Ressurslærersamling 2

Like dokumenter
Ressurslærersamling 2

Læringsfremmende vurdering

Funksjonell respons på elevtekster

Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering. Stine Aarønes Angvik Marthe Lønnum Siri Natvig

Ressurslærersamling 2 Tema 1

Læringsfremmende respons Vurdering for læring

Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering. Stine Aarønes Angvik Marthe Lønnum Siri Natvig

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld

Ringer i vann januar. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen

Ressurslærersamling 3

Trondheim Skrivestien. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad

3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld

Å lede gode skriveprosesser

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

Eksplisitt opplæring i argumenterende skriving

Ressurslærersamling 2 Tema 2

Gardermoen Rammer for skriving

Tromsø Ny GIV. Iris Hansson Myran Vibeke Lorentzen

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Pulje 2. oktober Ressurslærersamling. Marthe Lønnum Vibeke Lorentzen Trude Kringstad

TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018

Underveisvurdering for å fremme elevenes skrivekompetanse

Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

Hva sier forskningen?

Samling 1: Skriveutvikling og planlegging av skrivesituasjoner. Tid Hva Hvordan Ressurs Formål med økta:

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis?

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande

Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE?

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Ny GIV. Skriving, respons og vurdering. V/ Iris Hansson Myran

Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Skriving som grunnleggende ferdighet. Iris Hansson Myran

Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk

Organisering av tentamen i norsk ved en skole på Sørlandet

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Skriving. i andrespråksklasserommet. Hanne-Live Wilhelmsen & Hege Kristin Forfod. ...Mannen min har et person i soverom i klesskap...

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Trude Kringstad Vibeke Lorentzen Å LEDE GODE SKRIVEPROSESSER. Eksplisitt skriveopplæring i klasserommet

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 SPRÅK dag 1

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

3. Fag og yrke i framtida type tekst som de må skrive i arbeidet sitt

Hamar Åpen Pålitelig Modig Helhetlig

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

NOLES februar Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

Skrivestrategier. Ny GIV. v/ Trygve Kvithyld

Tid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier

Skrivestrategier. Arendal

Skriving. i andrespråksklasserommet. Hanne-Live Wilhelmsen & Hege Kristin Forfod. ...Mannen min har et person i soverom i klesskap...

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Linjerespons veiledning før punktum er satt

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Skriva och växa. Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

GLEDER OG UTFORDRINGER MED PROSESSORIENTERT SKRIVING. Inga Hesseberg Byrne

Skriving som grunnleggende ferdighet. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Eksempler fra praksis. Harstad 11. november 2014

Skriving som grunnleggende ferdighet. Ny GIV v/ Iris Hansson Myran

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

Effektiv lese- og skriveopplæring på tvers av fag. Stine Aarønes Angvik

Fem prinsipper for god skriveopplæring

Skriving i matematikk og naturfag

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

Å lede gode skriveprosesser uten å rette seg ihjel.

Pulje 2, samling 3, oktober Ressurslærersamling. Tema 1 og tema 2. Vibeke Lorentzen Marthe Lønnum Trude Kringstad

NORSK I PRAKSIS. - helhet i norskfaget med utgangspunkt i skriving KATHINKA BLICHFELDT, INSPIRASJONSDAG GYLDENDAL

Arbeidsseminar arbeid med lokal skriveplan. Foto: Carl-Erik Eriksson

Tidlig innsats. Program 4.oktober. Erfaringsdeling. Ulike tilnærminger til skriving. Skriving på fagenes premisser

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

Satsingen «Språkveileder» - lærende nettverk -

Skriving som grunnleggende ferdighet

Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Fem prinsipper for god skriveopplæring

HVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG?

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

Forsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen

Hva kjennetegner god skriveopplæring?

FYR-skolering oktober Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 på Gardermoen

Hvilke muligheter gir forsøket til å oppfylle intensjonene i læreplanen? Kongsbakken videregående skole Sonja Arnesen

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Transkript:

Oslo mars 2015 Ressurslærersamling 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Camilla Dahlen Marthe Lønnum

Erfaringsutveksling Utprøving i egen praksis som lærere og veileder Etablere forståelse for skriving som GRF i alle fag Tenkeskriving Læreplanrevisjon Eksplisitt skriveopplæring på fagenes premisser Vi skal være Lærende nettverk for hverandre Dialog mellom samlingene i Facebookgruppa Samleside for ressurslærergruppa på skrivesenteret.no

Mellomarbeid Erfaringsdeling på neste samling (fra egen praksis og veilederrolle) Ikke krav til skriftliggjøring, men forventning om aktiv deltakelse

Refleksjonslogg Skriv en logg der du reflekterer over dine erfaringer som ressurslærer så langt i ungdomstrinnsatsingen. Hjelpespørsmål: Hva har du lyktes spesielt godt med? Hva ser du på som særlig utfordrende?

Café-dialog Fem personer rundt hvert bord Etter 20 minutter går fire videre til andre bord Verten deler med de nyankomne Retur til opprinnelig cafébord etter nye 20 minutter Ta utgangspunkt i mellomarbeidet Del tanker, erfaringer og utfordringer Veien videre som ressurslærer Bruk tusjen og «duken» aktivt Samtalen skal kunne spores på duken http://verktøykassa.no/doc//verdenskafe%cc%81_.pdf

Mål dagens økt Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom god skriveopplæring og vurdering for læring Hva kjennetegner gode skriveoppgaver? Funksjonell respons på elevtekster Praktiske responsmetoder

Læringsfremmende respons Vurdering for læring

Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievment, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley 2007)

Christensen, L. S. (2012). Norske stiler. Fortell om en tur

Skriveoppgave REL: Skriv eit brev til rektor der du argumenterer for at «Rosens navn» er relevant i forhold til læreplanen for faget.

«Kjøkkenbordskriving» Kriterier for hjemmeleksa: Teksttype: fortelling Tankekart eller Hvem, Hva og Hvor, som planleggingsverktøy Bruk det du har lært om en god begynnelse og høydepunkt Husk passende overskrift Sjekkliste Skal skrives i lekseboka

Fortellingen skrives hjemme og eleven tar opp mange utfordringer vedrørende vennskap (utestengning, motepress, hemmelig venn )

Spørsmål til refleksjon Hvordan samsvarer tilbakemeldingen med kriteriene for oppgaven? På hvilken måte bidrar skriveprosessen til økt skrivekompetanse? Hvordan blir utfordringene som eleven beskriver tatt tak i? Hva er formålet med denne skrivingen?

Funn fra doktorgrad om vurdering Lite samsvar mellom kriterier og det læreren faktisk vurderer Lite eksplisitt skriveopplæring-> elevene vage oppfatninger om hva de egentlig skal lære og hvilke kriterier som ligger til grunn for vurderingen Grunnlag for karaktervurdering: Skriveoppgaver som gjøres hjemme -> store forskjeller på hvilken støtte elevene får Hva gjøres egentlig i klasserommet? Gustaf Skar (2013). Skrivbedømning och validitet. Stockholm: Stockholms universitet

Skriveopplæringa må flyttes tilbake til klasserommet!

Underveisvurdering - fremme læring! Elevene må vite hvor de skal! Alle vet: Hva som skal vurderes Hvordan det skal vurderes Hvorfor det vurderes slik Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan skal jeg komme dit?

Hvordan? Store skriveoppgaver bør ikke være hjemmelekse! Læreren må legge til rette for eksplisitt skriveopplæring i klasserommet! Elevene må få emnehjelp (vennskap), se modelltekster, og få gode rammer for skrivingen sin (læringssirkelen). Eleven må få skriveoppgaver som er tilpasset formål og mottaker! Fokus/ innhold Form Formål

Emnehjelp Begreper og førforståelse Samtale om tekst Hvordan er teksten bygd opp? Utprøving Modellering

En øyeåpner Har du noen gang prøvd å besvare oppgavene du gir til elevene? Hvis du oppdager at du har problemer med å løse oppgaven, er det god grunn til å anta at elevene vil ha det samme, og da må du rett og slett finne på en annen og bedre oppgave (Bakken, 2009)

Når lekser blir førstesidestoff

Hva kan du se etter? Ved å prøve å besvare oppgaven vil du også oppdage hva eleven trenger av støtte gjennom hele skriveprosessen: o emnehjelp o utforskende aktiviteter o begrepsbank o skriverammer o modellering o tydelig formål; mottaker og sammenhengen teksten skal inngå i

Hva kjennetegner gode skriveoppgaver? Oppgavene bør ha et klart formål og en definert mottaker. Oppgavene bør brukes både til «å lære å skrive» og «å skrive for å lære». Oppgavene bør invitere til å skrive i sjangrer som har status i faget. Oppgavene bør oppfordre til å ta i bruk ulike modaliteter som benyttes i faget. Oppgavene bør invitere til å bruke et fagspesifikt språk. Maagerø & Skjeldbreid

Meningsfylte skrivesituasjoner jf Jon Smidts skrivetrekant Fokus/ innhold/ å ha noe på hjertet Form (språk og mønster) Formål (mottakere og situasjoner der det gir mening å uttrykke seg)

Erfaringer fra Normprosjektet Klar sammenheng mellom kvaliteten på elevtekstene og oppgaveformuleringene Gode oppgaveformuleringer og klare bestillinger er en forutsetning for et tolkningsfellesskap for vurdering av elevtekstene

Å skrive er å omskrive! Å skrive er å hive tekst! Bjørn Sortland

Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling Fem teser for funksjonell respons (Kvithyld & Aasen) Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv Respons må være en dialog mellom responsgiver og skriver Respons må motivere for revidering Respons må være forståelig og læringsfremmende

Revisjonskompetanse Elevenes revisjonskompetanse oppøves gjennom aktiv bruk av læringsfremmende tekstrespons Gode skrivere veksler mellom rollen som skriver og leser Skriveren står i et dialogisk forhold til egen tekst og oppnår et metaperspektiv på egen skriving Revisjonskompetanse = skrivekompetanse Å skrive er å omskrive!

Responsarbeid i en hektisk vurderingshverdag

Hvordan kan vi gi elevene læringsfremmende respons uten at vi «retter oss i hjel»?

Sette inn filmen Revisjonsfasen

Videorespons Videorespons er en tidseffektiv metode for å gi respons underveis i en skriveprosess dokumentere vurdering http://www.skrivesenteret.no/ressurser/videorespons/

Leseinstruks til lærer Dette synes jeg at jeg fikk til Dette jobbet jeg med å få til.. Dette synes jeg var spesielt vanskelig Kan du se spesielt på Spørsmål til læreren.. Å komme elevperspektivet i møte!

Linjerespons LÆRINGSLEDELSE Tidseffektiv responsmetode Fellesrespons på elevtekster Særlig nyttig på deler av tekst Felles språk til samtale om tekst Relasjonsbygging med utgangspunkt i faget

Samskriving Samskriving er når elevene jobber sammen om å planlegge, skrive utkast, revidere eller sluttføre en felles tekst. I samskrivinga foregår en viktig samtale om tekst og skriving. Samskriving fører til en bevissthet om hva man gjør når man skriver. Samskriving er med på å utvikle elevene som strategiske skrivere.

Som elev på den yrkesfaglige linjen, så kan man etter hvert få fagbrev etter et to-års løp som lærling alt etter som hva man får godkjent av den videregå- Ende skole i samarbeid med eventuell lærlingsbedrift. Under din tid som lærling, så sier det seg selv at man får opplæring i de fagområdene som er ønsket. Med et fagbrev så har man et mer sikkert utgangspunkt for videre arbeid, i og med at det er en attest på godkjent læringsprosess, som sikrer arbeidsgivers Tanker for din kunnskap på fagområdet. Det og gå to år på videregående som er yrkesrelatert kan være et pluss for mange, og aller mest for de som er skolelei og lei av å sitte på benken og har mest lyst til å begynne i praksis for fult, slik at de kan tjene egne penger. Industrisamfunnet trenger flere dyktige arbeidere som er flinke på sitt fag- Felt, og som har fått skikkelig opplæring. Og det lønner seg økonomisk også å ta er fagbrev. Etter studieforberedende så får man et karakterkort også, men uten grunnlag for videre spesialisering innenfor et felt. Derfor er det viktig å ta fagbrevet, slik at man har det jeg vil kalle en litt mer sikker fremtid i vente, med sikker jobb på et fagfelt du kjenner godt til.

Som elev på den yrkesfaglige linjen, så kan man etter hvert få fagbrev etter et to-års løp som lærling alt etter som hva man får godkjent av den videregå- Ende skole i samarbeid med eventuell lærlingsbedrift. Under din tid som lærling, så sier det seg selv at man får opplæring i de fagområdene som er ønsket. Med et fagbrev så har man et mer sikkert utgangspunkt for videre arbeid, i og med at det er en attest på godkjent læringsprosess, som sikrer arbeidsgivers Tanker for din kunnskap på fagområdet. Det og gå to år på videregående som er yrkesrelatert kan være et pluss for mange, og aller mest for de som er skolelei og lei av å sitte på benken og har mest lyst til å begynne i praksis for fult, slik at de kan tjene egne penger. Industrisamfunnet trenger flere dyktige arbeidere som er flinke på sitt fag- Felt, og som har fått skikkelig opplæring. Og det lønner seg økonomisk også å ta er fagbrev. Etter studieforberedende så får man et karakterkort også, men uten grunnlag for videre spesialisering innenfor et felt. Derfor er det viktig å ta fagbrevet, slik at man har det jeg vil kalle en litt mer sikker fremtid i vente, med sikker jobb på et fagfelt du kjenner godt til.

Skriveramme brukt i underveisvurdering

Kunsten å lese elevtekster Læreren som kjenner og kritiker Krever en kunnskap og ekspertise som både er praksis- og teoribasert Hvordan du leser teksten spiller en fundamental rolle i all vurdering av tekst Kjennerens tilnærming, forståelse og opplevelse muliggjør verdsetting - let etter elevens prosjekt - se etter utviklingsmuligheter - ha fokus på nærmeste utviklingssone (Eisner i Igland, 2013)

Analyseverksted 1. Arbeide sammen i grupper på tre personer A leser tekstdel 1 høyt og kommenterer fortløpende det han legger merke til etter hvert som han leser B og C noterer det som blir sagt Bytt roller og gjør det samme med tekstdel 2 og 3 2. Bruk notatene som grunnlag for å diskutere karakteristiske trekk ved lesinga av elevtekstene. Hva legger dere merke til i denne første gjennomlesninga?

Oppdrag til neste gang Prøve ut en eller flere av responsmetodene vi har løftet fram i egen praksis Bruke erfaringene fra arbeid med respons i veiledning av andre lærere. Prøve ut analyseverksted i eget kollegium Lese artikkelen Fem teser for funksjonell respons av Trygve Kvithyld og Arne Johannes Aasen. Lykke til med arbeidet

Exit-lapp Skriv ned en eller flere «ting» du ønsker å prøve ut i egen praksis Heng opp lappen ved utgangen Lykke til som skrivelærer i alle fag!

Sluttføringsfasen

Lese over teksten Å lese bakfra bryter vanen Lese høyt - Leserøret Få andre til å lese teksten

Skrive- og lesestøttende verktøy Stavekontroll tekstbehandlingsverktøy MÅ modelleres Ordkort over Falske venner Programvare som leser opp teksten Noen nyttige nettressurser: Textpilot CD-ord

God grafisk utforming Valg av skrifttyper, sideoppsett og bruk av illustrasjoner gjør teksten presentabel for leseren Når elevtekstene publiseres, understrekes skrivearbeidet som viktig!