TILSTANDSRAPPORT Grunnskolene i Rissa

TILSTANDSRAPPORT 2016 Grunnskolene i Rissa HOKs innstilling per 21.10.2016

Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn og hjemmelsgrunnlag... 3 1.2 Krav om skolebasert vurdering... 3 1.3 Skolenes tilstandsrapporter... 3 1.4 Satsingsområder 2015-2018... 4 1.5 Rapportens oppbygning... 4 2 Sammendrag... 6 3 Midtveisevaluering av satsingsområdene for inneværende fireårsperiode... 7 3.1 Mobbing... 7 3.2 Gruppestørrelse... 11 3.3 Grunnleggende ferdigheter i regning og lesing... 13 3.4 Medvirkning og motivasjon... 17 3.5 Kjønnsforskjeller... 23 3.6 Tilpasset opplæring og spesialundervisning... 25 3.7 Minoritetsspråklige elever... 28 3.8 Ulik vurderingspraksis... 29 3.9 Fysisk aktivitet og kosthold... 31 4 Konklusjon... 35 4.1 Rådmannens innstilling... 35 4.2 Behandling i Hovedutvalget for oppvekst og kultur 21.10.2016... 36 4.3 HOKs innstilling... 37 4.4 Kommunestyrets vedtak... 38 5 Vedlegg... 39 5.1 Fireårsplan for styringsdialogen... 39 5.2 Høring NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser... 40 5.3 Nasjonale prøver... 42 2

1 Innledning 1.1 Bakgrunn og hjemmelsgrunnlag Opplæringslovens 13-10 pålegger kommunene å etablere et forsvarlig system som sikrer at alle lovens krav oppfylles. I forarbeidene til Opplæringsloven legges følgende føringer for skoleeiers forsvarlige system: Systemet skal være egnet til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift. Det forutsetter jevnlig resultatoppfølging og vurdering av om lovverket etterleves. Systemet skal sikre at det blir satt i verk tiltak for å gjenopprette lovlig tilstand dersom lovbrudd avdekkes. Skoleeier står fritt til å utforme sitt eget system som er tilpasset lokale forhold. Disse minimumskravene skal knyttes til all skolens virksomhet. Det innebærer for skoleeier at skolebasert vurdering skal gjennomføres systematisk og jevnlig det lokale arbeidet på skolene skal kvalitetssikres. Som en del av skoleeiers oppfølgingsansvar skal det årlig utarbeides en tilstandsrapport om grunnskoleopplæringen, jf opplæringslovens 13-10 andre ledd. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs kommunestyret. 1.2 Krav om skolebasert vurdering Kapittel 2 i Forskrift til opplæringsloven setter krav om at skolene jevnlig skal vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, LK06. Skoleeier har ansvar for å se til at vurderingen blir gjennomført etter forutsetningene. Skoleeier har også ansvar for å medvirke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysninger som trengs for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. Videre skal skoleeier sørge for at nasjonale undersøkelser om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedvirkning, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomført og fulgt opp lokalt. Skoleeier skal også sørge for at elevene deltar i de prøver og undersøkelser som fastsettes av departementet, og at reglene for fritak følges. 1.3 Skolenes tilstandsrapporter Som et ledd i Rissa kommunes system for å etterleve lovens og forskriftens krav til skoleeier, har Rissa kommune bestemt at hver skole skal utarbeide en skriftlig rapport over tilstanden i skolen annethvert år. I tilstandsrapporten skal skolen redegjøre for organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen og gi en vurdering av hvorvidt arbeidsmåtene medvirker til å nå de målene som er fastsatt i LK06 og kommunens strategiske dokumenter. Skolens tilstandsrapport skal bidra til 3

økt refleksjon over eget arbeid, kvalitetsheving i skolen, at kommunen oppfyller kravene i forskriftens kapittel 2 og at skoleeier får tilstrekkelig kunnskap til å se om opplæringen og skolens vurderinger blir gjennomført etter forutsetningene i loven. Skolene skrev egne tilstandsrapport for andre gang våren 2016. Skolenes tilstandsrapporter ble gjennomgått i Hovedutvalget for oppvekst og kultur i møte 22.4.2016. Tilstandsrapportene fra skolene er å betrakte som internte dokument unntatt offentlighet, jfr offentlighetslovens 14 første ledd. Tilstandsrapportene fra de fire grunnskolene i kommunen danner grunnlaget for utarbeidelsen av dette dokumentet, som er kommunens årlige tilstandsrapport om grunnskoleopplæringen. Den samlede tilstandsrapporten for grunnskolene i Rissa er et offentlig dokument. 1.4 Satsingsområder 2015-2018 Da kommunestyret behandlet Tilstandsrapport 2014 for grunnskolene i Rissa i november 2014, satte de opp en rekke punkter i prioritert rekkefølge som det skal satses på i årene framover. Selv om de var prioritert, understreket kommunestyret at alle punktene må ses i sammenheng. 1. Mobbing: Skoleeier skal holde trykket oppe i det systematiske arbeidet mot mobbing og antisosial atferd. 2. Gruppestørrelse: Skoleeier skal sørge for at skolene har tilstrekkelige ressurser til at man kan drive god, tilpasset opplæring og unngå økt slitasje på de ansatte. 3. Grunnleggende ferdigheter i regning og lesing: Skoleeier skal påse at elevene utvikler gode grunnleggende ferdigheter. 4. Medvirkning og motivasjon: Skoleeier skal bidra til at elevenes motivasjon og medvirkning holdes oppe på et høyt nivå. 5. Kjønnsforskjeller: Skoleeier skal legge til rette for at forskjellen mellom lese- og regneferdighetene hos gutter og jenter minskes. 6. Spesialundervisning: Skoleeier skal sette inn tiltak slik at en større andel av elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen. 7. Minoritetsspråklige elever: Skoleeier skal sørge for at minoritetsspråklige elever får god og tilstrekkelig opplæring i norsk. 8. Ulik vurderingspraksis: Skoleeier skal sørge for at det blir lik vurderingspraksis i skolene. 9. Fysisk aktivitet og kosthold: Skoleeier skal sørge for kompetanseheving og økt fokus på fysisk aktivitet og kosthold i Rissa-skolene 1.5 Rapportens oppbygning I følge fireårsplanen for styringsdialogen mellom politisk nivå og oppvekstsektoren, skal tilstandsrapporten i 2016 inneholde en midtveisevaluering av satsingsområder for inneværende fireårsperiode. Fireårshjulet for styringsdialogen er gjengitt i vedlegg 1. Denne tilstandsrapporten er bygd opp med utgangspunkt i de 9 satsingsområdene som ble vedtatt i 2014. Hvert underkapittel i kapittel 3 består av fire deler: 1. Lokale mål gitt av kommunestyret. 2. Innsats en beskrivelse av hva man har foretatt seg i perioden 2014-2016 for å nærme seg målet. 3. Resultater hva man har oppnådd av målbare resultater. 4. Vurdering hvordan resultatene er i forhold til målet. 4

Skoleeierprisen 2016 Skoleeierprisen 2016 ble utdelt under KS sitt Skoleting i januar 2016. Fra venstre oppvekstsjef Finn Yngvar Benestad, rådmann Vigdis Bolås, ordfører Ove Vollan og Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Åse Aspås. Rissa kommune mottok i januar Skoleeierprisen for 2016. Dette er en utmerkelse som Kunnskapsdepartementet og KS deler ut på Skoletinget annethvert år. Målet med prisen er å anerkjenne og inspirere kommuner og fylkeskommuner til god styring, ledelse og utvikling i og av skolen. I juryens begrunnelse heter det: «Rissa kommune synliggjør i sin søknad at en liten kommune også kan være en aktiv skoleeier og at det ikke nødvendigvis er størrelsen det kommer an på. Kommunen har gjennomarbeidede og grundige prosesser for å bygge bro mellom politisk skoleeier og administrativt nivå og skolene. Grunnlaget legges blant annet gjennom egen skolering av folkevalgte. Styringsdialogen mellom politisk nivå og den enkelte skole og barnehage gjennomføres på en måte som gir skoleeier grundig kunnskap om, og nyttige verktøy for både å kunne styre og lede. Grundighet er også stikkord for inkluderingen av innbyggerne i beslutningsprosesser; i arbeidet med planen «Framtidas skole i Rissa» ble det avholdt ti folkemøter ledet av ordføreren og det kom inn 60 skriftlige høringsuttalelser. Et aktivt og konstruktivt 3-partsamarbeid, ser også juryen, er både en forutsetning og en følge av en slik lærende systematikk som Rissa kommune har fått til.» 5

2 Sammendrag Tilstandsrapport 2016 for grunnskolene i Rissa er en oppfølger av tilstandsrapporten fra 2014. I 2014 satte Kommunestyret opp ei liste med ni prioriterte satsingsområder som skoleeier forventet at skolene skulle jobbe spesielt med i neste fireåresperiode. Etter to år ønsket Kommunestyret en tilstandsrapport med en midtveisevaluering av arbeidet med de ni satsingsområdene. Tilstandsrapporten bygger på tilstandsrapporter fra de fire skolene, som ble presentert for Hovedutvalget for oppvekst og kultur i april 2016. I rapporten brukes de ferskest tilgjengelige resultater fra Skoleporten, som er Utdanningsdirektoratets resultatportal for skolene. Kort oppsummert viser rapporten følgende: Mobbing (kapittel 3.1): Andelen elever som blir mobbet i Rissa-skolene, er på vei opp. Årets tall fra Olweus-undersøkelsen er det høyeste på sju år. Undersøkelsen tyder på at vi har økende mobbing blant jenter på barnetrinnet og blant gutter på ungdomstrinnet. Gruppestørrelse (kapittel 3.2): De to største skolene har en gruppestørrelse omtrent som landsgjennomsnittet. 83 % av grunnskoleelevene i Rissa går på disse skolene. De to små skolene har av naturlige årsaker, mindre grupper. Grunnleggende ferdigheter (kapittel 3.3): Skolebasert kompetanseutvikling, med blant annet vekt på regning i alle fag, har gitt synlige resultater. Dette kommer tydeligst fram i resultatene fra de nasjonale prøvene i regning på 5. trinn, der det har vært en signifikant framgang i løpet av ett år. Medvirkning og motivasjon (kapittel 3.4): Det er ikke lett å finne spor i Elevundersøkelsen av skolenes målbevisste og systematiske arbeid over flere år for å øke elevenes motivasjon for, og medvirkning i egen læringsprosess. Elevene skårer fortsatt lavt på flere av spørsmålene om medvirkning. Kjønnsforskjeller (kapittel 3.5): Forskjellen mellom gutter og jenters gjennomsnittsresultater på nasjonale prøver er mindre enn tidligere. Jentene leser bedre enn guttene jo høyere opp i klassene man kommer, mens guttene skårer tilsvarende bedre i regning. Slik er også situasjonen i landet for øvrig. Tilpasset opplæring og spesialundervisning (kapittel 3.6): Andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning er redusert fra 12 % til 8 % de siste tre årene. Andelen lærertimer som brukes til spesialundervisning har imidlertid steget noe, fra 18 % til 21 % av det totale undervisningstimetallet i samme periode. Nærmere 80 % av spesialundervisningen foregår i mindre grupper. Minoritetsspråklige elever (kapittel 3.7): Mottaksklassen ved Åsly skole har fungert godt. Skolen erfarer at ett år er grensa for hvor lenge elevene skal gå i denne gruppe før de bør inkluderes fullt ut i sine skoleklasser. Ulike vurderingspraksis (kapittel 3.8): Det er større samsvar enn tidligere mellom sluttvurderingen ved de ulike skolene. Grunnskolepoengene til avgangsklassene viser at de har bedre standpunktkarakterer enn gjennomsnittet i landet og fylket. Fysisk aktivitet og kosthold (kapittel 3.9): Utover deltakelse i RissaMat-prosjektet, har kompetanseheving i forhold til fysisk aktivitet og kosthold ikke hatt høy prioritet de to siste årene. Det er i gang et forprosjekt med kantinedrift ved Åsly skole. Erfaringer fra dette prosjektet vil kunne overføres til de andre skolene etter hvert. 6

3 Midtveisevaluering av satsingsområdene for inneværende fireårsperiode 3.1 Mobbing Lokale mål Skoleeier skal holde trykket oppe i det systematiske arbeidet mot mobbing og antisosial atferd. Ingen barn skal mobbes i Rissa-skolen, og vi skal ha nullvisjon som ideelt mål i hht Olweusprogrammet. Dette skal være en rød tråd i alt arbeid på skolene. Skolene skal gjennomføre kvalitetssikring i hht Olweus-normen og være sertifisert som Olweus-skoler. Kommunestyret har gitt arbeidet med elevenes læringsmiljø høyeste prioritet. Et godt og trygt skolemiljø er en forutsetning for at læring skal finne sted, og skoleeier pålegger skolene å jobbe ut fra en nullvisjon, der ingen form for mobbing og antisosial atferd aksepteres. Innsats Skolene har brukt to kursdager skoleåret 2015/2016 til å lære mer om hvordan man kan forstå ulike typer atferdsvansker og hvordan man kan håndtere dem. Pål Roland fra Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger var foreleser begge disse dagene. Den andre kursdagen deltok også alle ansatte i kommunens barnehager, PPT, skolehelsetjenesten m.fl. Mye av det de ansatte lærte på disse to kursdagene, har de tatt rett med seg inn i skolehverdagen. Alle Rissa-skolene arbeider systematisk med Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd. Programmet er et tiltaksprogram med vitenskapelig dokumentert effekt. Det dreier seg framfor alt om de voksnes holdninger, atferd og rutiner, samt bruk av personalets tid. Samtlige skoler er sertifisert som Olweus-skoler. Denne sertifiseringen skal fornyes hvert andre år. Stein Gorset fra den regionale PPT-tjenesten bidrar sammen med kommunens Olweus-instruktører og skolenes nøkkelpersoner til at trykket holdes oppe på dette viktige temaet. Vi har for tiden to utdannede Olweus-instruktører i Rissa kommune. Det arrangeres regelmessige nettverksmøter for nøkkelpersonene. Nyansatte får hver høst en dags innføring i Olweus-metodikken. Selv om alt dette er på plass, opplever vi likevel at elevene gjennom Elevundersøkelsen og Olweus-undersøkelsen rapporter mer mobbing nå enn tidligere år. Skolene har uttrykt et behov for en revitalisering av Olweus-arbeidet. De er redd for at det har gått for mye rutine i det, og opplever manglende entusiasme i dette viktige arbeidet. 11.8.2016 arrangerte vi derfor en studie- og planleggingsdag med tema «Elevenes læringsmiljø alle voksnes ansvar». Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomgikk de nye lovbestemmelsene som vil komme i Opplæringslovens kapittel 9a (Elevane sitt skolemiljø). Til samlingen inviterte vi alle voksne som regelmessig oppholder seg på grunnskolene våre. Rissa videregående skole og Skaugdalen Montessoriskole var også med. Det ble jobbet tverrfaglig og på tvers av enhetene med ulike caser. Vi startet også arbeidet med å friske opp personalveiledningen for Olweus-programmet. Dette skal skolene jobbe videre med i året som kommer. Vi har i løpet av skoleåret 2015/2016 jobbet med å dokumentere hva kommunen har gjort for å forhindre og håndtere påstått mobbing av en elev som gikk ut av 7

en av våre grunnskoler tidlig på 1990-tallet. Saken kan komme opp for Fosen Tingrett i løpet av 2016/2017. Denne saken har vist hvor viktig det er å jobbe systematisk og grundig med dette problemkomplekset. Kravene til dokumentasjon vil ikke bli mindre med årene. Resultater Olweus-undersøkelsen 510 elever fra 4. til 10. trinn svarte på Olweus-undersøkelsen våren 2016. 10,8 % av de som har svart på undersøkelsen i 2016 oppgir at de har blitt mobbet 2-3 ganger per måned eller mer. Tilsvarende tall for 2015 var 6,9 %. På ett år har vi en økning på 56 % i antall elever som sier at de blir mobbet på skolen. Tallene fordeler seg slik på de ulike trinnene: o Barnetrinnet: I 2016 svarer 15,2 % av jentene og 7,3 % av guttene at de blir mobbet «2 eller 3 ganger i måneden» eller oftere. I 2015 var forskjellen mellom kjønnene svært liten (hhv 10,3 og 9,7 %). Andelen jenter som opplever mobbing har altså gått opp, mens tallet for guttene har gått ned. o Ungdomstrinnet: I 2016 svarer 6,1 % av jentene og 10,6 % av guttene at de blir mobbet «2 eller 3 ganger i måneden» eller oftere. I 2015 var det 1,5 % av guttene på ungdomstrinnet som svarte at de ble mobbet. For jentene var andelen 5 %. Blant dem som oppgir at de blir mobbet «2 eller 3 ganger i måneden» eller oftere, fordeler svarene seg slik (de fleste har opplevd flere ulike former for mobbing): o 78 % sier at de har vært utsatt for verbal mobbing (89 % av guttene, 67 % av jentene), o 59 % har opplevd løgn og rykter (omtrent likt fordelt mellom kjønnene), o 54 % har blitt mobbet pga utseende (48 % av guttene, 62 % av jentene), o 47 % er utsatt for utestengning (omtrent likt fordelt mellom kjønnene), o 42 % har opplevd fysisk mobbing, (58 % av guttene, 26 % av jentene), o 39 % har opplevd mobbing med seksuell betydning (52 % av guttene, 24 % av jentene), o 37 % svarer at de ikke har noen å være med, at de er alene (omtrent likt fordelt), o 30 % har opplevd tvang og trusler (40 % av guttene, 19 % av jentene), o 26 % har vært utsatt for digital mobbing (22 % av guttene, 30 % av jentene), o 20 % har blitt fratatt eller fått ødelagt ting (28 % av guttene, 10 % av jentene). Elevene har oppgitt hvor på skolen mobbingen finner sted. Tallene nedenfor er beregnet ut fra alle som har svart at de er blitt mobbet «en sjelden gang» eller oftere: o Skoleplassen er den desidert viktigste arenaen for mobbing. 55 % av elevene som har blitt mobbet en sjelden gang eller oftere, sier at de er blitt mobbet på skoleplassen (46 % av guttene og 66 % av jentene). o De andre stedene, som ganger, klasserom og gymsal/garderober oppgis som mobbeplass av mellom 26 og 22 % av elevene. Det er interessant å merke seg at 22 % av jentene svarer at de opplever mobbing i klasserommet i timene. Å bli mobbet over lang tid, kan være svært helseskadelig. 21 elever (10 gutter og 11 jenter) svarer i årets undersøkelse at de har blitt mobbet «2 eller 3 ganger i måneden» eller oftere i ett år eller mer. I 2015 var dette tallet 20 elever (4 gutter og 16 jenter). 2,2 % av elevene på 4.-10. trinn svarer at de har mobbet andre elever «2 eller 3 ganger i måneden» eller oftere. Blant disse er det ingen jenter. Det betyr at 4,1 % av guttene svarer at de mobber, mot 0 % av jentene. 8

o I undersøkelsen prøver man også å finne hvor stor prosentandel av elevene som har mobbet digitalt. Av de som har svart at de har mobbet andre elever «2 eller 3 ganger i måneden» eller oftere, svarer 2 gutter på 8. trinn og 2 gutter på 10. trinn at de har mobbet digitalt. For øvrig er det ingen som oppgir at de har mobbet andre på denne måten. o På spørsmålet: «Kunne du tenke deg å være med på å mobbe en elev du ikke liker?» svarer 17 % av elevene «ja», «ja, kanskje» eller «vet ikke». Det er nesten dobbelt så mange gutter som jenter som avgir disse svarene. De resterende 83 % av elevene svarer «nei» på dette spørsmålet. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen stiller også spørsmål til elevene om opplever mobbing på skolen. I Elevundersøkelsen for skoleåret 2015/2016 svarer 8,4 % på 7. trinn og 7,4 % på 10. trinn at de har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Tilsvarende tall i Olweusundersøkelsen er 13,6 % på 7. trinn og 11,7 % på 10. trinn. Elevundersøkelsen tas om høsten, mens Olweus-undersøkelsen tas om våren. Tallene fra Olweus-undersøkelsen ligger ca 60 % høyere enn tallene fra Elevundersøkelsen for de samme elevene. Elevundersøkelsen viser uansett at andelen elever som opplevde mobbing skoleåret 2015/2016, er nesten dobbelt så stor i Rissa som i landet for øvrig. Vurdering Oppsummert viser Olweus-undersøkelsen for 2016 at andelen elever som blir mobbet i Rissaskolene, er på vei opp. I de foregående årene har andel elever som blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere sunket fra 9,2 % i 2009 til 5,8 % i 2014. Årets tall på 10,8 % er altså det høyeste på sju år. Dette er urovekkende. Selv om det rapporteres noe lavere mobbetall i Elevundersøkelsen, viser også denne undersøkelsen at opplevd mobbing i Rissa er mye høyere enn det nasjonale gjennomsnittet. 9

Olweusundersøkelsen tyder på økende mobbing blant jenter på barnetrinnet og blant gutter på ungdomstrinnet. Det er så godt som ingen økning i antall elever som opplever å bli mobbet over lengre tid. Men skolene må være spesielt oppmerksomme på den store økningen vi registrerer blant gutter som opplever at de har blitt mobbet i ett år eller mer. Selv om skolene jobber systematisk og regelmessig med klassemøter og teammøter der læringsmiljøet er et tema, vil det være på sin plass at skolene går videre med en revitalisering av arbeidet med elevenes skolemiljø. Alle de ansatte skal gjennom refleksjon i arbeidsgrupper på skolene jobbe seg gjennom de 11 kapitlene i personalveiledningen til Olweusprogrammet. Plakat fra Fevåg/Hasselvika, med håndtrykket fra alle elever, lærere og foresatte. Personalveiledning til Olweusprogrammet 10

3.2 Gruppestørrelse Lokale mål Skoleeier skal sørge for at skolene har tilstrekkelige ressurser til at man kan drive god, tilpasset opplæring og unngå økt slitasje på de ansatte. Samtidig er det viktig med en viss gruppestørrelse for å opprettholde læringstrykket. Resultater Tabellen under viser elevtall og undervisningsårsverk per 1. oktober de siste tre skoleårene i de offentlige grunnskolene i Rissa. Kolonnen til høyre viser nasjonale tall for det siste året. Indikator 2013-2014 2014-2015 2015-2016 nasjonalt 15/16 Antall elever per 857 827 807 1.10 Antall elever per 11,5 11,6 11,6 12,3 årsverk til undervisning Antall elever per assistentårsverk til undervisning 97,7 82,5 86,1 75,1 Kilde: Skoleporten Vi ser av tabellen at det har vært en jevn nedgang i elevtallet i Rissa-skolene de siste årene. Skaugdalen Montessoriskole med sine drøyt 20 elever forklarer bare litt av denne nedgangen. Neste tabell viser utviklingen i gruppestørrelse. Indikatoren som brukes i offentlig statistikk er lærertetthet. Følgende indikatorer brukes: Lærertetthet 1.-7. trinn og 8.-10 trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn og 8.-10 trinn på kommunenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer, når ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk ikke regnes med. Indikator 2013-2014 2014-2015 2015-2016 Nasjonalt 15/16 Lærertetthet 1.- 12,8 12,4 12,6 13,4 7. trinn Lærertetthet 8.- 13,3 14,4 13,6 14,2 10. trinn Lærertetthet i ordinær undervisning 16,2 16,1 16,4 16,9 Kilde: Skoleporten Tabellen viser at gjennomsnittlig gruppestørrelse i den ordinære undervisningen i kommunens skoler ligger tett oppunder landsgjennomsnittet, med undervisningsgrupper på 16,4 elever per lærer i Rissa, og 16,9 elever per lærer i hele landet. Variasjonen mellom skolene skoleåret 2015/2016 er slik: 11

Indikator Åsly Stadsbygd Mælan Fevåg/Hass. Lærertetthet 1.- 12,9 13,4 11,9 9,8 7. trinn Lærertetthet 8.- 13,5 16,9 9,4-10. trinn Lærertetthet i ordinær undervisning 17,2 16,9 14,8 11,0 Kilde: Skoleporten Vi ser at gruppestørrelsen avtar jo mindre skolen er. Dette er helt naturlig. Når forskjellen ikke er større enn den er mellom de store og de små skolene, skyldes det at de to minste skolene kjører flere klassetrinn sammen de er såkalte fådelte skoler. Fevåg/Hasselvika deler sin elever inn i 3 elevgrupper, med to grupper på småtrinnet og ei gruppe for hele mellomtrinnet. Mælan skole har 6 elevgrupper fordelt på 10 trinn. Elevgruppene varierer fra 12 til 19 elever. Både Åsly og Stadsbygd skoler oppgir i sine tilstandsrapporter at har grupper som er like store eller større enn gjennomsnittet i landet. De mener at grensen er nådd med hensyn til hvor store elevgrupper de kan ha og samtidig sikre robuste elevgrupper som er pedagogisk og sosialt forsvarlige. Vurdering Utdanningsdirektoratet understreker i sin veiledning til tolkning av skolestatistikk at mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI (kommunenes årlige rapportering for grunnskolen). Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. I indikatoren «lærertetthet i ordinær undervisning» er det også noen tall som estimeres ut i fra gjennomsnittet. Gruppestørrelsene bør derfor ses som en indikasjon, og ikke som et absolutt mål. På grunn av skolestrukturen og kommunens geografi, har vi to middels store og to relativt små skoler. De små skolene bidrar til at gruppestørrelsen totalt sett ligger litt lavere enn gjennomsnittet i landet. De to største skolene, som har 83 % av elevmassen, har imidlertid en gruppestørrelse som er omtrent som landet for øvrig. Lønn til de ansatte er den klart største utgiftsposten for skolene. Eventuelle nedskjæringer i skolenes budsjetter framover vil føre til færre ansatte og større elevgrupper. Det er skoleeiers ansvar å tildele tilstrekkelige ressurser til skolene, slik at de kan tilby elevene god, tilpasset opplæring og unngå økt slitasje på de ansatte. 12

3.3 Grunnleggende ferdigheter i regning og lesing Lokale mål Skoleeier skal påse at elevene utvikler gode grunnleggende ferdigheter, slik at de har et godt grunnlag for videre skolegang og deltakelse i samfunnet. Det skal satses spesielt på regning som grunnleggende ferdighet i alle fag i SKUV (skolebaserte kompetanseutvikling). Innsats Regning i alle fag Rissaskolene har gjennom deltakelse i SKUV-satsingen de to siste årene jobbet spesielt med regning som grunnleggende ferdighet, og lagt vekt på regning som redskap til forståelse av alle fag. Temaet regning i alle fag ble introdusert for alle ansatte på en studiedag i august 2014. Veiledere fra NTNU viste eksempler på hvorfor man bl. a. trenger regneferdigheter for å mestre fag som naturfag, KRLE, norsk, mat og helse, kunst og håndverk. Fra og med høsten 2014 skulle alle lærere synliggjøre i sine årsplaner hvordan man jobber med regning faget. Lærerne har gjort seg erfaringer med dette i klasserommet, og delt erfaringer med de andre lærerne i etterkant. Det er brukt ulike former for erfaringsdeling på skolene, gjennom metoder som læringspartner, IGP (Individ gruppe plenum), rekkeframlegg, gallery walk, speed-date, slow date, post-it-lapper osv. Deltakelsen i SKUV har gitt skolene en rekke nye måter for å utvikle en delingskultur. Vi kommer ikke nærmere inn på disse arbeidsmåtene her, men vil understreke at utviklingen av en delingskultur trolig har vært den største gevinsten vi har fått ut av dette utviklingsarbeidet. Utdanningsdirektoratet har utviklet svært gode analyseverktøy som skoleledere og lærere bruker til å forstå resultatene fra nasjonale prøver, både på gruppenivå og individnivå. Dette er særlig godt utviklet for regneprøvene. Verktøyet har vært til god hjelp for skolelederne i oppfølging av lærerne og for lærerne i oppfølgingen av elevene. Realfagskommune Rissa kommune ble sammen med Leksvik kommune med i realfagskommunesatsingen, med oppstart høsten 2015. Prosjektdeltakelsen falt sammen med at kommunens skoler var midt i to andre nasjonale satsinger, og vi har derfor skjøvet aktiviteten ut til høsten 2016. Fra høsten 2016 fletter vi realfagskommunesatsingen på skolene inn i det eksisterende nettverksarbeidet, på tvers av skolene. Da blir realfagskommunearbeidet en videreføring av fokuset vi har hatt på regning i alle fag og vurdering for læring. Fagspesifikk og fagovergripende kompetanse I oppfølgingen av SKUV-arbeidet har Rissa-skolene bestemt seg for at nettverksgruppene på tvers av skolene skal jobbe fagretta innenfor de fire fagområdene som foreslås innført av Ludvigsen-utvalget i «Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser» (NOU 2015:8). Her deles den fagspesifikke kompetansen inn i fire fagområder: Foto: Jørund Grut Matematikk, naturfag og teknologi 13

Språk Samfunnsfag og etikkfag Praktiske og estetiske fag Hver lærer vil delta i ei gruppe innenfor ett av disse fagområdene. Vi deler lærerne inn i 14 nettverksgrupper, slik at det blir ca fire grupper innenfor hvert fagområde. Ludvigsen-utvalget foreslår å erstatte begrepet «grunnleggende ferdigheter» med begrepet «fagovergripende kompetanser». Man ønsker å bytte ut begrepet «grunnleggende ferdigheter» for å understreke at lesing, skriving og muntlig kommunikasjon er kompetanser som utvikles kontinuerlig gjennom hele opplæringsløpet (livet). De tre fagovergripende kompetansene er å kunne lære, å kunne kommunisere, samhandle og delta, å kunne utforske og skape. I denne sammenhengen inkluderes altså ikke regning i de fagovergripende kompetansene, men hører til i den fagspesifikke kompetansen matematikk, naturfag og teknologi. Om dette på sikt vil føre til at regning faller ut av de nasjonale prøvene, er det for tidlig å si noe om. Rissa kommune leverte en høringsuttalelse til Ludvigsen-utvalgets utredning. Uttalelsen er gjengitt i vedlegg 2. Resultater Elevenes mestring av de grunnleggende ferdighetene lesing og regning måles blant annet i kartleggingsprøver for småtrinnet og i nasjonale prøver for 5., 8. og 9. trinn. Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK) har nylig vedtatt årshjul for kartlegging og oppfølging av kartleggingsresultater i Rissa-skolene. Dette er omtalt i kapittel 3.6. Vedlegg 3 gir en kort innføring i hvordan resultatene fra de nasjonale prøvene kan tolkes og forstås. Der presenteres også gjennomsnittsskåren for de nasjonale prøvene i engelsk, lesing og regning skoleåret 2015/2016. Nedenfor konsentrerer vi oppmerksomheten om resultatene i regning. Nasjonale prøver i regning på 5. trinn Resultatene fra de nasjonale prøvene i 2015/2016 i regning på 5. trinn viser en framgang fra 44 til 50 poeng (se vedlegg 3 for nærmere omtale). Framgangen er signifikant, noe som betyr at det er statistisk sikkerhet for at vi her har en klar framgang. Dette kommer tydelig fram i oversikten som viser hvordan elevene fordeler seg på mestringsnivåene. Andelen elever på laveste mestringsnivå har gått ned fra 47,2 til 26,8 %. Andelen elever på det høyeste mestringsnivået har gått opp fra 6,9 til 23,9 %. Sagt med andre ord: Rissa-skolene har klart å heve nesten halvparten av femteklassingene som lå på laveste nivå opp på det mellomste nivået, og en tredel av elevene som lå på det mellomste nivået opp på høyeste nivå. 14

Kilde: Skoleporten Vi finner ikke en tilsvarende signifikant nivåheving i engelsk og lesing i nasjonale prøver på 5. trinn. På disse prøvene fordeler elevene seg med omtrent 25 % på høyeste og laveste mestringsnivå, og 50 % på mellomste nivå altså en normalfordeling. Når vi nærmer oss en normalfordeling også i regning gir dette oss en indikasjon på at en bred satsing på regning i alle fag med oppstart høsten 2014 har gitt et signifikant utslag i bedre regneferdigheter for elevene i overgangen fra småtrinnet til mellomtrinnet. Nasjonale prøver i regning på 8. trinn Resultatene fra de nasjonale prøvene i 2015/2016 i regning på 8. trinn viser en liten framgang fra 48 til 49 poeng. Framgangen er ikke signifikant. I den grafiske framstillingen nedenfor ser vi likevel at det er en viss bevegelse oppover, særlig fra mestringsnivå 2 til 3, og fra 4 til 5. Kilde: Skoleporten Nasjonale prøver i regning på 9. trinn Resultatene fra de nasjonale prøvene i 2015/2016 i regning på 9. trinn viser ingen framgang sammenliknet med resultatet fra året før. Elevene på 9. trinn skårer 53 poeng hvert år. For alle prøver på 5. og 8. trinn tilsvarer 50 poeng landsgjennomsnittet. For prøvene på 10. trinn er imidlertid landsgjennomsnittet 54 poeng i regning. Forskjellen mellom Rissa og nasjonen er ikke signifikant. Det er færre elever på begge de to laveste mestringsnivåene, sammenliknet med året før. På de to øverste mestringsnivåene er andelen elever lik begge år, men det er færre elever på det øverste mestringsnivået i 2015/2016, sammenliknet med foregående år. 15

Kilde: Skoleporten Vurdering Den brede satsingen innenfor skolebasert kompetanseutvikling bl a med vekt på regning i alle fag ser ut til å ha gitt resultater. Dette kommer tydeligst fram i resultatene fra de nasjonale prøvene på 5. trinn, der det har vært en signifikant framgang i løpet av ett år. Resultatene i regning skiller seg dermed ikke ut fra resultatene i engelsk og lesing, slik tilfellet har vært tidligere år. I NOU 2015:8 om Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser går man inn for å fjerne regning som fagovergripende kompetanse (grunnleggende ferdighet), og inkludere regning i den fagspesifikke kompetansen i matematikk, naturfag og teknologi. For Rissa-skolen kan det se ut som at nettopp den brede satsingen på utvikling av regneforståelse i alle fag, har vært en suksessfaktor. Denne sammenhengen var man ikke så oppmerksom på da Rissa kommune skrev sin høringsuttalelse til utredningen høsten 2015 før resultatene fra de nasjonale prøvene i 2015 forelå. Spørsmålet ble derfor ikke berørt i høringsuttalelsen (se vedlegg 2.) Solformørkelse ved Fevåg/Hasselvika skole 20. mars 2015 skjedde det noe uvanlig. Vi fikk en nesten fullstendig solformørkelse. Denne sjansen kunne ikke Fevåg/Hasselvika skole la gå fra seg. De investerte i spesialbriller, hadde en grundig gjennomgang av «solvettreglene» og dro til Brettingen. Alle fikk sett solformørkelsen og fikk en flott kobling mellom gjennomgått teori og praksis. Foto: Arnulv Bergstrøm 16

3.4 Medvirkning og motivasjon Lokale mål Skoleeier skal bidra til at elevenes motivasjon og medvirkning holdes oppe på et høyt nivå. Skolen skal videreutvikle praktisk pedagogikk og bruke alternative læringsarenaer. Dette kan bl a gjøres ved at lærerne dyktiggjøres i klasseledelse og underveisvurdering gjennom aktiv deltakelse i SKUV. Innsats Skolene har jobbet aktivt med utvikling av egen kompetanse gjennom to statlige skoleutviklingsprosjekter: Ungdomstrinn i utvikling og Vurdering for læring (fellesbetegnelsen for de to satsingene har vi i Rissa gitt navnet SKUV). Vi har hatt tre hovedsatsinger i SKUV: Klasseledelse, regning i alle fag og underveisvurdering. Innsatsen i regning i alle fag beskrives i kapittel 3.5, de to andre satsingsområdene tas inn her. Skolenes arbeid med relasjoner og økt medvirkning fra elever og foresatte tas også med. Alle disse områdene er vesentlige for at god læring kan finne sted. Klasseledelse Skolene har utarbeidet retningslinjer for oppstart, overganger og avslutning av undervisningstimer/aktiviteter. Etter nyttår i 2015 innførte alle skolene en metode vi kaller «læringspartner». Læringspartner går ut på at elevene settes sammen i par. De to elevene jobber sammen i en periode på to til tre uker. Det er læreren som setter sammen parene, og i løpet av et år, har alle elevene hatt en lang rekke partnere. Når læreren stiller et spørsmål eller gir en oppgave, er det læringspartnerne som får henvendelsen. Parene får litt tid til å drøfte spørsmålet eller oppgaven de har fått, før læreren spør en elev om hva de to læringspartnerne har kommet fram til. Det blir mye mindre skummelt å avgi et svar når man har drøftet saken med en annen på forhånd, og man kan svare i vi-form i stedet for i jeg-form. Elevene liker dette godt. Læringspartnersystemet fungerer også med elever med særskilte behov. Slike elever strekker seg når de kommer sammen med en god læringspartner. Som en del av læringspartnersystemet har lærerne én kopp med læringspinner på kateteret (f. eks. ispinner påført navnet til hver elev). Når læreren velger hvilken elev som skal utfordres til å svare, trekkes en læringspinne fra koppen. Deretter legges pinnen ned på bordet. Neste gang trekker læreren en ny pinne, helt til koppen er tom. På denne måten sørger læreren for at hun kommer gjennom hele flokken i løpet av en økt eller to. Alle blir sett, alle får sagt noe, og det gis tid til refleksjon. Læringspartner er egentlig en revolusjon, som kom inn i skolen nesten uten støy eller motstand, nærmest som et krav fra lærerne etter en studie- og planleggingsdag i november 2014. Hilde Ødegaard Olsen (lærer ved Skøyen skole i Oslo) var foreleser. Skolene bruker også læringspartner i personalet noen ganger, og setter sammen læringspartnere på kryss av klassetrinn og hovedtrinn. På den måten blir kollegene kjent med hverandre på en ny måte, både faglig og sosialt. Foto: Anne Hovstein Furunes 17

Observasjon i klassene. På Åsly skole har man gjennomført kollegaobservasjon, der man er tilstede i andre læreres undervisningstimer, fører logg over det man observerer og gjennomfører en samtale i etterkant av observasjonen. Ledelsen på skolen gjennomfører også avtalte besøk i klassene. Lærerne vet på forhånd hva de blir observert på, og de får en samtale med ledelsen om funnene i etterkant. Lærerne gir stort sett positive tilbakemeldinger både på kollega- og ledelsesobservasjon. Det er godt å få konstruktive tilbakemeldinger på hvordan man leder et læringsforløp i klassen. Underveisvurdering Rissa kommune har deltatt i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring» i perioden 2014-2016. Vi satte oss følgende mål for arbeidet: 1. Utvikle grunnskolene i Rissa til å bli lærende organisasjoner. 2. Utvikle et felles språk for formativ og summativ vurdering 1. 3. Utvikle lik forståelse for formativ og summativ vurdering. 4. Utvikle en tilnærmet lik vurderingspraksis. Målformuleringene i punkt 3 og 4 ble tatt inn nettopp fordi vi hadde sett at det var stor forskjell på vurderingspraksisen mellom våre skoler, spesielt med tanke på sluttvurderingen. Hovedvekten i den nasjonale satsingen var underveisvurdering, og det er også der vi har hatt mest fokus i Rissa i satsingsperioden. Kort oppsummert: Vi er i gang med å utvikle de fire grunnskolene i Rissa til lærende organisasjoner, blant annet gjennom måten vi har organisert satsingen på. Vi har hatt tre studiedager for alle ansatte i Rissa-skolene med dyktige eksterne forelesere om temaene o Lærende nettverk (Torbjørn Lund), o Læringspartner (Hilde Ødegård Olsen), o Den lange kompetansereisen (Egil Hartberg). Vi har lest felles litteratur: o «Tilbakemeldinger og underveisvurdering, God vurderingspraksis i grunnskolen» (Siv Måseidvåg Gamlem), o «Baklengs planlegging» (Henning Fjørtoft). Vi har hatt nettverkssamlinger for alle lærere, gruppeledersamlinger for lederne av disse nettverkene og skoleledersamlinger på tvers av de fire skolene, etter modellen «lærende nettverk». Vi har etablert plangrupper på hver enkelt skole (med ledelse og gruppeledere) som har driftet mellomarbeidet mellom nettverkssamlingene. Vi har brukt Udir og NTNU sine nettressurser i vurdering for læring aktivt. Vi har evaluert alle oppgaver og samlinger grundig underveis for å justere kurs og mål. Rissa kommune har skrevet en sluttrapport for arbeidet med satsingen «Vurdering for læring». Rapporten er oversendt Utdanningsdirektoratet og referert i Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK). På grunn av at vi har hørt det samme, lest det samme, og hatt erfaringsutveksling med samme tema i nettverkene, har vi langt på vei utviklet felles språk for god vurderingspraksis. Lærerne på alle skolene framhever dette i sine evalueringer etter endt periode. De sier også at begreper 1 Formativ vurdering = underveisvurdering, altså vurdering som gis underveis i læringsarbeidet for at elevene skal forstå hvordan han arbeide for å utvikle seg faglig Summativ vurdering = sluttvurdering, altså vurdering av det ferdige produktet. I grunnskolen gis sluttvurdering kun ved avslutningen av et fag, i form av standpunktkarakter eller eksamenskarakter. 18

som mål, kriterier, underveisvurdering, framovermelding, medelevvurdering og egenvurdering er godt kjent og forstått blant elevene. Relasjoner Relasjonen mellom lærerne og elevene er helt grunnleggende for lærere som skal lede et læringsarbeid. Det handler om å kjenne elevene, bry seg om dem, ha store forventninger til at de kan lære og oppnå framgang, behandle dem med respekt og la dem være med på å bestemme over sin egen arbeidsdag. Rissa-skolene har gjennomført en rekke tiltak skoleåret 2015/2016 for å støtte lærerne i relasjonsarbeidet. kompetanseheving i kollegiet gjennom to kursdager med Pål Roland, relasjonsbyggende tiltak i starten av skoleåret for alle klasser ved bl a å legge til rette for turer og sosiale aktiviteter med vekt på relasjonsbygging, kartlegging i lærerteamene av relasjoner mellom lærer og elever og mellom elevene, i henhold til modell gjengitt i årshjul for kartlegging og oppfølging av kartleggingsresultater for Rissa-skolene, fokus på relasjoner mellom elevene som tema i Olweus-arbeidet. Samarbeid og medvirkning To av skolene gjennomførte skoleåret 2015/2016 ekstern skolevurdering, der elevmedvirkning var tema. Både Mælan og Åsly ba vurdererne om å undersøke hvordan skolene, gjennom elevmedvirkning, lykkes med å motivere elevene for læring og øke læringsutbyttet. I samarbeid med personalet på skolene satte vurdererne på forhånd opp kvalitetsmål og tegn på god praksis. For å finne svar på hvordan praksisen på skolene er i virkeligheten, innhentet vurdererne dokumentasjon, gjennomførte intervju med skolens ledelse, pedagogiske personale, elever og foresatte med utgangspunkt i utfylte påstandsskjema. De var inne i klassene og observerte, og de deltok i strukturerte personalmøter og møter med FAU. Den siste dagen la vurdererne fram sin rapport, først for skolens rektor, og deretter for hele personalet, sammen med representanter fra elevråd, FAU og kommunens administrative og politiske ledelse. Rapportene er også presentert for Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK). For hvert kvalitetsmål beskriver rapporten hvilken praksis man har observert på skolen, og hvordan skolen kan arbeide for å utvikle seg på områder der man ikke lever opp til kvalitetsmålene og tegn på god praksis. På 3. og 4. trinn ved Mælan skole bruker man et utvalg av disse læringsmetodene hver uke. Elevene får veldig ofte være med og bestemme hvilke metoder de skal bruke, knyttet til læringsmålene for uka. Metodene på disse lappene heter: Hot seat, stasjonsundervisning, speed-date, ordstafett, dramatisering og ordjakt. Foto: Marthe Småvik 19

Kvalitetsmål og tegn på god praksis utarbeidet for ekstern skolevurdering ved Åsly skole våren 2016: Kvalitetsmål Elev Elevene deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. Skole hjem Skolen legger til rette for samarbeid med hjemmet, noe som sikrer at de foresatte og eleven har ansvar og innflytelse på skolehverdagen. Lærer Lærerne legger til rette for at elevene blir inkludert, verdsatt og hørt gjennom å gi dem reell innflytelse i egen skolehverdag Skolen som organisasjon Skolen legger til rette for elevmedvirkning gjennom å gi elevene reell innflytelse på planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen Tegn på god praksis Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer, og får være med og vurdere sin egen kompetanse. Elevene er motiverte og engasjerte i egen læring, og opplever læringsøktene som tydelige og forutsigbare. Elevene lærer seg å lese kritisk i alle fag. Elevene får nok informasjon om hva som skal til for å nå målene for perioden og får være med å velge arbeidsmåter som bringer dem til målet. Elevmedvirkning er tema på foreldremøter. Foreldrene vet at elevmedvirkning er en viktig del av læringsarbeidet i klasserommet. Foreldrene kjenner sitt barns faglige ståsted og er kjent med hvordan de kan påvirke videre faglig utvikling. Foreldrene er gjort kjent med ulike læringsstrategier som kan hjelpe deres barn i arbeidet mot å nå læringsmålene. Lærerne legger til rette for at elevene får være med på å utvikle vurderingskriterier og mål for læringen i en likeverdig dialog som gir elevene reell medbestemmelse. Lærerne aktiviserer elevenes forkunnskaper. Lærerne legger til rette for at elevene kan bruke praktiske og elevaktive arbeidsmåter med tanke på motivasjon og læringsutbytte. Lærerne legger til rette for tydelige og forutsigbare læringsøkter hvor elevenes medvirkning og motivasjon er i fokus. Skolen har rutiner for bruk av ulike læringsstrategier som sikrer elevmedvirkning, motivasjon og læringsutbytte. Skoleledelsen er godt orientert om det daglige arbeidet som utføres ved skolen. Skolen har rutiner for hvordan underveisvurdering og framovermeldinger blir gitt til elevene og hjemmene. Skolen drøfter jevnlig elevmedvirkning og motivasjon som prinsipp i samarbeidsmøter. 20

Resultater Elevundersøkelsen I Elevundersøkelsen bes elevene bl. a. om å si hvordan de opplever skolemiljøet med tanke på læringskultur, elevdemokrati og medvirkning, faglige utfordringer, trivsel, støtte fra lærerne, mestring og motivasjon. Alle disse temaene omfattes av målsettingen for dette kapitlet. På en skala fra 1 til 5, der 5 er høyeste skår, svarer elevene på en rekke spørsmål innenfor hver av disse temaene. Hvis vi summerer elevsvarene på alle spørsmålene innenfor disse temaene, er gjennomsnittsskåren i 2015/2016 3,8. Tilsvarende gjennomsnittsskår foregående år var 4,0. Elevene svarer mest positivt på spørsmålene «Trives du på skolen?» og «Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen?» På begge disse spørsmålene skårer elevene 4,2. Lavest skår finner vi under temaet elevdemokrati og medvirkning. På spørsmålet: «Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med fagene?», skårer elevene 3,0 i snitt. Tallene viser at elevene opplever undervisningen som lærerstyrt, og at de i liten grad oppfatter at de har mulighet til å være med og bestemme hvordan de skal arbeide for å nå læringsmålene. Ekstern skolevurdering Rapportene fra eksterne skolevurdering ved Mælan og Åsly skoler skoleåret 2015/2016 inneholder en lang rekke resultater som ble samlet inn gjennom påstandsskjema, intervju, observasjoner og strukturerte samtaler og møter. Rapportene ligger på Fosen regionråds hjemmeside http://www.fosen.net/samarbeid-pa-fosen/fosen-regionrad/regionkonsulentoppvekst-og-utdanning/ekstern-skolevurdering/. Nedenfor gjengis noen avsnitt fra Åslyrapporten fra 2016 (side 28): «Elevmedvirkning er et av prinsippene for opplæring i læreplanen. Prinsippet om elevmedvirkning skal blant annet øke motivasjon for læring og gi bevissthet rundt egne læringsprosesser. Elevmedvirkning er også et viktig element innen vurdering. På Åsly skole er vurdering for læring et satsingsområde. Resultatene av Elevundersøkelsen viser at skolen har et potensial når det gjelder elevmedvirkning og i det å involvere elevene i planlegging og vurdering av egen læring. Elevundersøkelsen viser i enkelte tilfeller at elevene ikke føler seg tatt med i planlegging av det faglige arbeidet sitt og i vurderingen av dette. Dette samsvarer i noen grad med våre funn og intervjuer som vi har gjort. I våre observasjoner var hovedinntrykket at lærer hadde regien og gav elevene begrensede valgmuligheter med hensyn til arbeidsmåter, oppgavetyper, tempo og arbeidssted. Vi mener med bakgrunn i den gode klasseledelsen og det positive elevmiljøet vi har sett ved skolen at forholdene ligger godt til rette for å etablere nye rutiner og endring av praksis for å få til økt elevmedvirkning. En kan gjennom større fokus på elevmedvirkning gi elevene større motivasjon og bevissthet rundt egen læring ved at de selv er med på å velge metoder, arbeidsoppgaver og læremidler for å nå læringsmålene.» Vurdering Rissa-skolene har jobbet målbevisst og systematisk over flere år for å øke elevenes motivasjon for og medvirkning i egen læringsprosess. For å oppnå dette, har skoleeier satset spesielt på å dyktiggjøre skolene i klasseledelse, underveisvurdering, relasjonsbygging og samarbeid. Det er 21

forskningsmessig belegg for å si at alle disse faktorene bidrar til økt engasjement for læring. Vi har deltatt i nasjonale satsinger med hovedvekt på klasseledelse og underveisvurdering, og vi har hatt kursrekker for alle ansatte rundt temaet relasjonsbygging. Likevel er det ikke lett å finne spor etter disse satsingene i Elevundersøkelsen. Ekstern skolevurdering ved to av skolene viser at elevmedvirkning ikke er et entydig begrep i skolene. Det blir forstått og vektlagt ulikt, og ofte gitt innhold av den enkelte. Vivian Robinson skriver i sin bok «Elevsentrert skoleledelse» at forbedringsoppgavene innen utdanning er komplekse. I komplekse oppgaver er ikke innsats nok for å nå målene. Det er også nødvendig med effektive strategier. Lærere som ikke mestrer å endre praksis i retning av måloppnåelse, vil sannsynligvis trenge mye hjelp til å lære slike strategier. I slike sammenhenger bør lederne heller sette prosessmål enn prestasjonsmål. Prestasjonsmål handler om å oppnå et spesifikt resultat, som å øke elevtrivselen på skolen med et visst prosenttall. Man antar at de som er ansvarlige for måloppnåelsen, har de ferdighetene og evnene som trengs for å nå målet. Man antar også at prestasjonen vil bli bedre gjennom å motivere dem til å bruke kunnskapen de har på den spesifikke oppgaven. I motsetning til dette vil et prosessmål fokusere på «å oppdage strategiene, prosessene eller prosedyrene for å utføre oppgaven effektivt.» Oppmerksomheten fokuseres på å lære hvordan oppgaven skal gjøres, heller enn å oppnå et spesifikt resultat. Det er altså ikke nok å sette et nytt prestasjonsmål, f. eks. at skåren på spørsmålene i Elevundersøkelsen som handler om elevmedvirkning, skal øke fra 3,0 til 3,8, dersom det er klart at verken lærerne eller skoleledelsen vet hvordan man skal nå målet. Det som trengs, er at man undersøker hvordan man skal lede en klasse slik at elevene opplever at de medvirker på en for dem motiverende måte. Da er elevens stemme viktig, ikke bare den de avgir i en elevundersøkelse, men den de kommer med i samtaler i klassen, i elevsamtaler, utviklingssamtaler sammen med foresatte og gjennom loggskriving og andre former for effektiv kommunikasjon. Rissa-skolene bør derfor i årene framover samarbeide med elevene og de foresatte om å utvikle et felles språk og en felles forståelse for hva vi legger i et viktig begrep som medvirkning, og utvikle strategier for å bli dyktige på nettopp dette punktet, siden det er påvist at elevmedvirkning øker motivasjon for læring og gir bevissthet rundt egne læringsprosesser. Flytskjema for elevsamtaler på barnetrinnet i Rissa-skolene. Selv om systemet er godt, kan lærerne oppleve at kvaliteten på samtalene ikke blir god nok, fordi samtalen i for liten grad blir en dialog med foreldre og elever. Det jobbes med å forbedre innholdet i samtalene for å få en tydeligere elevstemme. 22

3.5 Kjønnsforskjeller Lokale mål Skoleeier skal legge til rette for at forskjellen mellom lese- og regneferdighetene hos gutter og jenter minskes. Dette kan bl a gjøres ved å etablere lærende nettverk på tvers av grunnskolene, der dette temaet inkluderes i det systematiske arbeidet med spredning av god praksis. Innsats Det er ikke rettet spesiell fokus mot dette målet i de to årene som har gått siden Kommunestyret satte dette målet. Det har vært jobbet i lærende nettverk både på skolene og på tvers av skolene, men kjønnsforskjeller har så langt ikke vært tema i disse prosessene. Skolebibliotekarenes satsing på å skaffe bøker som appellerer til begge kjønn har imidlertid skapt økt interesse for lesing hos både gutter og jenter. Økt bruk av lesing i matfriminuttet har også hatt positiv effekt. Resultater Nasjonale prøver for 5. trinn de to siste skoleårene viser resultater der guttene og jentene skårer omtrent likt både i engelsk, lesing og regning. Guttene skårer i gjennomsnitt litt bedre enn jentene i engelsk og regning, jentenes gjennomsnitt ligger litt over guttene i lesing. Usikkerheten i målingene overlapper hverandre, og dermed kan vi ikke være sikre på at gjennomsnittene er forskjellige. (Se vedlegg 3 for nærmere forklaring av usikkerhet). Nasjonale prøver for 8. trinn skoleåret 2015/2016 viser det samme bildet. Guttene skårer også her i gjennomsnitt litt bedre enn jentene i engelsk og regning, mens jentenes gjennomsnitt ligger litt over guttene i lesing. Også i disse målingene overlapper usikkerheten innenfor gruppene hverandre, og dermed kan vi ikke være sikre på at gjennomsnittene er forskjellige. Skoleåret 2014/2015 er det imidlertid en signifikant forskjell mellom gutter og jenter på leseprøven. Her ligger jentene langt over guttene. Går vi inn på fordelingen på mestringsnivå, finner vi store kjønnsforskjeller. På figuren til høyre er de blå fargene mestringsnivå 1 og 2, som er de dårligste. I lesing på 8. trinn er kun 6 % av jentene på de to laveste nivåene, mens 36 % av guttene ligger her. I den andre delen av skalaen er det mer likt fordelt mellom kjønnene. I regning er 27 % av guttene og 39 % av jentene på de to laveste nivåene, mens kun 6 % av jentene og hele 42 % av guttene er på de to høyeste nivåene. Nasjonale prøver for 9. trinn viser at jentenes gjennomsnitt er bedre enn guttenes både i lesing og regning begge de to siste skoleårene. Det er imidlertid bare på leseprøven det siste året at forskjellen er signifikant i jentenes favør. Vurdering Forskjellen mellom gutter og jenters gjennomsnittsresultater på de nasjonale prøvene er ikke så stor som tidligere framstillinger av nasjonale prøver har vist. Dette kan skyldes at man har en bedre måte å framstille statistikken på, og at forståelsen av resultatene dermed blir bedre. Det ser ut til at jentene leser bedre enn guttene når de kommer høyere opp i klassene. På ungdomstrinnet er det langt flere svake lesere blant guttene enn blant jentene, og langt flere sterke regnere blant guttene enn blant jentene. De nasjonale resultatene for ungdomstrinnet de to siste skoleårene viser at jentene skårer bedre enn guttene i lesing, mens guttene skårer bedre enn jentene i regning. Slik sett er resultatene fra Rissa i tråd med resten av befolkningen. I og med at vi har resultater fra 5. trinn som bryter dette mønsteret, blir det interessant å se hvordan resultatene blir når disse elevene når ungdomstrinnet om tre år. 23