Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere og kan ikke måles direkte. Samtidig er vi avhengige av å kunne følge kvaliteten på tjenestene som leveres for å kunne drive effektivt forbedringsarbeid. Fordi kvalitet ikke kan måles direkte brukes indikatorer. Helsedirektoratet publiserer nasjonale kvalitetsindikatorer tre ganger i året. Resultatene for første tertial 2013 foreligger nå. Forslag til vedtak: 1. Styret tar saken til etterretning. 2. Styret ber administrerende direktør redegjøre i styremøtet 14.11.13 for hvilke tiltak som gjennomføres for å forbedre resultatene på Nasjonale kvalitetsindikatorer. Tønsberg, 19.09.2013 Stein Kinserdal administrerende direktør Side 1 av 7
Faktagrunnlag Helsemyndighetene ønsker at pasienter, pårørende, helsepersonell, ledere og politikere og befolkningen generelt skal få bedre kunnskap om kvaliteten på behandlingen i helsetjenesten. Samtidig er det ikke mulig og gi et objektivt mål på kvalitet. Høy overlevelse, kort ventetid på behandling, få sykehusinfeksjoner og god kommunikasjon mellom sykehusene, pasientens fastlege og helse- og omsorgstjenesten i kommunene er alle forhold som bidrar til den totale kvaliteten på helsetjenesten. Den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten fra 2005 satte opp følgende seks kriterier for tjenester av god kvalitet: Være virkningsfulle Være trygge og sikre Involvere brukere og gi dem innflytelse Være samordnet og preget av kontinuitet Utnytte ressursene på en god måte Være tilgjengelige og rettferdig fordelt En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, som sier noe om kvaliteten på det området som måles. De nasjonale kvalitetsindikatorene som publiseres tre ganger i året er et sett av slike indirekte mål som skal måle hvorvidt helsetjenesten leverer kvalitet etter disse kriteriene. Indikatorene sier noe om både strukturer, prosesser og resultater innen tjenesten. Til sammen skal kvalitetsindikatorene si noe om den samlede kvaliteten innen utvalgte områder av helse- og omsorgstjenesten, og kan brukes for å overvåke kvaliteten på nasjonalt nivå, regionalt eller i det enkelte lokale sykehus. Dagens nasjonale indikatorsett består av til sammen 30 indikatorer, 14 av disse inngår i de tertialvise oppdateringene: Startet behandling av tykktarmkreft innen 20 dager Startet behandling av lungekreft innen 20 dager Startet behandling av brystkreft innen 20 dager Utsettelse av planlagte operasjoner Trombolysebehandling ved blodpropp i hjernen Lårhalsbrudd operert innen 48 timer Korridorpasienter Keisersnitt Individuell plan i barnehabilitering Tilbakemelding (epikrise) sendt innen syv dager Oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no for fysisk helse Oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no for psykisk helsevern for barn og unge Oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no for psykisk helsevern for voksne Oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (se http://helsenorge.no/helsetjenester/sider/kvalitet-i-helsetjenesten.aspx for fult indikatoresett) I denne saken fokuseres det på de tre indikatorene for forløpstider kreft. Dette er indikatorer det er stor politisk oppmerksomhet rundt. Samtidig oppleves det å få en Side 2 av 7
kreftdiagnose som svært truende og belastende for både pasienten selv og vedkommendes pårørende. Det er derfor viktig at pasientene opplever at tjenestene henger sammen uten unødvendige forsinkelser. For helsetjenesten er dette utfordrende og krevende fordi forløpet involverer ulike nivåer i helsetjenesten (både fastlege, lokalt sykehus og ofte regionalt / nasjonalt sykehus), ofte med ulike IKT-systemer, og forløpene involverer ulike fag internt i sykehusene. Kreftforløpene utfordrer med andre ord helsetjenesten på logistikk, kommunikasjon og tverrfaglighet. Det er et mål at 80 prosent av pasientene skal ha startet behandlingen for kreft innen 20 virkedagedager. Startet behandling av tykktarmkreft innen 20 dager Indikatoren viser andel pasienter hvor behandling er startet innen 20 arbeidsdager etter at sykehuset mottok henvisning for tykktarmskreft. Målet er at 80 prosent av pasientene skal ha startet behandling innen 20 dager. Ved SiV fikk 61,8 prosent behandling for tykktarmkreft innen 20 dager i perioden januar til april 2013 (1. tertial). Dette er en oppgang fra 46,7 prosent i tilsvarende periode i 2012. På landsbasis fikk 52,4 prosent behandling for tykktarmkreft innen 20 dager i perioden januar til april 2013 (1. tertial), som er en nedgang fra 58,2 prosent i tilsvarende periode i 2012. Side 3 av 7
Startet behandling av lungekreft innen 20 dager Indikatoren viser andel pasienter hvor behandling er startet innen 20 arbeidsdager etter at sykehuset mottok henvisning for lungekreft. Målet er at 80 prosent av pasientene skal ha startet behandling innen 20 dager. Ved SiV fikk 33,3 prosent behandling for lungekreft innen 20 dager i perioden januar til april 2013 (1. tertial). Dette er en nedgang fra 41,7 prosent i tilsvarende periode i 2012. Det er innenfor denne indikatoren få pasienter og en eller to pasienter gir store utslag. På landsbasis fikk 37,4 prosent av pasienter behandling for lungekreft innen 20 dager i perioden januar til april 2013 (1. tertial), en økning fra 36,5 prosent i tilsvarende periode i 2013. Side 4 av 7
Startet behandling av brystkreft innen 20 dager Indikatoren viser andel pasienter hvor behandling er startet innen 20 arbeidsdager etter at sykehuset mottok henvisning for brystkreft. Målet er at 80 prosent av pasientene skal ha startet behandling innen 20 dager. Ved SiV fikk 34,1 prosent behandling for brystkreft innen 20 dager i perioden januar til april 2013 (1. tertial). Dette er en nedgang fra 100 prosent i tilsvarende periode i 2012. På landsbasis fikk 64,3 prosent behandling av brystkreft innen 20 dager i perioden januar til april 2013 (1. tertial), en liten nedgang fra 65,8 prosent i samme perioden i 2012. I sin omtale av denne indikatoren sier Helsedirektoratet følgende: Tallene dekker ikke hele utrednings- og behandlingsforløpet. For eksempel er ikke tiden fra røntgenundersøkelse til pasient blir henvist til sykehuset alltid medregnet. Det å måle en forløpstid for brystkreft som ikke inkluderer tiden fra røntgen til pasienten blir henvist til sykehuset, gir et mangelfullt bilde av den reelle forløpstiden for disse pasientene. I november 2012 endret SiV derfor praksis for hvordan dette registreres for å få i våre pasientadministrative systemer, slik at den tiden pasienten venter på røntgen eller ultralyd, det vil si ventetiden før diagnosen settes, inkluderes i den målte forløpstiden. Side 5 av 7
Vurdering Tykktarmkreft Det er gledelig at man ser en økning i antall pasienter som får behandling innen 20 virkedager for denne gruppen. Dette behandlingsforløpet er det arbeidet målbevisst og nitidig med i over ett år. Selv om resultatet ennå er et stykke unna målet på 80 prosent innenfor 20 virkedager, gir erfaringene fra dette arbeidet så langt grunnlag for optimisme på at det er mulig med ytterligere forbedringer på innen dette kreftforløpet, samt at det skal være mulig å jobbe frem tilsvarende forbedringer også innenfor andre kreftdiagnoser. Lungekreft Det er ikke tilfredsstillende at kun hver tredje lungekreftpasient ved SiV får behandling innen 20 virkedager. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at dette tallet inkluderer kun de lungekreftpasientene som får sin første behandling ved SiV. I og med at dette er få pasienter (ni i første tertial 2013) blir utslagene store. De fleste pasienter som får konstatert lungekreft overføres til Oslo Universitetssykehus (OUS) for operasjon der. Ventetiden for disse pasientene inngår i indikatoren for OUS, og ikke ved SiV. I september startet et arbeid for å analysere og gjennomgå pasientforløpet for lungekreftpasienter, med mål om å bli bedre. Noe av det viktigste her er å få til en god overgang mellom oss og OUS, siden de aller fleste lungekreftpasientene behandles i Oslo. For de pasientene som får sin første behandling for lungekreften ved SiV, blir utfordringen å få til gode overganger mellom diagnostikk og behandling internt. Brystkreft SiV var forberedt på at det å inkludere tiden pasienten venter på røntgen eller ultralyd, det vil si ventetiden før diagnosen settes, i den målte forløpstiden ville medføre en reduksjon i antall pasienter som kommer innenfor den målsatte forløpstiden på 20 virkedager. Nedgangen er likevel større en forventet og median forløpstid var 27 dager i første tertial 2013. Blant annet som følge av omleggingen av registreringspraksis startet SiV før sommeren en gjennomgang og analyse av hele forløpet for brystkreftpasienter, fra henvisning sendes til pasienten er i gang med behandling. Målet med gjennomgangen er å få bedre oversikt over flaskehalser og kritiske overganger, samt utarbeide og iverksette tiltak som må til for å bli bedre. Kvinner med brystkreft i Vestfold skal få rask og god utredning og behandling, og SiV skal oppfylle de nasjonale målene om ventetid. Så langt viser gjennomgangen at det for en del pasienter opplever lengre tid enn anbefalt før utredning ved Brystdiagnostisk senter. Dette har blant annet sammenheng med maskinhavari på mammografiscreening høsten 2012. Dette skapte et etterslep i screening som først er à jour nå etter sommeren 2013. Generelt Kvalitetsmålinger i helse- og omsorgssektoren har vært og er et omstridt tema. Kritikken som reises mot de måleverktøyene som er utviklet er at kvalitetsindikatorene ikke måler faktisk kvalitet, at de i liten grad måler resultatet av behandlingen. Dette er innvendinger som oftest kommer fra sektoren selv. Samtidig er det god dokumentasjon på at hva fagfolk selv oppfatter som sentrale kvalitetsparametre, ikke nødvendigvis er de samme som pasienten, dens pårørende, befolkningen og politikere opplever som kvalitet. Side 6 av 7
Til tross for uenighet om hva kvalitetsindikatorer egentlig sier noe om, vurderes det som om indikatorene får en stadig mer sentral plass i utviklingen av helsetjenesten. I en hverdag hvor pasientene og deres pårørende i stadig økende grad forventer å være aktive deltakere i behandlingen av sin sykdom, inngår blant annet en forventning om å velge hvor man skal la seg behandle. Indikatorene utgjør en relativ stor andel av den samlede muligheten til å hente kunnskap om de ulike sykehusene. Gjennom opprettelsen av ny portal for kvalitetsindikatorer på helsenorge.no i mai i år, er det nå betydelig lettere for befolkningen å hente sammenlikninger mellom ulike sykehus på ulike indikatorer. Med andre ord indikatorene gjør det lettere for befolkningen å se sykehusene virksomhet utenfra og gjøre sine valg ut i fra det. Det er mye erfaringskunnskap som viser at det å knytte økonomiske insentiver til indikatorer for å trekke utviklingen i ønsket retning, faktisk virker. Ikke nødvendigivis og alltid slik man forventer, men økonomiske insentiver virker. Den sittende regjering foreslår å trekke 500 millioner kroner fra de regionale helsforetakene sine økonomiske rammer, for så å dele dem ut igjen til de sykehusene som har best resultater og mest fornøyde pasienter. Til grunn for fordelingen skal resultatene på kvalitetsindikatorene ligge. Side 7 av 7