Motiverende Intervju. Enhetskurs Nav Vesterålen dag 1 og 2 okt. 2016 Turi E. Antonsen. KoRus-Nord
Forventning og mål Målsetting for dag 1 og 2 er å gi deg: - en smak av MI- hvordan du kan bruke MI - minst to ferdigheter/ elementer du kan anvende allerede nå - lyst til å lære mer motiverende intervju Målsetting for kurset å endre praksis i enheten, Å legge MI til verktøyskassen og videreutvikle og vedlikeholde MI ferdigheter saman i enheten.
Starte med en øvelse Spis mer grønnsaker og frukt!
Hva er motiverende intervju Mi handler det om å finne klientens motivasjon og styrke denne Det er en profesjonell samarbeidsorientert og klientsentrert metode. Mi baserer seg på et fundament av en god relasjon og aksept for klienten. Samtidig er den styrende mot personens indre motivasjon og ønske om endrin Klientens beslutning om endring er viktig. Rådgiveren hjelper klienten frem til denne beslutningen og støtter den etter at den er tatt.
Teori om endring og motivasjon Endringer mennesker gjør bevisst følger ofte et bestemt mønster Man er gjerne mer eller mindre klar for en beslutning om endring. Og før beslutningen tas har endringsprosessen allerede vart en stund Vi påvirkes av våre egne argumenter og grunner til endring Det er generelt mye lettere å overtale folk til noe fornuftig som de har oppdaget selv, enn å tilby dem noe andre har kommet på ( Blaise Pascal 1623-1662)
Motivasjonsarbeid er Å aktivt fremskynde beslutninger om endring Innen rammen av det personen selv ønsker Hjelpe med å styrke selvforståelse og hente egen kompetanse slik at personen blir i stand til å ta neste skritt Mi er en invitasjon til å komme ansikt til ansikt med seg selv, reflektere over egen adferd, holdninger verdier og muligheter.
Endring motivasjon og motstand Mennesker snakker seg selv inn i endring. De overtaler seg selv til å endre eller å fortsette som før. Vi lurer oss selv til å minimere farer eller oppvurdere gevinster og søker det behagelige og det som lønner seg på kort sikt. Mennesker gjør det som er viktig for dem, det de tror de lykkes med og det som er verd slitet å få til. Mennesket som føler seg presset overtalt eller styrt yter ofte motstand mot dette. Vi forsvarer vår autonomi og selvråderett
Å starte der Klienten er.
Faser i endringsprosesser Prochatskla og De Clemente Føroverveier: Ser ikke at det er nødvendig med endring, ikke problem Overveier: Ser det gode og det mindre gode ved status quo, lurer på om endring er nødvendig? Hva kan jeg vinne, hva kan jeg tape? Ambivalens. Endringssnakk øker Forbereder: Tenker at nå skal jeg i gang, har kanskje gjort små endringer, «stukket tåen i vannet» for å ta tempen Handler: Er i gang med endringen, synlig for seg selv og andre at det skjer noe Vedlikehold: Må fremdeles ta noen tankerunder for å begrunne nødvendighet av endringen, stort sett går det bra!
Hva kan påvirkes i MI? Innstilling bli mer positiv, åpen for andre, akseptere seg selv, leve i tråd med ens grunnleggende verdier. Ta tak i utdanning, jobb, familiesituasjon Tenkemåte- akseptering Sorg, sykdom, kriser, toleranse, finne ro etter en beslutning, akseptere en sykdom. Fjerne hinder for personlig vekst Adferd Trene mer, slutte å røyke /drikke / spille/ søke sosial kontakt, søke seg ut i arbeidslivet, bedre helse Å ta en beslutning Tilgi, bli, forlate, slutte å kjempe, jobbe målbevisst
Motivasjon til endring Målet med endringen må være viktigere for klienten enn «nå situasjonen» og det må være verdt «slitet» å endre seg. En må vinne mer enn en taper.
Viktighet. Motivasjon og mestringstillit. Viktighet og troen på å klare det Vil men kan ikke Kan og vil Motivasjon Vil ikke kan ikke Kan men vil ikke mestringstillit
Ikkje prøv å fikse det! I MI skal vii ikke argumentere Eller finne gode grunner Eller og gode råd og tips uten å vite at klientten vil ha dem Ikke fokusere på deg selv eller din metode «I MI konfronteres en ikke med andre men med seg selv. Mi er en Invitasjon til å komme ansikt til ansikt med sin egen adferd, holdninger og verdier»
Grad av indre motivasjon og varig endring Ytre motiv Indre motiv Tvang/ belønning Skam skyld, ubehag oppnå noe man liker samsvar indre verdier Endring til «faren er over» Varig endring
Kort historikk MI ble ikke grunnlagt på teori, men på prinsipper fra praksis (Rusavhengige, ofte ikke klare for endring) Basert på C.Rogers klientsentrerte rådgivningsteori Prinsippene empirisk støtte i 1983 Videreutviklet av Miller og Rollnick fra 1991. Spesielt var begrepet ambivalens et viktig bidrag fra Rollnick I sag et vidt og bredt forsknings- og anvendelsesområder
Grunnprinsipper og menneskesyn Alle mennesker bærer på grunnleggende utviklingsmuligheter som kan lede til positive endringer Løsninger man selv kommer på er lettere å gjennomføre enn andres forslag Du kan ved argumentasjon for endring hos andre gjøre galt verre En person kjenner seg selv best- og har rett til å gjøre egne valg
MI spirit samarbeid Medfølelse Compassio n MI SPIRIT aksept Lokke frem
Nivå i en MI samtale MI ånden «Spirit» Verdigrunnlag/ holdningssett Aksept, empati ( Compassion) Samarbeid, lokke frem ikke tilføre samtaleteknikk Åpne spørsmål. Refleksjoner Oppsummering, støtte/bekreftelse motivasjonsfokus Mål for samtalen Hente frem indre motivasjon og styrke denne
Grunnholdning i MI. Et samarbeid utrykt i ord Empati utrykt i ord Lytte og vise det for å forstå dilemmaet og personen Vise aksept det K sier, understreke autonomi Åpenhet ( ikke vurderende / ledende) Støttende- bekreftende (Finne styrker, verdier, erfaringer, anerkjenne det den andre er og gjør) «Compassion» innlevelse medfølelse og å ville den andre godt.
Noen vesentlige begreper i MI Endringssnakk Vedlikeholdssnakk / status Quo snakk Motstand (forsvar, beskyttelse, smerte, autonomi) La klienten snakke seg selv inn i sin ønskede endring Krever at du lytter nøye og viser at du gjør det Krever at du forstår mer enn det klienten sier med ord.
Endringssnakk og vedlikeholdssnakk Det klienten sier som taler for forandring (av måladferden) er endingssnakk Det klienten sier som taler for å ikke forandre (måladferden) er vedlikeholdsnakk. Klienten overtaler seg selv. Forsterk endringssnakket ikke opprettholdelsessnakket Lytte etter endringssnakk Respondere selektivt, oppsummere selektivt The art of listeing in order to hear the landguage of change ( Miller) samle de fineste blomstrene i en bukett og gi dem tilbake til K
Kva er endringssnakk Forberedende endringssnakk ( ønske, evne, grunn, behov) Mobiliserende endringssnakk (forpliktelse, har allerede tatt steg, forteller eller snakker om endringen) Desired behaviour ( ønske) Ability til change ( evne) Reason to change ( grunn) Need to change ( behov) Commitment to change ( forpliktelse) Activation of change ( Allerede gjort) Tell about change ( endringssnakk)
Øvelse endringssnakk vedlikeholdssnakk.
Kommunikasjonsferdigheter i MI Gjennomgående i hele MI samtalen og i alle strategier i MI Brukes for å finne og forsterke endringssnakk og ivareta relasjonen og spiriten i MI Spørsmål ( åpne) Refleksjoner Oppsummeringer Bekreftelser
Spørsmål Hvorfor: Ikke styrende- klienten har ordet/ styring- tar frem de elementer som er viktige og relevante for K. Holder K`s engasjement Åpent mange muligheter ikke ledende og vurderende. K får snakke fritt og får mulighet for lengre svar- mer utforskende Legger ikke forventninger til svaret Gode spørsmål, også lukkede Eksempler: Hvilke anledninger skjer dette? Hva er det som får dratt deg i gang? Hva har du gjort med dette rådet? Hvordan kan du komme videre? Hva / hvorfor er dette er viktig for deg?
Bekreftelse og støtte Fokusere på det gode i Klientens historie (oftest problemfokus) virker forløsende. Anerkjennelse er også å hjelpe personen til å se sine styrker og ressurser. Vise respekt for dilemmaet / situasjoen. Eksempler. refleksjoner «Så modig av deg å komme hit og snakke om dette.» «Du er et tålmodig/ omtenksomt/ sta menneske» «Du har allerede fått til» «Så selv om mannen din røyker har du klart å kutte ned. Det er sterkt gjort». «Du trenger en plan og du tror du klarer det» «Du vil det beste for barna dine»
Refleksjoner. Kanskje det viktigste verktøyet i MI. Handler om å reflektere det klienten sier tilbake til klienten. Hvorfor: Forsterker, utdype og bekrefte det klienten sier. Viser at du forstår gjør det klienten har sagt. Viser empati styrker og vedlikeholder relasjonen Hva og hvordan du reflekterer kan bidra til å styrke motivasjonen Det avbryter ikke klientens historie. Minker risiko for motstand Klienten snakker mest
Refleksjoner Enkle Bekreftende, repeterer med samme ord eller med andre ord noe av det Klienten sier. Et ord eller flere. Dette viser at vi lytter og fortsette å fortelle og oppmuntrer til å fortsette å fortelle Komplekse refleksjoner / drivende refleksjoner Vi speiler mer enn det klienten sier. Det som kan ligge bak, Det som ligger bak det han sier. Det han kune ha sagt. Vi legger altså til noe følelse, tanke, mening, fortsettelse Dette viser en dypere empati ( om vi treffer!) Bringer samtalen videre eller på et dypere nivå eller gir nye perspektiv.
Eksempler: Utsagn: «Nu er jeg nødt til å gjøre noe med kostholdet mitt. Sånn kan det ikke fortsette» Enkle refleksjoner: «kostholdet» «Du må gjøre noe» «Du vil endre kostholdet» Komplekse refleksjoner: «Du er kommet til et punkt der du har bestemt deg for hva du vil gjøre». «Du vil starte med å endre kostholdet». «Du er bekymret for helsa di»
Eksempler. Utsagn: «Hver gang jeg prøver å slutte går det ut over humøret og det skaper en elendig stemning hjemme» Enkle : «Stemning» «Det går ut over humøret» Komplekse «At det blir ufred hjemme gjør det vanskelig å slutte» ( tanke) «Du ønsker deg større forståelse fra de hjemmefra» ( følelse) «du prøver iherdig, mens synes det er vanskelig å holde humøret oppe når det står på».
Dobbelsidig refleksjon Utsagn : «Æ har jo lavt energinivå klare mindre enn før, og jeg har en temmelig hektisk jobb, da e det godt og nødvendig å kvile om ettermiddagen. Få lagt dagen bak seg. Er jo ikke så lett å komme seg opp av stolen da». Kompleks dobbelsidig refleksjon: «På den ene sida har du behov for hvile og på den andre sida har du behov for å trene for å klare en krevende jobb» «Du vil gjerne komme deg i arbeid, men det er tungt å komme i gang med søkinga». «Du vet hva som trengs for å ta den sertifiseringa, men du kjenner deg sliten etter jobb» «På den ene siden trenger du å komme deg ut blant folk på den andre siden trenger du også hvile».
refleksjoner Utsagn: «Alt er et slit» kompleks refleksjon følelse «Du er sliten» «Du har mistet gnisten» Komplekse refleksjon underliggende mening «Du vet ikke hva du skal gjøre» «Du er oppgitt» «Du ønsker deg mer hjelp og forståelse»
oppsummeringer I MI oppsummerer vi oftere enn i andre samtaler. Oppsummeringene er en samling refleksjoner. Ta med det viktige, si det kort og tydelig og avslutt med det positive. (selektivt) Spør gjerne om det er mer? Er det riktig? Hvorfor: Dette gir struktur, retning, ståsted, Sjekker din forståelse, Viser at du lytter Forsterker selektivt og kan gi ny retning / forståelse Kan avslutte tema for å gå videre Holder fokus på samtaleemnet Husk ditt datt dette disse
Oppsummeringer.. Enkel oppsummering. Gjentar kort det Klienten har sagt. Med egne ord. Drivende oppsummering Samler en bukett av endringssnakk og presenterer det tilbake til klienten. Dette er en mer selektiv form for oppsummering som vektlegger endring av måladferd. «Du sier du er klar for å gjøre endringer nå, du mistrives med å være så tung. Du har allerede begynt å trene og trenger gjøre noe med kostholdet ditt, du har mye kunnskap om kosthold»
Feller i kommunikasjon Spørsmål- svar fellen Argumentasjon fra rådgiver- korreksjonsrefleksen!! Eksperten anbefaler- gir forslag og råd Kritiserer vurderer moraliserer gir skyld Setter merkelapper Hastverk for tidlig fokus Small talk uten retning Trøste, tar parti, kan øke motstand, Disse fellene kan svekke relasjonen og engasjementet til Klienten.
De fire endringsprosesser i MI Miller og Rollnick 2013 En pågående overlappende prosess 4. planlegge Hvordan? 3. Lokke frem Hvorfor? 2. Fokusering Hvor? 1. Engasjering Skal vi gå sammen?
1. Engasjere- grunnmuren MI er klientsentrert, undrende, åpen. Lytte for å forstå klientens dilemma og verdier Ikke dømmende, støttende. Bruke de grunnleggende kommunikasjonsferdighetene OARS «Det er et paradoks at om en skal hjelpe en person med en forandring, så må man først kunne vise aksept for henne slik hun er uten å ha gjort denne forandringen». Carl Rogers
Fokusere Et samarbeid om valg av mål Snevre inn fokus til det konkrete, viktige som passer for Klienten Gi av vår kompetanse på en MI konsistent måte (UTU) Det er viktig å finne fokus sammen med K så tidlig som mulig. Hvis fokus ikke er definert er det også vanskelig å vite hva du skal forsterke: Hva som er endringssnakk. Samtidig er det en fare ved å være for snar å finne fokus. Dersom rådgiver tror han har funnet fokus og går videre i den retningen, kan klientens engasjement avta.
Meny/agenda - Tapet av venner mat Tunge tanker alkohol Å komme seg opp søvn
- Bli anerkjent Hva er viktig for deg? Hva har vi snakket om? Sosialt, kolleger noe å gå til hund Godt arbeidsmiljø Være til nytte Søvn, ro Føle seg friskere
Lokke frem Få frem K sin historie. Lytt etter endringssnakk Hva er bra med adferden i dag? Utforsk og anerkjenn verdier, erfaringer. Styrker som kan hjelpe Hvorfor endre seg? Grunner, ønsker, behov, gevinster Spør frem og tilbake i tid Tegn bildet av endringen. Hva ville du oppnå om du? «Det er klienten som vet hva hvordan og hvorfor, du hjelper å finne dette»
Be om lov I Mi viser vi ydmykhet og respekt for Klientens autonomi ved å be om lov til å informere, gi råd eller foreslå. Dette gjør vi fordi det er klienten som styrer, Vi vet ikke hva klienten vet fra før og hva som er relevant Forbereder klienten på å ta imot informasjonen Bevarer dialogen i stedet for monolog fra eksperten. Ivaretar samarbeid og relasjonen Når vi skal gi informasjon eller råd i MI bruker vi teknikken: U-T-U
U-T-U Innlede forberede «Det er en sammenheng mellom søvn og alkohol. Er du interessert i å vite noe mer om det?" U Utforske hva klienten vet fra før «Hva vet du om denne sammenhengen fra før?» T Tilby klienten informasjon. En liten bit i gangen for å holde dialog. «De fleste blir trettere av å drikke alkohol om kvelden, men kvaliteten på søvnen blir dårligere og ofte våkner en igjen etter kort tid.» U Utforske hva det betyr for Klienten. Knytte dette til Klientens liv. «Hva tenker du om dette?» /«Hvordan er dette for deg?»
diskrepans Uoverensstemmelse- for eksempel mellom hvordan du ser på deg selv og slik du oppfattes. To uforenelige bilder. Vi vil være som vi helst presenterer oss. Den jeg vil være Den jeg observerer at jeg er Den jeg vil være Den jeg observerer at jeg er
Diskrepans For at diskrepans skal føre til endring må klienten akseptere det diskrepansen bygger på. Er helse viktigere enn nytelse for meg? tro at en klarer gjøre noe med det : A. Forandre virkeligheten gjøre noe annet- endre seg B. Forandre tolkningen av virkeligheten C. Ikke tenke mer på det
Ambivalens Noen ganger snakker klienten om endring og ikke endring i samme setning. Når vi lytter til klientens historie er den ofte mangesidig og motstridende. Ambivalens er motstridende tanker og følelser om samme sak. Denne fasen er vanlig i en endringsprosess. Rådgiveren forsøker å belyse og dermed løse denne ambivalensen. Skape et rom for Klienten til å utforske begge sider av tvilen På denne måten utvides perspektiver, forståelse og muligheter for endring.
Ambivalenskorset SITUASJONEN NÅ OM FORANDRING +det gode med ikke endring +det gode med endring Ullemper med ikke endring - ulemper ved endring
Utforske ambivalens Dilemma På den ene siden På den andre siden Opprettholdelsessnakk ---- ---- ---- Hva mer ---- Endringssnakk ---- ---- ---- Hva mer ---- Oppsummere den en e siden Større oppsummering på den ene siden så, på den andre siden så hva tenker du om det? Oppsummere den andre siden
Lokke frem endringssnakk Utforske (få frem mer om dette). Bekrefte (kommenter positivt) Reflektere (speile/reflektere det positive endringssnakket tilbake til K) Oppsummere (Det positive i samtalen og gi det tilbake til K) Skala spørsmål om viktighet og mestringstillit Når du hører endringssnakk Sett på lyskasteren! Se fremover eller bakover i tid Utforsk verdier Be om lov til å gi informasjon UTU.
Styrke mestringstillit Forsterke K sin tro å egne muligheter og kapasitet ved støtte av autonomi og verdi, evne til å endre seg Hjelpe K med å identifisere hva de har gjort tidligere når de har lykkes/ mislyktes og bygge på tidligere gode erfaringer og innsikt Bekrefte små fremskritt og forsterke positive endring. Fremme håp og optimisme. Omformulere tidligere mislykkede forsøk til erfaringer en kan lære av Lære å takle barrierer, søke hjelp, prøve alternativer Skape eller «mate» håp
skala På en skala fra 0 til 10 Hvor viktig er det for deg å gjøre denne endringen? K svarer for eksempel 6 Spør nedover hvorfor 6 og ikke 4? Dette fremkaller endringssnakk til fordel for endring.
Skala mestringstillit På en skala fra 0 til 10 i hvor stor grad tror du at du klarer gjennomføre denne endringen? K svarer for eksempel 3 Spør deretter hvorfor 3 og ikke 1 Fremmer endringssnakk..
Motstand den menneskelige refleksen Motstand mot endring er vanlig «saksmotstand» Motstand mot å bli styrt- vern av autonomi Motstand i relasjonen til rådgiver «relasjonsmotstand/ discord» Rådgiver kan forsterke eller minke motstanden. Relasjonell motstand minker sannsynligheten for endring. Dersom du merker motstand går du tilbake til å styrke relasjonen for eksempel med å støtte autonomi. Motstand Opprettholdel ses-snakk Discord disharmoni Merker du motstand mot endringen er klienten ikke klar for dette steget. Gå tilbake til forrige steg.
Klipp fra kronikk av Bjarne Brøndbo. Jeg har fått lov til å fortelle om disse tre tilfellene (alle i starten av arbeidslivet). Richard hadde en drøm om å bli bilmekaniker, men trivdes ikke på skolebenken og valgte å slutte på skolen. NAV Namsos tok kontakt med meg for om mulig å finne et «oppbevaringsalternativ» for Richard. Da Richard møtte første arbeidsdag, var hans første spørsmål til meg: «Korr kainn æ røyk oppå her?» Jeg skjønte straks at her har vi en vei å gå. Richard var hos oss i fire timer før jeg ringte NAV og sa: «Dette orker vi ikke. Dette kommer til å bli for krevende». Randi på NAV Namsos bønnfalte oss om å forsøke ei uke. Vi ble enige om å forsøke det, og Richard fikk følgende arbeidsoppgaver å fokusere på den første uka: Møt på jobb til rett tid og vær til arbeidsdagen er slutt, og ikke ha hendene i lomma. Dette klarte Richard med glans. Etter ei tid hadde vi møte for å bestemme Richards framtid. Til stede: Richard, jeg, NAV, rådgiver fra videregående skole og en person fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Møtet foregikk på den måten at de tre fagpersonene snakket til meg om hvilke planer de hadde for Richard! Vi hørte på en stund før jeg tok ordet å sa: «Æ er egentlig ikke så interessert i hva dere mener, men æ er veldig interessert i hva Richard ønsker.» Richard hadde fått den nødvendige selvtilliten og bekreftelsen på at han var i stand til noe, og bestemte seg for å ta det siste skoleåret og bli bilmekaniker. Det var en fantastisk følelse å gå ut av det rommet å vite at én ungdom hadde fått litt korrigering for så å ta et selvstendig valg om å bli noe. Herlig!!!!!
Motstand mot endringen Motstand er naturlig ovenfor enhver endring. I Mi demper vi motstands-snakk ved å rulle med motstand og å arbeide med relasjonen fra starten av samtalen Anerkjenn K sin autonomi, ståsted, oppsummer slik at K vet du har lyttet. Å oppdage motstand hos K: Hva hører dere av motstand i deres jobb. Hvordan kunne vi møtt den?
Å møte motstand- rulle med motstand Enkel refleksjon K: Jeg tenker ikke å slutte å drikke med det første T: Du ser ikke for deg avhold i nær fremtid Overdrivende refleksjon K: Jeg forstår ikke hvorfor kona er så bekymret, jeg drikker ikke mer enn vennene mine. T: Så din kone bekymrer seg uten grunn Dobbeltsidig refleksjon K: kanskje jeg burde slutte å drikke helt, men jeg kommer ikke til å gjøre det. - T: Du ser at drikkingen skaper problemer for deg, likevel er ikke det å slutte noe du vil gjøre nå. Reformulere slik at noe positivt blir negativt: K: selv om jeg drikker like mye som vennene mine, blir jeg aldri overstadig. R : Du kan drikke like mye som vennene dine uten å bli like beruset. Det gode med det er at du ikke mister kontrollen så lett. Det mindre gode er at du har økt toleranse for alkohol. Understreke personlig kontroll og mulighet for valg: K: Jeg kommer aldri til å slutte å drikke. R: nå er det vanskelig å tenke seg et liv uten alkohol.
Planlegge- fra hvorfor til hvordan Hva er neste steg, hva nå? (timing!) Hvor vil det være best for deg å starte?, Når?, med hva? Hvem? Hva har du allerede gjort? Kan jeg få spørre deg hvordan det har gått neste gang vi ses? Forsøk å få frem forpliktelse eller forsterke den Det er forskjell på: «hvis han klarer det må jo jeg også klare det» «hvis man virkelig vil, får man det til» «vi får se hva jeg klarer» «Jeg må jo prøve» «Dette skal jeg gjøre i kveld» «Jeg har allerede»
Endringssnakk Motivasjonsfjellet Forberedende endringssnakk Forpliktende endringssnakk Før- overveielse Beslutning Plan og handling
Planleggingen Hjelp med å fatte beslutning ordlegge seg konkret Hjelpe med en god plan delmål, tegn, steg i rett retning Styrke forpliktelsen Ved valgmuligheter k velger en vei eller en rekkefølge Redusere barrierer for handling Finne støtte, hjelp, ressurser Gode tanker å hente frem Fremme K`s mestringstillit
handlingsfase Plan A,B,C. Flaskehalser / utfordringer. Hva gjør du når. Så konkret som mulig. Forenkle og oppmuntre. 1. Ved tilbakefall: 2. Gå tilbake til hvorfor og evt ny ambivalensutforskning. Spesielt ved livsstilsendringer 3. Kommunisere optimisme og tiltro. Anerkjenn stegene i rett retning omformuler positivt. Formuleres som et steg bak med læring i, ikke fiasko, sterkere rustet neste gang
Vedlikehold / forebygge tilbakefall Livstilsvaner lang tid å etablere. Opprettholdende faktorer og funksjoner ( for eksempel alkohol) Forberede på at tilbakefall kan skje. Et tapt slag ikke tapt krig. Vite at noen spør etter en tid. Lære å trekke frem de positive gevinstene av endringen «Lær å telle perler»
Strategier i MI- en oppsummering Ambivalensutforsking Skape diskrepans Utforske og styrke viktighet og mestringstillit Skala Meny Verdiutforsking UTU Be om lov «Alt for å få frem endringssnakket og forpliktelsen som er uttrykk for klientens indre motivasjon og som predikerer endring»
10 ting MI ikke er : 1. Ikke basert på endringshjulet 2. Ikke en måte å lure folk til å gjøre noe på 3. Ikke en teknikk ( mye mer sammensatt) 4. Ikke en beslutningsbalanse ( ikke nødvendig) 5. Krever ikke vurderende feedback (K har«rett») 6. Ikke kognitiv adferdsterapi 7. Ikke kun klientsentrert rådgivning ( fokus) 8. Ikke lett ( krever noe å lære bla a øvelse og feedback) 9. Ikke hva du allerede gjør ( utbredt misforståelse) 10.Ikke et universalmiddel
Å lære MI Øve i reell praksis Øve med kolleger/ andre Øvelse i reell praksis Tilbakemelding på samtale Veiledning /feedback Grunnleggende Empati Holde ferdighetene ved like Gi av seg selv som rådgiver og klient.
Litteratur og nyttige nettressurser. Motiverende samtale. Miller og Rollnic 2016 Farbring motiverende samtalle for praktikere 2015 Barth, Bjørtveit og Prescott, Motiverende Intervju samtaler om endring, 2013 Naar Kong og Suarez, Motivational Interviewing with adolecents and young adults 2011 Farbring Håndbok i motiverande samtal 2010 Snakkomrus.no Motiverende intervju på borgestadklinikken/korus sør sin hjemmeside Helsedirektoratet.no Forebygging.no /tidligintervensjon.no/ kommunetorget.no ( Korusnord)