.2.3 Koordinator/pådriver ryggombudsordning AMS foretar spesifikke ergonomiske vurderinger i forhold til arbeidets art og omgivelser. 2.2 Forflytningsteknikk om tungt og ensformig arbeid, 6: Arbeidet skal så langt som mulig ikke innebære bevegelser eller arbeidsstillinger som kan medføre helseskade. Arbeidsmiljølovens 3-2 (1) pkt. a: For å ivareta sikkerheten på arbeidsplassen skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig. For helseinstitusjonene innebærer dette blant annet at det må gis regelmessig opplæring og instruksjon i bruk av de tekniske hjelpemidlene, og i forflytnings- og arbeidsteknikk for pleierne. På sengeposter er det hensiktsmessig med kurs i forflytningsteknikk, og det gjennomføres derfor kurs 2 ganger pr år for opplæring av ryggombud. Side 6 av 33 2.3 Bistand ved byggesaker (nybygg/ombygninger) 2.3.1 Deltar i planlegning og utforming av eksisterende og nye arbeidsplasser 2.3.2 Bistår ved utforming av 2.3 Bistand ved byggesaker (nybygg/ombygninger) Primærforebyggende tiltak. AMS må være med ved planlegging av nybygg, ombygging etc. for å forebygge uheldige ergonomiske utforminger og løsninger av arbeidsplasser. AMS må utforme kravspesifikasjoner og risikovurdere spesifikke ergonomiske forhold.
kravspesifikasjoner 2.4 Utvalg 2.4.1 Sengekomitearbeid 2.4.2 Innkjøpsrådgivning deltar i brukerutvalg Side 7 av 33
3. Fysisk arbeidsmiljø Arbeidsplassen skal innrettes slik at arbeids-miljøet blir fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd ( 4-1 og 4-5). er til arbeidsmiljøloven: 187, 235, 235e, 324, 398, 524, 528, 535, 542, 550, 551, 565, 566 Side 8 av 33 3 Fysisk arbeidsmiljø 3.1 Kjemisk helsefare 3.2 Støy/vibrasjoner 3.3 Inneklima 3. Fysisk arbeidsmiljø 3.1 Kjemisk helsefare 3.1.1 Befaring/innhenting av sikkerhetsblad 3.1.2 Risikovurdering 3.1.3 Målinger 3.1.4 Vurdering/analyse 3.1.5 Forslag til tiltak/rapportering 3.1.6 Evt. undervisning/info. verneutstyr 3.1.7 Gjennom brukerutvalg være med å kvalitetssikre inntak av renholdsmidler 3.1.8 Behjelpelig ved oppbygging av stoffkartotek 3.1.2 Risikovurdering I 6 i Kjemikalieforskriften står det at arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomst av kjemikalier og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse. I veiledningen til forskriften står det at verne og helsepersonale med yrkeshygienisk kompetanse må delta i arbeidet med kartlegging og risikovurdering 3.1.3 Målinger 15: Dersom arbeidsgiver ikke kan dokumentere at forurensninger i arbeidsatmosfæren er på et fullt forsvarlig nivå, skal det gjennomføres regelmessige målinger. 3.1.5 Tiltak 7: Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen. Arbeidsgiver skal føre register over de arbeidstakere som er eksponert for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier og arbeidstakere som arbeider med bly og blyforbindelser. 3.1.6 Informasjon og opplæring 9: Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker og verneombud får løpende info og opplæring om nødvendige vernetiltak for sikker utførelse av arbeidet. 3.1.7 Brukerutvalg Effektivt organ for arbeidsgiver for å kvalitetssikre stoffer som tas inn
(eks utvelgelse av rengj.midler i brukerutvalget). 3.4 Belysning 3.5 Ioniserende stråling 3.2 Støy/vibrasjoner 3.2.1 Befaring/risikovurderinger 3.2.2 Målinger 3.2.3 Vurdering/analyse 3.2.4 Forslag til tiltak/rapportering 3.2.5 Evt. undervisning/info. verneutstyr 3.1.8 Stoffkartotek Stoffkartotek forskriften. Arb.giver skal samle HMS-datablad i et eget stoffkartotek. Ved St. Olavs hospital gjøres dette elektronisk i Eco online systemet. I tillegg skal det finnes papirkopier på enheten. 3.2 Støy/vibrasjoner 3.2.1 Risikovurdering I støyforskrift 398A 6 står det at arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for støy og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med støy. I 7 er tiltaksverdiene for de ulike arbeidsforhold gitt samt at det sies i 5 at støybelastningen søkes redusert til lavest mulig verdi og minst 10 db lavere enn tiltaksverdiene. 3.2.2. Målinger I 9 står det at når det gjennomføres måling som grunnlag for risikovurderingen skal målemetoder og måleinstrumenter være tilpasset miljøet, den type støyeksponering som forekommer og eksponeringens varighet. 3.2.4 Tiltak 10 Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer i risikovurderingen. Side 9 av 33
3.3 Inneklima 3.3.1 Befaring/kartlegging 3.3.2 Målinger 3.3.3 Vurdering/analyse 3.3.4 Forslag til tiltak/rapportering 3.3.5 Undervisning 3.4 Belysning 3.4.1 Befaring/kartlegging 3.4.2 Måling 3.4.3 Forslag til tiltak/rapportering 3.5 Ioniserende stråling 3.5.1 Rådgivning i strålemedisinske spørsmål 3.2.5 Informasjon 13 Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som utsettes for støybelastninger som forutsetter hørselkontroll får info om lydnivå, hørselskaderisiko og forebyggende tiltak. 3.3 Inneklima I følge arbeidsmiljøundersøkelsen er dette en av de store utfordringene på sykehuset. Påvirker trivsel, effektivitet og kan når inneklimaet er dårlig gi en del helseplager 3.4 Belysning Arbeidsmiljøloven 4-4(1) stiler følgende krav til belysning: Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som ( ) lysforhold ( ) skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd. Side 10 av 33
4 Helseundersøkelser Arbeidsmiljøloven 2-1, 3-1, 3-2, 4-2, 10-11, og 11-4 4 Målrettede helseundersøkelser 4.1 Lovbestemte undersøkelser 4.2 Andre undersøkelser 4. Målrettede helseundersøkelser 4.1 Lovbestemte undersøkelser 4.1.1 Kliniske undersøkelser i henhold til lov og forskrift Ved St.Olav gjelder dette ansatte som arbeider i områder med hørselsskadelig støy som arbeider med kretfremkallende kjemikalier (inklusive cytostatika) som kan bli eksponert for ioniserende stråling over 6 msv/år (i praksis arbeidstakere som arbeider i kontrollerte eller overvåkete områder) som arbeider bare på natta som arbeider med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 og/eller 4 4.1.1 Lovbestemte undersøkelser Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. 10-11(7) Arbeidstaker som hovedsakelig utfører arbeid om natten, skal gis tilbud om helsekontroll før tiltredelse og deretter med jevne mellomrom. Støy: om støy på arbeidsplassen. 19. Plikt til å sørge for hørselskontroll Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som utsettes for normert ekvivalentnivå høyere enn 80 db (A) eller toppverdier av lydtrykknivå over 130 db (C) Peak får hørselen kontrollert ved audiometri. 20. Gjentatte kontroller Høreterskel skal bestemmes ved første gangs kontroll, senest 6 måneder etter tilsetting. Oppfølgende kontroll skal gjennomføres etter 1 år, deretter med intervaller som er tilpasset risiko for hørselsskade, men ikke med lengre intervaller enn 3 år. 21. Informasjon til arbeidstaker Arbeidstaker skal informeres om resultatet av undersøkelsen. Side 11 av 33 AMS tar ut lister over de forskjellige gruppene fra PRS der de enkelte arbeidstakerne skal være registrert med Kjemikalier. om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften) (566). 29. Krav om helseundersøkelse Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker gjennomgår egnet
Side 12 av 33 objekttype SARB. De ansatte som er utsatt for hørselskadelig støy blir tilbudt hørselskontroll minimum hvert 3 år. Dersom intet annet er indisert vil de fire siste gruppene hvert tredje år motta et spørreskjema med helsespørsmål som fokuserer på mulige konsekvenser av den yrkesmessige eksponeringen av de forskjellige faktorene. De får også tilbud om helsesamtaler ved Arbeidsmiljøseksjonen. Disse samtalene vil også være vinklet mot de aktuelle eksponeringene. Dersom det er indisert vil det bli tatt prøver og eventuelt henvist til videre utredning. helseundersøkelse hvis arbeidstaker kan utsettes for farlige kjemikalier på en slik måte at det kan forårsake helseskade. Egnet helseundersøkelse skal kunne påvise sykdom eller helseeffekt forårsaket av de aktuelle kjemikaliene og gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller andre tiltak som kan redusere arbeidstakerens risiko for helseskade. Helseundersøkelsen skal utføres av kompetent lege før arbeidstakeren begynner arbeidet med farlige kjemikalier, og deretter med regelmessige mellomrom. Legen avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens type, nivå og varighet, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand. Arbeidstaker skal informeres om kravet om helseundersøkelse før arbeidet tildeles. Ioniserende stråling. om arbeid med ioniserende stråling. (187) 5. Helseundersøkelse Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som skal arbeide under forhold der bestrålingen kan medføre en dose på mer enn 6 msv pr. år eller en ekvivalent dose på mer enn 3/10 av dosegrensene gitt i forskrift 21. november 2003 nr. 1362 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) 21, gjennomgår helseundersøkelse før de settes til slikt arbeid. Helseundersøkelsen skal ta sikte på å avgjøre om det er medisinske grunner til hinder for at arbeidstakeren sysselsettes med ioniserende stråling eller om det er nødvendig med spesielle tiltak. Arbeidstakere som kan utsettes for en dose på mer enn 6 msv i løpet av 12 måneder eller en ekvivalent dose på mer enn 3/10 av
4.1.2 Andre undersøkelser etter indikasjon 4.1.3 Forslag til tiltak 4.2 Andre undersøkelser 4.2.1 Kartlegging/befaring 4.2.2 Utvelgelse av målgruppe og indikasjon for undersøkelse 4.2.3 Helseundersøkelse 4.2.4 Forslag til tiltak dosegrensene fastsatt i strålevernforskriften 21, skal ha helseundersøkelse hvert 3. år, eller oftere om det tilrås av lege. Helseundersøkelsen skal ta sikte på å avgjøre om det er medisinske grunner til hinder for at arbeidstakeren fortsatt sysselsettes med ioniserende stråling eller om det er nødvendig med spesielle tiltak. Hvis det ved individuelle målinger påvises at arbeidstaker er blitt utsatt for en stråledose utover dosegrensene gitt i strålevernforskriften 21, skal arbeidstakeren henvises til lege for helseundersøkelse. Helseundersøkelse skal også foretas dersom arbeidstakeren av spesielle grunner ønsker dette, eller dersom lege har bestemt at arbeidstakeren skal undersøkes. Helseundersøkelsen skal utføres av kompetent lege. Kostnader ved legeundersøkelsene som ikke dekkes av folketrygden, bæres av virksomheten. Arbeidsgiveren skal sørge for at legen har alle eksponeringsopplysninger som kan være av betydning for helseundersøkelsen. Arbeidstakeren skal underrettes om resultatet av helseundersøkelsen. Arbeidstakere med legeattest om at de ikke kan arbeide med ioniserende stråling, skal overføres til arbeid uten yrkesmessig eksponering for ioniserende stråling. Side 13 av 33 Biologiske faktorer: om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen. 19. Helseundersøkelse Dersom risikovurderingen viser at arbeidstaker kan bli eksponert for
Side 14 av 33 helsefarlige biologiske faktorer på en slik måte at det er nødvendig med mer enn vanlige hygieniske vernetiltak, skal arbeidstaker ha egnet helseundersøkelse. Helseundersøkelsen skal gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller tiltak som kan redusere arbeidstakers risiko for helseskade som følge av arbeid med biologiske faktorer. Egnet helseundersøkelse skal utføres før arbeidstakeren kan bli eksponert for biologiske faktorer, og deretter med regelmessige mellomrom. Lege avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens art, nivå og varighet, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand. Undersøkelse skal utføres av kompetent helsepersonell. Dersom det konstateres at en arbeidstaker lider av en infeksjon og/eller en sykdom som kan skyldes eksponering for en biologisk faktor i arbeidsmiljøet, skal arbeidsgiver gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som er blitt eksponert på lignende måte. Eventuell andre aktuelle eksponeringer. Avløpsanlegg: om arbeid ved avløpsanlegg (542). 24. Helseundersøkelse Alle arbeidstakere som kan bli eksponert for giftige eller helseskadelige stoffer (herunder biologiske faktorer), skal tilbys helseundersøkelse ved ansettelse og deretter med regelmessige mellomrom. 25. Vaksinasjon Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne tilbys vaksinasjon mot den eller de biologiske faktorer de kan bli eksponert for dersom sikker
og effektiv vaksine foreligger. Arbeidstakerne skal informeres om fordeler og ulemper ved å la seg vaksinere. Arbeidsgiver skal dekke utgiftene ved vaksinasjon. Asbest: om asbest. 19. Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som kan bli eksponert eller har vært eksponert for asbeststøv i arbeid for arbeidsgiveren, gjennomgår egnet helseundersøkelse av lunger og luftveier. Helseundersøkelse skal utføres av kompetent lege. Helseundersøkelse skal foretas før arbeidstakerne settes til arbeid hvor de kan bli eksponert for asbeststøv. Denne undersøkelsen skal omfatte røntgenundersøkelse av lungene. Helseundersøkelse skal deretter foretas minst hvert tredje år. Legen avgjør om det er nødvendig med hyppigere helseundersøkelser og innholdet i undersøkelsene på bakgrunn av arbeidstakernes helsetilstand og eksponeringens nivå og varighet. Ved arbeidsforholdets opphør, avgjør legen om det er behov for ytterligere helseundersøkelser. Dersom det er behov for videre oppfølging, skal arbeidstakerne ha skriftlig orientering om dette. Utgifter til helseundersøkelse av arbeidstakerne som ikke dekkes av folketrygden, betales av arbeidsgiveren. Side 15 av 33
Register over arbeidstakere: 21. Register Arbeidsgiveren skal føre register over arbeidstakere som skal gjennomgå helseundersøkelse etter 19. Registeret skal inneholde opplysninger om navn, fødselsdato, stilling, dato for tilsetting, arbeidets art og varighet, samt den eksponeringen arbeidstakerne utsettes for. Registeret skal videre inneholde opplysninger om dato for helseundersøkelse og navn på legen som gjennomførte undersøkelsen. Registeret skal bare inneholde disse opplysningene. Registeret skal være tilgjengelig for verne- og helsepersonale, verneombud, medlemmer av arbeidsmiljøutvalg, andre personer med særlig oppgave å ivareta sikkerhet og helse på arbeidsplassen og Arbeidstilsynet. Arbeidstaker som er oppført i registeret, skal gjøres kjent med dette og ha adgang til opplysningene som gjelder egen person. Opplysninger i registeret av ikke personlig art skal gjøres kjent for arbeidstakerne. Opplysninger om den enkelte arbeidstaker skal oppbevares i minst 60 år etter at eksponeringen er avsluttet. Registeret, eller deler av det, skal ikke tilintetgjøres uten tillatelse fra Arbeidstilsynet. Dersom virksomheten opphører, skal registeret overføres til Direktoratet for arbeidstilsynet. Registeret skal skrives inn i PRS. Side 16 av 33
4.2.3 Andre helseundersøkelser om verne- og helsepersonale. (518) 6. Verne- og helsepersonalets oppgaver Arbeidsgiver skal sørge for at verne- og helsepersonalet d. overvåker og kontrollerer arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og foretar nødvendig oppfølgning. Side 17 av 33
5 Psykososialt arbeidsmiljø Paragraf 4-3. 5. Psykososialt arbeidsmiljø 5.1 Tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø 5. 2 Til rettelegge for egenutvikling 5. Psykososialt arbeidsmiljø 5.1 Tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø 5.1.1 Veiledning/rådgivning 5.1.2 Arbeidsmiljøutvikling 5.1.3 Organisatorisk veiledning 5.1.4 Trivselsfremmende fokusering 5.1.5 Konflikthåndtering 5.1.6 Arbeidsmiljømekling 5.2 Tilrettelegge for egenutvikling 5. 2.1 Veiledning/rådgivning/ støttesamtaler 5.2.2 Stimulere til egenomsorg 5.2.3 Stressmestring 5.2.4 Debriefing/defusing 5.2.5 Mestringstips Paragraf 4-3. Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet (1) Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas. (2) Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten. (3) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. (4) Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. (5) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf. I henhold til arbeidsmiljø- undersøkelsen 2003 er det bekymring blant ansatte at stress på jobb kan gi helseplager. Arbeidsmiljøutvikling, stressmestring og organisatorisk veiledning er eksempler på for å redusere helseplager. Side 18 av 33
6 Smittevern Smittevernloven, om Tuberkulose, Arbeidsmiljølov en med forskrift 524, 535, 542, 550. ALLE PUNKTENE TILHØRER SYKEHUSETS INFEKSJONSK ONTROLL- PROGRAM SOM ER PÅLAGT I FØLGE SMITTEVERN- LOVEN. Side 19 av 33 6. Smittevern 6.1Blodsmitte 6.2MRSA 6.3Tuberkulose 6. Smittevern 6.1. Blodsmitte: 6.1.1 Oppfølging 6.1.2 Prøvetaking 6.1.3 Dokumentasjon 6.1.4 Viderehenvisning 6.1.5 Opplæring/undervisning 6.2 MRSA 6.2.1 Prøvetaking 6.2.2 Oppfølging 6.3 Tuberkulose 6.3.1 Prøvetaking 6.3.2 Tuberkulinprøve/BCGvaks. 6.3.3 Miljøundersøkelser 6.3.4 Oppfølging 6.3.4 Rådgivning/veiledning 6.3.5 Viderehenvisning 6.3.6 Dokumentasjon 6.3.7 Undervisning Smittevernloven med veileder om blodsmitte i helsevesenet: 6.1 Blodsmitte Ansatte som har vært utsatt for blodsmitteuhell skal ha oppfølging etter et uhell som rask profylakse evt. vaksinasjon eller behandling, støtte/veiledning i forhold til for eksempel videre smitte pasienter/familie, blodprøvetaking og evt. viderehenvisning etter retningslinjer. 6.2 MRSA om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere i helsevesenet + Nasjonale retningslinjer for å forebygge infeksjoner: Økning i MRSA ( Meticillin-resistente gule stafylokokker) er et økende problem i Europa. Retningslinjer skal hindre spredning fra evt. smittede nytilsatte og pasienter. 6.3 Tuberkulose Tuberkuloseforskrift med veileder (samarbeid WHO og Folkehelseinstituttet): Forebygge smitte og sykdom og evt oppfølging /behandling ved kontroll av personalet, vaksinering og miljøundersøkelser. Kompetent personale blir vektlagt i retningslinjene.
6.4Vaksinering 6.5 Pandemiplan (pandemisk influensa) 6.4 Vaksinering 6.4.1 Vaksinering 6.4.2 Oppfølging 6.4.3 Veiledning/rådgivning 6.4.4 Undervisning 6.5 Pandemiplan 6.5.1 Vaksinering 6.5.2 Oppfølging 6.5.3 Veiledning/rådgivning 6.5.4 Undervisning 6.4 Vaksinasjon Smittevernloven med veileder om blodsmitte i helsevesenet og AML med forskrift om vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer. I flg. forskrift skal arbeidstaker tilbys vaksinasjon mot biologiske faktorer de kan bli eksponert for, og disse skal betales av arbeidsgiver. 6.5 Pandemiplan Regionale helseforetak og sykehus har plikt til å utarbeids beredskapsplan (Spesialisthelseloven 2-1b, Lov om helsemessig og sosial beredskap 2-2). Side 20 av 33
7 Utvalgsarbeid AML 7-1 Med forskrift 321 Bidrag 7. Utvalgsarbeid 7.1 Diverse utvalg 7. Utvalgsarbeid 7.1 Diverse utvalg 7.1.1 AMU 7.1.2 ARUB 7.1.3 Rusmiddel-forebyggende arbeid 7.1.4. Attføringsutvalg 7.1.5 Sengekomite 7.1.6 Strålevernutvalg 7.1.7 Diverse innkjøpsutvalg 7.1.8 IA prosjektgruppe 7.1.9 Verdier i praksis 7.1.1 AMU Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. 7-1. Plikt til å opprette arbeidsmiljøutvalg. (1I virksomhet hvor det jevnlig sysselsettes minst 50 arbeidstakere, skal det være arbeidsmiljøutvalg, der arbeidsgiveren, arbeidstakerne og verneog helsepersonalet er representert. Arbeidsmiljøutvalg skal opprettes også i virksomhet med mellom 20 og 50 arbeidstakere, når en av partene ved virksomheten krever det. Der arbeidsforholdene tilsier det, kan Arbeidstilsynet bestemme at det skal opprettes arbeidsmiljøutvalg i virksomhet med færre enn 50 arbeidstakere. (2) Arbeidsmiljøutvalget kan opprette underutvalg. 7.1.2 ARUB AMU s rådgivende utvalg for byggesaker. Her sitter leder for AMS og bedriftsfysioterapeut, den ergonomiske kompetansen er svært viktig i utviklingen av nye/endring av gamle arbeidsplasser. 7.1.3 Rusmiddelforebyggende arbeid I enkeltsaker opprettes støttegrupper der arbeidsgiver og AMS er representert. Drive forebyggende arbeid, bl.a. arrangere kurs 2 ganger i året i samarbeid med Undervisningsseksjonen. Side 21 av 33
Side 22 av 33 Bidrag 7.1.5 Sengekomite Sengekomiteen ble i sin tid oppnevnt av sykehusets direktør men er i løpet av det siste året underlagt økonomidirektør. Sengekomiteens mandat er: Være pådriver til innkjøp av funksjonelle sykehussenger i forhold til eksisterende sykehus. Være pådriver til innkjøp av funksjonelle sykehussenger og nattbord i forhold til det nye sykehuset. Dette skjer i nært samarbeid med Helsebygg Midt-Norge. Stille kunnskaper til rådighet i anskaffelsesprosessen i forhold til sykehussenger, nattbord, madrasser og lignende. Bedriftsfysioterapeuten er komiteens leder, og her er det også viktig at AMS er representert sammen med representanter for de ulike sengeposter, innkjøp, tekniker fra Sengesentralen, portørtjenesten. 7.1.6 Strålevernutvalg AMS er representert i sykehusets strålevernutvalg sammen med representanter for de ulike avdelinger som benytter ioniserende stråling. 7.1.7 Diverse innkjøpsutvalg Brukerutvalget er en effektiv måte å arbeide forebyggende på. Både når det gjelder renholdsmidler og kontorutstyr kan vi være med å bestemme hvilke produkter/utstyr vi vil ha inn til organisasjonen. På denne måten kan vi luke ut det mest helseskadelige og være med på å påvirke organisasjonen til å velge de beste produkter i forhold til de ansattes arbeidsmiljø
Bidrag 7.1.7 Diverse innkjøpsutvalg Det er av stor betydning at det kjøpes inn riktig utstyr for å unngå helseproblemer. AMS kan bistå i innkjøpsfasen med kunnskap bl.a. om ergonomi, og valg av hensiktsmessige kjemikalier (for eksempel renholdsmidler). Side 23 av 33
8. Kursvirksomhet 8. Kursvirksomhet 8.1 Verne- og miljøkurs 8.2 Brannvernopplæring 8.3 Opplæring i 8.4 bruk av elektromedisinsk utstyr 8.5 Rusmiddelforebyggend e arbeid 8. Kursvirksomhet 8.1 Verne- og miljøkurs 8.1.1 Undervisning i BIA/IA 8.1.2 Undervisning i ergonomi 8.1.3 Undervisning i fysisk arbeidsmiljø 8.1.4 Undervisning i psykososialt arbeidsmiljø 8.1.5 Undervisning i rusmiddelforebyggende arbeid Side 24 av 33
9. Sikkerhet Arbeidsmiljøloven med forskrift 522, 524, 526 9. Sikkerhet 9.1 Arbeidsulykker 9.2 Personsikkerhet 9. Sikkerhet 9.1 Arbeidsulykker 9.1.1 Forebyggende arbeid 9.1.2 Skademeldingsskjema 9.1.3 Utvikling/drift av database 9.2 Personsikkerhet 9.2.1 Hindre uvedkommende adgang (Skallsikring, nøkkelkort, vakter osv) 9.2.2 Beskyttelse mot utagerende pasienter/personer (utforming av rom, alarmer osv) Side 25 av 33
10. Ytre miljø om klassifisering, merking, mv. av farlige kjemikalier Forurensnings loven 10. Ytre miljø 10.1 Avfallshåndtering 10.1.1 Innsamling av avfall 10.1.2 Innsamling av EE-avfall 10.1.3 Innsamling av batterier 10.1.4 Innsamling av metallavfall 10.1.5 Innsamling av papp og papir 10.1.6 Innsamling av restavfall 10.2 Utslipp 10.2.1 Forbrenning av risikoavfall Side 26 av 33
11. Brann Plan og Bygningsloven. om brannvern. om brannforebyggende tiltak og brannsyn m/veiledning. om organisering og dimensjonering av brannvesen m/veiledning. om feiing m/veiledning. Lov om Brannvern. Teknisk forskrift Side 27 av 33 Hovedpunkter 11. Brann 11.1 Krav til tekniske tiltak i særskilte brannobjekter 11.1.1 Kvalitetssikre nye bygg 11.2 Krav til brannvernleder 11.2.1 Oppdatere seg på lov og regelverk 11.3 Brannøvelser 11.3.1 Avholde brannøvelser (se prosedyre i EQS,Brannvernopplæring) 11.4 Branninstrukser 11.4.1 Utarbeide branninstrukser ( se prosedyre i EQS Branninstruks) 11.5 Alminnelig aktsomhet Metode
m/veiledning. om godkjenning for srett m/veil. om organisering av sentral godkjenning. om saksbehandlin g og kontroll m/veil. om konsekvensutredninger m/veil. 11.5.1 Se branninstruks og brannsyn 11.6 Ryddige rømningsveier 11.6.1 Kontroll av rømningsveier 11.7 Særskilte brannobjekter 11.7.1 Alle byggene på St.Olavs hospital HF er særskilte brannobjekter, med skjerpede krav. 11.8 Branntilsyn 11.8.1 Gjennomgang av alle bygg årlig 11.8.2 Årlig kontroll og service av slukkeutstyr 11.8.3 Årlig kontroll av varslingsanlegg 11.8.4 Månedlig kontroll av branndører Side 28 av 33
12. El. sikkerhet. om sikkerhet ved arbeid i og drift av lavspenningsanlegg 30,10,98 med hjemmel i lov av 24 mai 1929 nr 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr 2. for elektriske anlegg sikkerhet ved arbeide i elektrolyseanlegg av 14 mai 1990. Side 29 av 33 12. El. sikkerhet 12.1 Ivareta sikkerhet ved arbeide i og drift av lavspennings anlegg 12.2 Overordnet planlegging 12.3 Planlegging av arbeidet og valg av arbeidsmetode 12.3.1 Arbeide på frakoblet og spenningslaust anlegg 15. Sikkerhetsbarriere 1: Frakobling og spenningsprøving. Sikkerhetsbarriere 2: Sikring mot innkobling (merking, låsing, kortslutning). 12.3.2. Arbeide under spenning, AUS 16. Sikkerhetsbarriere 1: Personlig beskyttelse (visir, hjelm, bekledning, hansker, skotøy). Sikkerhetsbarriere 2: Anleggsbeskyttelse (avskjerming, verktøy).