Innhold: Nøkkeltall og viktigste hendelser...3. Økt fokus på energi og bærekraft...5. Geografisk plassering av virksomheten...6

Transkript

1

2 Innhold: Nøkkeltall og viktigste hendelser...3 Økt fokus på energi og bærekraft...5 Geografisk plassering av virksomheten...6 Konsernledelse og selskapsorganisasjon...7 Visjon og verdier...8 Overordnede mål for konsernet...9 Eierstyring og selskapsledelse...10 Slaget mellom Statkraft og Vattenfall...12 Skagerak Nett...13 Skagerak Kraft...16 Skagerak Varme...20 Skagerak Naturgass...21 Skagerak Elektro...22 Stab...24 Styrets beretning...27 Intervju med Christian Rynning-Tønnesen...34 Miljø- og klimatiltak...36 Samfunnsregnskap: Skagerak Energi en regional motor...38 Sponsorsamarbeid...39 Regnskap...40 Revisors beretning...69 Om rapporten...71 Forsidefoto: Alle ansatte med selvstendig adgang til høyspente anlegg må hvert år gjennomføre lovpålagte HMS-kurs. Her fra et kurs i Lågendalen.

3 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010 NØKKELTALL 3 Nøkkeltall og viktigste hendelser i 2010 Finansielle Forhold: ENHET Brutto driftsinntekter mill kr Driftsresultat (EBIT) mill kr Årsresultat mill kr Driftsmargin 1 53,7 % 44,6 % 51,2 % 38,5 % Avkastning på egenkapitalen 2 21,3 % 6,6 % 13,4 % 7,1 % BALANSE: Sum eiendeler mill kr Gjeld mill kr Egenkapital mill kr LIKVIDITET: Likviditetsbeholdning mill kr Kontantstrøm fra året virksomhet mill kr Investeringer i alt mill kr ANTALL ANSATTE Kvinner Menn I alt PRODUKSJONEN: Kraftproduksjon GWh Nett kunder Antall Nett km Varmeleveranse GWh ,7 23 Gassleveranse tusen GWh Fibernett kunder Antall ANDRE FORHOLD: Kjøp av varer og tjenester mill kr Kostnadsført skatt og offentlige avgifter mill kr Sykefravær prosent 4,9 4,5 4,4 4,2 Skader med fravær pr million arbeidstimer (H1) 6,6 6,1 6,4 6,6 Et godt år for Skagerak Energi Toppår Årsresultatet ble det beste i selskapets 10-årige historie takket være høy kraftpris og god kostnadskontroll. Miljø-vekst Skagerak Varme og Skagerak Naturgass investerer og vokser raskt. Organisering Selskapet består fra 2011 av fem forretningsområder. Strategi Selskapet skal være et energiselskap og har bl.a. solgt seg ut av Skagerak Fibernett. 1 (Driftsresultat * 100) / Brutto driftsinntekter 2 (Årsresultat * 100) / Gjennomsnittlig egenkapital NORGES TI STØRSTE ENERGISELSKAPER I 2010, OMSETNING MILL KRONER Troms Kraft Skagerak Energi BKK E-CO Energi Eidsiva Energi Lyse Hydro Energi Statnett Agder Energi Hafslund Statkraft

4 4 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010 KONSERNSJEFEN «Alle våre fem forretningsområder bidrar til bærekraftige miljøløsninger og reduksjoner i klimagassutslipp»

5 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010 KONSERNSJEFEN 5 Økt fokus på energi og bærekraft 1. januar 2011 ble det innført ny konsernorganisering i Skagerak Energi. Vi rendyrker kjernevirksomheten og samler ressursene om det vi kan best: Produsere, distribuere og selge energi. På den måten er vi også tro mot selskapets formål fra da Skagerak Energi ble dannet for nøyaktig ti år siden. I vedtektene slås det fast at: «Selskapets virksomhet er produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksom - het som har tilknytning til dette, herunder deltagelse i andre selskaper. Det er en målsetning at selskapet skal være et av de ledende selskaper for ledningsbunden energi i Norge. Selskapet skal legge vekt på pålitelig - het, langsiktig verdiskapning og utvikling av kompetanse. I all virksomhet skal det legges vekt på helse, miljø og sikkerhet.» Vi har gjort tre viktige endringer i den nye organisasjonen: En klar prioritering av fem forretningsområder med egen daglig leder Skagerak Fibernett er solgt fordi det ligger utenfor vårt kjerneområde Metor AS og Kundeservice er integrert i Skagerak Nett Jeg går selv inn som styreleder i alle selskapene, med unntak av Skagerak Nett. Dette fordi det ikke er tillatt å ha samme styreleder i kraft- og nettvirksomheten. Vi har fokus på energi og bærekraft. I alt vi gjør skal vi ta vare på og utvikle menneskene, miljøet og den kapitalen vi er satt til å forvalte på vegne av felleskapet. I tillegg til organisatoriske endringer har vi i 2010 hatt forbedringer og kostnadsbesparende tiltak som mål. Over 130 ansatte har vært engasjert i arbeidsgrupper for å få frem tiltak som vil forbedre driften. De samlede forbedringstiltak har en forventet årlig effekt på over 100 millioner kroner. Alle våre fem forretningsområder bidrar til bærekraftige miljøløsninger og reduksjoner i klimagassutslipp. Kraftproduksjonen er basert på vannkraft. Dette er den mest klimavennlige form for produksjon vi kan tenke oss. EUs og Regjerningens klimapolitikk, med utslippskvoter for CO 2, bidrar til å gjøre denne virksomheten mer lønnsom. Det planlagte markedet for grønne sertifikater vil også stimulere til mer vannkraft. Vi skal ta vår del av disse utbyggingene de neste ti årene. Nettvirksomheten har som formål å levere kraften med rett kvalitet så effektivt som mulig. Vi skal fortsette vårt arbeid med å etablere nye linjer med høyere spenningsnivå og lavere tap, og rive gamle ledninger. På den måten sparer vi kostnader og energi. Fjernvarme er en klimavennlig måte å varme opp vann og bygninger på. Etter hvert vil vi kunne tilby fjernvarme i de fleste befolkningstette områder i vår region. Når anleggene er ferdige, vil spillvarme fra industrien, flisfyring og varme pumpet fra sjøen gi grunnlasten til vår fjernvarme. Naturgass er et område som vokser svært raskt. Vi vil i løpet av 2011 ha anlegg fra Vest-Agder til Østfold. Naturgass gir høy temperatur og er et miljø- og klimavennlig alternativ. Naturgass slipper ut 30 prosent mindre CO 2 enn oljefyring, 50 prosent mindre NOx og ingen svovel eller andre helseskadelige partikler. Skagerak Naturgass distribuerer også klimanøytral biogass, og arbeider med planer for lokal produksjon av dette miljøvennlige produktet. Skagerak Elektro vokser raskt innenfor feltet energistyringssystemer. I et bygg hvor det er installert et styringssystem for varme, kjøling, ventilasjon og lys kan energiforbruket reduseres med prosent. Dette har norske kommuner og andre byggherrer blitt bevisst på, og etterspørselen er økende var et rekordår for Skagerak Energi. Både kraft- og nettvirksomheten leverte meget gode resultater, både på grunn av høye kraftpriser og reduserte kostnader. Netto driftsresultat ble 1,8 milliarder kroner (1,2 milliarder kroner i 2009) og resultat etter skatt ble 874 millioner kroner (280 millioner kroner i 2009). Vår virksomhet skaper stor regional aktivitet og er viktig både for eiere og vertskommuner der vi er til stede med virksomhet. I alt bidro vi med cirka 2,2 milliarder kroner ved kjøp av varer og tjenester, lønninger og utbytte, skatter og avgifter i Knut Barland Konsernsjef

6 6 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010 KONSERN PORSGRUNN Heleide kraftverk Deleide kraftverk Fjernvarme Nett Naturgass Bjordalen Dalsfos Eidet Fjone Grønvollfoss Haukerei Hjartdøla Hogstad Hølseter Kammerfoss Kiste Langfos Mydalen Sagfossen Toklev Tveitereidsfoss Vafos Vrenga Åbjøra Årlifoss Åna-Sira Bagn Brokke Duge Finndøla Grunnål Hekni Holen Hylen Jukla Kvilldal Kvinen Mauranger Roskrepp Saurdal Skollenborg Solhom Stølsdal Sundsbarm Svelgfoss Tjørhom Tonstad Uvdal I Uvdal II Porsgrunn Tønsberg Horten Deleid fjernvarme Skien (under utbygging) Larvik (planlegging) Notodden Dekker Vestfold og Grenland Elektro Hovedkontor: Porsgrunn Avdelingskontorer: Tønsberg Billingstad Arendal Kragerø Larvik Vennesla Søndeled Skien Porsgrunn Larvik Sandefjord Tønsberg Drammen Sarpsborg

7 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010 KONSERN 7 Konsernledelse og selskapsorganisasjon Konsernledelsen i Skagerak Energi foran det nye hovedkontoret. Fra venstre: Direktør Nett Kjetil Mikelborg, direktør nærings- og myndighetskontakt Thorleif Leifsen, direktør økonomi/finans Robert Olsen, direktør konsernstab og -tjenester Barbro Malmgren, direktør Kraft Finn Werner Bekken, konsernsjef Knut Barland. SElSKAPSORgANISASJON Konsernsjef Konsernstab og tjenester Økonomi, finans og strategi Nærings- og myndighetskontakt Skagerak Nett Skagerak Kraft Skagerak Elektro Skagerak Varme Skagerak Naturgass

8 8 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010 VERDIER OG STRATEGI Visjon og verdier VISJON Skagerak Energi skal være et regionalt forankret energikonsern som tilbyr miljøriktige energiløsninger. FORRETNINGSIDÉ Skagerak Energis forretningsidé er å skape verdier for kunder, eiere og samfunn ved å produsere, transportere og selge strøm i et norsk/nordisk marked være ledende i regionen på energirelaterte produkter og tjenester utvikle og realisere nasjonale og nordiske ambisjoner i nisjer basert på kjernekompetanse VERDIER Kompetanse Bruke kunnskap og erfaring til å nå ambisiøse mål og bli anerkjent som ledende innenfor vår bransje. Ansvarlighet Skape verdier med omtanke for medarbeidere, kunder, miljø og samfunn. Nyskaping Tenke nytt, utvikle muligheter og skape løsninger. FORRETNINGSPRINSIPPER Skagerak Energis forretningsprinsipper er vedtatt av styret og legger vekt på fri og åpen konkurranse, åpenhet knyttet til politisk påvirkningsarbeid og god dialog med konsernets interessenter. Prinsippene stiller krav til medarbeidere på alle nivåer, samt forretningspartnere og andre som opptrer på konsernets vegne. Prinsippene omhandler forhold som bærekraftig verdiskapning og fremragende miljøprestasjoner like muligheter og ikke-diskriminering en sunn og sikker bedriftskultur etisk forretningsdrift Det er opprettet en uavhengig varslingskanal for brudd på forretningsprinsippene og annen uønsket adferd, som sikrer anonymitet for varsler. Last ned forretningsprinsippene i full tekst fra Foto: Ruhne Nilssen

9 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010 VERDIER OG STRATEGI 9 Overordnede mål for konsernet Marked Skagerak Energi skal være en regional pådriver for restrukturering og videreutvikling av markedet for energirelaterte produkter og tjenester, med fokus på miljø, klima og kostnadseffektivitet Drift og økonomi Kostnadene skal reduseres med 126 millioner kroner innen 2013 i henhold til identifiserte tiltak Gjennomsnittlig brutto driftsmargin (EBITDA/Netto driftsinntekter) skal være minst 60 prosent over siste 3 år Organisasjon HMS Skagerak Energi skal være en attraktiv arbeidsgiver som tiltrekker, videreutvikler og beholder motiverte medarbeidere med riktig kompetanse Ingen skader på mennesker, miljø eller materiell Delmål i perioden: Sykefravær mindre enn 4 prosent OLE-indeks større enn 4 (ansattes vurdering av egne ledere og organisasjon, på en skala fra 1 til 5, der 5 er høyest) H1 mindre enn 4 (antall skader med fravær per millioner arbeidstimer) H2 mindre enn 9 (antall skader i alt per millioner arbeidstimer) 10 strategiske punkter mot HMS: Hensynet til HMS skal prege all virksomhet. Det skal fokuseres på adferdsbaserte observasjoner (ABSobservasjoner), rapportering av uønskede hendelser og konkrete forbedringer. Etterlevelse skal følges opp ved regel - messige interne systemrevisjoner og annet tilsyn. Lederes HMS-engasjement skal styrkes gjennom målbare tiltak og aktiviteter. 2. Kraftproduksjon: Kapasiteten innenfor kraftproduksjonen skal økes ved utbygging av egne prosjekter og ved deltagelse i Småkraft AS. Betydelige reinvesteringer vil gjøres i eksisterende kraftverk. Mulighetene ved innføring av grønne sertifikater vil bli utnyttet aktivt. Produksjon ved bruk av annen teknologi enn vannkraft overvåkes med fokus på ressurser i vår region. Deleierskap i eventuelle vindprosjekter vil søkes på kommersielt grunnlag, dersom fremtidig kartlegging påviser utbyggbare vindkraftressurser i vår region. Muligheter for oppkjøp i fortrinnsvis deleide kraftverk skal undersøkes. 3. Nettvirksomhet: I nettvirksomheten skal lønnsomheten økes ved videre effektivisering. Stordriftsfordeler vil kunne oppnås ved samordning med tilliggende nett, men samordning med andre nettselskaper er også aktuelt. Det skal være fokus på å hente ut de gevinster som ligger i dagens driftsmodell (Skagerakmodellen). Fra 1. juli 2011 trer den såkalte kompetanseforskriften i kraft og gir føringer for organiseringen av nettselskap. I forbindelse med dette er det naturlig å evaluere dagens modell. 4. Fjernvarme: Ekspansjon innenfor fjernvarme skal fortsette ved utnyttelse av eksisterende og nye konsesjoner. Den dominerende posisjonen i regionen skal styrkes. 5. Naturgass: Naturgassområdet vil nær doble leveransene til hovedsakelig industri, fjernvarmeanlegg og transport - sektoren i Sørøst-Norge. Infrastrukturen i form av tankanlegg og rørnett vil også kunne anvendes til fornybar biogass, og i kommende strategiperiode vil Skagerak Naturgass vurdere eiermessig engasjement i et produksjonsanlegg for biogass i Vestfold. 6. Skagerak Elektro: Selskapet har etter en periode med sterk vekst konsolidert virksomheten. Fremover skal selskapet ha fokus på lønnsomhet og utnytte markedsmuligheter i nisjer som underbygger konsernets visjon og forretnings idé. 7. Strømsalg: Eksponeringen mot sluttbrukermarkedet gjennom eierskapet i Fjordkraft AS (48 prosent) vil minimum opprettholdes på dagens nivå. 8. Effektiv og markedsorientert: For å sikre konkurransekraftige interne tjenester og effektiv ressursbruk i forretningsområdene, skal regelmessig benchmarking gjøres mot de beste i markedet. Nær kontakt med markedet er viktig for å stimulere kreativitet og forbedre og videreutvikle nye tjenester og ideer. De enkelte virksomheters kunde- og markeds orientering vil derfor vektlegges i virksomhetenes strategiske utvikling. 9. Politisk arbeid: Skagerak Energi skal, i samarbeid med andre aktører, drive næringspolitisk arbeid med tanke på å forbedre selskapets rammebetingelser. 10. Kommunikasjon: Kommunikasjons - arbeidet i selskapet skal støtte det næringspolitiske arbeidet, styrke konsernets merkevare og omdømme, samt bidra til en god intern kommunikasjon mellom ledelse og ansatte på tvers i konsernet.

10 10 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010 VIRKSOMHETSSTYRING Eierstyring og selskapsledelse Skagerak Energi styres av eierne gjennom krav fastsatt av generalforsamlingen og styret. Disse kravene er formalisert i vedtekter og en rekke andre underliggende dokumenter, for å sikre en best mulig verdiskapning i tråd med selskapets mål og verdier. EIERSKAP Eierskapet i Skagerak Energi er delt i tre aksjeklasser: A-aksjer: 33,38 prosent, aksjer à kroner 1000 B-aksjer: 34 prosent, aksjer à kroner 1000 C-aksjer: 32,62 prosent, aksjer à kroner 1000 A-aksjene holdes av de tre Grenlandkommunene Porsgrunn, Skien og Bamble. B- og C-aksjene holdes av Statkraft Regional Holding. Lokaliseringsvedtak knyttet til hoved - kontoret og administrasjonen av kraftproduksjon og kraftsalg kan bare treffes med tilslutning fra et flertall av A-aksjene. I tillegg er det vedtatt en «Myndighetsog fullmaktsstruktur i Skagerak Energikonsernet» som gir én styrerepresentant fra hver aksjeklasse vetorett også i enkelte andre saker av strategisk betydning, herunder ansettelse av konsernsjef. Aksjene kan bare erverves av staten, Statkraft, kommuner og fylkeskommuner eller selskaper eiet av disse. Det foreligger en gjensidig forkjøpsrett til aksjene. STYRING ETTER FORMELLE KRAV For på sikre en best mulig etterlevelse av visjon, mål, strategi og de prinsipper som er nedfelt av generalforsamling og styre, er det utarbeidet konsernprinsipper med tilhørende konsernretningslinjer. Disse skal styrke samspillet og verdiskapningen og gi konsernet en helhetlig styringsmodell, samtidig som de enkelte døtre gis frihet til å organisere seg på en hensiktsmessig måte. Styret har vedtatt forretningsprinsipper for konsernet som stiller etiske krav til hvordan selskapet selv, de ansatte og samarbeidspartnere skal utøve sin virksomhet. «Myndighets- og fullmaktsstruktur i Skagerak Energi-konsernet» regulerer myndigheten som er gitt de ulike organer og nivåer mellom konsernstyret, konsernsjef, styret i datterselskap og ledelsen i datterselskap. Her er oppgaver og ansvar for konsernstyret, konsernsjefen, datterselskapenes styrer og datterselskapenes ledelse beskrevet. I tillegg er forholdet dem i mellom beskrevet, sammen med delegering av fullmakter og en presisering av beløpsgrenser, som begrenser de enkelte nivåers fullmakt til å påta konsernet kostnader og utgifter. På operativt nivå er det utarbeidet håndbøker og lignende for den praktiske utøvelse av ulike funksjoner i selskapet. Styret vedtar forretningsstrategi for selskapet. Den gjeldende strategien går frem til og med For å sette strategien ut i livet vedtas det handlingsplaner for hver av konsernets selskaper og avdelinger. I tillegg til handlingsplaner utarbeides det såkalte målkort. Det er etablert et mål - kort for hele konsernet, som legges frem til diskusjon i styret på hvert møte, og som oppsummerer de mål konsernet som helhet har satt seg. I tillegg vedtas det egne målkort for hver avdeling. Disse rapporteres til konsernsjefen fra den utvidede ledergruppen, som består av konsernledelsen og lederne for Elektro, Naturgass og Varme.

11 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010 VIRKSOMHETSSTYRING 11 De ansatte får sine mål fastlagt gjennom den årlige Mål- og utviklingssamtalen med sin overordnede. For 2011 kan det bli delt ut kollektiv variabel lønn til alle ansatte i Skagerak-konsernet. Størrelsen vil avhenge av oppfyllelsen av målene i konsernets målkort, men vil maksimalt kunne være på kroner for dem med inntekt inntil kroner og maksimalt 5,45 prosent av lønnen for dem med inntekt over Beregning av kollektiv variabel lønn er ikke knyttet til kraftprisen. BEDRIFTSDEMOKRATI I henhold til aksjelovens bestemmelser sitter tre representanter for de ansatte i konsernstyret. Tillitsvalgtarbeidet i Skagerak Energi skjer i tre fora: Tillitsvalgtforum, der de tillitsvalgte fra de fem organisasjonene (EL&IT, Nito, Tekna, Delta og Fagforbundet) og konserntillitsvalgt møter, og i Konsernutvalget, der de tillitsvalgte møter konsernledelsen. 74,6 prosent av de ansatte i Skagerak Energi er fagorganiserte. RISIKOHÅNDTERING Hensikten med styring av risiko er å øke muligheten for å nå konsernets mål, både på det strategiske og operative området, ved å sikre den riktige balansen mellom det å utvikle og skape verdier, og det å unngå ulykker, skader og tap. Det settes krav om en systematisk identifisering og analyse av de vesentligste risikofaktorer. Styret skal hvert år behandle en rapport som beskriver risikobildet og tiltak. For å sikre at risiko blir forsvarlig ivaretatt av linjeledelsen og ledergruppen i hvert forretnings- og stabsområde, skal det minimum hvert år skje en gjennomgang av områdets risikobilde. Som grunnlag for denne gjennomgangen skal det foreligge et oppdatert risikoregister på områdenivå over de mest kritiske risikofaktorer og tilhørende tiltak. På dette nivået vil en normalt omhandle risiko på strategisk plan, men også operativ risiko vil inngå hvis dette er avgjørende for områdets anseelse eller evne til å nå de viktigste målene. Under den strategiske vurderingen bør en overordnet se på den risikoprofil forretningsområdet legger seg på i forhold til virksomhetens risikobærende evne og de målene som er satt opp. I risikoregisteret vil det under tiltak også kunne gjøres henvisninger til prosedyrer/ - rutiner som er utarbeidet for å dempe eller fjerne en identifisert risiko. Hvert forretnings- og stabsområde skal ha en risikokoordinatorfunksjon, som tillegges en stilling i det aktuelle området. Risikokoordinator vil ha en koordinerende og støttende fagrolle i sitt område for å sikre at linjeledelsen følger opp de vedtatte retningslinjer. Risikokoordinator møter i Skageraks risikoforum. Risikoforum er et fagorgan på konsern - nivå etablert for å dele erfaringer på tvers og forankre og utvikle Skageraks risikostyring videre. Skageraks risikohåndtering er i utvikling. Ambisjonen fremover er at risikostyring skal bli en naturlig måte å tenke på for alle som arbeider mot et mål og fatter beslutninger. Risikovurderinger bør derfor skje kontinuerlig gjennom året. For å sikre at dette er enkelt å arbeide med på alle nivåer i organisasjonen, tas det våren 2011 i bruk nye maler og systemer som hjelpemidler for å bedre systematikken og synliggjøring av risiko sammen med målkort- og handlingsplansystemet. Ved å stille spørsmålene Hva kan hindre måloppnåelse/hva kan gå galt? vil vi i større grad sikre at vi når dit vi vil. Neste trinn vil være å vurdere Sannsynlighet og Konsekvens av forhold som kan gå galt. Ut fra denne analysen vil vi se på Tiltak. STYRINGSPYRAMIDEN Vedtekter Vedtas av Generalforsamlingen Visjon og verdier, forretningsprisipper, fullmakts- og myndighetsstruktur og selskapsledelse Vedtas av styret Strategi Vedtas av styret Handlingsplan og målekort Vedtas av styret og konsernsjef Konsernprinsipper med tilhørende konsernretningslinjer Vedtas av konsernsjef og direktører Prosesser og instrukser Vedtas av administrasjon

12 12 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010 HISTORIE Slaget mellom Statkraft og Vattenfall sto i Vestfold Med kvasse argumenter og 200 millioner kroner i støtte fra Statkraft ble Vattenfalls forsøk på å skaffe seg et brohode i Vestfold slått tilbake. Statkraft vant slaget og Skagerak Energi ble operativ 1. januar Som direktør i Vestfold Kraft arbeidet jeg for å samle alle energiselskapene i Vestfold i Vestfold Kraft. Vi møtte Vattenfall i budkamp om Larvik og Lardal Energiverk og Sandefjord-regionen Energiverk. Statkraft ga Vestfold Kraft et løfte om 200 millioner kroner i bonus, hvis vi klarte å stanse Vattenfalls forsøk på å lage en kile mellom Vestfold og Grenland. Dette var både økonomisk og strategisk begrunnet fra Statkrafts side, og reddet sammenslåingen i Vestfold. Dermed var det også viktig for dannelsen av Skagerak Energi, sier Hans August Hanssen. Hanssen er en av strategene bak etableringen av Skagerak Energi og var konsernets sjef i selskapets syv første år. Nå skriver han bok om dannelsen av konsernet og selskapets ti første år. Han definerer tre faser i denne tiårsperioden: : Samling og opprydding, utvikling av organisasjonen og etablering av felles kultur : Nyskapning, investeringer og vekst 2008-nå: Sterkere fokus på kjerne - virksomheten. For ti år siden var de 15 kommunene som eide Vestfold Kraft knapt nok klar over eierskapet. Kommunene hadde sine egne e-verk, med distribusjonsnett og kundekontakt med innbyggerne. Vestfold Kraft levde en anonym tilværelse. Etter at Energiloven ble vedtatt i 1990, var kraft ikke lenger bare offentlig infrastruktur, men også en del av et marked. Kraft fikk en pris og betød en verdi som det var viktig å være klar over. FORANKRING Det var en mye sterkere forankring rundt eierskapet i Skiensfjordens kommunale kraftselskap (SKK) i de tre kommunene. Stolthet over selskapets historie fra 1912, med Gunnar Knudsen som stifter, og vissheten om at SKK var en del av et sterkt regionalt industri-cluster, hadde skapt en annen kultur i Grenland enn i Vestfold, sier han. To store e-verk i Vestfold var ennå utenfor: Larvik og Lardal Energiverk og Sandefjordregionen Energiverk (SRE). Forsommeren 2000 kastet Vattenfall seg inn i kampen om disse med full styrke, og presset prisen opp. Statkraft ga oss hjelp til å matche Vattenfalls pris. Til slutt syntes vel politikere og tillitsvalgte at det klang bedre med en norsk eier enn en svensk, så lenge prisen ikke var dårligere enn Vattenfalls. Uten de 200 millioner kroner fra Statkraft hadde det ikke gått, sier Hanssen. I Grenland sitter fremdeles Porsgrunn, Skien og Bamble med en verdifull eierandel i Skagerak Energi på litt mer enn en tredjedel. Dessuten har de gjennom formuleringer i selskapsavtalen sikret seg større innflytelse over beslutninger i selskapet enn denne tredjedelen skulle tilsi. Vestfold-kommunene valgte raskt å selge seg ut av det nydannede selskapet, mens de tre Grenland-kommunene Porsgrunn, Skien og Bamble ble igjen på eiersiden sammen med Statkraft. Hans August Hanssen var en av strategene bak dannelsen av Skagerak Energi. Han var også konsernets sjef i selskapets syv første år.

13 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010 SKAGERAK NETT 13 Skagerak Nett Et meget godt år SKAGERAK NETT Antall ansatte 314 Omsetning mill 893 Driftsresultat mill 369 Skagerak Nett hadde et meget godt år i 2010, med få driftsforstyrrelser og gode økonomiske resultater. Endrede regler for pensjonsutbetalinger førte til et engangsfall i kostnadene som bidro til en rekord - høy avkastning på kapitalen. Skagerak Nett oppnådde i ,2 prosent avkastning på selskapets nettkapital (9,7 prosent i 2009). Avkastning måles som driftsresultat i forhold til gjennomsnittlig nettkapital tillagt 1 prosent arbeidskapital. Avkastningen er regulert av NVE og vil over tid ligge på et moderat nivå. I 2010 var det helt spesielle forhold som bidro til den høye avkastningen. Forklaringen er tredelt: Selskapets inntektsramme for 2010 ble ekstraordinær høy på grunn av et ekstra ordinært høyt kostnadsgrunnlag to år tidligere ( NVEs regler for beregning av inntektsrammer for nettselskapene legger kostnadene to år tidligere til grunn.) Selskapets pensjonskostnader ble ekstraordinært lave i 2010, gjennom en tilbakeføring av pensjonsavsetninger grunnet lavere fremtidige pensjons - forpliktelser. Dette fordi en endring i Folketrygden innebærer at løpende pensjoner skal reguleres 0,75 prosent lavere enn Folketrygdens grunnbeløp Det ble utbetalt lavere kompensasjon for strømavbrudd (KILE-kostnader) enn i Inntekter fra nettvirksomhet økte med 4 millioner kroner til 893 millioner kroner. Kostnadene i nettvirksomheten ble redusert med 53 millioner kroner og driftsresultatet ble bedret med 58 millioner kroner til 369 millioner kroner i Årsresultat etter skatt ble 257 millioner kroner (208,7 millioner i 2009). Nest størst Skagerak Nett har områdekonsesjon for Vestfold og Grenland. Driften av virksom - heten har vært stabil i 2010, med KILE*- kostnader på kun 18,6 millioner (35,5 millioner i 2009). Skagerak Nett er nå Norges nest største nettselskap målt i *KILE: Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi. antall kunder. Kundebasen var ved utgangen av 2010 på Bare Hafslund er større. Fordi nettselskapene er monopolister i sine områder, er inntektene deres regulert av NVE. Forenklet kan man si at inntektsrammen settes lik egne faktiske kost - nader, justert for hvor effektiv man er sammenlignet med andre nettselskaper og med et fratrekk for avbrudd i strøm - leveransene: 0,4 (egne kostnader) + 0,6 (effektivitet i forhold til kostnadsnorm) avbruddskostnader (KILE-kostnader) = Inntektene For selskapet ligger inntektsveksten i å bedre egen effektivitet i forhold til kostnadsnormen, samt å redusere antall strømavbrudd. Skagerak Nett arbeider kontinuerlig med effektivisering av virksomheten. Været gir svingninger i KILEkostnadene, mens et dårlig vedlikehold vil gi en økning i antall avbrudd og dermed øke KILE-kostnadene. Skagerak Nett ligger betydelig under landsgjennomsnittet målt i antall lengre avbrudd. I 2009 var landsgjennomsnitt på 1,8 avbrudd per sluttbruker, mens Skagerak lå på 1,4. Det er nesten 25 prosent bedre. I 2010 falt avbruddene til 0,9 per sluttbruker, som anses å være svært bra. For kundene blir kostnadene lavere jo lavere nettselskapets egne kostnader er. Også betalingen Statnett tar for å drive sentralnettet legges inn i inntektsrammen til nettselskapene og belastes kundene. Fra januar 2010 ble tariffen Statnett tar av sine kunder økt kraftig, noe som førte til store økninger i nettariffen hos Skagerak Netts kunder. I 2011 ble nettariffen satt noe ned igjen. Det er i 2010 investert totalt 180 millioner kroner i nettet, fordelt på 85 millioner kroner i reinvesteringer og 95 millioner kroner i nyinvesteringer. NVE-kapital i nettvirksomheten er millioner kroner, tilsvarende som i Skagerak Nett har valgt å beholde alle beredskapskritiske funksjoner i selskapet fremfor å kjøpe dem eksternt (Skagerakmodellen). Forskriften som regulerer organiseringen av nettselskaper er nylig revidert. I forbindelse med dette er det naturlig å evaluere hvordan selskapet overholder kravet i forskriften og hvordan selskapets driftsmodell er tilpasset rammebetingelser og effektivitetskrav i bransjen. Virksomheten hadde ved utløpet av ansatte, i 310,4 årsverk. Skagerak Nett leverte GWh i 2010 og hadde ved årets utløp nettkunder.

14 14 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010 SKAGERAK NETT Smartere vedlikehold og reinvesteringer i nett Skagerak Nett starter i 2011 implementering av risikobasert vedlikehold i nettanleggene. I tillegg gjennomføres det livs - syklusanalyser av hele nettet. Målet er lavere kostnader og bedre driftssikkerhet for kundene. Foto: Ruhne Nilssen I 2005 la nettselskapene i den såkalte Statkraft-alliansen grunnlaget for et stort prosjekt for å forbedre vedlikeholdet. Resultatet er en risikobasert vedlikeholdsmodell. Skagerak Nett bruker avanserte dataverktøy for å minimere kostnader og etablere rask oversikt over konsekvenser av feil ved de ulike deler av nettet. Økonomi er en viktig motivasjon for prosjektet, men driftssikkerheten er det viktigste. Ressursene settes inn der behovet er størst. Der det forventes få feil og små konsekvenser, vil vedlikeholdet bli redusert, med forlengede intervaller for kontroll og utskifting. Den fysiske varigheten av et anlegg er avhengig av hvor godt beskyttet det er, hvor utsatt det er for vær og vind og hvor mye forurensing og støv det er i området. Et åpent anlegg i et fuktutsatt miljø med mye støv og skitt må ha hyppig tilsyn og utskiftinger av komponenter. Kjenner hver stolpe I Skagerak Nett er alle anlegg og alle stolper lagt inn i dataverktøyet. Hver stolpes beskaffenhet er beskrevet i detalj. Konsekvensene av feil og sannsynligheten for feil kan også beregnes i samme dataprogram, slik at det kan gjøres en risikovurdering av alle punktene i anlegget. Programmet er samkjørt med Drifts - sentralen i Skagerak Energi, slik at man ved en feil ett sted, kan se konsekvensen av feilen og hvordan man enklest kan kjøre strømmen andre veier for å dekke opp for feilen. Økonomi er en viktig styringsparameter, i tillegg til HMS og etterlevelse av gjeldende regelverk. Kostnadene vil være summen av fire elementer: Investeringer i nettet Drifts- og vedlikeholdskostnader Avbruddskostnader (KILE) Tap av strøm i nettet Skagerak Nett baserer kostnadsstyringen på en livssyklusanalyse av hele anlegget. Dette kommer i tillegg til det risikobaserte vedlikeholdet. Nytt nett koster penger, men vil gi lavere vedlikeholdskostnader og lavere tap i nettet. Skagerak Nett er resultatet av en sammenslåing av nettselskaper i alle kommunene i Vestfold og Grenland. Det antas at selskapet ved å restrukturere nettet kan redusere det med cirka 10 prosent. Samtidig må det tas hensyn til fremtidige utbygginger av nye boligfelt og næringsvirksomhet. Sammen med utskiftingsbehov på grunn av alder eller slitasje gir dette et omfattende og komplisert regnstykke, der målet er å minimere kostnader, gitt alle myndighetspålagte krav til forsyningssikkerhet og HMS. Det arbeidet som allerede er gjort, har redusert bemanningsbehovet i Skagerak Nett betydelig, og det er identifisert store besparelser for de neste årene. Dette er besparelser som kommer kundene til gode i form av lavere nett-tariffer og eierne til gode i form av høyere avkastning på nett-kapitalen. INVESTERINGER I NETTET mill kroner Reinvesteringer Nyinvesteringer NVE-EFFEKTIVITET i prosent AVKASTNING NETTKAPITAL i prosent Selskapets eget avkastningsmål Avkastning

15 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010 SKAGERAK NETT 15 Ansvarlig for kraftberedskapen Skagerak Energi leder arbeidet i Kraftforsyningens Beredskapsorganisasjon (KBO) i Vestfold og Telemark. På nasjonalt nivå er det NVE som beredskapsmyndighet og Statnett som systemansvarlig som utgjør Kraftforsyningens sentrale ledelse (KSL). Statnett utpeker beredskapsansvarlige på regionalt nivå, og ansvaret følger Statnetts regioninn - deling. NVE utpeker beredskapsansvarlige på distrikts- og fylkesnivå. Alle produ - senter, nettselskaper, salgsselskaper og fjernvarmeselskaper over en viss stør - relse er med i et lokalt KBO, og NVE har ansvar for å sette dem opp. Denne vinteren har vært preget av historisk lav vannstand i norske magasiner og for å spare vann frem til snøsmeltingen har kraftforsyningen importert mye kraft. I en slik situasjon er det viktig at kabler og nett til utlandet er i orden. Et annet viktig beredskapstema er flaskehalser i overføringen av kraft mellom ulike markedsområder i Norge, som inn og ut av Nord-Norge, Midt-Norge, Nord-Vestlandet og Bergens-området. Flaskehalsene medfører både at ubalanse mellom etterspørsel og tilbud i disse områdene ikke alltid lar seg dekke opp av import og at kabelfeil kan gi strømutfall. Vind, snø, is og lynnedslag I Vestfold og Telemark er det ingen slike flaskehalser, og lederrollen Skagerak Energi har i KBO innebærer først og fremst beredskapsarbeid knyttet til samlet tilgang på effekt og energi i regionalnettet, og ansvar for beredskap knyttet til større utfall på grunn av vind, snø, is og lynnedslag. Som leder for KBO påligger det dessuten Skagerak Energi å gjøre risiko- og sårbarhetsanalyser for distriktets kraftforsyning. Hvis energimangel skulle inntreffe, er oppgaven å innføre energikvoter, hvor overforbruk straffes med svært høye tariffer. Ytterligere tiltak innebærer sonevise, roterende utkoblinger der viktige institusjoner er unntatt. I tilfeller der større ødeleggelser inntreffer, er målet raskest mulig å bøte på skadene, og om nødvendig foreta utkoblinger. Dessuten skal det kommuniseres med alle relevante parter. Det er lederens ansvar å kalle inn reparasjonsstyrker og skaffe mannskaper fra andre områder hvis det er nødvendig. 200 MASTER ER BORTE I løpet av vinteren 2010 er nesten 200 master mellom Rjukan og Sauland demontert. De fleste av mastene er flydd vekk med helikopter, mens fundamentene er fjernet ved hjelp av gravemaskiner. Store deler av ledningtraseen har ligget over tregrensen, i et terreng som er sårbart for tunge maskiner. Derfor har arbeidet foregått på vinterstid, for å belaste naturen minst mulig. Foto: Knut Heggenes, Varden ANTALL NETTKUNDER FÆRRE LANGE AVBRUDD 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Skagerak Energi Landsgjennomsnittet KILE*- KOSTNADER mill kroner * KILE-kostnader er en kompensasjon nettselskapene må betale på grunn av strømbrudd.

16 16 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010 SKAGERAK KRAFT Skagerak Kraft Rekordhøyt kraftforbruk ga gode inntekter SKAGERAK KRAFT Antall ansatte 106 Omsetning mill 1940 Driftsresultat mill 1455 I 2010 ble det brukt mer elektrisk kraft enn noen gang tidligere i Norge var også et år med lite nedbør og tilsvarende lav produksjon, og etterspørselen måtte delvis dekkes med import. Resultatet var høye kraftpriser og gode inntekter for Skagerak Kraft. Etter en nedgang i forbruket fra 2008 til 2009, steg forbruket av elektrisk kraft til rekordhøye 130,4 TWh (+5,3 prosent fra 2009), ifølge NVE. Skagerak Kraft produserte GWh i Dette utgjør 4,0 prosent av Norges samlede produksjon. Bakgrunnen for det økte forbruket var kalde vintermåneder både i januar og februar, november og desember. Det var streng kulde i hele Norden, slik at det nordiske forbruket økte med 5,2 prosent til 394,3 TWh. I tillegg var sommeren relativt varm, noe som ga ekstra behov for kjøling. Etter en snøfattig vinter var tilsiget 15 prosent mindre enn normalt. Produksjonen i Norge var i ,8 TWh, en nedgang på 5,5 prosent fra Dette ble kompensert gjennom økt produksjon i de andre nordiske landene, slik at Nordens samlede produksjon var 375,6 TWh, en økning på 2,4 prosent sammenlignet med Nettoimporten til Norge endte på 7,6 TWh. Dette tilsvarte 5,9 prosent av det samlede forbruket i Norge i For å sikre tilstrekkelig import, måtte prisen opp betydelig sammenlignet med Den gjennomsnittlige kraftprisen (systemprisen) på kraftbørsen Nordpool økte med neste 40 prosent, fra 30,6 øre/kwh i 2009 til 42,5 øre/kwh i Konsernet har klar strategi for salg av egen kraftproduksjon, og i 2010 ga denne strategien god uttelling for selskapet. Skagerak Krafts netto driftsinntekter fra egen kraftproduksjon økte med 409 millioner kroner til 1940 millioner kroner, hovedsakelig som følge av de økte kraftprisene. En reduksjon av driftskostnadene medførte at driftsresultatet økte med 424 millioner kroner til 1455 millioner kroner. Driften av virksomheten har vært stabil. Virksomheten har 106 ansatte (99,6 årsverk). Normal produksjonskapasitet er økt med 6 GWh til 5307 GWh i løpet av Virksomheten har investert 136 millioner kroner i 2010, i opprusting og utvidelser. Fordi det er nødvendig å utføre potensielt farlige arbeidsoppgaver i forbindelse med kontroll og revisjon av kraftstasjoner, legger Skagerak Kraft stor vekt på skadeforebyggende arbeid. Det har i 2010 vært rettet særlig fokus mot arbeid i høyden og bruk av fallsikringsutstyr. STORE VEDLIKEHOLDSPROSJEKTER STOR KRAFTIMPORT i TWh Forbruk Produksjon Netto eksport Sted Prosjekt HMS-status Budsjett mill kr Bagn i Valdres Rehabilitering hovedprosjekt Ingen skader 180 Fjone og Uvdal II Ny turbinregulator og nytt trykkoljeanlegg Ingen skader 7,6 Uvdal I Nye turbinhjul med turbinstyring og trykkoljeanlegg Ingen skader 16,9 Uvdal I Generatorrevisjon Ingen skader 8,8 Hjartdøla Transformator sikring Ingen skader 28 Hjartdøla Generator omvikling Ingen skader 20,

17 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010 SKAGERAK KRAFT 17 Grønne sertifikater gjør utbygginger lønnsomme En innføring av el-sertifikater (grønne sertifikater) vil gjøre en rekke utbyggings prosjekter lønnsomme. Frem til 2020 har Skagerak Energi en utbyggingsportefølje på 900 gwh. Dette inkluderer Småkraft AS, der Skagerak eier 20 prosent. Målet er at el-sertifikater skal gi 26,6 TWh ny kraft innen 2020, og halvparten forutsettes å komme i Norge. Det betyr at tilbudet av kraft i Norge vil øke med cirka 10 prosent. I samme periode har Olje- og energidepartementet anslått en årlig vekst i forbruket på tre prosent. Det er også forutsatt at det kommer flere kabelforbindelser til utlandet og at flaskehalser i nettet innenlands fjernes. Hva samlet effekt av dette blir på prisnivået for kraft, er vanskelig å si sikkert. Innføring av el-sertifikater kan gi alle produsenter av ny fornybar kraft et sertif - ikat som blir anslått til en verdi av 25 øre per produsert kwh i 15 år, i tillegg til vanlig pris. Skagerak har en rekke utbyggingsprosjekter som ennå ikke er besluttet utbygd. Felles for disse er at de har en kostnad som krever en stabilt høyere kraftpris enn man har hatt de senere år for å være Foto: Ruhne Nilssen lønn somme. El-sertifikater vil bidra til dette. Til nå har støtten til fornybar kraftproduksjon vært gitt gjennom Enova i form av investeringsstøtte. Støtten har i det vesen - t lige gått til vindkraftutbygginger, som i liten grad er blitt realisert på grunn av usikre kraftpriser. El-sertifikater er teknologinøytrale og vil derfor føre til at de mest lønnsomme prosjektene bygges først. FAKTA: Etterspørselen etter el-sertifikater er sikret ved at myndighetene i Sverige og Norge fastlegger at alle kraftlever - andører skal ha en viss andel ny fornybar kraft i sitt samlede solgte volum hvert år. Denne andelen er stigende frem til 2021, da det skal være faset inn 13,2 TWh i både Norge og Sverige. Kostnadene for forbrukerne vil øke frem til 2021, og på det meste bety cirka fem øre ekstra per kilowattime, med - regnet merverdiavgift. Samtidig vil mer kraft redusere kraftprisen. Hvor mye vil avhenge av forbruksveksten og bygging av nye utlandsforbindelser. El-sertifikater vil bli tildelt både nye anlegg og utvidelser av eksisterende anlegg. Ordningen er gitt en tilbake - virkende kraft til 7. september Stortinget skal vedta loven i 2011, men det er ventet at hovedtrekkene i regjeringens forslag får et bredt flertall. KRAFTPRODUKSJON OG -FORBRUK Kraftproduksjon Forbruk SYSTEMPRIS 2010 NOK/MWh jan. feb. mars april mai juni juli aug. sept. okt. nov. des.

18 18 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010 SKAGERAK KRAFT Nye vannkraftprosjekter (Tall i parentes er Skageraks andel) Sauland 218 GWh (146 GWh) Konsesjonssøkt Se informasjon om dette prosjektet på Tisleifjord 5 GWh Nytt kraftverk Fritak Kraftverket planlegges i forbindelse med ombygging av dam Tisleifjord i Nord-Aurdal kommune. Forberedende arbeid første halvår Planlagt idriftssettelse Kilåi 5 GWh Nytt kraftverk Konsesjonssøkt Samarbeidsprosjekt med grunneier. NVE har gjennomført sluttbefaring. Vedtak i løpet av første halvår Ligger i Fyresdal kommune. Grytåi 2,5 GWh Nytt kraftverk Fritak Samarbeidsprosjekt med to grunneiere. Investeringsbeslutning er vedtatt. Detaljplanlegging pågår. Bygging starter Planlagt idriftssettelse Ligger i Nissedal kommune. Støyldalen/Klovefoss 11 GWh 2 nye kraftverk Konsesjonssøkt Samarbeidsprosjekt med tre grunneiere. NVE starter behandling tidligst høsten Kraftverkene planlegges i Håtveitåi i Nissedal kommune. Planlagt idriftssettelse Grunningsdalen 6 GWh Nytt kraftverk Konsesjonssøkt Samarbeidsprosjekt med to grunneiere. Søknad sendt til NVE november Prosjektet ligger oppstrøms Skageraks eksisterende Grunnåi kraftverk i Seljord kommune. Planlagt idriftssettelse Ala 12 GWh (6 GWh) Nytt kraftverk Skagerak har arbeidet med prosjektet siden Grunneier har meldt saken inn for Jordskifteretten, og det forventes vedtak i saken tidlig Videre fremdrift er usikker, men konsesjonssøknad kan sendes i løpet av året forutsatt at nødvendige avtaler kommer på plass. Vang kommune. Brokke Nord/Syd 175 GWh (55 GWh) Nytt kraftverk/økt produksjon Har konsesjon, men prosjektet venter på nærmere avklaring rundt grønne sertifikater. Prosjektet består av to deler: Brokke Nord: Brokke Nord består av en takrenne på østsiden av Setesdalen fra Bjørnarå i sør til Sarvfossen i Bykle. I tillegg utnyttes det cirka 85 meter høye fallet fra Sarvfossen til Botsvatn i Skarg kraftverk. Brokke Syd: Brokke Syd består av overføringen av Fjellskarå og Bestelandså til Brokke kraftverk. Føssaberge 18 GWh (ca 9 GWh) Nytt kraftverk Inngått intensjonsavtalte med Opplysningsvesenets Fond om utbygging. Skagerak skal utarbeide konsesjonssøknad i I Begna i Vang kommune. Håna 2 GWh Fagerfjell 0,5 GWh Nye kraftverk Meldinger sendt NVE i november og desember Planlegger kraftverk i eksisterende overføringstunnel på Blefjell i Flesberg kommune. Småkraft AS Småkraft ble stiftet i 2002 og eies av fire selskaper i Statkraft-alliansen: Skagerak Energi, Agder Energi, BKK og Statkraft. Småkraft har som formål å bygge ut småkraftverk på en lønnsom og miljømessig skånsom måte. Dette skjer i samarbeid med lokale grunneiere. Selskapet har en målsetting om å bygge ut en produksjonskapasitet på 2,5 TWh. Opprustning og utvidelse Skagerak Kraft har de senere år arbeidet kontinuerlig med opprustning og utvidelses prosjekter. Fra 2002 og frem til i dag er følgende prosjekter realisert: Åbjøra Nytt kraftverk ga 45 GWh økt produksjon Hogstad ,5 GWh Hjartdøla GWh Grunnåi Nytt kraftverk 54 GWh Toklev GWh Vafos Nytt kraftverk ga 13 GWh økt produksjon Grønvollfoss GWh Øksendaloverføringen GWh Skagerak Kraft planlegger å gjennomføre viktige utvidelsesprosjekter på eksisterende kraftverk i årene fremover. Prosjekter som gir mer energi vil bli omfattet av den nye ordningen med elsertifikater. Det vil bidra til å gjøre disse opprustningene mer lønnsomme. I alt vil disse tre nye prosjektene gi 22,5 GWh. Fra 2002 til 2015 vil kraftproduksjonen ha økt med 165 GWh i et middelår gjennom disse prosjektene. Skagerak Kraft har tre prosjekter fremover: Bagn ( ) +10 GWh Dalsfoss ( ) +10 GWh Mydalen og Bjordalen ( ) +2,5 GWh

19 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010 SKAGERAK KRAFT 19 Nært samarbeid med Høgskolen i Telemark Masterstudenter fra Høgskolen i Telemark skal løse oppgaver for Skagerak Kraft. En av oppgavene lyder: Hvordan bør flomlukene i Kragerø-vassdraget styres? Hege Thoresen er ikke redd for å ta ny utfordringer. Alene-mammaen på 30 bestemte seg i fjor sommer for å starte på Systems and Control Engineering på masternivå ved Høgskolen i Telemark. Etter å ha vært sommervikar i Skagerak Kraft i 2010, skal hun nå skal løse et optimeringsproblem knyttet til flom: Hvordan bør flomlukene i Kragerø-vassdraget styres, slik at man slipper ut riktig mengde vann i perioder med stort tilsig? Hvis det slippes ut for mye vann gjennom flomlukene og forbi turbinene, taper Skagerak Energi penger. Blir vannstanden for høy, bryter selskapet konsesjonsreglene for høyeste tillatte vannstand. Den andre oppgaven som skal besvares for Skagerak Energi skal leveres av Ingvar Andreassen, og er en stabilitetsanalyse av det norske kraftsystemet, dersom man innfører AGC (Automatic Generation Control). UNIKT TILBUD Skagerak Kraft er svært fornøyd med samarbeidet med Høyskolen i Telemark. Seksjonsleder Jane Berit Solvi mener de har fått gehør for sine ønsker om innholdet i kraftfagene på både bachelor- og masternivå. Det som tilbys ved Høgskolen i Telemark er helt unikt, og gir kandidatene kompetanse som er viktig for alle som produserer vannkraft, sier Solvi. Styrken ved Høgskolen i Telemark er at de er vant til å samarbeide med prosessindustrien, der det er lange tradisjoner for å arbeide med optimering av kompliserte industrielle prosesser, sier administrerende direktør Finn Werner Bekken i Skagerak Kraft. Samarbeidet baserer seg på at Statkraft og Skagerak Energi til sammen gir et årlig tilskudd på kroner til Høgskolen i Telemark. Dette finansierer blant annet lærerkrefter. Mastergradsstudent Hege Thoresen ved Høgskolen i Telemark løser viktige oppgaver for Skagerak Energi. Foto Ruhne Nilssen

20 20 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2010 SKAGERAK VARME Skagerak Varme 400 millioner kroner i investeringer SKAGERAK VARmE Antall ansatte 9 Omsetning mill 26 Driftsresultat mill -16 To store investeringer ble vedtatt i 2010: Det blir bygget et stort flisfyrt fjernvarmeanlegg i Tønsberg med en samlet investeringsramme på i underkant av 300 millioner kroner og et varmepumpeanlegg i Horten til 112 millioner kroner. Skagerak Varme solgte varme og kjøling på til sammen 40 GWh i 2010 (30,6 GWh i 2009) i Porsgrunn, Tønsberg og Horten. Tønsberg Hovedutbyggingen i Tønsberg blir basert på en flisfyrt varmesentral plassert på tomten til Skagerak Nett, rett utenfor Tønsberg sentrum. Anlegget får en effekt på 15 MW. Utbyggingen i Tønsberg går i flere etapper. De to siste trinnene i utbyggingen ble vedtatt i Planen er at det ferdige anlegget skal kunne levere nesten 100 GWh varme til kunder i Tønsberg. Frem til nå har prosjektet bestått av et allerede utbygd område på Kaldnes (3 GWh) og utbygging av sentrum. På grunn av arkeologiske utgravinger som har pågått parallelt med utbyggingen av infrastruktur, har sentrumsutbyggingen blitt større og mer omfattende og komplisert enn forutsett, og dermed noe dyrere enn budsjettert. Delprosjektet er avsluttet med kundetilknytninger tilsvarende 10,5 GWh. Det var lenge planlagt å hente varme til fjernvarmeanlegget fra Essos raffineri på Slagentangen. Det ble oppnådd enighet med Esso om spillvarmeleveranser i 2009, men denne løsningen forutsatte at det ble bygget et energigjenvinningsanlegg for avfall på Slagentangen. Dette var nødvendig både for å skaffe damp - leveranser til raffineriet og som reserve for fjernvarmeanlegget. Tomteforslaget til energigjenvinningsanlegget ble avvist av Fylkesmannen to ganger. I 2010 ble det derfor besluttet å bygge et flisfyrt anlegg. Horten Anlegget i Horten har en investeringsramme på 112 millioner kroner og vil være basert på sjøvannvarmepumper. I tillegg vil det være reservekapasitet i form av gassfyrte kjeler. Det er i dag et mindre anlegg i Strandparken med en varmeleveranse på 2,5 GWh. Dette vil bli integrert i det nye anlegget, slik at samlet varmeleveranse blir cirka 18,8 GWh varme og 2,3 GWh kjøling. Porsgrunn Fjernvarmeanlegget i Porsgrunn er basert på spillvarme fra Yaras fabrikker på Herøya. Anlegget ble åpnet i 2005 og leverer varme til Porsgrunn sentrum, blant annet til Rådhuset. Tiltak for å optimal - isere energiutnyttelsen hos Yara har gjort at det i 2010 har vært mindre tilgjengelig spillvarme enn nødvendig, slik at selskapet har måtte levere varme basert på LPG-gass. Det er arbeid på gang for å hente inn mer spillvarme fra andre deler av Yaras fabrikker. Deleide virksomheter Skien Fjernvarme, der Skagerak Varme eier 51 prosent, har i 2010 hatt fokus på å finne en tomt for fjernvarmesentralen. Dette løste seg i januar Tomten ligger på Nylende, nord i Skien. I Tønsberg er rørene til fjernvarmeanlegget lagt rundt ruinene av den gamle Peterskirken. Foto: Skagerak Varme/ Thor Willy Thorsen I 2010 leverte Skien Fjernvarme 5,1 GWh basert på pellets og LPG. Ferdigstilt får anlegget en årlig leveranse på minst 65 GWh. Dette vil ha en svært positiv klimaeffekt. Hvis det isteden skulle vært fyrt med fyringsolje ville utslippet av CO 2 blitt tonn, tilsvarende utslipp fra personbiler. I Larvik har Viking Varme, der Skagerak Varme eier 50 prosent, konsesjon. Det arbeides med prosjektutvikling av fjern - varmeanlegget for å få grunnlag for en investeringsbeslutning i løpet av I Notodden har Skagerak Varme AS økt sin eierandel i Thermokraft AS fra 22,22 prosent til 38,89 prosent. Thermokraft leverte cirka 13 GWh i 2010 basert på spillvarme fra Becromal. Anlegget fyres for tiden med olje, fordi Becromal er lagt ned. Det arbeides for å finne en alternativ fornybar energikilde for fjernvarmeanlegget, og en flisfyrt kjel er mest sannsynlig. Stor vekst innen fjernvarme Totalt mottok Skagerak Varme, inkludert Skien Fjernvarme, cirka 23,2 millioner kroner i investeringsstøtte fra Enova i Dette er viktig for å sikre tilstrek - kelig lønnsomhet i prosjektene. Fjernvarme er kjennetegnet ved store investeringer i startfasen, når varmesentraler skal bygges og kilometervis med rør skal graves ned. I mange år er derfor lønnsomheten negativ, men etter hvert som anleggene betales ned, bedres lønn somheten. Skagerak Varme omsatte i 2010 for 25,6 millioner kroner, en vekst på 50 prosent i forhold til Fjernvarmevirksomheten hadde et driftsresultat på minus 16,1 millioner kroner. Virksomheten er i en oppbyggingsfase og har forholdsvis stor andel midlertidige anlegg som krever høye brenselskostnader. Skagerak Varmes andel av netto årsresultat etter skatt ble minus 11,1 millioner kroner. Selskapet har ni ansatte.