Årsrapport 2009
Innhold: Nøkkeltall og viktigste hendelser...3 Konsernsjefen...5 Geografisk plassering av virksomheten...6 Konsernledelsen...7 Verdier og strategi...8 Historie...10 Nytt hovedkontor...11 Overblikk Et integrert energiselskap...12 Markeder...14 Kraftproduksjon: Et godt resultat i dårlige tider...14 Milliardutbygging i Sauland...16 Fokus på effektiv nettdrift...18 Skagerak Naturgass: Rask og lønnsom vekst...20 Skagerak Varme: Miljøvennlig varme...21 Skagerak Elektro: Selger energisparing...22 Skagerak Fibernett: Samlet i ett selskap...23 Kundeservice...24 Fjordkraft: 84 000 nye kunder...24 Metor: Klar for automatisk måleravlesning...25 Stab: Selger tjenester til hele konsernet...26 Styrets beretning...27 Samfunn...34 Et strategisk eierskap intervju med Porsgrunns ordfører...34 Samfunnsregnskap...35 Skagerak Energi støtter lokal sport og kultur...36 Jamii Bora en stige ut av fattigdommen...38 Organisasjon...39 Konsensus-mannen intervju med konserntillitsvalgt Gunnar Møane...39 Målrettet satsing på hver enkelt...40 HMS...41 Miljø...42 Miljørapportering...42 River høyspent langs Gaustatoppen...43 Regnskap...44 Revisors beretning...73
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2009 NØKKELTALL 3 Nøkkeltall og viktigste hendelser i 2009 FINANSIELLE FORHOLD: ENHET 2009 2008 2007 Brutto driftsinntekter mill kr 2 726 3 234 2 209 Driftsresultat (EBIT) mill kr 1 216 1 655 852 Årsresultat mill kr 280 555 385 Driftsmargin 1 44,6 % 51,2 % 38,5 % Avkastning på egenkapitalen 2 6,6 % 13,4 % 7,1 % BALANSE: Sum eiendeler mill kr 10 618 10 558 10 283 Gjeld mill kr 6 321 6 387 6 155 Egenkapital mill kr 4 297 4 171 4 128 LIKVIDITET: Likviditetsbeholdning mill kr 82 141 83 Kontantstrøm fra året virksomhet mill kr 534 1342 532 Investeringer i alt mill kr 715 458 517 ANTALL ANSATTE: Kvinner 187 168 164 Menn 656 630 609 I alt 843 798 773 PRODUKSJONEN: Kraftproduksjon GWh 5 274 6 544 5 723 Nett kunder 178 959 178 089 176 394 Nett antall km 16 902 16 728 15 439 Varmeleveranse GWh 31 24,7 23,2 Gassleveranse GWh 140 1 14 91 Fibernett antall kunder 11 200 5 000.. ANDRE FORHOLD: Kjøp av varer og tjenester mill kr 529 619 413 Kostnadsført skatt og offentlige avgifter mill kr 603 822 405 Sykefravær prosent 4,5 4,4 4,2 Skader med fravær pr million arbeidstimer (H1) 6,1 6,4 6,6 Et godt år for Skagerak Energi: Det beste resultatet i nett - virksomheten noen gang. Side 18 Et godt resultat for kraftproduksjon, tatt i betraktning de tunge økonomiske tider i Norge. Side 14 Nye konsesjoner for leveranse av fjernvarme i fire nye byer. Side 21 Oppkjøpet av Naturgass Grenland åpner for full integrasjon av strøm, varme og gass. Side 20 Engasjementet i Cinclus Technology ble avsluttet og belastet årsresultatet med 276 millioner kroner. Side 31 1 (Driftsresultat * 100) / Brutto driftsinntekter 2 (Årsresultat * 100) / Gjennomsnittlig egenkapital FORDELING AV VERDISKAPINGEN KJØP AV VARER OG TJENESTER, MILL KR Renter mv. til långivere 30 % Brutto lønn og sosiale ytelser 22 % Skatt og avgifter 32 % Utbytte 8 % Igjen i selskapet 8 % 800 600 400 200 0 2006 2007 2008 2009
4 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2009 KONSERNSJEFEN
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2009 KONSERNSJEFEN 5 Regional verdiskapning Skagerak Energi er forankret i Vestfold og Grenland. Vi skal levere energien som gjør at samfunns- og næringsliv kan blomstre. På samme måte er vi som selskap avhengig av vekst og fremgang i regionen for at vi skal vokse og utvikle oss. Det er denne gjensidige avhengig - heten som gjør det så spennende og meningsfylt å lede et selskap som Skagerak Energi. 2009 ble et krevende år for mange. Høsten 2008 raste verdens finansmarkeder sammen og den økonomiske veksten ble negativ i de fleste land. Også i Norge merket vi nedgangen, der særlig industrien har hatt tøffe tider og måttet redusere sitt forbruk av energi betydelig. Det har gitt noe lavere driftsinntekter enn vi vil oppleve i et normalt år. Allerede nå ser vi at 2010 vil bli et godt år, med mindre uforutsette hendelser skulle inntreffe. Skagerak Energi skal i fremtiden leve opp til sitt navn, og kunne levere energi i tre ulike former til våre kunder: Strøm, fjernvarme og naturgass. Strøm er fremdeles det viktigste produktet vårt, men i 2009 fikk vi fem nye konsesjoner til å bygge fjernvarmeanlegg. Tre av dem eier vi selv, to bygger vi sammen med samarbeidspartnere. Varmt vann til oppvarming kan være et miljøvennlig og kostnadseffektivt alternativ til strøm som varmekilde. I Horten planlegger vi for eksempel å bygge et fjernvarmeanlegg, som i hovedsak baserer seg på varme hentet ut av sjøvann. Vi forsyner allerede deler av Porsgrunn med spillvarme fra Yaras fabrikker på Herøya. Vi vil lete etter flere prosjekter der vi kan utnytte den varmen industrien i Grenland ikke selv kan bruke. For dem som trenger høy temperatur er gass et godt alternativ. Gass kan også erstatte diesel som drivstoff for busser, lastebiler og ferger. I 2009 startet vi import av biogass fra et stort avfallsdeponi utenfor London. Hvis biogassen ikke var samlet opp, ville den gått til spille. Nå utnyttes den, og brukerne av biogassen unngår å belaste atmos - færen med ekstra klimagassutslipp. Vi bygger gjerne slike anlegg i vår egen region også, hvis det viser seg mulig. Skagerak Energi skal være et regionalt forankret energikonsern som tilbyr miljøriktige energiløsninger. I tillegg til å forsyne kundene med energi, skal vi bistå dem i å husholdere med energien. Skagerak Elektro kjøpte i fjor opp selskapet Energo. Energo er spesialisert på å gjennomføre energianalyser med sikte på å redusere energiforbruk i bygg mest mulig. Allerede nå opplever vi en meget stor interesse for Energos kompetanse, som sammen med Skagerak Elektros 150 ingeniører og montører kan tilby løsninger og produkter som reduserer energiforbruket vesentlig. Det er den energien vi sparer, som er den mest miljøvennlige. Norsk klima- og energipolitikk står foran mange viktige avgjørelser. Hvordan skal vi håndtere EUs direktiv om fornybar energi? Kan vi bli Europas «grønne ekstrabatteri» i en tid da vindkraft bygges ut i stor skala? Skagerak Energi leverte i 2009 konsesjonssøknad om å bygge et nytt kraftverk i Sauland i Hjartdal kommune i Telemark. Det vil gi 218 GWh kraft, nok til nesten 11 000 hustander. Vannkraft er ikke bare miljøvennlig i seg selv, det vil kunne være en nødvendig reserve for vindkraft når det ikke blåser. Dermed har vannkraft en dobbel miljøeffekt. Skagerak Energi satser på fortsatt lønnsom og miljøvennlig vekst, der vi utnytter mulighetene naturen og teknologien har gitt oss til beste for hele regionen. Knut Barland Konsernsjef
6 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2009 KONSERN Porsgrunn hovedkontor Skagerak Energi Heleide kraftverk Bjordalen Dalsfoss Eidet Fjone Grønvollfoss Haukerei Hjartdøla Hogstad Hølseter Kammerfoss Kiste Langfoss Mydalen Sagfossen Toklev Tveitereidsfoss Vafoss Vrenga Åbjøra Årlifoss Skagerak Nett Enger Hauen Larvik Porsgrunn Slagen Deleide kraftverk Ana-Sira Bagn Brokke Duge Finndøla Grunnål Hekni Holen Hylen Jukla Kvilldal Kvinen Mauranger Roskrepp Saurdal Skollenborg Solhom Stølsdal Sundsbarm Svelgfoss Tjørhom Tonstad Ulvedal I Ulvedal II Foto: Christian Houge
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2009 KONSERN 7 Konsernledelsen Fra venstre: Direktør konsernstab og -tjenester Barbro Malmgren, direktør infrastruktur Kjetil Mikelborg, kommunikasjonsdirektør/konstituert direktør marked Thorleif Leifsen, direktør produksjon Finn Werner Bekken, direktør økonomi/finans Robert Olsen og konsernsjef Knut Barland. SELSKAPSORGANISASJON Statkraft (66,62 %) Skien (15,20 %) Porsgrunn (14,80 %) Bamble (3,38 %) Generalforsamling Styre Skagerak Energi AS Økonomi og Finans Informasjon og samfunnskontakt Konsernstab- og tjenester Produksjon Skagerak Kraft AS Småkraft AS Grunnåi Kraftverk AS Infrastruktur Skagerak Nett AS Skagerak Varme AS Skagerak Naturgass Thermokraft Skien Fjernvarme AS Viking Varme AS Marked Skagerak Elektro AS Skagerak Fibernett AS Metor AS Kundeservice Minoritetseide selskaper
8 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2009 VERDIER OG STRATEGI Visjon og verdier VISJON Skagerak Energi skal være et regionalt forankret energikonsern som tilbyr miljøriktige energi løsninger FORRETNINGSIDÉ Skagerak Energis forretningsidé er å skape verdier for kunder, eiere og samfunn ved å: Produsere, transportere og selge strøm i et norsk/nordisk marked. Være ledende i regionen på energirelaterte produkter og tjenester. Utvikle og realisere nasjonale og nordiske ambisjoner i nisjer basert på vår kjernekompetanse. VERDIER Kompetanse Bruke kunnskap og erfaring til å nå ambisiøse mål og bli anerkjent som ledende innenfor vår bransje. Ansvarlighet Skape verdier med omtanke for medarbeidere, kunder, miljø og samfunn. Nyskaping Tenke nytt, utvikle muligheter og skape løsninger. UTVIKLINGEN 2001-2009 ANTALL NETTKUNDER 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Antall kunder 175 096 175 966 174 919 176 320 175 108 176 024 177 354 178 074 178 975 KRAFTPRODUKSJON 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 GWh 5 809 4 992 4 058 4 945 5 005 5 029 5 723 6 544 5 274 DRIFTSRESULTAT SKAGERAK ENERGI KONSERN 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Millioner kroner 520 830 570 761 709 1 398 852 1 655 1 216
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2009 VERDIER OG STRATEGI 9 Strategi 2010-2012 Overordnet tilnærming Hensyn til HMS skal prege all virksomhet. Lederkorpsets HMSengasjement skal styrkes gjennom målbare tiltak og aktiviteter. For å sikre konkurransekraftige interne tjenester og effektiv ressursbruk i forretningsområdene, skal regelmessig benchmarking gjøres mot de beste i markedet. Nær kontakt med markedet er viktig for å stimulere kreativitet og kunne forbedre og videreutvikle nye tjenester og idéer. De enkelte virksomheters kunde- og markedsorientering vil derfor vektlegges i virksomhetenes strategiske utvikling. Kraftproduksjon Kapasiteten skal øke med 900 GWh innen 2015 ved utbygging av egne vannkraftprosjekter og gjennom deltagelse i Småkraft AS. Det vil arbeides for å kjøpe vannkraftanlegg av andre, selv om mulighetene for dette for tiden er begrenset av konkurransemyndigheter og få objekter for salg. Vekst ved bruk av annen teknologi enn vannkraft er det åpenhet for, med særlig vekt på vind. Aktuell samarbeidspartner er SAE vind, og Skagerak vil utnytte kompetansen i dette selskapet fremfor å bygge opp egen kompetanse på vindkraft. Nettvirksomhet Økt lønnsomhet skal søkes oppnådd ved større skalafordeler. For å oppnå skalafordeler vil samordning med tilliggende nett ha høyeste prioritet. Tilsvarende muligheter andre steder i Norge vil bli vurdert ut fra potensialet for lønnsomhet på lang sikt. Det skal være fokus på å hente ut de gevinster som ligger i dagens driftsmodell (Skagerak-modellen), der de fleste oppgaver utføres av egne ansatte. Oppgaver som ikke er beredskapskritiske kan overføres andre selskaper. Fjernvarme Skagerak Varme skal være den dominerende distributør av fjern - varmeenergi i regionen. I planperioden skal alle tildelte konsesjoner ha startet en lønnsom utbygging og det skal realiseres varmeleveranser til kunder på til sammen 101 GWh innen utgangen av 2011. Naturgass Naturgass Grenland skal øke leveransene fra 11 000 tonn naturgassekvivalenter i 2008 til 21 000 tonn naturgassekvivalenter i 2012. Kundegrunnlaget er kartlagt og vil hovedsakelig være industri, fjernvarmeanlegg og transportsektoren i Sørøst- Norge. Infrastrukturen i form av tankanlegg og rørnett vil kunne anvendes til distribusjon av biogass. Muligheter for lønnsom deltagelse i biogassproduksjon vil bli undersøkt. Marked/øvrig virksomhet Elektro AS er et heleid datterselskap som skal utnytte markedsmuligheter i nisjer som underbygger konsernets visjon og forretningsidé innenfor etablerte lønnsomhetskrav, herunder segmentet for energieffektivisering. Metor AS er 60 prosent eid av Skagerak Energi og 40 prosent av Trondheim Energi og utfører måling, avregning, fakturering og innfordring. Målet er å bli «spydspissen» i selskaper der Statkraft har eierandeler og slik bidra til kon soli - dering i bransjen. Skagerak Energi eier 48 prosent av Fjordkraft, som selger kraft til sluttbrukere i hele Norge. Eierposisjonen er strategisk og vil bli utnyttet til å oppnå synergier og stordriftsfordeler i konsernet. UTVIKLING I BEMANNING SELSKAP 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Total 876 824 786 749 749 759 773 798 843 Skagerak Energi (mor) 149 143 133 132 161 180 189 187 178 Skagerak Nett 581 535 502 457 387 320 296 302 311 Skagerak Kraft (inkl. Numedalsverkene) 104 99 98 100 90 95 98 106 112 Skagerak Elektro 42 47 53 60 60 103 131 140 146 Metor (Nota) 39 41 43 42 69 Skagerak Linjeteam 10 10 0 0 0 Skagerak Varme 2 2 4 8 8 Energimåling AS 8 7 7 0 Skagerak Fibernett 5 6 13 Skagerak Naturgass (Naturgass Grenland) 5 Skien Fjernvarme 1
10 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2009 HISTORIE Samarbeid og pionerånd gjennom Skagerak Energis historie Allerede i 1885, seks år etter at Thomas A. Edison fremstilte den første glødelampen, og tre år etter at verdens første elektrisitetsverk ble åpnet i New York, produserte Skagerak Energis forløper elektrisitet. Laugstol Bruks visjonære eier ville skaffe bedre og mindre brannfarlig lys i egen bedrift. Gjennom oppkjøp, samarbeid og utvikling representerer Laugstol Bruk Skagerak Energis tidlige historie. Det var her glødelampen for første gang lyste i Norge. Andre tok raskt etter Skageraks forløper. I 1886 kunne Sandefjords Blad fortelle at «Hr. kammerherre Treschow har i disse dager overleveret Fritzøe Verks Musikkorps til Benyttelse et særdeles præktig Lokale der er forsynet med elektrisk lys.» Laugstol Bruks grunnlegger, Gunnar Knudsen, så tidlig hvilke muligheter elektrisitet åpnet for. Allerede i 1912 stiftet han Skiensfjordens kommunale kraftselskap (SKK). Knudsen, industrimann og statsminister i to perioder, født i Arendal og bosatt i Skien, tok initiativ til et samarbeid mellom Porsgrunn, Skien, Gjerpen og Solum om kraftutbygging i Grenland. Han skrev til ordførerne: «Skiensfjorden har mange betingelser for i endnu høiere grad end nu er tilfældet at bli et betydelig industricentrum. Saken har større utsigt til at kunne løses til distriktets fordel, om man søker at samle interesserne til et fælles anlæg.» Før 1915 var det etablert fire kraftselskaper i Grenland: Fritzøe verk, Porsgrunn kommunale elektrisitetsverk, Skien Elektrisitetsverk og Langesund Kommunale Kraftselskap. I 1920 ble Vestfold Kraftselskap (VK) stiftet, etter at fylkestinget vedtok å kjøpe halvparten av Fritzøe Verk/Treschows fallrettigheter og elektriske anlegg. I 1965 var Skiensfjordens kommunale kraftselskap (SKK) blitt en sammenslutning av alle kraftselskapene i området, eiet av Skien (50 prosent), Porsgrunn (40 prosent) og Bamble (10 prosent). Samarbeidet mellom SKK og VK har lange tradisjoner. Så tidlig som i 1947 inngikk de to kraftselskapene en avtale om å bygge ut Åbjøra, Hjartdøla, Bagn og Vierød i fellesskap. I 1999 ble tanken om en fusjon av SKK og VK, med Statkraft som hovedaksjonær, lansert. I 2000 kom Statkraft kom inn på eiersiden i SKK med en eierandel på 34 prosent. I desember 2000 ga eierkommunene i Vestfold og Grenland klarsignal for fusjonen, og 1. januar 2001 var Skagerak Energi en realitet. I mai 2001 ble det nye konsernet offisielt lansert. I september samme år solgte Vestfold-kommunene sine resterende aksjer i Skagerak Energi AS til Statkraft Holding AS, som deretter eier 66,62 prosent i Skagerak Energi. Laugstol Bruk Norges første elektrisitetsverk Arkivfoto Skagerak Energi
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2009 NYTT HOVEDKONTOR 11 Nytt hovedkontor Skagerak Energis nye hovedkontor skal bygges på Floodeløkka i Porsgrunn. Planen er at bygget skal stå ferdig i 2012. Det nye hovedkontoret blir et bygg på 14 000 kvadratmeter, og i utgangspunktet er det lagt opp til at det skal romme 350 kontorplasser. Arken arkitektkontor i Skien er hovedarkitekt for bygget. Fra Skagerak Energis side er det lagt vekt på at det nye bygget skal vise selskapets verdier, ved å stimulere til samspill med lokalsamfunnet og gi signaler rundt klima og miljø. Arkitektene har derfor tegnet et bygg som representerer en vannvei som bukter seg og faller ned mot elven. Inngangspartiet er gjort stort og åpent, og er tegnet for å kunne brukes til for eksempel kulturarrangementer i byen. Skagerak har inngått en leieavtale for det nye hovedkontoret med en utleier som Tor Entreprenør og Telemark Vestfold Entreprenør står bak. Skagerak har vurdert både kjøp og leie av nytt hovedkontor. Leietilbudet fra Tor Entreprenør og Telemark Vestfold Entreprenør ble vurdert som det gunstigste. Tor Entreprenør og Telemark Vestfold Entreprenør startet byggingen av det nye hovedkontoret i mars 2010. Det nye hovedkontoret til Skagerak Energi sett fra Sverresgate og Floodsgate. Tegningen under viser inngangspartiet. Tegning: Arken arkitektkontor, Skien
12 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2009 ET OVERBLIKK Et integrert energiselskap Skagerak Energi er et helhetlig energikonsern, med alle funksjoner enten i konsernet eller i selskaper der man holder strategiske eierposter. Strukturen følger oppdelingen som ble foretatt av kraftselskap - ene da Energiloven ble innført i 1991: Produksjon, Infrastruktur og Marked. Samtidig er det en utvikling mot fire hovedverdikjeder: Strøm, gass, fjernvarme og entreprenør - virksomhet Skagerak Energi er organisert i tre forretningsområder og en konsernstab, som selger administrasjonstjenster til alle datterselskaper. Infrastruktur: Områdets dominerende selskap er Skagerak Nett AS. Nettselskapet er den største arbeidsgiveren i konsernet med 311 ansatte og har ansvar for distri - busjon av strøm i Vestfold og Grenland. Skagerak Nett er Norges tredje største nettselskap med cirka 17 000 km nett og 178 000 kunder. Skagerak Varme er også lagt til Infra - struktur-området sammen med Skagerak Naturgass, fordi det også her er snakk om å bygge opp en infrastruktur. I Varme er det stor utbyggingsaktivitet og kun åtte ansatte foreløpig. Skagerak Naturgass distribuerer gass i rør bygd opp rundt tre terminaler på Herøya, Skien og Tønsberg, og er inne i en fase med rask vekst. Det er fem fast ansatte i selskapet. Produksjon: Produksjon består av Skagerak Kraft AS, som eier 20 prosent av aksjene i Småkraft AS. Dette er konsernets dominerende inntektskilde og har 112 ansatte. Skagerak Kraft er Norges syvende største kraftprodusent med en middelproduksjon på 5,4 TWh. Marked: Området består av Skagerak Elektro, en entreprenør med 146 ansatte, Kundeservice med 70 årsverk, Fibernett (66 %-eierandel) med 13 ansatte, Metor (60 %-eierandel) med 69 ansatte og andre selskaper der Skagerak har minoritetsposter. Konsernstab: Skagerak Energi har valgt å samle alle stabstjenester i morselskapet. Det skal sikre høy kvalitet og en mest mulig markedstilpasset leveranse av tjenester til driftsselskapene i konsernet. Enheten ble opprettet i 2009 og har 97 ansatte. FIRE VERDIKJEDER Det har i Norge vært to hovedbærere av energi: Strøm og olje. Olje som varmekilde er på vei ut av miljømessige hensyn. Inn kommer fjernvarme og naturgass. Skagerak Energi har en klar strategi om å ekspandere i begge de to fremvoksende energisegmentene. Strøm er fremdeles en helt dominerende aktivitet i Skagerak Energi, både når man legger bidrag til resultatet eller verdien av den investerte kapitalen til grunn. Nettoresultatet for verdikjeden strøm er større enn nettoresultatet for konsernet og verdien i balansen er over 90 prosent av konsernets samlede balanse. Fire selskaper utgjør verdikjeden strøm: Skagerak Kraft AS, Skagerak Nett AS og Fjordkraft AS, som er 48 prosent eid av Skagerak Energi. I tillegg er Metor AS, som er 60 prosent eid av Skagerak en del av denne verdikjeden. Metor leverer konserninterne tjenester innenfor måling, avregning, fakturering og innfordring hos strømkunder og andre, og har som mål å vinne flere kunder utenfor konsernet. Skagerak Nett er Norges tredje største nettselskap og Skagerak Kraft er Norges syvende største kraftprodusent. Skagerak Varme har i 2009 lagt grunnlaget for en sterk ekspansjon. Selskapet har nå konsesjoner i fem byer og vil investere for opptil 600 millioner kroner i fjernvarmeanlegg i løpet av få år. Fjernvarme fra Skagerak Varme er en miljø- og ressursvennlig form for opp - varming. I Porsgrunn bruker selskapet spillvarme fra gjødselprodusenten Yara. Varmt vann fraktes fra Herøya til Porsgrunn sentrum, der vannet brukes til å varme opp bygg. I Horten skal varmen i sjøvann utnyttes til å varme opp kontorbygg. I Tønsberg ønsker Skagerak Varme å bruke spillvarme fra raffineriet på Slagentangen. I Skien og Larvik vil råflis fra skogen gi en stabil og fin varme uten å slippe ut ekstra klimagasser i atmosfæren. Alt som slippes ut kommer fra naturen og vil gå tilbake i naturens kretsløp, så lenge skogeierne skjøtter skogen på en god måte. Gass blir brukt for å ta forbrukstoppene alle steder. Resultatene er preget av at virksomheten bygges opp. Skagerak Naturgass er 100 prosent eid av Skagerak Energi etter at selskapet i 2009 overtok alle aksjene i Naturkraft Grenland. Selskapet planlegger å fortsette den raske og lønnsomme veksten som har preget selskapet siden 2004. Skagerak Naturgass ser store muligheter for vekst i årene som kommer og er konsernets eneste gaselle-bedrift. Selskapet startet sin virksomhet i 2004 rundt to viktige kunder: Smelteverket Eramet på Herøya og Sykehuset Telemark i Skien. Senere er det bygget en terminal i Tønsberg. Fra disse terminalene bygges det rør for å forsyne andre kunder i områdene. Selskapet har cirka 30 kunder og operer 24 kilometer rørnett. SYSSELSATT KAPITAL mill kroner Skagerak Naturgass 51 Varmekonsern 160 Nettkonsern 3027 Produksjon 4054 Skagerak Elektro 3 Det meste av kapitalen er bundet opp i overføringsanlegg og kraftverk.
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2009 ET OVERBLIKK 13 Mill kroner Netto driftsinntekter Infrastruktur: Skagerak Nett Skagerak Varme Skagerak Naturgass SKAGERAK ENERGIS TRE FORRETNINGSOMRÅDER Produksjon: Skagerak Kraft Småkraft Marked: Skagerak Elektro Skagerak Fibernett Metor (60%) Fjordkraft (48%) Minoritetseide selskaper Annet/eliminering Konsern 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 933 856 1531 1946 403 476-109 -117 2758 3161 Driftsresultat 308 267 1031 1445-38 4-85 -61 1216 1655 Varme- og gasselskapene er ikke primære konkurrenter, selv om det er overlappende markeder innenfor oppvarming. Gass brukes først og fremst som en innsatsfaktor i industrielle prosesser, der man er avhengig av høye temperaturer. I tillegg regner man med en økende interesse for gass som drivstoff til busser, lastebiler og ikke minst båter, som står for en betydelig andel av Norges NOx-utslipp. Resultatene er preget av at virksomheten bygges opp. Skagerak Elektro AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS. Selskapet er en direkte videreføring av installasjonsvirksomheten som ble startet i 1901 under navnet Porsgrunn E-verk. Selskapet driver konsulent-, installasjonsog handelsvirksomhet relatert til høy - spentinstallasjoner innenfor industri og nettselskaper; installasjon av utstyr til automatisering, prosess-styring, data/telekommunikasjon, intern-tv systemer og ENØK. En ytterligere satsing på energieffektivisering som vekstområde i Skagerak Elektro er godt forankret i Skageraks visjon og forretningsidé. Gjennom enøksatsingen kan konsernet tilby kundene en helhetlig energi- og klimaløsning sammen med forretningsområder innen kraft, varme og gass. Skagerak Fibernett AS ligger i dag under segmentet Marked og er 66 prosent eid av Skagerak Energi AS. Det er varslet at man vil benytte seg av en opsjon om å selge sin andel av virksomheten til Lyse, som i dag eier 34 prosent av selskapet. Vi skal levere energien som gjør at samfunns- og næringsliv kan blomstre. Knut Barland, konsernsjef OMSETNING mill kroner DRIFTSRESULTAT mill kroner SYSSELSATTE antall årsverk Skagerak Elektro 173 Skagerak Naturgass 29 Varmekonsern 15 Nettkonsern 1020 Produksjon 1523 Skagerak Naturgass 3 Skagerak Elektro 6 Nettkonsern 311 Produksjon 1031 Varmekonsern -6 Annet 261 Produksjon 105 Nettkonsern 311 Skagerak Elektro 146 Varmekonsern 8 Skagerak Naturgass 5 Hovedinntektene kommer fra produksjon av elektrisk kraft. Her er marginene gode. Nettvirksomheten er regulert av NVE, men gir også en god avkastning på kapitalen. Entreprenørvirksomheten i Skagerak Elektro er sammen med stab i morselskapet en stor arbeidsgiver i Skagerak konsernet.
14 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2009 MARKEDER Kraftproduksjon Et godt resultat i dårlige tider Etterspørselen etter kraft fra kraftkrevende industri falt med mer enn seks TWh og var på det laveste nivå siden 1982. 2009 ga et godt resultat for Skagerak Energis kraftproduksjon, tatt i betraktning vanskelige økonomiske tider for industrien. Skagerak Kraft konserns driftsresultat i 2009 ble 1 031 millioner kroner av en samlet brutto driftsinntekt på 1 524 mil - lioner kroner. Driftsresultatet er 414 mil - lioner kroner lavere enn tilsvarende for 2008, og skyldes en kombinasjon av lavere kraftpriser og lavere produksjon. Resultat før skatt ble 957 millioner kroner mot 1 302 millioner kroner for året 2008. Skattekostnaden for 2009 utgjorde 502 millioner kroner og årsresultatet ble dermed 455 millioner kroner. Skagerak Kraft konsern produserte 5 274 GWh i 2009 mot 6 544 GWh i 2008. Årsproduksjonen er noe under middelproduksjonen siste 10 år for Skagerak Kraft. Tilsiget i 2009 ble 97 prosent av normalt. Magasinfyllingen ved inngangen til 2009 var 2,4 TWh, mens den var 2,3 TWh ved utgangen av 2009. Den samlede kraftproduksjonen i Norge var, ifølge NVE, 130,5 TWh i 2009, mot 142,7 TWh i 2008. Den samlede etterspørselen etter kraft i Norge i 2009 var 121,5 TWh, mot 128,8 TWh i 2008. Hovedårsaken til nedgangen i etterspørsel ligger hos kraftkrevende industri, som hadde et fall i etterspørselen fra 2008 på mer enn seks TWh. Forbruket på 26,8 TWh er det laveste i kraftkrevende industri siden 1982. Krafteksporten fra Norge var 9 TWh i 2009, mot 13,8 TWh i 2008. Spotprisen for 2009 ble 295,5 kr/mwh (Oslo-pris) mot 325 kr/mwh i 2008. Prisfallet ble dempet av lavere nedbør enn normalt i Norge (tilsvarende 3,5 TWh) og mindre produksjon av vannkraft og kjernekraft i Sverige. Nedgang i kraftpris og lavere produksjon medførte at samlede inntekter fra egen kraftproduksjon gikk ned fra 1 957 millioner kroner i 2008 til 1 476 millioner kroner i 2009. Blant annet på grunn av feil i sentralnettet, i tillegg til utilstrekkelig overføringskapasitet, har områdeprisen i Sør-Norge vært lavere enn systemprisen. Dette har også i år påført alle produsenter i Sør-Norge betydelige tap. Skagerak Energis tap er i størrelsesorden 50 mil - lioner kroner. INVESTERINGER I 2009 er det foretatt investeringer for 141 millioner kroner, mot 118 millioner kroner i 2008. Ombygging av aggregat 1 og 2 på Grønnvollfoss startet opp for fullt i 2007 og ble ferdigstilt i februar 2009. Anlegget fra 1933 er rehabilitert, og i tillegg gir ombyggingen en økt årsproduksjon på ca 14 GWh. Prosjektets totalkostnad ble på 95 millioner kroner. I Hjartdøla, som ble bygget i 1958, er det investert i nye transformatorer og det gamle blankstrekket i adkomsttunnelen er byttet ut med kabel. I tillegg er den ene generatoren viklet om. Neste generator skal vikles om i 2010. Det er påløpt ca 31 millioner kroner i Hjartdøla i 2009. I Uvdal 1 er det i 2009 påløpt 11 millioner
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2009 MARKEDER 15 kroner i forbindelse med skifte av turbinhjul og generatorrevisjon. Den største investeringskostnaden i deleide verk er investering i Otra Kraft med 26 millioner kroner i 2009. Hovedprosjektene i Otra Kraft er nytt kontrollanlegg i Brokke og ombygging av nettanlegg i forbindelse med Statnetts nye 420 kv ledning og transformatorstasjon. Det er investert i aksjer og utlån til Småkraft AS med 60 millioner kroner i 2009. Skagerak Krafts eierandel i Småkraft AS er 20 prosent. En viktig milepæl ble nådd 12. november 2009 da konsesjonssøknad for Sauland kraftverk ble sendt til NVE. GASSKRAFTVERK OG GASSRØRLEDNING TERMINERT I mai 2009 ble det besluttet å terminere alle planer om å bygge et gasskraftverk i Grenland. Det kom tydelig frem at det ikke er kommersielt interessant å bygge gasskraftverk i Norge i overskuelig fremtid. Denne beslutningen falt parallelt med at det også ble klart at det ikke var interesse for å bygge en ny gassrørledning (Skanled) fra Kårstø til Polen, med et mulig grenrør til Grenland. Påløpte kostnader knyttet til gasskraftprosjektene inkludert gassrør ble 6 millioner kroner i 2009. Skagerak Kraft driver produksjon av elektrisk kraft i egne og felleseide kraftstasjoner i Telemark, Buskerud, Oppland, Hordaland og Agderfylkene. Skagerak Kraft har driftansvaret for 25 kraftstasjoner med en midlere årsproduksjon på 2,9 TWh i ulike kommuner i Telemark, Buskerud og Oppland. Skagerak Krafts totale midlere årsproduksjon er 5,4 TWh (basert på statistikk for 1999-2008). Selskapets hovedkontor ligger i Porsgrunn.
16 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2009 MARKEDER Kraftproduksjon: Milliardutbygging i Sauland Skagerak Kraft AS sendte før jul i 2009 søknad om konsesjon for å bygge et nytt kraftverk i Sauland i Hjartdal kommune. Utbyggingen har en kostnadsramme på knapt én milliard kroner og vil gi 218 GWh kraft per år, strøm nok til 11 000 husstander. Utbygging av Sauland kraftverk er en stor vannkraftutbygging og vil være et viktig bidrag til å dekke det nasjonale kraftbehovet i årene fremover. For Skagerak Energi vil utbyggingen være det viktigste tiltaket for å nå målet om en økning i kraftproduksjonen på 900 GWh innen 2015. Utbyggingen skal gjøres sammen med Notodden Energi AS og Tinfoss AS. Utbygging av Hjartdals- og Tuddals - vassdraget startet på 50-tallet. Kraftressursene blir i dag utnyttet i Hjartdøla, Bjordalen og Mydalen kraftverk, som ble tatt i bruk i perioden 1958 til 1961. Samlet årlig kraftproduksjon er på cirka 480 GWh i dagens anlegg. Sauland kraftverk planlegges utbygget med tre aggregater med en samlet effekt på 76 MW. Kraftverket vil bli bygget inne i fjellet nord for Skårnes. Vannet vil bli ført gjennom to lange tilførselstunneler fra Hjartsjå og Sønderlandsvatn til kraftverket. Det vil også bli bygget en avløpstunell fra kraftverket rundt Sauland sentrum, som fører vannet ut i elven Hjartdøla nedenfor Omnesfossen. Det legges stor vekt på at utbyggingen verken blir synlig eller gir vesentlige inngrep i naturen eller gjør skade på artsmangfoldet i området. I forhold til de moderate konsekvensene for naturen gir utbyggingen et godt bidrag til energisituasjonen og skaper gode inntekter både lokalt, nasjonalt og for eierne. Hjartdal kommune vil erfare økte kommunale inntekter. Kommunen vil få inntekter fra eiendomskatt, naturressurskatt, konsesjonsavgift og gevinst av konse - sjonskraft på cirka 8,5 millioner kroner i året. Netto blir beløpet cirka fem millioner kroner, fordi noe av inntektene vil motsvares av lavere rammetilskudd fra staten. For en kommune med vel 1600 innbyggere gir dette et godt tilskudd til kommune - kassen. Høy vårvannføring ved Åmot der Hjartdøla og Skogsåa møtes. I bakgrunnen ligger Sauland, kommunesenteret i Hjartdal. Foto: Bjarte Guddal, Skagerak Kraft
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2009 MARKEDER 17 Det foreligger også andre og mindre utbyggingsforslag. Alle disse vil gi mindre produsert kraft og lavere inntekter til kommunen enn Saulandutbyggingen. Utbyggingen er beregnet å gi mulige leveranser til norske leverandører i størrelsesordenen 810 millioner kroner (2008- verdi). Utbyggingen vil foregå over tre år fra 2011 til 2014. Utbyggingen vil skape cirka 1500 årsverk fordelt over tre år, inklusive de ringvirkninger utbyggingsaktiviteten skaper. Kraftverket vil gi to-tre arbeidsplasser i Hjartdal kommune direkte og fire-fem ganger så mange indirekte, gjennom de inntekter kommunen mottar. Det er cirka 80 falleiere på de ulike elvestrekningene som berøres. Utbyggerne har tilbudt disse medeierskap i kraftverket. De som ikke ønsker medeierskap tilbys erstatning for fallrettighetene. Det pågår forhandlinger for å komme frem til minnelige løsninger. Grunneiere som blir berørt av utbyggingene rent fysisk er er tatt med på råd for å gjøre inngrepene så små og lite skadelige som mulig. En rekke forslag til endringer er foreslått og tatt til følge. Det er gjennomført et omfattende utredningsprogram forut for innsendelse av konsesjonssøknaden. Alle utredningene er tilgjengelige på Skagerak Energis hjemmesider. Hoveddokumenter: Konsesjonssøknad Informasjonsbrosjyre om konsesjonssøknad Tekningsvedlegg Grunneier- og falleierlister. (Ikke på web) Fagrapporter: Grunnvarme. Allen, Joseph (2009). Norconsult Fisk og bunndyr. Elnan, Svein D. og Ledje, Ulla P. (2008). Ambio Samfunn. Holmelin, Erik (2009). Agenda Friluftsliv og reiseliv. Idsøe, Rune (2008). Ambio Naturressurser. Jastrey, John og Ledje Ulla P. (2008). Ambio Vanntemperatur og isforhold. Kvambekk, Åndund S. (2009). NVE Hydrologi. Lancaster, James og Ludescher, Franziska (2009). Norconsult Lokalklima. Mamen, Jostein (2008). Meteorologisk Institutt, Oslo Kulturminner. Mortensen, Mona (2008). Sweco Flora. Oddane, Bjarne(2008). Naturforvalteren Erosjon og sedimentering. Tuttle, Kevin (2009). Norconsult Vilt. Tysse, Toralf (2008). Ambio Hydrogeologi m.m. Uppstad, Kjetil (2008). Norconsult Landskap. Valle, Line Merete (2008). Sweco Beregning av kraftgrunnlag. Væringstad, T. (2007). NVE Flomberegninger Sønderlandsvatn. Norconsult. Beregning av kraftgrunnlag. Væringstad, T. (2007). NVE Skagerak Energi satser på nye elkraftingeniører Hvordan få mer effekt ut av samme vannmengder? Optimal vannkraftproduksjon er temaet for studiet Skageark Energi har tatt initiativ til ved Høgskolen i Telemark. Skagerak Energi bidrar også til finansieringen. Etterspørselen etter gode elkraftingeniører er stor, og utdanningen gir ingeniører som kan gå rett inn i ledige jobber i kraftbransjen. De nye studentene vil få anledning til å bruke problemstillinger fra Skageraks virksomhet som tema for prosjekter og oppgaver, og ansatte fra Skagerak Energi skal være forelesere på høgskolen. I tillegg vil flere studenter få mulighet til sommerjobb hos Skagerak. Som en del av samarbeidet, som i første omgang har en tidshorisont på fem år, har høgskolen blant annet tilsatt en ny professor. To nye valgemner er opprettet ett i bachelorstudiet og ett i masterstudiet. Målsettingen er at ti bachelorstudenter og fem masterstudenter skal spesialisere seg innenfor området hvert år. Samarbeidet innebærer også at høgskolen søker om midler til 2-3 nye doktorgrader. I en forlengelse av avtalen skal fag - personer ved HiT bidra i forsknings- og utviklingsprosjekter sammen med Skagerak Energi. Det første prosjektet dreier seg om regulering av kraftverket i Svartisen.
18 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2009 MARKEDER Nett Fokus på effektiv nettdrift Skagerak Nett har hatt en god utvikling i 2009. Selskapet er blitt mer effektivt sammenlignet med andre norske nettselskaper og hadde en avkastning på anleggskapitalen på nesten 10 prosent. Det var den beste meravkastningen i forhold til NVEs referanserente i selskapets historie. Skagerak Nett har områdekonsesjon for Vestfold og Grenland. Drift av virksom - heten har vært stabil i 2009 til tross for unormalt mye snø i januar og februar og mye tordenvær i juli og august. Virksomheten har 311 ansatte, som utgjør 309 årsverk. Skagerak Nett leverte 7 003 GWh i 2009. Skagerak Nett konsern hadde netto driftsinntekter på 888,9 millioner kroner (844,3 millioner kroner i 2008) og et netto resultat etter skatt på 208,7 millioner kroner (163 millioner kroner i 2008). Dette regnskapet føres etter IFRS-regnskapstandard og kan avvike fra år til år fra de tall som rapporteres NVE. Nettvirksomheten er regulert av NVE med omfattende pålegg av oppgaver, tekniske krav til anlegg og krav til organisering og kompetanse. Inntektene i virksomheten fastsettes også av NVE etter en modell som belønner effektivitet sammenlignet med andre nettselskaper. Skagerak Nett arbeider kontinuerlig med effektivisering av virksomheten. Skagerak Nett har som et strategisk mål å vokse. Større nettvirksomhet kan i seg selv gi en bedre utnyttelse av ressursene og dermed lavere kostnader. For å kunne tilby en god pris for nettet til omkringliggende nettselskaper, må man allerede ha en effektiv drift og høy avkastning på nettkapitalen. Skagerak Nett er i dialog med andre nettselskaper for å samordne virksomheten. EFFEKTIVITET GIR LØNNSOMHET Effektiviteten avgjør avkastningen på kapitalen. Nettselskapenes inntekter er regulert av NVE, fordi nettselskapene er monopolister i sine områder. Forenklet kan man si at inntektsrammen settes lik egne faktiske kostnader, justert for hvor effektiv man er sammenlignet med andre nettselskaper og med et fratrekk for avbrudd i strømleveransene: 0,4 (egne kostnader) + 0,6 (effektivitet i forhold til kostnadsnorm) avbruddskostnader = inntektene For selskapet ligger inntektsveksten i å bedre egen effektivitet i forhold til kost - nadsnormen, samt i å redusere antall strømavbrudd. For kundene blir kostnadene lavere jo lavere netteselskapets egne kostnader er. For kundene betyr imidlertid ikke bare Skagerak Netts egne kostnader mye. Også betalingen Statnett tar for å drive sentralnettet legges inn i inntektsrammen til Skagerak Nett og belastes kundene. Fra januar 2010 ble tariffen Statnett tar av sine kunder økt kraftig, noe som førte til store økninger i nettariffen hos Skagerak Netts kunder. Grafikken under viser at Skagerak Nett har klart å øke effektiviteten og klatret fra 82,41 prosent av NVEs norm i 2008 til 87,83 prosent for 2010. Det gir bedre inntekter og dermed høyere avkastning på den investerte kapitalen. Jo høyere NVEeffektivitet, jo lavere blir også kostnadene for kundene. Siden 2002 har Skagerak Nett redusert de kostnadene man selv kan påvirke, som lønn og kjøp av varer og tjenester, med nesten 30 prosent. Det er et etterslep i NVEs beregning av kostnadsnivået i et nettselskap. Siden egne kostnader står for 40 prosent av inntektsrammen, er det mye å tjene på å redusere egne kostnader. Hvor dyktig et nettselskap er, kan måles ved å sammenligne med den faktiske avkastningen med den normen for avkasting på kapitalen NVE setter. NVEs norm vil variere med rentenivået i økonomien INVESTERINGER I NETTET mill kroner Reinvesteringer Nyinvesteringer NVE-EFFEKTIVITET SKAGERAK NETT i prosent 400 350 300 250 200 150 100 20 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 89 88 87 86 85 84 83 82 81 80 79 2007 2008 2009 2010
SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2009 MARKEDER 19 ellers. Skagerak Nett setter som krav til seg selv at avkastningen skal ligge ett prosentpoeng over NVE-normen. Avkastningen i 2009 var på 9,68 prosent, hele 2,49 prosentpoeng over eget mål. Bedre har avkastningen aldri vært, målt på denne måten. Skagerak Nett har valgt å beholde alle beredskapskritiske funksjoner i selskapet fremfor å kjøpe dem eksternt. Skagerak Nett vil derfor ikke bli vesentlig berørt av den nye Bemanningsforskriften, som er foreslått av NVE for å sikre at nettselskapene har den nødvendige bemanningen til å sikre god beredskap. INVESTERINGER Skagerak Nett investerte i 2009 204,7 millioner kroner i nett og andre deler av overføringsanlegget. Av dette var 107,9 millioner investeringer i det eksisterende nettet og 96,8 millioner i nye anlegg. Skagerak Nett er et resultat av en fusjon av en rekke nettselskaper, som i sin tid bygde nettene uavhengig av hverandre. Målet er at man gjennom reinvesteringer og nyinvesteringer skal få en så robust og lønnsom nettstruktur som mulig. På sikt skal dette gi driftsmessige fordeler. Verdien av anleggskapitalen i nettet er beregnet til 2,8 milliarder i henhold til NVEs definisjoner. Selskapet har som mål at anleggskapitalen skal forvaltes slik at neste generasjon får overlevert en anleggsmasse som er i minst like god stand som den som ble overtatt. AVKASTNING NETTKAPITAL 2004-2009 i prosent Rentekrav Avkastning ANTALL NETTKUNDER 12 185 000 10 180 000 8 6 4 175 000 170 000 2 165 000 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 160 000 2006 2007 2008 2009
20 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2009 MARKEDER Skagerak Naturgass Rask og lønnsom vekst Skagerak Energi overtok i 2009 eierskapet av Naturgass Grenland, som skiftet navn til Skagerak Naturgass. Selskapet planlegger å fortsette den raske og lønnsomme veksten som har preget selskapet siden 2004. Med oppkjøpet av Skagerak Naturgass har Skagerak Energi fullt inkludert energibæreren gass i selskapet, ved siden av varme og strøm. Skagerak Energi overtok i juni 2009 StatoilHydros (60 prosent) og Gasnors (10 prosent) andeler i Naturgass Grenland, og fikk dermed 100 prosent av eierskapet. I februar i 2010 byttet selskapet navn til Skagerak Naturgass. Skagerak Naturgass ser store muligheter for vekst også i årene som kommer, og ble en såkalt gaselle-bedrift i 2009 (kåring i regi av avisen Dagens Næringsliv). Selskapet startet sin virksomhet i 2004 rundt to viktige kunder: Smelteverket Eramet på Herøya og Sykehuset Telemark i Skien. Senere er det bygget en terminal i Tønsberg. Fra disse terminalene bygges det rør til å forsyne andre kunder i områd - ene. Selskapet har cirka 30 kunder og opererer 24 kilometer rørnett. Etter hvert som Skagerak Varme øker sin drift, vil gass inngå som innsatsfaktor i perioder der varmebehovet er stort. Skagerak Varme ventes dermed å bli en betydelig kunde. Varme- og gasselskapene er ikke primære konkurrenter, selv om det er overlappende markeder innenfor oppvarming. Gass brukes først og fremst som en innsatsfaktor i industrielle prosesser, der man er avhengig av høye temperaturer. Fjernvarme leverer ikke så høye tempe - raturer. I tillegg regner man med en økende interesse for gass som drivstoff til busser, lastebiler og ikke minst båter, som står for en betydelig andel av Norges NOx-utslipp. Miljømessig er gass et meget godt alternativ til tungolje, både til oppvarming og til diesel til busser og tungtransport. Naturgass gir 30 prosent lavere CO2-utlipp og 70 prosent lavere NOx-utslipp enn olje. I tillegg forsvinner alle utslipp av svovel og partikler fullstendig. I tillegg til vanlig naturgass selger Skagerak Naturgass også biogass. Biogass gir ikke opphav til ytterligere klimassutslipp ved bruk og er derfor et godt alternativ til biodiesel, elbiler og lignende. I 2009 omsatte selskapet for 54,7 mil - lioner kroner (49,6 millioner i 2008) og hadde et driftsresultat etter avskrivinger på 4,4 millioner kroner (1,8 millioner kroner i 2008). Resultat etter skatt ble på 3,6 millioner kroner (null-resultat i 2008). Selskapet har fem fast ansatte. VOLUMUTVIKLING LEVERT GASS Skagerak Varme ventes å bli en betydelig kunde hos Skagerak Naturgass GWh 160 140 120 100 80 60 40 20 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009