Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger Magritt Lundestad, førstelektor Institutt for barnehagelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus 22.09.2016 Nasjonalt studieveilederseminar, UiO
Innhold: Hva er veiledning? Mål for profesjonell kommunikasjon Hvordan kan en bygge opp en veiledningssamtale? Utforskende ferdigheter i veiledningssamtaler Ulike type spørsmål Veiledningsrelasjonen saks og relasjonsplan Makt og etikk i veiledning Å formidle et negativt budskap Å møte følelser i veiledningssamtaler Holdning og eksempler på kommunikasjonsteknikker
Aller først: «Det jeg legger i begrepet «veiledning» er I (ndviduelt) 1 min G(ruppe) 3 min P (lenum)- 2 min
Definisjon av veiledning Begrepet brukes i mange ulike sammenhenger og betydninger Ingen konsensusdefinisjon defineres ulikt i ulike fagmiljøer Et eksempel på definisjon: «en formell, relasjonell og pedagogisk istandsettingsprosess som har til hensikt at fokuspersonens (den som blir veiledet) mestringskompetanse styrkes gjennom en dialog basert på kunnskap og humanistiske verdier» (Tveiten, 2013, s.21) Veiledning innebærer at fokuspersonen er hovedpersonen Vektlegger at «svaret» er hos fokuspersonen En kompetent veileder: må vite hva man gjøre, hvorfor man gjør det man gjør, og hvordan
VEILEDNINGSFORMER (Caplan, gjengitt i Lauvås og Handal, 2000) Konsultasjon Terapi Supervisjon Undervisning Rådgiving Veiledning
3 og 3: Hvis du tenker tilbake på studentveiledningssamtaler du har gjennomført, hvilke/n form (er) for samtale tenker du at du har gjennomført: veiledning, rådgiving, terapi, undervisning eller annet?
Mål for profesjonell kommunikasjon i veiledningssamtaler Empowerment at en ser på den andre part som autoritet i forhold til egen opplevelse og hva som er viktig, ha respekt, ta den andres situasjon på alvor, la den andre beholde så stor innflytelse på egen situasjon som mulig (Eide og Eide, 2007) «Enabling process», istandsettingsprosess (Cutcliffe m/fl, gjengitt i Tveiten, 2013) Ansvaret i veiledningen er delt: 1) veileder har ansvar for å legge til rette for istandsettingen 2) fokuspersonen har selv ansvaret for å gå videre med det hun/han er i stand til, eks. endringer av tanker og handlinger
Faser i veiledning Fiskehodet: Oppstartsfasen, bli kjent/kontakt/ kontrakt Fiskekroppen: Arbeidsfasen, sak hva handler dette om? Fiskehalen: Avslutningsfasen sak løst? Opp-følgingsmøte? Alt klart/flere spørsmål?
Utforskende ferdigheter som veileder Ferdigheter i å stille spørsmål på en slik måte at man får den informasjonen man trenger og/eller stimulerer den andre til å reflektere Er initierende setter i gang noe Gir støtet til noe nytt, til å utdype noe, til å finne ut av noe, til å sette i gang refleksjon Krever ferdighet i å stille ulike type spørsmål
Lukkede spørsmål Spm. som kan besvares med få ord, gjerne med ja/nei Begynner ofte med et verb: Har du fått godkjent arbeidskravet? Er du meldt opp til eksamen? Tenker du å søke permisjon? Osv. Kan også starte med et spørreord: Når har du tenkt å snakke med henne? Hvem snakket du med da? Osv. Er egnet til å gi svar på faktiske, objektive forhold Kan brukes for å få bekreftet eller avkreftet noe spesifikt: Har du snakket med læreren din? Har du jobbet i barnehage før studiet? Osv. Kan også være egnet til å avrunde en samtale: Kan vi stoppe her? Har vi drøftet alt nå? Er det noe mer du vil ta opp?
Åpne spørsmål Inviterer til utforskning, beskrivelser og forklaringer Gir rom for den andre til å snakke ut fra egne følelser, tanker og opplevelser Stimulerer den andre til å fortelle, snakke fritt og åpent åpner opp for den andres personlige erfaring Å utforske den andres erfaringer på den andres premisser Starter gjerne med et spørrepronomen
Hva, hvorfor og hvordan spørsmål Hva- spørsmål: gir fakta svar hva ønsker du at vi skal sette fokus på i dag? hva ønsker du å gjøre videre? hva tror du gjør at hun sier det? osv. Hvorfor spørsmål: appellerer til fornuften. Gi forklaring og begrunnelse. Kan være egnet for å gjøre avklaringer og reflektere, bli utfordret på en positiv måte. Kan også oppleves som kritisk, anklagende, vurderende eller truende Hvordan spørsmål: Er egnet for å få en person til å tenke og kjenne etter hvordan hun/han opplever en situasjon. Refleksjon. Kommer nærmere i kontakt med opplevelser og følelser (Eide& Eide, s. 277 og 278)
Veiledningsrelasjonen: saks og relasjonsplanet En samtale foregår alltid på to plan: saksog relasjonsplanet Saksplan: det emnet/temaet samtalen dreier seg om Relasjonsplan: maktforhold, assymetri/symmetri Tilstreber humanistiske verdier, likeverd, respekt, anerkjennelse osv. Etisk bevissthet hos veileder sentralt
3 og 3: Hvordan opplever du maktforholdet mellom deg selv som veileder/saksbehandler og studenten? Hvordan tror du studenter opplever din makt? Hva tror du om muligheten for å skape en relasjon preget av mest mulig likeverd mellom deg som veileder og studenten? Hva legger du i å være «etisk bevisst» som veileder i møte med studenter?
Å formidle et negativt budskap Avslag på en søknad Miste studieplass, eks. ved for mange forsøk på eksamen Skikkethet Ikke bestått praksis, ikke få den praksisplassen en ønsker seg ol. Manglende studieprogresjon Ikke fått tildelt plass ved opptak Hvilke følelser kan du bli møtt med fra studenter?
Å håndtere følelser hos fokusperson/veisøker/student Veiledere må ha bekreftende ferdigheter (Eide& Eide, 2007) det forstår jeg, akkurat, mmm Å speile andres følelser kan det stemme at du er irritert nå? For meg høres du sint ut Jeg lurer om du ble lei deg nå Beslektet med parafrasering(gjenta med egne ord), men gjelder det emosjonelle, ikke det kognitive Være forsiktig, men også direkte Sjekke ut med den andre om din opplevelse stemmer
Holdning og kommunikasjons- teknikker Anerkjennende holdning: «.at jeg anerkjenner deg som et individ med rettigheter, integritet og en separat identitet. Jeg gir deg retten til å ha dine egne erfaringer og opplevelser. Jeg behøver ikke godt dem som riktige, jeg er simpelthen villig til å la deg ha rett i ditt eget syn» (Løvlie Shcibbye, 1982,s.40, gjengitt i Lundestad, 2013) Jeg- budskap istedenfor du-budskap : «Jeg hører at du er svært sint nå. Jeg blir stresset av det og syns det er vanskelig å få til en god samtale» «Du er jo så sint at det er helt umulig å få til en god samtale med deg!»
Giraff eller ulvespråk? Giraffspråket et språk fra hjertet, for å utrykke våre følelser og behov, og der vi blir møtt på følelser og behov Ulvespråk: et språk fra hodet, analyserer, stiller krav, dømmer, kritiserer Giraffgrammatikk når vi lytter: hva jeg observerer, hva jeg føler, hva den andre behøver, hva den andre ber meg om å gjøre «For meg høres det ut som du ble svært lei deg for at du ikke fikk den praksisplassen du ønsket. Jeg forstår virkelig at du ble skuffet. Er det noe nå jeg kan hjelpe deg med? Hva hadde vært en hjelp for deg kunne vi kanskje sett på reiseveien sammen?»
Litteratur: Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsing, etikk. Oslo: Cappelen Akademisk. Lauvås, P. & Handal, G. (2000). Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen Akademisk. Lundestad, M. (2010). Konflikter bare til besvær? Konfliktløsning i barnehagen (3.utg). Oslo: Cappelen Damm Akademisk Tveiten, S. (2013). Veiledning mer enn ord. (4.utg). Bergen: Fagbokforlaget.