PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR SMÅBÅTANLEGG OG NAUST PÅ ØVRE KVALNES GNR/BNR 202/4 OG 202/14 PLAN ID 937 Utarbeidet Unikus AS, Terminalveien 10. Bodø Dato 22. 03. 2013.
Innhold 1 Sammendrag 2 Bakgrunn 4 2.1 Hensikten med planen 4 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold 4 2.3 Tidligere vedtak i saken 4 2.4 Utbyggingsavtaler 4 2.5 Krav om konsekvensutredning 4 3 Planprosessen 4 3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart. 4 4 Planstatus og rammebetingelser 4 4.1 Overordnede planer 4 Fylkeskommunale planer 4-5 Kommuneplanens arealdel 4-5 4.2 Gjeldende reguleringsplaner 5 4.3 Tilgrensende planer 5 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 5 5.1 Beliggenhet 5 5.2 Avgrensning og størrelse på planområdet. 5 5.3 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk 5 5.4 Stedets karakter 7-8 5.5 Topografi og landskap 7-8 5.6 Naturverdier 8 5.7 Klima 8-9 5.8 Næring 9 5.9 Trafikkforhold 9.5.10 Barns interesser 9 5.12 Universell tilgjengelighet 9 5.14 Grunnforhold 9 5.17 Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) 10 2
6 Beskrivelse av planforslaget 11 6.1 Planlagt arealbruk 11-12 6.1.1 Reguleringsformål 12-13 6.2 Gjennomgang av reguleringsformål 13-14 6.2.1 Beskrivelse av reguleringsformål 13-14 6.3 Bebyggelsens plassering og utforming 14 6.3.1 Bebyggelsens høyde 14 6.3.2 Grad av utnytting (veileder) Forskrift 6 14 6.4 Universell utforming 14 6.5 Ute-oppholdsareal 14 Krav om utomhusplan og rekkefølgebestemmelse 15 7 Konsekvensutredning 15 8 Virkninger/konsekvenser av planforslaget 15-17 8.6 Forholdet til kravene i kap. II i Naturmangfoldloven 17 8.20 Avveining av virkninger 17 9 Innkomne innspill 17-19 10 Avsluttende kommentar 19-20 3
1 Sammendrag 2 Bakgrunn Eiere av gnr 202/bnr 4 og 14 ønsker å sette i stand og oppgradere eksisterende tuft og kai til dagens standard. I planområdet inkluderes tomt for bolig, gnr 202/bnr 14, godkjent i byggesak av 04. 09. 2002. 2.1 Hensikten med planen Formålet med planen er å tilrettelegge for flytebrygge/kai, parkering og adkomst på gnr/bnr 202/4. Utskilt tomt for bolig under oppføring på eiendommen gnr 202/bnr 14 tas med. 2.2 Forslagstiller, eierforhold og plankonsulent: Grunneiere og forslagstiller er Knut Hernes og Johan Andreas Hernes Planlegger: Planen er utarbeidet av UNIKUS AS Terminalveien 10 8006 Bodø Org. nr: 960577493 Planlegger har vært: Siv ark. Tove Ovesen. 2.3 Tidligere vedtak i saken: Byggesak av 04. 09. 2002. 2.4 Ingen krav om utbyggingsavtaler. 2.5 Ingen krav om konsekvensutredning, se begrunnelse pkt. 7 i planbeskrivelsen. 3 Planprosessen 3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart. Oppstart av planarbeidet ble annonsert i AN 12.10.12, samt lagt ut på kommunens hjemmesider og hjemmesiden til Unikus AS. Varsel om planoppstart ble sendt ut i brevs form til berørte parter den 10.10.12. Høringsfristen bel satt til 26.11.12. Oppstartsmøtet ble avholdt med Bodø Kommune den 19.06.12 4 Planstatus og rammebetingelser 4.1 Overordnede planer Kommuneplanens arealdel. Reguleringsplanen omfatter et område som ligger på Øvre Kvalnes i Bodø kommune gnr/bnr 202/4 og 202/14, og er i kommuneplanens arealdel 2009 2021 regulert til LNF 2, hvor det er tillatt med spredt boligbebyggelse. Se kartutsnitt nedenfor. 4
Fylkeskommunale planer: Fylkesplan for Nordland 2013-2025. 4.2 Reguleringsplaner: Ingen reguleringsplan i området. 4.3 Tilgrensende planer: Tilgrensende områder til planområde et er i KP- arealdel 2009-2021 regulert til: LNF 2, særlig viktige landbruk og/eller kulturlandsk kap. 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 5.1 Beliggenhet Planområdet ligger på Kvalnes sør-øst forr Bodø. Ca. 55 min m. bil fra Bodø sentrum. Det planlagte området grenserr mot Skjerstad-fjorden i nord. I vest grenser planen mot område regulert for fritidsbebyggelse og i sør og øst grenser planområdet mot LNFF 2. Planområdet har adkomst fra kommunal vei. 5.2 Avgrensning og størrelsee på planområdet Størrelsen på planområdet er ca. 84, 4 dekar og avgrensningen er e som vist her: 5
5.3 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Planområdets karakter er privat og består av opprinnelig bolig bebyggelse på gnr 202/bnr 4, samt bolig under oppføring på tomt gnr 202/bnr 14, godkjent i byggesak av 04. 09.2002. Eiendom gnr 202/bnr 4 har adkomst fra kommunal vei i sør og en må passeres opprinnelig bolig bebyggelse for å komme videre inn på eiendommen. Eiendom gnr 202/bnr 4 er avgrenset i øst, vest og sør av inngjerdinger mot utmark for å holde beitedyr unna. Boligbebyggelsen ligger oppe på flaten ved dyrkbar mark, mens eksisterende tuft og kai ligger nede ved sjøen mot nord. Inngjerding mot utmark. Strandlinjen er i utgangspunktet fritt tilgjengelig men pga. naturlig avgrensning i landskapet (se bilde 2 og 3) med bratte odder i vest og øst, ikke tilgjengelig for allmenheten til frilufts formål. Eksisterende kai er pr dags dato ikke i bruk, da den trenger å settes i stand og tilrettelegges for dagens bruk. Slik den opprinnelig var, fungerte den kun på flo sjø. Kaien vises på bilde nedenfor. I den røde rammen vises den gamle tuften av naustet. Naustet er forfalt og det ønskes å sette det tilbake i opprinnelig stand. Bilde 1 6
5.4 Stedets karakter Landskap med spredt bebyggelse, gårder,, dyrket mark, utmark og o skog. 5.5 Topografi og landskap Planområdet er todelt i landskapsform. Bebyggelsen og adkomst mot sør ligger oppe på flaten, med dyrket mark. Den eksisterende kaien og naust liggerr i en hellingg mot nord,, skjermet av skog i sør. Denne delen av tomten egner seg ikke for dyrket mark. Flaten nede v/sjøen Flaten oppe v/adkomsten. (snitt fra digitalt kart Bodø Kommune) Bildenee under viser de naturlige barrierene i landskapet mot øst og vest. Nede ved sjøen mot vest er det en stor bratt odde som er vanskelig å passere. Mot øst er det også en odde, denne har mer preg av stupp kan ikke passeres vedd strandlinjen. Bilde 2 Fra kaiområdet sett mot vest, naturligg avgrenset av odde 7
Bilde 3 Fra kaiområdet sett mot øst, naturlig avgrenset av odde Området består ellers av skog og uberørt terreng. Strandlinjen er til en viss grad kunstig da den består av mye stein som ble fra markene over fra den tiden de ryddet markene for dyrking. Steinene lager en forhøyning mot stormfloen. 5.6 Naturverdier Det er ingen registrerte naturverdier i form av naturvernområder, foreslåtte naturvernområder, naturtyper, utvalgte naturtyper, statlig sikra friluftsområde, eller helhetlig kulturlandskap. Rett øst for reguleringsområdet er det registrert funksjonsområde for arter. 5.7 Klima og solforhold. Flaten nede er utsatt for vind fra nord. Det er meget gode solforhold og vindforholdene er som for øvrig i dette området av Bodø. I området utenfor reguleringen kommer stormfloen opp til de eksisterende naustene i området. I det regulerte området er i fylt opp med stein i fjære fra den gang de ryddet markene, denne oppfyllingen er like høy som seinbrygga og fungerer som en stuss mot stormfloen. Ved å plassere naustene godt tilbaketrukket vil en unngå stormfloen. Utbygging i samsvar med planen vil ikke påvirke de lokale klimaforholdene på plassen. Nede ved sjøen vil naust-rekken gi skjerming mot vind fra øst, ellers beskytter skog og landskap området fra sør og sørvest. Mot nord og nordvest vil vinden stå rett på. De fem båtplassene vil bli skjermet av flytebryggen som vil virke som bølgedemper. 5.8 Landbruk og næring: på regulert og omkringliggende områder er det landbruk. Næring i området er landbruk og akvakultur 5.9 Trafikkforhold: Lite trafikk i området. Det er ingen gang og sykkelveier i området. Adkomsten til gnr 202/bnr 4 er etablert og ligger ved kommunal vei. Den interne veien på gnr 202/4 går videre til gnr 202/bnr/14 og ned til kaia. Veien er oppgradert mellom bebyggelsen. Videre ned til kaia er det en gammel traktorvei. Denne veien er pr dags dato kjørbar med bil, men ikke i særlig god stand. 8
5.10 Barns interesser Forslaget innebærer ingen grep i forhold til barns interesser. På område for r bolig gjelder kommunens krav til uteoppholdsarealer. 5.11 Universell tilgjengelighet Universell utforming skal ivaretas der dette er hensiktsmessig og fysisk mulig. 5.12 Grunnforhold Nedre del av området består av bart fjell, stedvis tyntt dekke. Oppe på flatenn består terrenget av en del marin strandavsetning. Fra NGU nasjonale løsmasser. 9
5.13 Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) 10
6. Beskrivelse av planforslaget 6.1 Planlagt arealbruk Kaien fungerer slik den er nå kun ved flo sjø og må derfor utbedres slik at den blir funksjonell. Dette gjøres med flytebrygge. Flytebrygger medfører ikke inngrep i sjø grunnen. På eksisterende tuft bygges naustet slik det opprinnelig var. I tillegg etableres det tre nye naust. Disse plasseres på rekke tilbaketrukket fra strandlinjen, for å unngå stormfloen. Plasseringen vist i plankart innebærer minst inngrep i terrenget, dvs. at en unngår sprenging. Ellers forholder utformingen seg til gjeldende bestemmelser i overordnede plan. Plassering, fargesetting og materialbruk skal være med på å dempe utrykket ytterligere. Stranden er delvis opparbeidet fra den gangen markene ble ryddet for jordbruk. Stein ble da plassert i fjæra. Den eksisterende veien over området utbedres, slik at det blir enklere å komme til med bil og båthenger. Det anlegges ikke parkeringsplasser nede ved naustene, disse anlegges oppe ved bolig. Veien gruslegges. Kaien skal holdes ryddig slik at ilandstigning for allmennheten er mulig. Kaien kan også brukes som nødhavn for området. Boligtomten er allerede utskilt og godkjent i byggesak av 04. 09. 2002. BYA for boligformål settes til 25 % i henhold til KP arealdel. Adkomst er allerede etablert fra kommunal vei. -Rød strek illustrerer eksisterende vei som utbedres 11
-Eksisterende tuft som bygges opp til opprinnelig stand. -Eksiterende kai som settes i stand slik den var da den ble bygd og utvides med ny del. 6.1.1 Reguleringsformål Arealene er fordelt mellom ulike formål på følgende måte: -Områder, Områdenavn, Dekar Områder områdenavn daa 6.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål 12-5 Nr.1-Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse B 1.5 daa. Naust N1-3 40 m2 Naust eksiterende N-e m2 12
Småbåtanlegg i sjø og vassdrag f_småbåtanlegg 0.3 daa. Småbåtanlegg i sjø og vassdrag(e) f_eksiterende kai. 0. 1 daa. Båt utsett f_båt utsett 0.1 daa 12-5 Nr.2-Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Vei Veg 1,1 daa. parkeringsplasser P 0,1 daa. Snuplass f_snuplass 0.4 daa 12-5 Nr. 5- Landruks-, naturog friluftsformål samt reindrift. Spredt boligbebyggelse symbol hus 59,7 daa. 12-5 Nr.6- Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Friluftsområde Sjø 20.9 daa. 6.2.1 Beskrivelse av Reguleringsformålene 12-5 Nr.1-Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse Boligtomten er utskilt og godkjent i byggesak 02/00419-3. BYA 25 %. Alle kommunaltekniske temaer, og uteopphold i forbindelse med etablering av enebolig, er avklart i byggesak. Naust På eksisterende tuft bygges naust opp igjen slik det var. Det etableres ytterligere 3 nye naust, plassering vist på plan. Naustene skal ha tilpasses landskap og terreng, ha mørke farger og være tilbaketrukket fra strandlinje. Småbåtanlegg i sjø og vassdrag Eksisterende kaianlegg settes tilbake til opprinnelig stand og utvides med flytebrygge slik at den holder dagens krav. Det etableres et båt-utsett. 12-5 Nr.2-Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Vei Adkomst fra kommunal vei til gnr 202/bnr 4 er etablert. Fra den interne veien på gnr 202/bnr 4 er det adkomst til gnr 202/bnr 14. Denne interne veien oppgraderes helt ned til kai og naust for å kjøre ned med bil og båt henger. Veien skal ikke være bredere enn 3 m. Det etableres ingen parkeringsplasser nede ved kaien. 13
Det etableres snuplass nede ved kaien, men ingen parkeringsplasser. Parkeringen er lagt til adkomsten til bolig. Parkeringsplasser Det anlegges en parkeringsplass ved den utskilte boligtomten, dette for å unngå etablering av parkering nede i strandsonen. 12-5 Nr. 5- Landruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Regulert til LNF 2 med spredt boligbebyggelse i henhold til KP- arealdel 12-5 Nr.6- Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Friluftsområde i sjø. 6.3 Bebyggelsens plassering og utforming Bolig: Bolig godkjent i byggesak 02/00419-3 Naustene har ikke vinduer og plasseres i rekke tilbaketrukket fra strandlinjen. 6.3.1 Bebyggelsens høyde Bolig: Mønehøyden eller bygningens største høyde skal ikke være over 8 m. Høydene måles fra gjennomsnittlig ferdig planert terreng. Naust: Mønehøyden for naust skal være maks 4,5 m målt fra gjennomsnittlige planert terrengnivå. Naustene skal ha en takvinkel mellom 30 og 35 grader. 6.3.2 Grad av utnytting 2 BYA for bolig 25 %. Naust tillates bygget opp til 40 m med maks bredde på 5m. I henhold til bestemmelsene i KP 2009-2021, hvor størrelse på naust er begrenset til 40 m 2. Tilknytning til infrastruktur tas inn i rekkefølgebestemmelsene. Trafikkløsning: vei over tomta. Adkomst er etablert 6.4 Universell utforming Universell utforming skal ivaretas der dette er hensiktsmessig og fysisk mulig. 6.5 Uteoppholdsareal Uteoppholdsarealer for boligtomt er ivaretatt i byggesak, ved nye tiltak på tomta gjelder tilhørende bestemmelser. Naustene satt på rekke vil danne oppholdsarealer skjermet for vind. Eksisterende vegetasjon søkes bevart i høyest mulig grad. 14
Ingen offentlige friområder eller turveier inne på det regulerte området. Adkomsten er over privat eiendom og forbi gjennom eksisterende bebyggelse. Kaianlegget vil bli brukt året rundt. Krav om utomhus-plan og rekkefølgebestemmelse Det skal lages utomhusplan over naustområde og eventuelle nye etableringer på området i forbindelse med byggesak. 7 Konsekvensutredning Kommunen har vurdert at reguleringsplanen ikke faller inn under plikt om konsekvensutredning. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF med mulighet for spredt boligbygging. Tiltaket er avgrenset i omfang og antas å ikke ha vesentlig konsekvenser for miljøet. 8 Planens virkninger Arealbruk Planen vil ikke få nevneverdig konsekvenser for arealbruken i området. Ingen konsekvenser for landbruket i planområdet, traktorveien ned til kaia eksisterer og er i bruk pr dags dato og det gjøres ingen andre inngrep over dyrkbar mark. Området har som nevnt tidligere privat karakter og er ikke i brukt av allmennheten. Kai og naust ble bygget tidlig på 1900 tallet og ble brukt frem til rundt krigen. Eier av tomta er eneste bruker av området i dag. At eksisterende kai og naust settes i stand til dagens standard, vil medføre at eier av gnr/bnr 202/4 og 202/14 vil bruke området ved sjøen. Den eksisterende veien over området oppgraderes slik at det vil være enklere å komme til med bil og båthenger, men det anlegges ikke parkeringsplasser nede ved naustene. Veien gruslegges. Denne bruken vil ikke ha konsekvenser for arealbruken i området. Kaien vil holdes fri for privatiserende innretninger og brukes som nødhavn for området. Det er utvidelse og oppgradering av eksisterende anlegg. Det vil være allmenn tilgang til om bord og ilandstigning. Landområdet privatiseres ikke med tilhørende innretninger som bidrar til å hindre fri passasje langs strandsonen. Ingen sprengning. Flytebryggen vil være nøkternt utformet i forhold til bruken og klimatiske forhold ivaretatt. Ikke rekreasjon i område. Kaia vil ikke være til hinder for dagens båt trafikk. Vil kunne fungere som nødhavn for området. Heller ingen konsekvenser for bruken av sjø arealet. Allerede eksisterende naust/tuft oppgraderes og utvides et gammelt naust som settes tilbake til opprinnelig stand. Tilgjengeligheten og bruken av område for allmennheten langs strandlinjen er i dag «naturlig begrenset» av landskapet, ellers er eiendommen som sagt tidligere tilnærmet utilgjengelig pga. av inngjerding mot utmark. Adkomsten til strandområdet vil bli mer tilgjengelig for eierne og allmennheten ved etablering av flytebrygge fordi flytebryggen vil bli tilgjengelig for allmennheten. Friluftsinteressene i området er knyttet til opphold og turgåing vinter og sommer. Områdene som blir brukt til rekreasjon ligger utenfor planområdene rundt. I sør er skogsområdet mye brukt. 15
Krakvikk som ligger 2 km unna har plass for teltcamping og er ett populært turområde om sommeren. Fjæra er lett tilgjengelig her og det er anlagt sitteplasser. Området er også tilknyttet en tursti. Mot Evenset ligger et hyttefelt. Landskap og stedets karakter. Planen vil ikke få store konsekvenser for landskapsrommet, hverken på plassen eller fra sjøen. Illustrasjonene 1 og 2 nedenfor viser avstandsvirkning av naustene og kai sett fra sjøen. Det gjøres oppmerksomm på at det kan være enn liten feilmargin i forhold til plassering. Størrelsen og høyden på naustene er i henhold til foreslåtte bestemmelser og o KP- arealdel 2009-2021. Illustrasjonene er laget for å vise at det err et lite inngrep som blir gjort i landskapet. I virkeligheten er det også mye skog i bakkant av naustene som sammen medd bruk av mørke farger på kledningen vil være med på å dempe inntrykket ytterligere. Å anlegge de tre nye naustene i tillegg til at naustet på tuften bygges opp igjen, medfører lite inngrep i terrenget siden terrenget er relativt flatt nede ved sjøen. Naustenee trekkes tilbake fra strandlinjen, men ikke så langtt at en må sprenge i fjellet, og etableres på rekke slik KP- arealdell krever. 1. Avstandsvirkning sett fra nord- vest. 2. Avstandsvirkning sett fra nord-øst. 16
Plassering i terrenget Planlagte naust Eksisterende kai og tuft. Snitt gjennom planlagt naust og utskilt tomt for bolig. Naust og kai ligger ca. på kt.5, utskilt tomt ca. kt.45 og adkomstt ca. kt.50. Naust og kaiområdet utskilt tomt for bolig. Adkomst 8.1 Forholdet til kravene i kapittel II i Naturmangfoldloven Der er ingen registrerte naturverdier innenfor reguleringsområdet. Tiltakshaver vil uansett gjøre minst mulig inngrep i landskapet. Snuplass i fjæra gjøres så s liten somm mulig samtidig som det må gå å rygge en båt-henger forr kommunen: ingen konsekvenser for kommunen. ut til båt-utsettet. Økonomiske konsekvenser 17
8.2 Avveining av virkninger: Tiltaket er avgrenset i omfang, og vil ikke ha vesentlige virkninger, oppgradering og utvidelse av allerede eksisterende kai og naustområde vil gjøre området mer tilgjengelig fordi allmenheten kan legge til kaien. 9 Innkomne innspill 9.1 Innspill til planarbeidet: Det er kommet inn 6 innspill til planarbeidet. Bilag 1 Nordland Fylkeskommune 28.11.2012 Viser til at kommunen har vurdert planen og funnet at den ikke faller inn under forskrift om konsekvensutredning og ber om at kommunens vurdering av og begrunnelsen kommer klart fram når saken sendes på høring. Samt at gjeldende fylkesplan hensyn tas. Vår kommentar: innspill tas til etterretning. Bilag 2 Fylkesmannen i Nordland 12.11.2012 Viser til at kravet til omfang etter pbl. 11-11nr 2. ikke er oppfylt hva gjelder naust og flytebrygger. Og mener av dette at kommuneplanene ikke hjemler utbygging av slike tiltak. Etablering av privat småbåtanlegg og naust må derfor ansees å være i strid med overordnet arealplan. Pbl 11.1 at spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse og annen bebyggelse kan tillates 1 nr 2. gjennom behandling av enkelt vise søknader eller reguleringsplan når formålet, bebyggelsens omfang og lokalisering er nærmere angitt i arealplanen. Minner på Sjekkliste for hensyn som er tatt med i planen (ROS). Vår kommentar: I gjeldende fylkesplan for 2008-2011 pkt. 8.1 sier fylkesplanen at bygging i 100 meters beltet må være i henhold til arealplan. Punkt 8.2 sier at «dersom kommunen finner å legge til rette for bruk i 100-meters beltet, skal det stilles krav som sikrer god landskapstilpasning, byggeskikk og allmenhetens tilgang og ferdsel. 18
Under punkt 8.3 står det «Kriterier for mindre streng holdning til utbygging og bruk av 100-meters beltet» -Lite potensial for friluftsliv. -Fortetting i områder der det er bebyggelse. -Landskapsmessig forsvarlig gjenoppbygging av eldre bebyggelse i tråd med god lokal byggeskikk. Planen gjør akkurat dette, men for å få den brukbar i forhold til dagens standard må kaien oppgraderes fordi det er for grunt å komme til med båt pr dags dato. Dette gjøres ved å anlegge flytebrygge for å unngå inngrep i sjøgrunnen. I Kartet som er brukt i forbindelse med annonsering av oppstart vises ikke den eksisterende tuften. Den opprinnelige kaien er synlig, men ikke planlagt utvidelse. Heller ikke de planlagte naustene er vist. Vi mener at utvidelsen av eksisterende kaianlegg er i så liten skala at landskapsrom, miljø og 100- meters beltet ikke vil bli betydelig forandret. Adkomsten og veien ned til området er tilgjengelig for allmennheten, men vil oppleves privat på grunn av at hele området er inngjerdet for utmark, også langs vei. -Ingen sprengning -Nøkternt utformet i forhold til bruken og klimatiske forhold ivaretatt. -Ikke rekreasjonsområde og ikke til hinder for dagens båttrafikk. -Nødhavn. -Ingen privatiserende innredninger. Bilag 3 Universitetet i Tromsø 16.11.2012 Ingen merknader. Bilag 4 Kystverket Nordland 19.11.2012 Dersom en planlagt utbygging i reguleringsområdet innebærer faste installasjoner som skal anlegges på (eksempelvis kai eller molo), bør man gjennomføre grunn eller andre undesøkelser for å kartlegge eventuelle negative konsekvenser en utbygging vil kunne gi. Eks fare for utrasing, endrete strømforhold, endret sandvandring eller lignende. Kystverket sier i sin kommentar til oppstarts melding at ved en planlagt utbygging i reguleringsområdet som innebærer faste installasjoner som skal anlegges på sjø grunn (eksempelvis kai eller molo), bør man gjennomføre grunn eller andre undesøkelser for å kartlegge eventuelle negative konsekvenser en utbygging vil kunne gi. Vår kommentar: Det er ikke aktuelt å anlegge noen faste installasjoner ut i sjøen. Det anlegges flytebrygge så langt ut fra eksisterende at kaien blir brukbar, anslagsvis 30 m ut i samme retning som den eksisterende kaien. Eksisterende kai er gammel og laget ut fra datidens behov. Den er så kort at en bare kan legge til med båt på flo sjø i dag, og må derfor forlenges. Det legges ut en flytebrygge i vest med plass til 5 båter. 19
Bilag 5 Sametinget 19.10.2012 Skriver at de finner det sannsynlig at det kan være samiske kulturminner i det aktuelle området som fortsatt ikke er registrert. Sametinget må derfor foreta en befaring før endelig uttalelse kan gis. Vår kommentar: Befaringen ble foretatt 30.11.2012. (vedlegg 5.1) Det ble under befaringen ikke påvist automatisk fredete kulturminner som skulle være til hinder for tiltaket. Det er ikke fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til nevnte regulering. Bilag 6 Reindriftsforvaltningen Nordland 21.11.2012 Ingen merknader til saken på nå værede tidspunkt ut fra tilsendte opplysninger. Forbeholder seg retten til å komme med merknader eventuelt fremme innsigelse når planen sendes ut på høring eller får mer detaljerte opplysninger. Vår kommentar: Innspill tas til etterretning. 10 Avsluttende kommentar I gjeldende fylkesplan for 2008-2011 pkt. 8.1 sier fylkesplanen at bygging i 100 meters beltet må være i henhold til arealplan. Fylkesmannen mener at KP arealdel ikke hjemler utbygging av slike tiltak. Etablering av privat småbåtanlegg og naust må derfor ansees å være i strid med overordnet arealplan. Punkt 8.2 sier at «dersom kommunen finner å legge til rette for bruk i 100-meters beltet, skal det stilles krav som sikrer god landskapstilpasning, byggeskikk og almenhetens tilgang og ferdsel. I Kartet som er brukt i forbindelse med annonsering av oppstart vises ikke den eksisterende tuften. Den opprinnelige kaien er synlig, men ikke planlagt utvidelse. Heller ikke de planlagte naustene er vist. Vi mener at utvidelsen av eksisterende kaianlegg er i så liten skala at landskapsrom, miljø og 100- meters beltet ikke vil bli betydelig forandret. Eneste forandring vil være at strandlinjen blir mer tilgjengelig for eiere og allmennheten. I tillegg mener vi at føringer (listet opp nedenfor) i Fylkesplan og KP arealdel gir åpning for dette tiltaket. Under punkt 8.3 står det Kriterier for mindre streng holdning til utbygging og bruk av 100-meters beltet -Lite potensial for friluftsliv. -fortetting i områder der det er bebyggelse. -Landskapsmessig forsvarlig gjenoppbygging av eldre bebyggelse i tråd med god lokal byggeskikk. 20
Opplysende retningslinjer under 2.4.2 Kommuneplanens arealdel. -Naustene er planlagt i rekke/gruppe -Det er utvidelse og oppgradering av eksisterende anlegg -Allmenn tilgang til om bord og ilandstigning -Landområdet privatiseres ikke med tilhørende innretninger som bidrar til å hindre fri passasje langs strandsonen. 21