Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 10.02.2015 Tidspunkt: 08:30 Formannskapssalen, Rådhuset Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 73 97 20 00. Epost: randi.fosmo@malvik.kommune.no Møtesekretær innkaller vararepresentanter Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Terje Bremnes Granmo ordfører Randi Hammer Fosmo sekretær -1-
Saksliste Innhold Untatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Side Saker til behandling PS 4/15 Malvik Næringsutvikling - fremtidige status 2015/665 5 PS 5/15 Friluftslivets år kommune 2015 2014/1946 13 PS 6/15 Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2015-18 (23) for Miljøpakke for transport i Trondheim 2014/4043 17 PS 7/15 Kjøp av seniorbolig v/ Motrøtunet borettslag 2015/269 84 PS 8/15 Søknad om økonomisk arrangementsstøtte - Junior NM 2015 PS 9/15 Søknad om tilskudd til utvikling av regional flerbruksarena - Hell Forest Arena 2015/662 86 2015/5 115 PS 10/15 Brattlia 48/217 - Revidert avtale 2015/659 120 PS 11/15 Strategi for anskaffelser i Værnesregionen - Etiske retningslinjer VR Innkjøp 2015/655 127 Øvrig agenda - Kjøreplan 08:30 10.00 SG Kommunereformen 10:15 10:45 Ekstraordinær generalforsamling Malvik Næringsbygg 10:45 11:15 Lunsj 11:15 14.00 Formannskap 14:00 15:30 Administrasjonsutvalg (kommer sakskart/innkalling i morgen) 15:30 16:00 Klagenemnd Formannskap -2-
Sakertilbehandling -3-
Sakertilbehandling -4-
Arkiv: U01 Arkivsaksnr: 2015/665-1 Saksbehandler: Kristian Rolstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 4/15 10.02.2015 Kommunestyret Malvik Næringsutvikling - fremtidige status Vedlegg: F.sak 237/88 - Etablering av næringsselska p Saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Næringsutvikling er en viktig faktor i samfunnsutviklingen. Kommunens arbeid med næringsutvikling er viktig for utviklingen av malviksamfunnet. Det er også viktig for utviklingen på regionalt nivå. Dette tok kommunen inn over seg ved behandlingen av kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2010-2012. Siterer kommunens fremtidsbilde og Mål 10 og 11: Fremtidsbilde: Vi skal utøve nyskapende og helhetlig samfunnsutvikling lokalt og regionalt. Kommuneplanens samfunnsdel: -5-
Mål 10 Vi er en attraktiv kommune for etablering av arbeidsplasser Malvik kommune er en del av et regionalt arbeidsmarked med korte avstander. I tråd med antatt befolkningsvekst er det viktig å øke antall arbeidsplasser i Malvik, slik at flere innbyggere kan ha mulighet for å få sitt arbeidssted innenfor kommunegrensen. Samtidig vil befolkningsvekst og bosettingsmønster påvirke framtidig attraktivitet for etablering av arbeidsplasser. Veivalg for å opp nå dette: All næringsutvikling i Malvik skal utvikles på en framtidsrettet måte når det gjelder bruk av natur - og energiressurser. Utvikling av nye regionale næringsområder skal skje i samarbeid med kommunene i Trondheimsregionen Vi skal delta aktivt i gjennomføring av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. Malvik kommune skal bidra til å legge til rette for nye næringsarealer i henhold til interkommunal arealplan (IKAP). Vi skal sørge for å gjennomføre en handels og lokaliseringsanalyse. Vi skal legge til rette for næringsklynger. Utvikling av kunnskapsnæring skal skje i tilknytning til tettstedene Hommelvik, Sveberg og Vikhammer. Vi skal bidra til å overføre godstransport fra veg til bane og sjø. Vi skal legge til rette for landbruksbasert næringsutvikling. Mål 11 - Malvik kommune er en pådriver i regionalt Utviklings- arbeid Malvik ønsker å være en selvstendig og attraktiv kommune å bo i, arbeide i og samarbeide med. Malvik har en beliggenhet som tilsier at kommunen blant annet vil ha en sentral rolle i næringsog boligutviklingen i regionen, samtidig som vi har et felles arbeidsmarked med omkringliggende kommuner. Det vil derfor være av stor betydning at Malvik kommune tar aktivt medansvar i og har en bevisst holdning til regional utvikling. Kommunene i Trondheimsregionen er viktige samarbeidspartnere. Veivalg for å opp nå dette: Malvik kommune skal etablere forpliktende samhandling med aktuelle kompetansemiljø og næringsliv i regionen, med utgangspunkt i at det skal gagne både lokalsamfunnet og regionen. Interkommunalt samarbeid skal økes og velges der det gagner innbyggerne og er samfunnsøkonomisk lønnsomt. I forbindelse med stiftelsen av Malvik Næringsutvikling (MNU) i 1988 vedtok kommunestyret i K.sak 110/88 blant annet følgende; «1.a. Malvik kommune vedtar å stifte et kommunalt aksjeselskap A/S Malvik Næringsutvikling 1.b. Selskapets formål skal være å bidra til næringsutvikling i Malvik kommune. I dette inngår bl.a. erverv, tilrettelegging og videresalg av næringsarealer, næringsrettet utredningsarbeid og annen tiltaksorientert virksomhet». I forbindelse med behandling av budsjettet for 2014 oversendte styret i MNU kommunestyret et brev hvor de oppfordret kommunestyret om å øke den årlige bevilgningen til selskapet. -6-
Kommunestyret fant ingen mulighet for dette. Rådmannen har over tid hatt dialog med styret om saken. Sist i styremøte 24.11.2014 hvor rådmannen la frem en begrunnelse for hvorfor rådmannen mente det er riktig å avvikle MNU og å legge dets arbeidsoppgaver inn under rådmannen. Vurdering Mye har skjedd siden selskapet ble stiftet i 1988. Slik rådmannen ser det er de forretningsmessige vilkårene for å opprettholde MNU som et aksjeselskap på siden av MKs organisasjon svekket i forhold til tidligere. Selskapet forvalter ingen næringsbygg eller eiendommer. Malvik kommune eier p.t. kun én næringstomt på Sveberg. Det foreligger ingen signaler eller strategier som tyder på at Malvik kommune vil foreta investeringer i nye næringsarealer. I stedet legges det vekt på samarbeid og dialog med private grunneiere rundt om i kommunen. I sum innebærer dette at behovet for å skille ut næringsarbeidet i et AS, på siden av den øvrige organisasjonen, er annerledes i dag enn tidligere jfr formålet med etableringen av selskapet. Rådmannens utgangspunkt for å fremme saken er spørsmålet om hvordan kommunen bør organisere et framtidsrettet og helhetlig næringsutviklingsarbeid. Samfunnsutvikling og næringsutvikling er sterkt knyttet opp mot hverandre og er viktige fokusområder for en kommune. For å møte framtiden på en bærekraftig måte, mener rådmannen at det er viktig at næringsutvikling gis større kommunal prioritet. Det vises her blant annet til arbeidet med kommunes overordnede styringsdokumenter, IKAP og Strategisk næringsplan i Trondheimsregionen. For å kunne ivareta en slik oppgave trengs en stillingsressurs med nødvendig kompetanse. Rådmannen har ikke i sin organisasjon slik kompetanse i dag. Derfor tilrår rådmannen at daglig leder i MNU overflyttes til stilling som næringssjef underlagt rådmannen. Rammeområdet til rådmann og støttefunksjoner utvides tilsvarende beløp som overføres MNU i dag. Uten slik overføring vil rådmannen ikke tilrå at MNU avvikles. Næringssjefen vil rapportere direkte til rådmannen, få eget resultatansvar. Som rådmann er det viktig å presisere at næringsarbeidet i kommunen er meget viktig. Næringsfokus og samfunnsfokus er viktige områder for kommunen. Rådmannen er kjent med at noen har uttrykt skepsis om det lar seg gjøre å videreføre MNUs oppgaver som førstelinjetjeneste overfor nyetablerere, gründere og andre som næringssjef i kommunen. Som rådmann er jeg sikker på at dette lar seg gjøre. En næringssjef vil og kan yte akkurat samme bistand overfor disse gruppene som det MNU gjør i dag. Det kan opplyses at våre naturlige naboer Stjørdal, Trondheim, Melhus og Orkdal) har næringssjefer (og næringsavdelinger) i sin organisasjon i tillegg til øvrige apparat som næringsforeninger og næringsforum. MNU har i dag godt samarbeid med alle disse, noe som vil kunne styrkes ytterligere dersom organiseringen blir lik. Nå er det viktig å tenke hva som er riktig strategi for kommunens næringsarbeid i årene som kommer. Næringssjefen skal fortsatt ha hovedfokus på kommunens arbeid med næringsutvikling. Blant annet vil dette innebære rådgivning, kommunens kontaktperson i næringssaker samt -7-
saksbehandling av næringssaker. Rådmannen vil rapportere tilbake til kommunestyret om status i kommunens arbeid med næringsutvikling. Dagens organisering med MNU som selvstendig selskap på utsiden av den øvrige organisasjonen, har etter rådmannens mening klare svakheter. Både internt i kommunen og eksternt, kan plassering, ansvar og linjer fremstå som uklare. Ved å innlemme næringsarbeidet i Malvik kommune, fullt og helt, vil dette være en styrke for kommunen som næringsaktør. M.a.o mener Rådmannen at dette vil på en bedre måte synliggjøre kommunes prioritering / satsning på næringsarbeidet. Et av tiltakene for å styrke næringsfokuset har vært at Malvik kommune i samarbeid med Næringsforeningen i Trondheimsregionen har ansatt en person i 30 % stilling for å forsterke næringsarbeidet i kommunen. Vedkommende arbeider tett opp mot det etablerte Malvikrådet som er bindeleddet mellom styret i Næringsforeningen i Trondheim og medlemmene i Malvik. Som eksterne aktører (samarbeidsparter) arbeider både Malvikrådet og NiT for å styrke det strategiske næringsarbeidet i kommunen. Dette vil fortsette som tidligere. Det er etablerte faste møter mellom politisk ledelse, rådmannen, NiT og MNU. Rådmannen mener at selskapet har ivaretatt næringsfokuset på en god måte. I et framtidig perspektiv mener rådmannen det er en svakhet at organiseringen ikke er en del av kommunen som organisasjon. En organisering hvor daglig leder plasseres inn under rådmannen som næringssjef vil i samarbeid med NiT og Malvikrådet styrke kommunens arbeid med næring og utvikling. Dette gjennom bl.a at; - kommunestyret vil få flere næringspolitiske saker som fremmer næringslivet opp til behandling - kommer tidligere inn i saker noe som vil gi større fokus på næringsarbeid enn hva tilfelle er i dag - næringssjefen vil arbeide på vegne av kommunen, ikke selskapet - næringssjefen vil komme tidligere inn i kommunale saker som er under utredning. Ikke»bare» være en høringsinstans - næringssjefen vil fortsatt være bindeleddet mellom kommunen og næringslivet - næringssjefen vil være bindeleddet mellom kommunen, NiT og Malvikrådet - næringssjefen vil være rådmannens saksbehandler i næringssaker og næringsbeslektede saker - rådmannen må rapporter kommunens satsing på næringsarbeidet til kommunestyret i likhet med andre ansvarsområder - næringssjefen vil på samme måte som i dag kunne gi råd og veiledning til aktører som ønsker å etablere seg - næringssjefen vil være kommunens representant i interkommunale samarbeidsfora, eksempel aktuelle samarbeidsområder i Trondheims- og Værnesregionen. Likeså opp mot høgskoler og universiteter - næringssjefen vil arbeide på vegne av kommunen når det gjelder regional utvikling og i arbeidet med kommunereformen Som informert om tidligere er det viktig for rådmannen å understreke at de arbeidsoppgaver som MNU utfører i dag, selvsagt vil bli videreført også med Rådmannens forslag til organisering. Rådmannens innstilling Malvik kommune tilbyr daglig leder i Malvik næringsutvikling stilling som næringssjef. Stillingen plassers direkte inn under rådmannen med selvstendig resultatansvar. -8-
Med dette som utgangspunkt henstiller kommunestyret generalforsamlingen i Malvik Næringsutvikling AS om å avvikle selskapet snarest mulig. -9-
-10-
-11-
-12-
Arkiv: 450 Arkivsaksnr: 2014/1946-3 Saksbehandler: Håkon Andersen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 2/15 29.01.2015 Formannskapet 5/15 10.02.2015 Kommunestyret Friluftslivets år kommune 2015 Vedlegg: Invitasjon - Friluftslivets år kommune 2015 Saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Regjeringen har bestemt at 2015 skal være «Friluftslivets år» med visjonen «Flere ut oftere!». Hovedmålet er todelt: 1. Å gi friluftsliv økt oppmerksomhet 2. Å gi varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen Friluftslivets år skal være en mobilisering av frivilligheten, offentlige instanser, næringslivet og enkeltindivider. I denne sammenhengen er kommunene viktige aktører, og derfor inviteres alle landets kommuner til å gjøre vedtak om å være en «Friluftslivets år kommune». Vurdering Friluftslivet i Malvik kommune forvaltes på ulike nivå og innenfor ulike fagfelt. Fra biologisk arbeide, miljøsaker og i planarbeid, til praktisk og teoretisk fokus i barnehager og skoler. Friluftsliv som begrep har et stort omfang og kan tilpasses det enkelte individs ønsker og behov. I Malvik har vi både «villmark» i den ene enden av skalaen, og svært tilrettelagte områder i den andre. Eksempel på godt tilrettelagt friluftslivsområde er Midtsandtangen. Innenfor ungdomsarbeidet i Malvik kommune har satsningen VinterMalvik og SommerMalvik fått regional og nasjonal oppmerksomhet. Disse tiltakene har fokus på friluftsliv - mestringsaktivitet i friluft. At barn og unge i Malvik får kunnskap om friluftsliv og betydningen av dets ulike aspekter er viktig. -13-
Rådmannens innstilling Malvik kommune vil støtte opp om «Friluftslivets År 2015» og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Malvik kommune vil: Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets år Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring Satse på stien som aktivitetsanlegg Bruket friluftsliv som et positivt virkemiddel og helsefremmer i kommunens folkehelsearbeid Arrangere og bidra til «Ordførerens tur» (Åpen tur med ordføreren som turleder) Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftslivsorganisasjonene i kommunen Behandling i Utvalg for oppvekst og kultur - 29.01.2015 Innstillingen enstemmig vedtatt Innstilling til formannskapet fra Utvalg for oppvekst og kultur - 29.01.2015 Malvik kommune vil støtte opp om «Friluftslivets År 2015» og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Malvik kommune vil: Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets år Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring Satse på stien som aktivitetsanlegg Bruket friluftsliv som et positivt virkemiddel og helsefremmer i kommunens folkehelsearbeid Arrangere og bidra til «Ordførerens tur» (Åpen tur med ordføreren som turleder) Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftslivsorganisasjonene i kommunen -14-
- 15 -
- 16 -
Arkiv: K21 Arkivsaksnr: 2014/4043-2 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 6/15 10.02.2015 Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2015-18 (23) for Miljøpakke for transport i Trondheim Vedlegg: Utkast til Handlingsprogram 2015 2018 (2023), Miljøpakke for transport i Trondheim. 62 sider. Saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger og Rådmannens vurderinger I det følgende saksframlegget har rådmannen forsøkt å hente de viktigste punktene som angår Malvik, ut av forslaget til Handlingsprogram 2015 2018 (2023) for Miljøpakken for transport i Trondheim. I den følgende teksten er det gitt fortløpende kommentarer fra rådmannen til de enkelte kapitlene i forslaget til handlingsprogram, i stedet for å samle kommentarene i et eget kapittel til slutt. KAP. 1: Forutsetninger for handlingsprogrammet Her fremmes forslag til et fireårig handlingsprogram for tiltak innenfor Miljøpakken for perioden 2015-18. Forslaget viser også finansieringsrammen for perioden videre til 2024. Følgende vedtak og føringer ligger til grunn for forslaget: Miljøpakke for transport i Trondheim ble vedtatt lokalpolitisk i april 2008 og i Stortinget 16. juni 2009. Trinn 2 i Miljøpakken ble vedtatt i bystyre og fylkesting i april 2012, og i Stortinget i juni 2013. Belønningsavtale for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk 2013-16 fikk tilslutning i Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune i august 2013. Avtalen innebærer et tilskudd til Trondheimsområdet på til sammen 620 mill. kr i avtaleperioden. Forutsetningen fra Samferdselsdepartementets side er at all trafikkvekst i perioden skal skje ved økt bruk av miljøvennlige transportformer (gåing, sykling, kollektivtransport). Statens vegvesens handlingsprogram for perioden 2014-17 (NTP 2014-23) ble fastsatt av vegdirektoratet februar 2014. Konkret oppfølging skjer gjennom årlige statsbudsjett. -17-
Miljøpakkens første fireårige handlingsprogram 2014-17 ble vedtatt i bystyret og i fylkestinget februar 2014. Miljøpakkens handlingsprogram forutsettes revidert årlig. Dette forslaget er behandlet i Miljøpakkens styringsorganer, og vil etter en høringsprosess vinteren 2014-15 behandles parallelt i Trondheim bystyre og fylkestinget i Sør-Trøndelag februar 2015. (Sitat fra side 2.) KAP. 2: Evaluering Går utviklingen i riktig retning? På side 3 vises det en oversikt i tabellform av om hvordan prosjektet Miljøpakken har gått så langt. De fleste områdene har fått kommentaren Riktig utvikling eller Riktig retning. Evalueringen avsluttes med følgende setning: «Det vurderes derfor foreløpig som realistisk med et ambisjonsnivå tilsvarende de krav Samferdselsdepartementet setter i ny belønningsavtale: All trafikkvekst i avtaleperioden skal håndteres av miljøvennlige transportformer.» Rådmannens merknad: Rådmannen har ingen merknader til dette kapitlet. KAP. 3: Finansielle rammer for Miljøpakken 2015-2018 Kapittel 3 side 4 og 5 viser oversikten over de økonomiske rammene for Miljøpakken i 2015-2018. Dette gjelder følgende områder: statlige midler, belønningsavtalen med staten, Nasjonal transportplan, bompenger, kompensasjon for merverdiavgift og kommunalt og fylkeskommunalt delbidrag. Rådmannens merknad: Kommunalt delbidrag gjelder bare Trondheim kommune. KAP. 4: Hovedavveininger og forslag til fordeling på temaområder Dette kapitlet viser oversikt over de økonomiske rammene fordelt på programområder basert på politiske vedtak og føringer. Rådmannens merknad: De fleste områder berører ikke Malvik direkte. Gjennom Miljøpakken har Malvik fått fordeler ved taksnedsettelse, utvidet bytakstområde og økt rutetilbud for bussen. Gjennom posten Kollektivtiltak vil Malvik også få tilskudd i årene framover. Gjennom posten Kollektivtiltak er det også avsatt midler til Innfartsparkering. Dette punktet omtales nærmere under kap. 7 Kollektivtransport. Gjennom posten Sykkeltiltak er det avsatt midler for å bedre framkommeligheten for de syklende. Dette punktet omtales nærmere under kap. 9 Sykkel. KAP. 5: Hovedveger I dette kapitlet vises en oversikt over de enkelte prosjektene som er planlagt. Rådmannens merknad: Ingen av de planlagte hovedvegprosjektene berører Malvik direkte. De viste prosjektene ligger fra Sluppenområdet og sørover og vestover i Trondheim. KAP. 6: Lokale veger og gatebrukstiltak I dette kapitlet vises en oversikt over de enkelte prosjektene som er planlagt. Rådmannens merknad: -18-
Ingen av prosjektene berører Malvik direkte. Det nærmeste prosjektet ligger i Brundalenområdet, forbindelse mellom Omkjøringsvegen og Jonsvannsvegen. KAP. 7: Kollektivtransport Kap. 7 viser foreslåtte tiltak innenfor kollektivtransporten, at det fortsatt blir satt av penger til driftstilskudd, samt en del ulike anleggstiltak. Driftstilskudd til rute-, takst- og kapasitetstiltak. Posten Innfartsparkering er i år spesifisert, og der har Være kommet inn som et punkt, med 6 millioner i 2016. Rådmannens merknad: Rådmannen forutsetter at det fortsatt vil bli gitt tilskudd for å opprettholde det gode busstilbudet vi nå har fått i Malvik. Rådmannen ser på det som svært positivt at innfartsparkering på Være har kommet inn som et punkt med 6 millioner i 2016. Dette er en innfartsparkering som Malvik kommune mange ganger har påpekt som viktig å få gjennomført. Dette er en innfartsparkering som egner seg spesielt godt for de som bor øverst på Hundhammeren, i Ålifeltet, Aunkleiva, Auntrøa, langs fylkesveg 874 (Markabygdvegen)og ellers innover i Markabygda. Ved bussholdeplassen ved Værekrysset passerer flere bussruter, slik at kollektivtilbudet her blir spesielt godt. Tidligere konkluderte Trondheim kommune med at det var vanskelig å bygge et parkeringsanlegg i ved Værekrysset, på grunn av kvikkleire. Det er nå gjort en fornyet nærmere geoteknisk vurdering, som viser at det er realistisk å kunne gjennomføre dette prosjektet allikevel. Det går ellers fram av handlingsprogrammet at det også gis tilskudd til slike innfartsparkeringer også utenfor Trondheim kommune. For eksempel er det i årets handlingsprogram satt av midler til anlegget i Buvika. Det bør derfor også være aktuelt med støtte til slike anlegg i Malvik kommune langs Malvikvegen. Malvik kommune bør i den forbindelse vise konkret i sine planer, hvor det kan være aktuelt med innfartsparkering. (Innfartsparkering langs E6 er det vegvesenet som finansierer.) KAP. 8: Trafikksikkerhet Målet er å redusere antall trafikkulykker med minst 20 %, med nullvisjonen som rettesnor. Rådmannens merknad: Ingen av de planlagte prosjektene ligger i Malvik. KAP. 9: Sykkel Økt bruk av sykkel er viktig for å oppnå den ønskede reduksjonen av biltransport i Trondheim. Den siste posten i tabell 10 som viser forslag til handlingsprogram for sykkeltiltak heter «Felleskostnader/planlegging». Her er det satt av 3 millioner for hvert år i perioden 2015 til og med 2018. I merknadsfeltet bakerst i tabellen står det for denne posten: «Inkl planlegging Ranheim Malvik». Rådmannens merknad: Malvik kommune har i flere år pekt på viktigheten i å få en god sykkelveg fra Være og inn mot omkjøringsvegen og Trondheim sentrum og opp mot Dragvoll. Nå er det i alle fall tenkt at planarbeidet kan starte opp. Det er ikke sagt noe om når dette arbeidet kan starte opp. Det blir derfor viktig for Malvik kommune å purre på dette arbeidet, slik at det kan bli gjennomført straks. KAP. 10: Tiltak mot støy -19-
Med grunnlag i overordnede føringer, viser kap. 10 forslag til konkrete støytiltak. Rådmannens merknad: Ingen av de planlagte tiltakene er i Malvik. KAP. 11: Gåtiltak Med grunnlag i overordnede føringer, viser kap. 11 forslag til konkrete gåtiltak. Rådmannens merknad: Ingen av de planlagte tiltakene er i Malvik. KAP. 12: Øvrige innsatsområder Kap. 12 omtaler 2 innsatsområder som ikke har fått egne kapitler. Dette gjelder punktene: 12.1 Informasjon det er fortsatt behov for informasjon om Miljøpakken, både for å informere om nye prosjekter og for å påvirke holdninger og reisevaner. Det pekes blant annet på at det er viktig å øke andelen reiser med sykkel og til fots for å få lavere bilandel og for å avlaste kollektivtrafikken. 12.2 Mobilitetsrådgivning («grønn reiserådgiver») for å få flere til å endre reisevaner i mer miljøvennlig retning. Rådmannens merknad: Ingen tiltak er rettet spesielt mot Malviks innbyggere, men innhold på nettsider og andre kampanjer kan også nå Malviks innbyggere. Rådmannens sluttvurdering Rådmannen er positiv til at også konkrete tiltak som anlegg for innfartsparkering og planlegging av sykkelveger kan få direkte betydning for Malviks innbyggere. Rådmannen ønsker imidlertid å innstille på at Malvik kommune kommer med samme uttalelse i år som i fjor når det gjelder selve bomvegsystemet. Da trinn 2 av bomsystemet skulle utvikles og vedtas, regnet mange i Malvik med at det skulle utvikles et system som ville gi en mer rettferdig fordeling av kostnadene ved å kjøre bil inn til og inne i Trondheim kommune. Resultatet av denne prosessen har blitt et samlet bomsystem som mange av innbyggerne i Malvik fortsatt vil oppfatte som urettferdig. Alle fra Malvik som skal inn til Trondheim må betale bomavgift, mens store deler av Trondheims egne innbyggere kan fortsatt forflytte seg med bil over lange strekninger, uten å måtte betale noen bomavgift. I tillegg må de fleste av de som kommer fra omegnskommunene betale en bomavgift for å kunne forlate innfartsvegene/omkjøringsvegen. Mange av de som kommer fra Malvik må derfor betale to bomavgifter, mens mange i Trondheim fortsatt ikke betaler noe. Rådmannen mener at arbeidet med å planlegge trinn 3 (et mer rettferdig bomsystem) må starte opp med en gang. Rådmannens innstilling Malvik kommune er positiv til at det gjennom økonomisk støtte fra Miljøpakken er mulig å opprettholde et godt busstilbud mellom Trondheim og Stjørdal langs Fv. 950, Malvikvegen. Malvik kommune er positiv til at det er avsatt midler til å bygge innfartsparkering på Være samt planlegge sykkelveg Malvik Ranheim. Planlegging av begge prosjektene må gjennomføres straks, men tanke på gjennomføring så snart som mulig. -20-
Som en del av sykkelvegen Malvik Ranheim, må det også planlegges en egen sykkelveg opp mot universitetet på Dragvoll fra øst. Malvik kommune skal vurdere plassering av flere områder for innfartsparkering langs Malvikvegen, med tanke på å kunne få flere anlegg inn i neste revidering av Handlingsdelen for Miljøpakken for transport i Trondheim. Det må arbeides for å få et mer rettferdig bomsystem innenfor Miljøpakkens rammer, slik at en større andel av Trondheims innbyggere må betale bomavgift når de kjører innenfor Trondheim kommunes grenser. Arbeidet med trinn 3 (et mer rettferdig bomsystem) må starte opp med en gang. -21-
Utkast 10.12.14 Miljøpakke for transport i Trondheim: Handlingsprogram 2015-18 (23) Innhold 1. Forutsetninger for handlingsprogrammet 2 2. Evaluering; går utviklingen i riktig retning? 2 3. Finansielle rammer for Miljøpakken 2015 18 (24) 4 4. Hovedavveininger og forslag til fordeling på temaområder 5 5. Hovedveger 8 6. Lokale veger og gatebrukstiltak 13 7. Kollektivtransport 19 8. Trafikksikkerhet 29 9. Sykkel 33 10. Tiltak mot støy 48 11. Gåtiltak 56 12. Øvrige innsatsområder 62 1-22-
1. Forutsetninger for handlingsprogrammet Her fremmes forslag til et fireårig handlingsprogram for tiltak innenfor Miljøpakken for perioden 2015-18. Forslaget viser også finansieringsrammer for perioden videre til 2024. Følgende vedtak og føringer ligger til grunn for forslaget: Miljøpakke for transport i Trondheim ble vedtatt lokalpolitisk i april 2008 og i Stortinget juni 2009. Trinn 2 i Miljøpakken ble vedtatt i bystyre og fylkesting i april 2012 og i Stortinget i juni 2013. Belønningsavtale for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk 2013-16 fikk tilslutning i Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune i august 2013. Avtalen innebærer et tilskudd til Trondheimsområdet på til sammen 620 mill. kr i avtaleperioden. Forutsetningen fra Samferdselsdepartementets side er at all trafikkvekst i perioden skal skje ved økt bruk av miljøvennlige transportformer (gåing, sykling, kollektivtransport). Statens vegvesens handlingsprogram for perioden 2014-17 (NTP 2014-23) ble fastsatt av vegdirektoratet februar 2014. Konkret oppfølging skjer gjennom årlige statsbudsjett. Miljøpakkens første fireårige handlingsprogram 2014-17 ble vedtatt i bystyret og i fylkestinget februar 2014. Miljøpakkens handlingsprogram forutsettes revidert årlig. Dette forslaget er behandlet i Miljøpakkens styringsorganer, og vil etter en høringsprosess vinteren 2014-15 behandles parallelt i Trondheim bystyre og fylkestinget i Sør-Trøndelag februar 2015. Planlegging og gjennomføring skjer i nært samarbeid mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Statens vegvesen. Disse tre etatene pluss Jernbaneverket er representert i Kontaktutvalget som styrer innsatsen og koordinerer politisk behandling. Kontaktutvalget består fra 2015 av assisterende vegdirektør, ordfører i Trondheim, fylkesordfører i Sør-Trøndelag og strategidirektør i Jernbaneverket. Fylkesmannen er representert som observatør. Den daglige samordningen skjer i et sekretariat, samt i administrative koordineringsgrupper. I tillegg er det etablert samarbeidsgrupper innenfor temaene kollektivtransport, sykkel, trafikksikkerhet, støytiltak, gåtiltak og informasjon (se også www.miljopakken.no) 2. Evaluering går utviklingen i riktig retning? I vedtak om Miljøpakken 2008 ble det lagt opp til jevnlige evalueringer for å vurdere om man går i ønsket retning i tilstrekkelig tempo. Den første omfattende evalueringen ble gjort for perioden til og med 2012 og den neste høsten 2014. Tabellen under oppsummerer hovedpunktene. Det vises også til en mer omfattende evalueringsrapport på miljøpakkens hjemmesider. 2-23-
Tabell 1: Kortversjon av evalueringen av Miljøpakkemålene Målene 1. CO2-utslippene fra transport skal reduseres med minst 20 % i Trondheim innen 2018 i forhold til 2008-nivå. 2. Andelen som reiser med miljøvennlig transport (gang-, sykkel- og kollektivtrafikk) skal øke til 50 % av alle turer innen 2018 (fra 42 % i 2008). Andelen reiser med privatbil skal reduseres til 50 % innen 2018 (fra 58 %), og en vesentlig del av bilreisene skal foretas med biler med lavt utslipp. 3. Trondheim skal gjennom å investere inntil 800 millioner kroner ha på plass et helhetlig gang- og sykkelvegnett som styrker byens posisjon som Norges fremste sykkelby innen 2018. (I trinn 2 er investeringsrammen fastsatt til 1,5 mrd. inkl mva.) 4. Framkommeligheten for kollektivtrafikken skal bedres. Gjennomsnittshastigheten skal øke med 25 % innen 2010 i de sentrale byområdene. Innen 2018 skal hastigheten økes med 15 % på øvrige deler av hele stamrutenettet og hastigheten skal øke ytterligere i de sentrale byområder. 5. Det lokale bymiljøet skal bedres betydelig. Alle miljøkrav knyttet til lokalt bymiljø skal ivaretas minst i henhold til nasjonale forskrifter. 6. Trondheims skal sette inn ekstratiltak mot støy. Antall personer som er plaget av trafikkstøy i Trondheim skal være redusert med 15 % i 2018 i forhold til 2007. 7. Byutvikling med vekt på fortetting. 80 % av tilveksten av nye boliger skal skje innenfor eksisterende tettstedsavgrensning. 60 % av tilveksten av arbeidsintensive arbeidsplasser skal komme innenfor Kollektivbuen. 8. De direkte klimagassutslippene fra transport i Trondheim kommunes egen virksomhet skal reduseres med 40 %. 9. Trondheim kommune skal jobbe hardt for at det private næringslivet, offentlige myndigheter og virksomheter, kollektivtilbydere og drosjenæringen gjennomfører tiltak med tilsvarende ambisiøse mål om utslippsreduksjon. 10. Antall trafikkulykker skal reduseres med minst 20 % i forhold til perioden 2000-2005. Nullvisjonen er overordnet rettesnor for arbeidet med trafikksikkerhet. Utvikling Fram til 2012 2013-14 Sannsynligvis riktig retning, men statistikk mangler fra 2011 Riktig retning (noe usikker statistikk) Riktig utvikling Riktig utvikling Riktig utvikling for NO 2, varierende når det gjelder svevestøv. Riktig retning (noe usikker statistikk) Riktig utvikling Omtrent stabilt 2013-14 Riktig utvikling. Alle forskriftskrav innfridd i 2013. Omfattende kartlegging i 2012. Revidert kartlegging 2017 må foretas før man har ny status. Riktig utvikling, noe lavere enn mål Økte utslipp på grunn av økt tjenesteproduksjon, men redusert utslipp pr bil. Riktig utvikling Riktig utvikling Riktig utvikling, noe lavere enn mål Riktig utvikling Riktig utvikling Dersom den (i hovedsak) riktige utviklingen skal forutsette, kreves fortsatt kraftig satsing på tilrettelegging for miljøvennlige transportformer. Det vurderes også som nødvendig å styrke tiltak innenfor arealplanlegging og restriktive tiltak overfor personbiltrafikken. Nye vegprosjekt som åpnet i 2013 14 (del av E6 sør og E6 øst) bidrar til økning av personbiltrafikk. Dette ble blant annet motvirket av revidert bompengesystem i 2014, som fanger opp en større andel av personbiltrafikken. Det vurderes derfor foreløpig som realistisk med et ambisjonsnivå tilsvarende de krav Samferdselsdepartementet setter i ny belønningsavtale: All trafikkvekst i avtaleperioden skal håndteres av miljøvennlige transportformer. 3 Økte utslipp på grunn av økt tjenesteproduksjon. -24-
3. Finansielle rammer for Miljøpakken 2015-18 De økonomiske rammene for Miljøpakken i 2015-18 er anslått i tabell 1, der følgende forutsetninger er lagt til grunn: Statlige midler refererer til handlingsprogrammet i Nasjonal transportplan 2014-17 (23). Statlige midler vil variere årlig i statsbudsjettene, og for 2015 er bruk tall fra statsbudsjettet. Belønningsavtale er inngått for 2013 til og med 2016, med 170 mill. kr i 2015 og i 2016. Utbetalingene vil være knyttet opp mot at man når målet i avtalen om å ta all trafikkvekst på miljøvennlig transport. Det er i tillegg lagt inn 55,2 mill. kr i ekstra belønningsmidler i 2015, jf foreløpige signaler fra statsbudsjett vedtatt nov. 2014. Nasjonal transportplan 2014-23 legger opp til en ny ordning med langsiktige bymiljøavtaler, der det inngår et statlig investeringstilskudd til større kollektivtiltak. Det antas at Trondheim kan få en bymiljøavtale som vil gjelde fra 2016. Nivået på bymiljømidler 2016-24 er i tabell 1 satt skjønnsmessig. Totalpotten nasjonalt er i NTP satt til 760 mill. kr årlig de første fire årene, deretter 2,3 mrd. årlig de siste seks årene i planperioden 2014-23. I tabellen forusettes også at nivået på belønningsmidler fortsetter på minst samme nivå som i dag (innenfor rammeverket til en bymiljøavtale), og at midlene kan nyttes til både kollektiv- og sykkeltiltak, inkludert drift. Bompengeinntektene anslås til ca 480 mill. kr fra og med 2015 (netto, eksklusiv bommene mot Klæbu). Det er fra 2013 etablert et nytt regelverk for merverdiavgift. Dette innebærer at investeringsprosjekter belastes med full mva (i snitt 15,9 % mer enn tidligere), og at dette skal kompenseres i økte statlige midler. Kompensasjonen gjelder statsmidler og bompengefinansierte prosjekter på riksveg. For kommunal veg og fylkesveg gjelder en egen kompensasjonsordning, og det forutsettes at tilbakeført merverdiavgift inngår i Miljøpakkens finansiering. Forutsetningen om kommunalt og fylkeskommunalt delbidrag framgår av St.prp. nr 85 (2008-09), samt av lokalpolitiske vedtak om Miljøpakken trinn 2 fra april 2012. Alle tall i tabellene for tiltak fra og med 2015 er i 2015-kr, basert på en indeksregulering på 2,9 % fra 2014-15. Det spesifiseres et bidrag til felleskostnader/planlegging på de ulike programområdene. Dette dekker planlegging som ikke kan belastes et enkelt prosjekt, gruppeledelse, Miljøpakkens sekretariat og fellesaktiviteter. 4-25-
Tabell 2: Foreslåtte finansieringsrammer 2015 2016 2017 2018 SUM 2015-18 2019-24 SUM 2015-24 Statlig 194,5 219,5 408,4 592,2 1414,6 790 2204,6 Fylkeskommunale 57,7 57,7 57,7 57,7 230,8 346,2 577 Kommunale 16,2 16,2 16,2 16,2 64,8 97,2 162 Bompenger 480 480 480 480 1920 2880 4800 Belønningsmidler 225,2 170 395,2 395,2 MVA-kompensasjon 25 25 25 25 100 150 250 SUM ekskl bymiljøavtalemidler 998,6 968,4 987,3 1171,1 4125,4 4263,4 8388,8 Bymiljøavtalemidler Ny belønningsavtale 150 150 180 180 180 480 360 1080 1080 1560 1440 SUM inkl bymiljøavtaler 998,6 1118,4 1317,3 1531,1 4965,4 6423,4 11388,8 Mva-kompensasjonen er her skjønnsmessig anslått, og reell fordeling må avklares seinere. Tabellen inkluderer statsmidler i tråd med forslag til NTPs handlingsprogram 2014-23, samt statsbudsjett 2015. I tillegg er det antatt 110 mill. kr i programområdemidler for perioden 2019-24, 120 mill. kr til større riksvegtiltak i 2024, samt inndekning av etterslep på 70 mill. kr. I tillegg til de foreslåtte rammene blir det behov for låneopptak i 2017, ca 250 mill. kr, økende til ca 850 mill. kr i løpet av 2019. Det eksisterer ulike grader av bindinger knyttet til de ulike budsjettmidlene. Statlige, kommunale og fylkeskommunale midler benyttes primært innenfor egne ansvarsområder, men her er det flere unntak. Konkret fordeling av midlene mellom de tre ulike vegkategoriene forutsettes å skje gjennom Miljøpakkens styringsorganer. 4. Hovedavveininger og forslag til fordeling på temaområder Forslaget til fordeling på de ulike programområdene er basert på de politiske vedtak og føringer som er omtalt i avsnitt 1, de formelle bindinger som er omtalt i avsnitt 3, samt faktisk planframdrift når det gjelder større prosjekt. Innenfor disse forutsetninger ligger det imidlertid betydelig handlingsrom: Behovet innenfor de ulike innsatsområdene kan variere over tid, og det kan være ønskelig med en vesentlig og tydelig satsing på noen større tiltak/prosjekt framfor å spre innsatsen. Eksempelvis er det forutsatt at 20 % av midlene i Miljøpakken skal gå til kollektivtrafikk (belønningsmidler i tillegg), men behovene kan variere i forhold til når planavklarte prosjekter foreligger. Totalt i Miljøpakken er det forutsatt av halvparten av midlene skal gå til hovedvegnettet og halvparten til KSSM (kollektiv-, sykkel-, sikkerhets- og miljøtiltak). En viktig vurdering gjelder hvor stort låneopptak det skal legges opp til. Rask gjennomføring av mange/store prosjekt krever ressurser ut over de årlige inntektene, og låneopptak vil gi finansieringskostnader som reduserer det totale handlingsrommet i hele Miljøpakkeperioden. 5-26-
I tabell 2 foreslås en totalinnsats som forutsetter låneopptak i 2017, ca 250 mill. kr, økende til ca 850 mill. kr i løpet av 2019. Totale finansieringskostnader anslås grovt til ca 300 350 mill. kr. (På grunn av ubenyttede midler så langt blir behovet for låneopptak 2015-16 marginalt). Tabell 3: Forslag til fordeling på temaområder 2015-18 (24) (2015-kr inkl mva) Tiltak/område 2015 2016 2017 2018 SUM 2015-18 2019-24 SUM 2015-24 E6 sør Sentervegen - Tonstad 18,4 18,4 18,4 E6 Jaktøyen - Sentervegen 200 750 700 748 2398 2398 Rv 706 Sluppen - Stavne 41 150 200 174 565 565 Byåstunnelen 1 4 4 7 16 1178 1194 Lokale veger og gatebruk 21 57 129,7 132 339,7 259,3 599 Kollektivtiltak 223 314 387 347 1271 2329 3600 Trafikksikkerhet 42,9 77,5 53,3 34,8 208,5 385,5 594 Sykkeltiltak 144,6 118 125 152 539,6 890,4 1430 Støytiltak 44,1 18 17 24 103,1 149,9 253 Gangveger 10 15 15 20 60 120 180 Informasjon 3,5 3,5 3,5 3,5 14 21 35 Mobilitetsrådgivning 4 4 4 4 16 24 40 Bompengekostnader 2010-14 50 50 SUM 803,5 1511 1638,5 1646,3 5599,3 5357,1 10956,4 Planlegging og felleskostnader er her fordelt innenfor de ulike temaområdene og store vegprosjekt. Bompengekostnader 2010-14 inkluderer tapte fordringer samt bidrag til nasjonalt prosjekt for utvikling av baksystem. Kollektivtiltak forutsetter bymiljømidler/ny belønningsavtale i perioden fra 2016-17 Hovedsatsingen blir utbygging av en høystandard superbusstrasé. Det må også forutsettes at bymiljøavtalene samordnes med ny belønningsavtale som gir anledning til å dekke driftstilskudd. Sykkeltiltak forutsetter bymiljømidler/ny belønningsavtale i perioden fra 2016-17 Hovedsatsingen blir utbygging av sammenhengende, høystandard hovedruter. Tabell 3 viser hvordan hovedprofilen på innstatsområdene ser ut med det foreslåtte handlingsprogrammet. For å få fram hele bildet, er det også tatt med allerede bevilget fordeling 2010-14. Andelen til KSSM (kollektiv, sykkel, sikkerhet, miljø) blir 50,9 % i hele perioden dersom handlingsprogrammet legges til grunn. Fordelingen så langt i Miljøpakken er relativt lik på de to hovedformålene, mens det vil bli satset vesentlig mer på hovedvegprosjekt de aller nærmeste årene og klart mest på KSSM i siste del av perioden. 6-27-
Hovedprofilen med minimum 50 % til KSSM kan ivaretas dersom bymiljøavtalemidlene til investering blir på minst 1360 mill. kr i stedet for forutsatt 1560 mill. kr. (Belønningsmidler på 180 mill. kr pr år er her holdt utenom). Blir tildelingen ennå lavere, må omprioriteringer vurderes for å oppfylle vedtak om 50/50-profilen. Tabell 4: Hovedprofil ressursbruk Hovedprofiler KSSM/Veg 2010-14 Mill. kr 2015-18 Mill. kr 2019-24 Mill. kr Totalt 1) Foreslått handlingsprogram, jf tabell 2 Hovedveg KSSM 987 1011 3167,3 1682 1307,7 2969,5 5462 (49,1 %) 5662,5 (50,9 %) Belønningsmidler er i vedtak om Miljøpakken forutsatt å komme i tillegg til hovedprofilens satsing, og regnes ikke med i tabellen. Bymiljøavtalemidler til infrastruktur er imidlertid inkludert. Posten Lokale veger og gatebrukstiltak regnes som 50 % hovedveg og 50 % KSSM. Midler til bomstasjoner/drift er unntatt Finansieringskostnader er unntatt I de følgende avsnittene gjennomgås forslag til handlingsprogram ut fra følgende hovedmal: - Forutsetninger i politiske vedtak - Hovedproblemstillinger i utarbeidelsen av handlingsprogrammet - Forslag til prioriteringer 2015-18 (Noen av de prioriterte prosjektene vil medføre bindinger også ut over første fireårsperiode). - Aktuelle tiltak som ikke kommer innenfor anbefalt ramme - Beskrivelser av de enkelte prosjekt/innsatsområder. Beskrivelsen inneholder blant annet kostnadsoverlag, og det forutsettes at alle større prosjekt som påbegynnes i 2015 gjennomgår en kostnadsberegning av type Anslag. På reguleringsplannivå innebærer dette usikkerhet på pluss/minus 10 20 %. - Kronebeløp for tiltak fra og med 2015 er i 2015-kr. Oversikter over tidligere bevilgede beløp er i løpende kr. - Det forutsettes at felleskostnader til ledelse, fellesaktiviteter, sekretariat m.m. finansieres innenfor programområdenes poster til Fellskostnader/planlegging. I snitt anslås ca 2 % bidrag fra programområdene. Fra budsjettposten for hovedveger avsettes årlig 1 mill. kr til felleskostnader. 7-28-
5. Hovedveger Overordnede føringer Mijøpakkens (trinn 2) lokalpolitiske vedtak fra april 2012 gir følgende føringer når det gjelder større vegprosjekter: De viktigste vegprosjektene sikres finansiering for utbygging innen 2024. Her inngår en forenklet plan for realisering av E6 fram til Jaktøyen, byggingen av ny Sluppen bru og en ettløps tunell med rundkjøring i fjell mellom Sluppen og Munkvoll. Bystyret viser til at kostnadsanslagene på E6 sør-utbyggingen har økt vesentlig siden Miljøpakke Trondheim ble vedtatt. Bystyret legger derfor en forenklet planløsning for E6 sør-utbyggingen til grunn og ber samtidig om at det vurderes ytterligere forenkling av Klettkrysset for å redusere kostnader. Miljøpakkens styringsgruppe tar endelig stilling til utforming av krysset når nye planer foreligger. Det er samtidig planlagt å lånefinansiere en forsert utbygging av prosjektet. Eventuelle besparelser kan bidra til å dekke rentekostnader ved forsering. Trafikksikkerhet og jordvern må vektlegges i det videre arbeidet med prosjektet. Lånefinansiering er aktuelt også for andre prosjekter. Beslutningen tas etter en vurdering av nytte av tidligere ferdigstillelse, rentekostnader og besparelser ved mer rasjonell utbygging. Sluppen bru med tilhørende kollektivknutepunkt må bygges så tidlig som mulig og prioriteres foran tilførselsveiene. Samtidig må Sluppen Stavne utbedres som 2-felts vei etter en forenklet løsning. Brua må bygges slik at mest mulig av tilstøtende veinett kan brukes uten vesentlige ekstrakostnader. Stortingsproposisjon 172 (2012-13) om Miljøpakken trinn 2 spesifiserer E6 Jaktøya Tonstad og Rv 706 Sluppen Stavne som prioriterte prosjekter. Diskusjonstema i forhold til fireårsprogrammet: - Hvilken framdrift skal de ulike hovedvegprosjektene ha innenfor tilgjengelige rammer? - I hvilken grad er det aktuelt med låneopptak for å forsere framdriften, blant annet for å ivareta lokalpolitiske vedtak om rask oppstart av ny Sluppen bru? Låneopptak gir kapitalkostnader som reduserer de totale ressursrammene. - Rammen for E6 sør Jaktøyen Sentervegen er satt til 2,4 mrd. kr i fireårsperioden. Det pågår høsten 2014 en kvalitetssikringsprosess (KS2) som eventuelt kan gi endre kostnadstall. Endelige rammer forventes fastsatt i revidert statsbudsjett våren 2015. (Gangsykkelveg i Heimdalsvegen holdes utenfor og inngår i sykkelbudsjettet.) - Totalrammene for E6 sør og de øvrige hovedvegprosjektene vil være viktig når det gjelder overordende forutsetninger om at 50 % av totalressursene skal gå til hovedvegnettet og 50 % til kollektiv-, sykkel-, sikkerhets- og miljøtiltak. - En forutsetning for forslaget til handlingsprogram for hovedveger (med fullfinansiering av E6 sørover) er at Trondheim får bymiljømidler minst som forutsatt i avsnitt 3. Hvis ikke, må rammene vurderes på nytt ved neste rullering av handlingsprogrammet. Det er da aktuelt å utarbeide kuttliste for E6 sør, eventuelt utsette ferdigstillelse inntil finansiering er på plass. 8-29-
Tabell 5: Forslag til handlingsprogram hovedveger Prosjekt/innsatsområde E6 Sør - Sentervegen-Tonstad Før 2015 547,2 2015 2016 2017 2018 Totalt 2015-18 18,4 18,4 2019-23 Totalt 2015-24 18,4 - Jaktøya - Sentervegen 103,5 200 749 700 747 2396 2396 Rv 706 Sluppen Stavne 215,5 41 150 200 174 565 565 Byåstunnelen 4 4 3 7 14 1176 1190 Felleskostnader/planlegging 1 1 1 1 4 6 10 Sum 260,4 904 904 929 2997,4 1182 4179,4 Jaktøya Sentervegen inkluderer ikke gang-sykkelveg i Heimdalsvegen. 9-30-
E6 Sør Tiltaksbeskrivelse Kart Utbedring av hovedvegnett mellom Tonstad og Jaktøya i Melhus. Innebærer utbygging til fire felt og nye kryssområder ved Sentervegen, Johan Tillers veg og Klett. Planstatus Regulert. Gjennomgår kvalitetssikring (KS2) høsten 2014. Kostnad Sentervegen Tonstad: Totalkostnader ca 568 mill. kr, hvorav 18,4 mill. kr til restarbeider gjenstår i 2015. Totalkostnader Jaktøya Sentervegen: ca 2,5 mrd. kr, hvorav 2,4 mrd i 2015-18 (Anslag november 2013). Finansieringsmessig dekkes gang/-sykkelveg langs Heimdalsvegen over sykkelbudsjettet. Første etappe, Sentervegen Tonstad, åpnet for trafikk oktober 2013, men noe restarbeider gjenstår. Videre utbygging av Jaktøya Sentervegen i perioden høsten 2015-18 10 Mulig utbyggingsperiode -31-
Rv 706 Sluppen Stavne Tiltaksbeskrivelse Kartet viser planområdet (noen endringer er gjort når det gjelder avgrensning) Etablering av nytt kryss på Sluppen, med forbindelse over Nidelva (ny Sluppen bru) og kobling til Oslovegen. Vil fullføre hovedvegnettet rundt de sentrale byområdene. Tilrettelegging for seinere kobling til Byåstunnelen Sluppen Munkvoll. Planstatus Kommunedelplan vedtatt. Reguleringsplan 2014-15. Fortsatt uavklart hvilken løsning som velges for ny Sluppen bru. Også uavklarte løsninger for Sluppenkrysset, der alternativer med lokk utredes, og det gjøres vurderinger av rampeløsninger. Sluppenkrysset vil bli skilt ut som et eget planleggingsprosjekt. (Det er ikke satt av investeringsmidler her.) Kostnad Usikkert og avhengig av løsningsvalg. Handlingsprogrammet foreslår 565 mill. kr. (I tillegg kommer 210 mill. kr som allerede er benyttet på Marienborg - Stavne. ) Ut fra planstatus antas utbyggingsperiode 2016-18, med ferdigstillelse sommeren 2018. Midler til grunnerverv og prosjektering fra 2015. 11 Mulig utbyggingsperiode -32-
Byåstunnelen Tiltaksbeskrivelse Kart Forbindelse mellom Sluppen og MUnkvoll. Vil korte ned reiseavstander Byåsen Sluppen Omkjøringsvegen, samt gi nye muligheter for bussbetjening. Planstatus Kostnad Reguleringsplanarbeid 2014-16. Viktig å avklare tunnellutløp på Byåsen. Usikkert og avhengig av løsningsvalg. I handlingsprogrammet foreslås 1190 mill kr. I lokalpolitiske vedtak forventes oppstart 2019-20 og ferdigstillelse 2023-24. 12 Mulig utbyggingsperiode -33-
6. Lokale veger og gatebrukstiltak Overordnede føringer Miljøpakken (trinn 2) peker på flere lokale vegprosjekt og gatebrukstiltak i vedtaket fra april 2012: - Elgeseter gate skal utvikles til en effektiv kollektivgate med høye miljøkvaliteter. - Brundalsforbindelsen bygges etappevis, og foreløpig er kun første etappe fra Omkjøringsvegen til Yrkesskolevegen/Hørlocks veg prioritert. - Vestre del av Johan Tillers veg skal bygges ut. - Gatebrukstiltak for øvrig er satt opp som en samlepost i bystyrets og fylkestingets vedtak. Diskusjonstema i forhold til fireårsprogrammet: - - Elgeseter gate dekkes også av programområde kollektivtransport, se kapittel 7. Dette gjøres for å kunne måle innsatsen i forhold til de overordnede rammene gitt i Miljøpakken trinn 2. Rammene er foreslått lavere enn i forrige handlingsprogram fordi man tar høyde for lengre utbyggingsperiode enn det som ble lagt til grunn forrige gang. - I de lokalpolitiske vedtakene knyttet til trinn 2 er det ikke gitt rom for nye oppgraderingsprosjekter ut over de som spesifikt er nevnt. Dette må eventuelt vurderes på nytt ved revisjon av handlingsprogrammet. - Kostnader og løsninger for Brundalsforbindelsen er usikre. Det foreslås likevel oppstartsbevilgninger i slutten av perioden. Tabell 6: Forslag til handlingsprogram lokale veger og gatebrukstiltak Prosjekt/innsatsområde Før 2015 Elgeseter gate - Grunnerverv/sanering - Gateombygging 2015 2016 2017 2018 Totalt 2015-18 67 5 15 10 80 100 20 190 Kommentarer Finansieres også med 210 mill. kr fra kollektivmidler Johan Tillers veg 5,5 4 20 25 17 66 Prosjektering og grunnerverv i 2015 Sentervegens forlengelse 11 10 10 Delfinansiering Gatebrukstiltak Midtbyen - Torvet 14,3 10 15,7 25,7 Tilbakeføring av omdisponerte midler 13 - Andre tiltak (uspesifisert) 2 3 5 Brundalsforbindelsen 5 10 15 Totalkostnader meget usikre Planlegging/felleskostnader 2 2 2 2 2 8 Sum 21 57 129,7 132 339,7-34-
Elgeseter gate Tiltaksbeskrivelse Kartet Elgeseter gate skal bygges om for å bli en effektiv kollektivgate med høye miljøstandarder. Utbyggingen skal muliggjøre langt tettere kontakt mellom øst- og vestsiden av gata. Kartet viser områdeavgrensning for planarbeidet. Dette kan bli innsnevret i løpet av prosessen. Superbuss-satsing kan strekke seg sørover til knutepunkt Sluppen. Planstatus Planprogram vedtatt. Reguleringsplan ferdig vinteren 2015-16. Kostnad Det er anslått kostnader mellom ca 820 mill. kr og 2 mrd. kr. på strekningen fra Omkjøringsvegen til Prinsenkrysset (+-40 %). Nærmere kostnadsberegninger for første etappe (Elgeseter gate) vil avhenge av løsningsvalg. I handlingsprogrammet foreslås satt av 210 mill. kr fra lokale veger/gatebrukstiltak. I tillegg foreslås 210 mill. kr fra kollektivbudsjettet ( superbuss ). Prosjektet er ikke fullfinansiert i første fireårsperiode. Totalinnsatsen vil avhenge av nivået på bymiljømidler. Innløsing og riving av hus: 2014-16 Videre utbygging fra 2017-20. 14 Mulig utbyggingsperiode -35-
Johan Tillers veg Tiltaksbeskrivelse Kart Forbindelse mellom Heimdalsvegen og Industrivegen. Vil avlaste Heimdal sentrum og frigjøre Smedbrua til gang-sykkelforbindelse. Planstatus Reguleringsplan ferdig høsten 2014. Kostnad Kostnader er usikre, men foreløpig anslås ca 70-80 mill. kr. Oppstart kan tidligst skje høsten 2015 (grunnerverv, prosjektering m.m.) Ferdigstillelse 2016-18. 15 Mulig utbyggingsperiode -36-
Brundalsforbindelsen Tiltaksbeskrivelse Forbindelse mellom Omkjøringsvegen og Jonsvannsvegen. - Brundalsforbindelsen del 1 vil forbinde Omkjøringsvegen med Yrkesskolevegen/Hørløcks veg, og på denne måten betjene blant annet videregående skole. - Fullføring videre sørover vil gi ytterligere avlastning av boligområder på Charlottenlund og Jakobsli. Kart Planstatus Kostnad Reguleringsplanforslag foreligger høsten 2014, men ikke endelig vedtatt. Usikre kostnadsoverslag. I Miljøpakken trinn 2 er avsatt 75 mill. kr til første delutbygging. Kostnadsoverslag høsten 2014 viser ca 160 mill. kr. Fortsatt betydelig usikkerhet på grunn av grunnervervskostnader samt utforming (2-4 felt). 2017-19 16 Mulig utbyggingsperiode -37-
Sentervegens forlengelse Tiltaksbeskrivelse Sentervegens forlengelse forbinder nytt kryss på E6 ved City Syd med John Aaes veg. Forbindelsen vil også åpne et utbyggingsareal for næring og bolig. Prosjektet inkluderer en bussveg som kobler Sentervegen og Sivert Thonstads veg. Planstatus Regulert Kostnad Anslått total kostnad rundt 40 mill. kr. Det forutsettes at Miljøpakken dekker 21 mill. kr og resten kobles til utbyggingsavtaler (jf bystyresak 102/14). 2014-15 17 Mulig utbyggingsperiode -38-
Gatebrukstiltak Midtbyen Tiltaksbeskrivelse Kart Omfatter tiltak for å gjennomføre vedtatt gatebruksplan fra 2007, med visse endringer. Følgende delprosjekt foreslås tatt inn med finansiering i fireårsperioden: - Torvet: Delfinansiering av opprydding etter at motorisert trafikk er fjernet. - Andre tiltak: Det er pr i dag usikkert når tiltak i Olav Trygvasons gate eller Sandgata kan iverksettes. Også flere andre tiltak kan være aktuelle for oppstart seint i handlingsplanperioden. Planlagte områder for gående i gatebruksplan for Midtbyen Planstatus Kostnad Reguleringsplan er avklart for de prioriterte prosjektene. Vedtak om å utarbeide ny gatebruksplan høsten 2014 kan gi endrede forutsetninger Torvet: Det foreslås å dekke 50 % av kostnaden ved tilbakeføring av gateareal til fotgjengerområde. (Delbidrag; ikke basert på Anslag) Torvet: 2016-17 18 Mulig utbyggingsperiode -39-
7. Kollektivtransport Overordnede føringer Miljøpakkens trinn 2 peker på viktige innsatsområdene for videreutvikling av kollektivtilbudet: fortsatt satsing på lave takster, miljøvennlig materiell og utvikling av rutetilbudet utvikling av superbuss med høy standard på kjøreveg, holdeplasser og informasjon, i første omgang i sentrale byområder framkommelighetstiltak hovedruter kapasitetsøkning i tråd med mål om økt kollektivandel universelt utformede holdeplasser og knutepunkter I den kommende handlingsplanperioden er det nødvendig å vurdere blant annet følgende spørsmål når det gjelder satsingen: Hvor mye satsing på drift? Miljøpakken har klare mål om fortsatt betydelig trafikkvekst. Veksten siden oppstarten har ligget på nærmere 10 % i snitt pr år. Dette skyldes en omfattende og kostnadskrevende satsing. Fra vinteren 2013-14 er veksten betydelig lavere. Årsakene er flere: En mild vinter med gode forhold for gåing og sykling, samt noe takstøkning og rutenedskjæring. Foreløpig er det vanskelig å si noe om effekten av nye bomstasjoner. Fra januar 2015 foreslås ytterligere takstøkning og nedskjæring, og det er fortsatt sannsynlig med lav vekst eller nedgang i passasjertallene. Det vises til egen bystyresak i desember 2014. Nye passasjerer koster i form av flere/større busser og økt sjåførbehov, samtidig som det anses nødvendig med standardhevinger på kjøreveg og holdeplasser. Reelle kostnader er svært avhengig av om veksten kommer i rush eller ikke. Gjennomsnittskostnader pr ny passasjer kan ligge i størrelsesorden 13-15 kr. Statlige myndigheter setter krav om at ordinært tilskudd skal opprettholdes for eventuelt å benytte bompenger til drift. Ordinært tilskudd forutsettes å være tilskuddsnivået fra STFK i perioden 2010-12, eller gjennomsnittlig 140-150 mill. kr pr år (pluss prisutvikling). Tilskuddene vil kunne variere betydelig fra år til år ut fra STFKs økonomi, og bør vurderes over en treårsperiode. I handlingsplanperioden foreslås et Miljøpakkebidrag på 110 mill. i 2015. Økte rammer ut over dette vil begrense investeringsmulighetene, inkludert mulighet til å stille egenandeler i nye bymiljøavtaler der staten kan gi bidrag til kollektivinfrastruktur. I 2015 forutsettes biogass delvis innført til bussdrift, finansiert av et ekstra belønningstilskudd på 20 mill. kr. Dette vil bedre klimagassregnskapet innenfor kollektivtransporten betydelig, men vil være en prøveordning i starten. Det arbeides også overfor sentrale myndigheter med tanke på endrede nasjonale rammebetingelser. Dette anses nødvendig for eventuelt å innføre biogass i full skala fra ny anbudsperiode i 2018. Superbussutvikling Superbusstrasé planlegges med gradvis utbygging innenfor de sentrale byområdene. En rapport fra Statens vegvesen april 2013 antydet kostnader på rundt 2,5 mrd. kr. (2013-kr). Kostnadselementene omfatter mer enn bare kollektivtiltak, eksempelvis ledningsarbeider og gatebruks-/byutviklingstiltak. I handlingsprogrammet er det derfor foreslått finansiering fra flere kilder. Det vil også være viktig å finansiere andre kollektivtiltak i ulike deler av Trondheim, og for sterk satsing på superbussprosjektene vil gå ut over det helhetlige tilbudet. 19-40-
Tabell 7: Forslag til handlingsprogram kollektivtiltak Kollektivtiltak Før 2015 Drift - Delbidrag driftsbudsjett - Biogass utprøving 20 2015 2016 2017 2018 Totalt 15-18 110 110 110 110 440 Kommentarer Rute-, takst- og kapasitetstiltak. Eget tilskudd. Superbussutvikling - Elgeseter gate plan/prosjektering - Elgeseter gate utbygging 13 10 10 5 80 5 100 30 180 Finansieres også med 210 mill kr fra Lokale veger/gatebrukstiltak - Innherredsv. plan/prosjektering - Innherredsv. Utbygging 4,6 5 9 5 70 5 70 80 15 229 Innherredsv: 40 mill. kr fra E6 øst i tillegg Framkommelighetstiltak rute 5 - Kollektivfelt Jonsvannsvegen - Kollektivfelt Høgskoleringen - Utbedring Dybdahls veg Framkommelighet øvrige ruter - Signalprioritering - Oppgradering kollektivtraséer - Nye tiltak (uspesifisert) Knutepunkt og holdeplasser - Oppgradering holdeplasser - Sanntids ruteinformasjon - Vintertilgjengelighet hpl 30,2 5,5 5,2 4 10,6 2,4 2 10 3,6 31 15 21 3,5 4 11 2,5 2 35 16 11 2 4 4 8 3 3 4 6 8 3 66 31 32 7,9 14 10 37 9,1 8 Delutbygging inn mot hvert kryss. Nødvendig for fortsatt leddbussbetjening Spesifiseres årlig Prosjekt SISST 3 Trikk infrastruktur 74,5 37 17 17 17 88 2015: 22,8 mill. kr er tilbakebetaling av forskotterte midler Innfartsparkering - Tonstad - Være - Skovgård - Buvika 21,4 Mindre tiltak og utredninger - Mindre tiltak (sekkepost) - Bidrag utredning rutestruktur 0,5 2,5 3 3 3 11,5 0,5 0,5 Felleskostnader/planlegging 3 3 3 3 12 Sum 213 314 387 347 1251 8 6 8 8 8 6 8 8 Framdrift kan endres ut fra planavklaringer 20-41-
Tabell 8: Tiltak som er drøftet, men ikke foreslått innenfor handlingsprogramperioden 2015-18 Tiltak Beskrivelse og planstatus Kostnad Kommentar Vegforbindelse Reppe Vikåsen Vil muliggjøre bussbetjening av Reppe uten matebuss. Regulering fortau 1. 72 mill. kr (+-30 %) Delfinansiering via utbyggingsavtaler bør vurderes. To inkl fortau halvår 2015. Tidligste mulige oppstart områder med til sammen ca 400 Reppevegen 2017. boliger planlegges. Biogass ved bussdrift Tiltaket kan bedre CO2-regnskapet for gassbussene med inntil 95 %. Delvis utprøving 2015. Ca 33 37 mill. kr pr år Hybridløsninger/el-busser kan delvis være et alternativ. Nasjonale rammebetingelser /ekstra belønningsmidler er avgjørende. Restbehov superbuss Elgeseter gate og Innherredsvegen Fullfinansiering i henhold til foreliggende kostnadsoverslag, jf prosjektbeskrivelse. Ca 1,5-1,7 mrd. kr I første fireårsperiode ligger forslag om finansiering av 410 mill. kr av totalkostnadene på ca 2,3-2,4 mrd. kr. Superbusstrasé Midtbyen og til Brattøra Utbedring Munkvoll Utvikling av høystandard kjøreveg og nye holdeplasser Vil gjøre det mulig for rute 5 å kjøre samme trase begge veger (over trikkelinjen) Ca 190-210 mill. kr Ca 12 mill. kr Samlokalisering holdeplasser Moholt Kollektivfelt Okstadbakken Kollektivknutepunkt Tiller, Sluppen og Strindheim Vil gi tidsbesparelser samt ny holdeplass med superbusstandard. Ca 10 mill. kr Kan kobles til videre utbygging av kollektivfelt. Ca 1 km kollektivfelt i retning sentrum 41 mill. kr Effekten vil delvis avhenge av løsninger for Sluppen-krysset. Omstigningspunkt for mer effektiv Usikre Utredes i forbindelse med rutestruktur kostnader rutestruktur 2018 og videre 21-42-
Driftstilskudd Kartet (rød strek) viser området med bytakst fra 2011 Driftstilskuddet fra Miljøpakken har gått til utvidet rutetilbud, kapasitetsøkning, lavere takster i Trondheim og regionen, samt mer miljøvennlig materiell. Tilskuddet gis nå som en samlepost, fordi ekstra satsing etter hvert integreres i ordinært tilbud. For 2014 er bevilget 100 mill. kr. Ambisjonene om fortsatt passasjervekst forutsetter økte tilskudd, samtidig som Sør-Trøndelag fylkeskommune opprettholder sine ordinære tilskudd. Planstatus Ruteopplegg og takster justeres årlig av AtB og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Fra 2018 kan det bli aktuelt med større endringer, i og med at en ny anbudsperiode starter opp. I 2014 er det satt i gang et prosjekt for å utrede langsiktig rutestruktur med et delbidrag fra Miljøpakken (se under Mindre tiltak og utredninger ). Kostnad Forutsetninger I gjennomsnitt antas at hver ny passasjer koster 10-15 kr i økte netto driftskostnader. I 2015 foreslås 110 mill. kr til drift, og samme nivå for årene etterpå. Øvrig utgiftsvekst i handlingsplanperioden må da dekkes gjennom en kombinasjon av fylkeskommunale tilskudd og takstøkninger. Tilskuddsnivået fra 2017 forutsetter ny belønningsavtale/bymiljøavtale. 22 Tiltaksbeskrivelse -43-
Superbussutvikling Tiltaksbeskrivelse Kart Superbuss innebærer en høystandard bussløsning der framkommelighet, holdeplasser, informasjon og materiell holder meget høy kvalitet. I første omgang prioriteres utbygging av superbusstraséer innenfor Kollektivbuen. Knutepunkt i Prinsenkrysset er etablert med superbusstandard. Løsninger for Elgeseter gate og Innherredsvegen planlegges gjennom to ulike delprosjekt. Planstatus Innherredsvegen: Reguleringsplan 2014-16 (østre del vedtatt 2014) Elgeseter gate: Reguleringsplan 2015-16 Kostnad Elgeseter gate fra Omkjøringsvegen til Prinsenkrysset: 1,5 mrd kr (+-40 %). Ved tunnelløsning vesentlig høyere Inkluderer betydelige ledningsarbeider m.m. I tillegg til kollektivmidler (210 mill. kr) foreslås også midler fra lokale veger/gatebrukstiltak (210 mill. kr). Behov for ytterligere midler ut over fireårsperioden. Innherredsvegen: Ca 310 mill kr (+- 40 %). Overslaget inkluderer kostnader til gatebrukstiltak ut over kollektivprosjektet, men inkluderer ikke støytiltak og ledningsarbeider. Behov for ytterligere midler ut over fireårsperioden. Elgeseter gate: 2016 2020 Innherredsvegen: 2014-2019. Utbygging 2014-15 gjelder østre del. 23 Mulig utbyggingsperiode -44-
Framkommelighetstiltak for bussrute 5 (Samfundet Moholt) Tiltaksbeskrivelse Kart Rute 5 er den mest trafikkerte bussruta i Trondheim, og strekningen Studentersamfundet Moholt utgjør en delstrekning på denne pendelruten. En egen framkommelighetsanalyse er utført, og det er registrert betydelige forsinkelser på deler av traséen. Flere tiltak er utredet, blant annet kollektivfelt i Jonsvannsvegen (Moholtsletta) og i Høgskoleringen over Gløshaugen. Planstatus Reguleringsplan kollektivfelt Jonsvannsvegen vedtatt 2013. Reguleringsplan Høgskoleringen forventes vedtatt i løpet av 2015. Videre tiltak inkluderer løsninger forbi rundkjøring i Strindvegen. Dette skal utredes i et eget prosjekt (kombinert med TS-prosjekt). Kostnad Jonsvannsvegen: Kostnad på delvis utbygging (inn mot begge kryssområdene) ca 96 mill. kr (Anslag) Høgskoleringen: Foreløpig anslag i forprosjekt ca. 31 mill. kr Delbidrag til Dybdahls veg 31 mill. kr av totalt 91 mill. kr. Jonsvannsvegen: 2015 2016 Høgskoleringen: 2016-2017 Dybdahls veg 2014-16 24 Mulig utbyggingsperiode -45-
Framkommelighet øvrige ruter Tiltaksbeskrivelse Kartet viser strekninger med kollektivprioritering i 2012 Det er behov for en løpende vurdering av kollektivframkommelighet på hovedrutene, også utenom superbusstraséen og rute 5. Sanntidssystemet vil benyttes til å kartlegge status. Bussveg til Flatåsen og kollektivfelt Strindvegen ble ferdigstilt 2014. Ytterligere kollektivfelt vil være aktuelt, i tillegg til skilting og signalprioritering. Planlegging av ny rutestruktur fra 2018 kan gi nye behov. Oppgradering av kjøreveg inkluderer bedre vedlikehold, bedre vegdekketyper og utskifting av fartshumper. Planstatus Kostnad Nybygging av nye kollektivfelt forutsetter ca 2 års planlegging. Signalprioritering, skilting og tiltak på kjørevegen kan gjøres uten reguleringsplan. Signalprioritering 7,9 mill. kr Oppgradering hovedkollektivårer: 3-4 mill. kr årlig Nye tiltak (foreløpig uspesifisert): 10 mill. kr Signalprioritering: 2015-17 Oppgradering hovedkollektivårer: Tiltak vurderes og gjennomføres årlig Nye tiltak vurderes i forbindelse med utredning ny rutestruktur 25 Mulig utbyggingsperiode -46-
Knutepunkter og holdeplasser Tiltaksbeskrivelse Kart Det legges opp til et kontinuerlig forbedringsarbeid når det gjelder knutepunkter og holdeplasser. Tiltakene inkluderer universell utforming, tilrettelegging for bedre overgangsmuligheter, sanntids informasjon og økt standard på vintervedlikehold. Planstatus Kostnad Det finnes over 1000 holdeplasser i Trondheim som ikke er universelt utformet (ca 170 er bygget om), samt flere hundre holdeplasser i regionen. Ordinære holdeplasser kan bygges uten regulering. Større knutepunkt på Sluppen og Tiller må gjennom regulering før utforming og kostnader er klarlagt. Kostnader for universell utforming vil variere. Det foreslås satt av 8 mill. kr årlig til utbedringer, hvorav halvparten på kommunalt og halvparten på fylkeskommunalt vegnett (kan variere fra år til år). Også holdeplasser i Trondheimsområdet utenfor Trondheim kan utbedres innenfor potten som er øremerket fylkesvegnettet. Sanntidsinformasjon er pr 2014 etablert på 100 holdeplasser. Ytterligere 50 holdeplasser utbedres i 2015. Økt standard vintervedlikehold prioriteres innenfor avsatte rammer ut fra hvilke holdeplasser som er mest benyttet. Dette må spesifiseres i forhold til ordinært driftsnivå. Årlig bygges om ca 15-25 holdeplasser til universell utforming. I 2015 prioriteres tiltak på Nardo, Moholt, Risvollan og Flatåsen. 26 Mulig utbyggingsperiode -47-
Trikk Tiltaksbeskrivelse Miljøpakken dekker merkostnaden til arbeid på trikkens infrastruktur. (Kostnadene ved selve rutekjøringen dekkes av STFK.) Tiltakene inkluderer: - Arbeid med kjøreveg/infrastruktur ut over det som er ordinær daglig drift (eksempelvis snøbrøyting inngår i daglig drift) - Midler til vedlikehold og oppgradering infrastruktur, inkludert refusjon av investeringsmidler som Gråkallbanen har forskuttert - Eventuelle behov for utbedringer og vedlikehold av vegen i og langs bysporet, samt av parkmessig del av banesløyfen på Munkvoll. Kart Planstatus Kostnad Årlige tiltak planlegges av Boreal Transport Bane AS og gjennomgås/godkjennes av Trondheim kommune. (Trondheim kommune eier infrastrukturen, men har inngått en langsiktig leieavtale med Boreal Transport Bane AS.) Det er synliggjort et behov for betydelige ressurser til å ta igjen etterslep og for nødvendig fornyelse. Ved utgangen av 2014 vil det anslagsvis gjenstå et totalt finansieringsbehov i størrelsesorden 120-130 mill. kr av ca 180-200 mill. kr. (I tillegg kommer årlige ordinære kostnader for å opprettholde kjørevegen.) I handlingsplanperioden foreslås til sammen satt av 88 mill. kr. I 2015 foreslås tilbakebetalt lån på 22,8 mill. kr som tidligere er tatt opp for å øke investeringsnivået. (Dette lånet gir betydelige finansieringskostnader) Arbeid med oppgradering foretas fortløpende. 27 Mulig utbyggingsperiode -48-
Innfartsparkering Tiltaksbeskrivelse Kart Det legges opp til utvidelser av eksisterende anlegg og eventuelle nye anlegg når kapasitetsgrensen er nådd for dagens tilbud. Det er i dag for liten kapasitet flere steder. Det er imidlertid begrensede muligheter for utvidelser ved mange av anleggene. Planstatus Kostnad Tonstad: Her er det mulig å bygge et anlegg innenfor allerede regulert annet vegareal. Være: Reguleringsbehov ikke avklart. Skovgård: Aktuelt område må avklares i forhold til annet planarbeid. Buvika: Skaun kommune utarbeider ny kommuneplan der det foreslås omregulert et areal på 4 daa dyrket mark sør for E39 i Buvika til parkering for kollektivreisende. Det er fortsatt behov for planavklaringer. I Hommelvik jobbes det med en ny plan for sentrum. Denne inkluderer trolig ny pendlerparkering nord for jernbanen, der delbidrag fra Miljøpakken kan være aktuelt. Kvål: Her er tiltak under vurdering. Tonstad: Ca 8 mill. kr Være: Ca 6 mill. kr Skovgård: Ca 8 mill. kr Buvika: Ca 8 mill. kr. Alle kostnadstall er uskre. Tonstad 2015 Være 2016 Skovgård 2017 Buvika 2018 28 Mulig utbyggingsperiode -49-
8. Trafikksikkerhet Overordnede føringer I miljøpakken er det ett mål som direkte omhandler trafikksikkerhet: Antall trafikkulykker skal reduseres med minst 20 %. Nullvisjonen skal være rettesnor. Det er understreket at trygging av skoleveg skal ha høy prioritet. Prioriteringer i fireårsprogrammet Fram til nå har prosjekter knyttet til skoleveg og barns trygghet fått høy prioritet. Dette har medført at det bl.a. er bygd eller planlagt en rekke fortau og gang/sykkelveger. Trafikksikkerhetsplan for Trondheim 2013-16 gir et viktig grunnlag for foreslåtte prioriteringer. I tiden framover foreslås i større grad å prioritere tiltak der man har registrert at det skjer ulykker. Det er i 2013-14 satt i gang et arbeid med å kartlegge ulykkespunkt og -strekninger, og i den forbindelse vil det også vurderes hvilke ulykkestyper som bør prioriteres når det gjelder trafikksikekrhetstiltak. Ulykkespunkter vil for en stor del være steder i vegnettet med mye trafikk og med kompliserte omgivelser. Dette er steder der det ofte kreves omfattende og kostbare løsninger for å redusere ulykkesrisikoen. 29-50-
Tabell 9: Forslag til handlingsprogram trafikksikkerhet Før 2015 2016 2017 2018 2015 30 Totalt 15-18 Kommentarer Utbedring av ulykkespunkt 2,5 8,0 8,0 8,0 26,5 Utbedring ulykkespunkt og strekninger Fv og Rv 7,0 7,0 14 Fv812 Byåsveien/General Bangs v. 3,5 3,5 Ulykkespunkt Fv868 Haakon VIIs gt/lade Allé ved Nobø 3,5 3,5 Ulykkespunkt Signalregulering Kongsvegen/Smistadgrenda 4,0 0,0 0,0 Gjennomføres 2015 Strakstiltak Lerkendal rundkjøring 1,5 1,5 Forsterket belysning av gangfelt 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Sikring skoleveger 33,3 63,0 38,8 20,3 155,4 Belysning og opphøyde gangfelt Tiltak skoler 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Koordineres med tiltak i sykkel- og gågruppa Fv864 Bromstadvegen, fortau 3,0 3,0 Koordineres med sykkel- og støytiltak Havsteinbakken 0,5 1,0 3,0 4,0 Byggestart 2016 Pilotprosjekt gangfeltsikring 1,2 1,2 Evaluering av tiltaket Uglavegen del 2 (Per Sivles veg - 2,0 6,0 8,0 Byggestart 2016 Bjørnebyvegen) Olav Duuns veg, fortau 8,4 1,1 1,1 Ferdigstillelse Buenget 0,4 1,1 1,1 Byggestart 2019 Søbstadvgn, Saupstadringen- 0,9 2,0 6,0 8,0 Byggestart 2017 Ditlev Blomsv Hans Finnes gate 0,4 1,1 1,1 Byggestart 2019 Asbjørnsens gt/tyholtv (del 1-2) 5,2 15,0 15,0 5,0 35,0 Usikre totalkostnader Kong Inges gt 15 12,0 12,0 Byggestart 2016 Ladehammerveien 1,5 1,1 1,1 Byggestart 2019 Bregnevegen 0,2 2,0 7,0 5,0 14,0 Byggestart 2016 Fv841 Ringvålvegen Skogly - Hestsjøen Fv841 Ringvålvegen, Lundåsen - Hestsjøen, forprosjekt Fv707 Stormyra idrettsplass- Myrsund-Berg 11,2 6,0 10,8 16,8 1,0 1,0 1,0 Økte kostnader bl.a. pga geoteknikk Forprosjekt/regulering splan gang/sykkelveg 1,1 5,0 10,0 5,0 20,0 Byggestart 2016 Fv707 Berg-Høstadkorsen 5,0 15,0 20,0 Forlengelse av Stormyra - Berg Planlegging prosjekt 0,6 0,0 0,0 0,0 0,6 Klæbuvegen 0,3 0,3 Prosjektering Gammellina 0,3 0,3 Regulering Felleskostnader/planlegging 1,5 1,5 1,5 1,5 6,0 Mindre tiltak - sekkepost 4 4 4 4 16,0 Egenandel Aksjon skoleveg 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Sum 42,9 77,5 53,3 34,8 208,5-51- Deles mellom KV og FV/RV
Kart Tiltakene i Byåsv/General Bangs v og H7/Lade alle er registrerte ulykkespunkt med høy andel hardt skadde. Her foreslås utbedring av geometri, belysning og gangfelt. Rundkjøringa ved Lerkendal er et ulykkespunkt med mange myke trafikanter involvert. Som strakstiltak lages det opphøyde gangfelt og bedre belysning. Det er en rekke gangfelt i Trondheim som ikke har tilfredsstillende belysning. I 2015 foreslås en forsterkning av lys i bl.a. to gangfelt ved Ilaparken og i Dybdahls vei. Forsterket belysning av gangfelt skal videreføres i 2016-2018. Ytterligere tiltak prioriteres i 2015. Planstatus Prosjektene utføres innenfor regulert trafikkareal. Kostnad I 2015 brukes 1,5 mill. kr til strakstiltak i rundkjøringa ved Lerkendal. 1,0 mill. kr settes av til forsterket belysning av gangfelt. I 2016 settes 3,5 mill. kr til hvert av kryssene Byåsveien/Gen. Bangsv. og H7/Lade Alle. Forsterket belysning av gangfelt videreføres i planperioden. Mulig utb. 2015 og 2016. 31 Utbedring av ulykkespunkt/strekninger og vegkryss Tiltaksbeskrivelse trafikkulykker. På noen av stedene er det også registrert Dette er tiltak som er rettet mot steder i vegnettet der det er registrert flere fremkommelighetsproblemer - som igjen kan føre til flere ulykker. -52-
Sikring av skoleveger Tiltaksbeskrivelse sykkelvegprosjekt langs strekninger utpekt i Skolevegrapport 2007 og 2012. I Tiltak for sikring av skoleveger omfatter fortau og enkelte gang- og tillegg er det opprettet prosjekt «Tiltak skole», som er et samarbeidsprosjekt sammen med sykkel- og gågruppa i Miljøpakken. Prosjektet har som hovedmålsetning å få flere elever til å gå og sykle (trygt) til skolen. Prosjektet, som i første rekke er et pilotprosjekt, omfatter mindre tiltak i noen få utvalgte skolers nærområde, som for eksempel utbedret belysning ved gangfelt, opphøyde gangfelt, parkeringsregulering etc. 32 I tillegg til prosjektene på kartet bygges/planlegges Uglavegen, Olav Duuns veg, Buenget, Ringvålvegen og Stormyra Høstadkorsen. Planstatus Reguleringsplaner for Havsteinbakken,Uglavegen del 2, Asbjørnsensgt/ Tyholvegen del 1, Kong Inges gate, Bregnevegen og Ringvålv. Skogly Hestsjøen er vedtatt. Reguleringsplan Søbstadvegen og FV 707 forventes vedtatt våren 2015. Forprosjekt og reguleringsplan for Ringvålvegen del 2 ventes å pågå i 2015, med mulig planvedtak i 2016. For Bromstadvegen vil det i første rekke søkes gjennomføring på bakgrunn av frivillig grunnavståelse. Kostnad Det er utført Anslag for tiltak i Asbjørnsens gt/tyholtvegen og Kong Inges gate. Det er foreslått avsatt midler til de øvrige prosjektene basert på meget grove kostnadsoverslag, og her må det gjennomføres ordinære Anslagsberegninger. Mulig Det er ønskelig å prioritere utbygging i Kong Inges gt, Asbjørnsens utbyggingsperiode Tiltak skoler vil få etablert fysiske tiltak fortløpende mht kartlegging behov, gt/tyholtvegen, Ringvålvegen del 1 og Bromstadvegen med oppstart i 2015-16. dette vil pågå i hele planperioden tilsvarende avsetning midler. -53-
9. Sykkel Overordnede føringer Miljøpakken trinn 2 inneholder følgende vedtak knyttet til sykkel: Bystyret viser til at sykkel har en høy andel av transportarbeidet i Trondheim, 8 % i 2009. Bystyret vil slå fast at det er et mål å øke andelen gående og syklende ytterligere, og øker rammen til sykkeltiltak ut over rådmannens forslag. Bystyret vil behandle en samlet plan for sykkel- og gangtrafikken i Trondheim. Bystyret forutsetter at det er sykkelveinettet i Midtbyen og de bynære områder (eksempelvis i 5 km omkrets av sentrum) som i hovedsak prioriteres først. For gående er det Midtbyen og de bynære områdene innefor om lag 2 km omkrets som skal prioriteres. Det er stort behov for trafikksikkerhetstiltak for gående og syklister rundt skoler, spesielt på fv 707 og i området rundt universitet. Dette gis prioritet når enkeltprosjekter i planen skal bestemmes.... Ved å stenge enkelte boliggater for gjennomkjøring for biler, kan vi også oppnå bedre forhold for de syklende og gående. Byåsen tunnel vil åpne for å omdisponere trafikkareal fra vei til gang- og sykkel. Dette vil åpne for nye og bedre sykkelløsninger. Det er positivt at midler fra belønningsordningen nå også kan benyttes til gang- og sykkeltiltak. Tilleggsutredningen fokuserer sterk på økt vintervedlikehold. Bystyret ser behovet for bedret vintervedlikehold, men mener utvidelsen av sommersesongen for større brukergrupper også må tillegges stor vekt. Diskusjonstema i forhold til fireårsprogrammet Et viktig grep som foreslås er å øke innsatsen på drift- og vedlikehold vesentlig, spesielt innenfor de hovedrutene som er prioritert i planperioden. Eksempler på dette er reasfaltering av gang- og sykkelveger med dårlig dekke og fjerning av kansteinsvis ved systemskifter/kryss på de samme strekningene. Økt satsing på vinterdrift krever dessuten at vegeierne må gjøre tilpasninger mht. rutiner og utstyr slik at en kan foreta rasjonell drift. Etter hvert som vegnettet bygges ut med fullgod standard, må også drift og vedlikeholdsposten økes ytterligere frem mot 2025 dersom vi skal nå målene i Miljøpakken. Andre viktige tema er hvilke hovedruter som skal prioriteres i handlingsplanperioden, og i hvilken grad man skal fokusere ressursinnsatsen primært på utvalgte ruter. I forslaget til handlingsprogrammet har en valgt å fokusere på etablering av sammenhengende strekninger. Disse hovedstrekningene beskrives rutevis med prosjektbeskrivelser for de største enkeltprosjektene. Flere av rutene vil ha investerings-/oppgraderingsbehov også ut over 2018, men det foreligger ikke fullstendige kostnadsoverslag ennå. Bystyret og fylkestinget vedtok våren 2014 en ny sykkelstrategi for Trondheim og retningslinjer for hvordan sykkelanleggene skal bygges ut. Vedtak nyttet til sykkelstrategien er lagt til grunn for forslag til handlingsprogram. 33-54-
Tabell 10: Forslag til handlingsprogram sykkeltiltak Prosjektnavn Drift fylkesveg/komm. veg Punktutbedringer Før 2015 2015 2016 2017 2018 2,5 5 6 7 5,5 10 14 8 Totalt 2015-18 Merknad 18 Tiltak i 2015 fra 32 overførte midler Klæburuta 9 Nidarvoll - SP. Andersens veg 0,5 0,5 Klæbuvegen - Bakklandet 1 1 Bakklandet - Innherredsveien 3 3 Heimdalsruta (Rute sør) Klett - Heimdal 168,8 69,8 18,5 88,3 Heimdal - Sluppen 1 1 15 17 Sluppen - Sentrum 11 3 3 Elgeseter bru 7 7 Brattørruta (Rute Øst) Fagervika - Brattøra 2 4 4 Lademoen - Leangbrua 5 5 5 10 Bromstadvegen - Ranheim 16 43 2 45 Tyholtruta - Ring 3 Stavne - Lerkendal 0,4 Dybdahls veg 39 6 6 Delbidrag Kong Øysteins veg 3 9 12 Bromstadvegen 4 4 Midtbytiltak Sykkelparkering 2 5 5 5 17 TMV-tomta 5 5 Gryta/Ila 8 8 Bru Ravnkloa 20 20 Startbevilgning Midtbyruta Sandgata/O. Tryggvasons gt/ Bakke bru 15 15 25 55 Ranheimsgruta Kirkegata-B. Sigurdsgt 16 16 Rønningsbakken 10 10 Innherredsvegruta Innherredsvegen 2 16 18 Tillerruta - Ring 5 Saupstad - City Syd 6 24 35 59 Bru Bjørndalen Enkelstrekninger Restfinansiering Ila 21,6 5,8 5,8 Byåsveien nedre del 2 3 12 15 Jarleveien - Lade 10 10 Høgskoleringen 10 10 Rødbrun Asfalt 8 4 3 1 8 Tiltak skoler 0,5 0,5 10 9 20 Felleskostnader/planlegging 3 3 3 3 12 Inkl planlegging Ranheim - Malvik Sum 146,6 116 125 152 539,6 34-55-
Drift/vedlikehold hovednett sykkel + punktutbedringer Tiltaksbeskrivelse Kart Et viktig grep for å få flere til å sykle er at innsatsen på drift- og vedlikeholdet på hovednettet blir vesentlig økt sammenliknet med i dag. Det foreslås gradvis innføring av bedret vintervedlikehold. For 2014/15-sesongen tar en utgangspunkt i det hovednettet fra 2011 som ble prioritert mht. vinterdriften (55 km). I løpet av 4-årsperioden faser en inn de 8 rutene som en nå ønsker å ha hovedfokus på, dvs. at en i løpet av 2017/18 har et prioritert hovednett på 72 km med økt vinterstandard. Etter 2018 innlemmes resten av hovednettet. Merkostnaden for vintersesongen 2014/15 på prioritert hovednett (55 km) er beregnet til ca. 2,5 mill. kr i året. Prioritert hovednett for vinterdrift 2015 og kostnader på vinterdrift på dette hovednettet. Planstatus Det utarbeides høsten 2014 en kravspesifikasjon for drift- og vedlikehold på hovednettet på sykkel. Kostnad I 2015 foreslås benyttet tidligere bevilgede, ubrukte midler: 2,5 mill. til økt vinterdrift og 5,5 mill. til punkttiltak/ekstra vedlikehold. Fra neste vintersesong(2015/16) forutsettes økt standard på riksvegvegnettet finansiert utenom Miljøpakken. På kommunal- og fylkesvegnettet forutsettes at Miljøpakken dekker kostnader for økt vinterstandard også etter 2015. Det foreslås 18 mill. kr til økt vinterdriftsstandard på prioritert hovednett i perioden. Resten (32 mill. kr) settes av til vedlikeholds-/punktiltak som også inkluderer reparasjon av standardbrudd hovedruter. 2015 2018 35 Mulig utbyggingsperiode -56-
Klæburuta (Nidarvoll Bratsbergvegen, Sluppenvegen Klæbuveien Bakklandet) Tiltaksbeskrivelse Magnus den Godes gt. og Høgskoleringen og Vollabakken fram til Vesentlige deler av strekningen er utbedret 2013-14. Strekningen mellom Lillegårdsbakken vil bli utbedret i 2015 med oppmerking og symbolbruk i eksisterende gate. Sykkeltilrettelegging på Bakklandet er vedtatt via Nygata og Nedre Bakklandet. Her skal det bli nytt brosteinsdekke med sykkelheller på begge sider. I tillegg skal dagens fortau på vestsiden utvides for å gi fotgjengerne et bedre tilbud på strekningen. Kart Planstatus Bygging innenfor eks. trafikkareal. Tiltak: Brosteinslegging og sykkelheller på Bakklandet (delstrekning 3). Punkttiltak utføres på delstrekning 1. Kostnad Den samlede kostnaden for tiltakene langs Klæburuta er anslått til ca. 13-14 mill.kr. Det er tidligere bevilget 9 mill. kr til denne ruta. For å fullføre hellelegging og punkttiltak foreslås det at en setter av 4,5 mill. kr i 2015. 2015 36 Mulig utbyggingsperiode -57-
Heimdalsruta (Rute Sør) Kart Gang- og sykkelveg fra Heimdal ned til Klett er del av den regionale hovedruta fra Heimdal og sørover til Melhus/Buvika. Sykkelvegen langs Fv. 900 ferdigstilles i 2015. Gang- og sykkelvegen fra Heggstadmoen ned til Heimdalsvegen ferdigstilles 2016. Fra Heimdal sentrum til Samfunnet gjenstår punkttiltak for å gi en god sammenhengende trase. I 2018 settes det av midler til ny sykkelkryssing med Tillerruta i Bjørndalen (startbevilgning). Dessuten er det behov for midler i 2015 for å ferdigstille sykkelvegen langs Tempevegen mellom Valøyvegen og Valøyslyngen. I tillegg settes av 7 mill. kr til ombygging av sykkelløsningene på Elgeseter bru. Planstatus Kostnad Mulig utb. periode Arbeidene utføres iht. vedtatte reguleringsplaner. Kostnadsestimatet på gang- og sykkelvegen Heimdal Klett ca. 263 mill. kr. (2015 kr). Restbeløpet på ca. 88,3 mill. kr foreslås satt av i 2015 og 2016. Kobling mellom Tillerruta og Heimdalsruta: 15 mill. kr (2018) Strekningen Sluppen Sentrum: 3 mill for å ferdigstille strekning Valøyvegen Valøyslyngen. I tillegg 7 mill. kr til utbedring av sykkelanlegget på Elgeseter bru. Totalt i perioden: ca. 111 mill. kr 2015 2018 37 Tiltaksbeskrivelse -58-
Brattørruta Tiltaksbeskrivelse I planperioden tas det sikte på å etablere et sammenhengende sykkeltilbud fra Fagervika over Ilsvika og Skansenløpet fram til Brattøra og Pirbrua. Deler av dette anlegget er ferdigstilt. I tillegg skal det bygges sykkelveg og sykkelfelt på Brattøra som ferdigstilles 2015. Fra Lademoen til Bromstadvegens forlengelse gjøres tiltak på eksisterende vegnett. På lengre sikt vurderes muligheter for en mer optimal rute langs Trønderbanen. I tillegg bygges 1. byggetrinn av sykkelekspressvegen fra Leangbrua og videre østover til Haakon VIIs gate. Østover mot Ranheim forutsetter en å sykle i eksisterende gatenett. Kart Planstatus Kostnad 1. Bygges ut iht. gjeldende reguleringsplaner. 2. Det pågår reguleringsprosesser på deler av strekningen fra Nidarholms gate fram til Haakon VIIs gate. 1. Fagervika Brattøra: 4 mill. kr (delbidrag for sykkelanlegget langs Brattørkaia) 2. Lademoen - Ranheim: Nytt kostnadsoverslag viser 58 mill. kr. Formannskapet vedtok i møte 2.9.2014 at prosjektet fullføres selv om det tidligere kun var satt av 25 mill. på denne strekningen i planperioden 2014-15. Totalt i perioden: ca. 60 mill.kr 2014-2016 38 Mulig utbyggingsperiode -59-
Tyholtruta (Stavne, Lerkendal, Dybdahls veg, Kong Øysteins veg, Bromstadvegen) Tiltaksbeskrivelse sammenhengende rute fra Stavne fram til Lade via Kong Øysteins veg (ca. 6 I forbindelse med ferdigstillelse av Dybdahls veg kan en nå få etablert en km). Hovedprosjektet på denne ruta er ferdigstillelse av Dybdahls veg som foreslås med en restbevilgning i planperioden. Kart Planstatus Kostnad Stavne: Ingen planer klare Dybdahls veg: Reguleringsplan for Dybdahls veg ble vedtatt høsten 2011. Kong Øystein veg: Tiltak innenfor regulert veggrunn. Lengde: ca. 2, 2 km Stavne: Stipulert beløp 40 mill. kr til kryssing av jernbane og rv. 706. Tiltaket foreslås ikke innenfor planperioden. Dybdahls veg: På sykkel har en i tidligere budsjettert prosjektet med til sammen 39 mill. I 2015 foreslås det at det settes av 6 mill. kr, dvs. sykkel finansierer 45 mill. kr på Dybdahls veg. Resten av beløpet på 90 mill dekkes av støy (15 mill) og kolelktivmidler. Kong Øysteins veg: Stipulert 12 mill. kr + punkttiltak Bromstadvegen: G/S-veg utbedres til sykkelveg med fortau. Kostnadsestimat: ca. 4 mill.kr Totalt: 22 mill. kr 2015-2016 39 Mulig utbyggingsperiode -60-
Midtbytiltak Kart Midtbyen er et viktig målpunkt og svært mange av sykkelturene ender opp her. Undersøkelser viser at attraktive parkeringsplasser for sykkel er et av de mest effektive tiltakene for å få flere til å sykle. Det planlegges sykkelparkering i eksisterende og nye p-hus. Det tas også sikte på å etablere låsbare sykkelanlegg i sentrum og nye sykkelparkeringsanlegg under tak. I tillegg foreslås det at enkeltstrekninger i Midtbyen og dens nærområdet utbedres slik at en får sammenheng i hovednettet i sentrum. Et av disse tiltakene er å etablere en bedre føring over DNB-tomta på Solsiden. I tillegg etableres sykkelfelt i Gryta og en foreslår tiltak i Skansenparken for å koble to viktige sykkelruter sammen (Midtbyruta med Brattørruta). I forbindelse med planarbeid om revitalisering av Ravnkloa er det også lansert planer for å krysse kanalen med gang- og sykkelbru. Planstatus Kostnad Ny parkeringsplan for sykkel er under utarbeidelse. Det forutsettes også at en gjør tiltak på enkeltgater for å øke framkommeligheten i Midtbyen. I Gryta mellom Sentralstasjonen og Rica Nidelven er det regulert sykkelfelt. DNB-tomta: Bidrag fra Miljøpakken: 5 mill. kr Div. tiltak Midtbyen: P-anlegg: ca. 17 mill. kr (P-hus, overdekkede og tyverisikrede sykkelstativ og sykkelskap ved utvalgte kollektivholdeplasser og reisemål.) Enkeltstrekninger Midtbyen (Gryta): 8 mill. kr Ny bru Ravnkloa: Startbevilgning 2018: 20 mill. kr Totalt foreslås det satt av 50 mill. kr i perioden Mulig utb. periode 2015-18 40 Tiltaksbeskrivelse -61-
Midbyruta - Nord Tiltaksbeskrivelse Kart I 2012 ble en sammenhengende rute fra Ila via Elvegata, Prinsens gate og Kjøpmannsgata fram til Gryta etablert. Etter ombyggingen ser vi nå at svært mange benytter dette tilbudet. Det foreslås en tilsvarende gjennomgående rute nord i Midtbyen. Planstatus Kostnad Det er påbegynt et planarbeid for Sandgata, men det er ikke konkludert hvilket sykkelsystem som skal bygges på strekningen. Når det gjelder Olav Tryggvasons gate, er det mulig med sykkelfelt på strekningen fram til Bakke bru, men det er ikke konkludert med hvilket sykkelsystem som skal legges til grunn for detaljprosjekteringen. Dette blir tema i forbindelse med revisjon av gatebruksplan for Midtbyen. Anslag ikke utført, kun grove estimater: Sandgata 715 m: stipulert kostnad, 22 mill. kr OlavTryggvasons gt.: 900 m: stipulert kostnad 28 mill. kr Bakke bru/rica Bakklandet: 5 mill. kr Totalt foreslås det satt av ca. 55 mill. kr i perioden 2016-18 41 Mulig utbyggingsperiode -62-
Ranheimsruta (Kirkegata, Gamle Kongeveg og Rønningsbakken) Tiltaksbeskrivelse Hovedruta legges i sidegatene til Innherredsveien fra Bakke bru til Rosendal. Det forutsettes en vesentlig oppgradering av sykkeltilbudet langs eksisterende veger i området. I Kirkegata legges det opp til at syklende får tildelt eget areal. For de andre gatene vil det i stor grad være tiltak i gatenettet for synliggjøre hovedruta gjennom området. Planstatus Kostnad Det er utført en systemanalyse på strekning. Prinsippet i systemanalysen legges til grunn for valg av tiltak på denne hovedruta. Grovt anslåtte kostnader: Kirkegata B. Sigurds gt.: 1000 m: 16 mill. kr Rønningsbakken: 600m: 10 mill. kr Totalt 26 mill. kr (behov for ANSLAG på strekningen) 2016-17 42 Mulig utbyggingsperiode -63-
Innherredsruta: Tiltaksbeskrivelse De overordna vedtak som er gjort mht. Innherredsvegen sommeren 2013 innebærer at det legges opp til et sykkeltilbud langs Innherredsveien fra Lademoen kirke og videre østover. E6- prosjektet bygger sykkelveg med fortau fra Persaunevegen fram til Omkjøringsvegen. Dette anlegget skal stå ferdig i 2014. Sykkelbudsjettet bidrar til å ferdigstille sykkeltilbudet fra Lade kirke fram til Persauneveien. Det etableres eget tilbud for sykkel (sykkelveg med fortau) forbi Lade kirke fram til Thomas Von Westens gate, og det utføres punkttiltak på strekningen fram til Persauneveien. Planstatus Innherredsveien reguleres i løpet av 2015/16. Kostnad Kostnader stipulert: Sykkelveg med fortau: 650 m med løpemeterpris ca. kr. 25.000, totalt 16 mill. kr Punkttiltak på strekningen: 2 mill. kr Totalt 18 mill. kr 2016-17 43 Mulig utbyggingsperiode -64-
Tillerruta - Ny bru Bjørndalen Tiltaksbeskrivelse Kart Søbstad og Tiller er to store bydeler i Trondheim med til sammen ca. 25 000 innbyggere. Allerede på 1990-tallet ble det utredet muligheter for å koble de to bydelen sammen med en gang- og sykkelbru over Bjørndalen. Hensikten er å binde Saupstad- og Tillerområdene tettere sammen for myke trafikanter. Aktuell strekning inngår i hovednettet for sykkel. Planstatus Kostnad Det pågår arbeid med reguleringsplan for sykkelanlegget. Planen er innsendt til 1. gangs behandling høsten 2014. Før planen legges ut til offentlig ettersyn avventer en 3. partskontroll for geoteknikk på strekningen. Kostnadsestimatet er på ca. kr. 65 mill. kr inkl. justering av mva. (tidligere 10 %) og prisstigning 2012-2014. Det er tidligere satt av penger til brua (2011). Det gjenstår ca. 6 mill. kr på denne budsjettposten. Restbeløpet er foreslått fordelt på to år. 2017: 24 mill. kr 2018: 36 mill. kr 2017-2018 44 Mulig utbyggingsperiode -65-
Rødbrun asfalt eksisterende sykkelfelt (fylkesveg) Tiltaksbeskrivelse Kart Rødbrun asfalt tydliggjør syklistenes plass i trafikkbildet. I 2014 ble det anlagt rødbrun asfalt på kommunal veg (Udbyes gate/vanglundsgate, Olav Kyrres gate, Gamle Osloveg, Klæbuvegen ved Lerkendal). 2015-17 vil sykkelfelt langs fylkesvegnettet få rødbrun asfalt Planstatus Kostnad Innenfor eksisterende vegareal. Kostnad estimert: 8 mill. kr i planperioden, eks. røde sykkelfelt i Kong Øysteins veg (del av Tyholtruta). 2015: Festningsgata, Stadsingeniør Dahls gt 2016: Dybdahls veg (nedre del) 2016/17: Kong Øysteins veg 45 Mulig utbyggingsperiode -66-
Tiltak skoler Tiltaksbeskrivelse K I arbeidet med sykkelstrategi for Trondheim ønsker en å definere 1 3 forsøksskoler der en legger til rette for at flere går og sykler. I dette ligger det en betydelig satsing på infrastrukturtiltak rundt de aktuelle skolene. Satsingen vil også gjelde spesifikke trafikksikkerhetstiltak. Eksempel innsatsområde rundt Eberg skole Her foreslås blant annet etablering av ny strekning med sykkelveg/fortau. Planstatus Arbeidet med sikring av skoler er et samarbeid mellom sykkel-, TS- og gåsatsingen. Både informasjon, mindre vegtiltak, trafikkreguleringer i og rundt skolene samt større infrastrukturtiltak vil være aktuelle. I 2015 vil en ha fokus på informasjonsarbeid og mindre vegtiltak (fanges opp i handlingsprogrammet for TS-gruppa). Sykkeltiltak må få reguleringsmessig avklaring før de bygges, og dette vil foregå hele handlingsplanperioden. Kostnad Stipulert: 20 mill. kr fordelt på 2 år (pluss midler fra TS og gåsating) 2015 2017 Regulering Eberg 2015, utbygging 2016-17. 46 Mulig utbyggingsperiode -67-
Enkeltstrekninger Tiltaksbeskrivelse Kart Det er planer om kollektivtiltak i Jonsvannsveien og Høgskoleringen. Begge reguleringsforslagene viser her sykkelveg med fortau på en side. I Høgskoleringen er det forutsatt at sykkelvegen forlenges ned mot Eidsvolls gate. Denne forlengelsen må finansieres av sykkel. Tiltak i Jonsvannsveien ved Moholt dekkes av kollektivbudsjettet. Bystyret har også bedt om sykkeltiltak på nedre del av Byåsen. Tilsvarende er det behov for tiltak i Jarlevegen ifm. forelått utbygging i området. Sykkelanlegget i Ila ble ferdigstilt i 2014, men det gjenstår en restbevilgning på dette prosjektet som foreslås finansiert i 2015. Planstatus Kostnad Reguleringsplan for Jonsvannsvegen er vedtatt. Høgskoleringen forventes regulert i 2015. Ila: 5,8 mill. kr (restbevilgning) Byåsveien nedre del: Det foreslås av til sammen 15 mill. kr i 2016-17 Høgskoleringen: Startbevilgning i 2018. Kostnadsestimat: 375 m x kr.25000 = 10mill. kr (behov for ANSLAG). Jarleveien: (10 mill. kr) Jonsvannsveien: Strekningen forbi Moholt dekkes av kollektiv. Videreføring mot sentrum etter 2018. 2015-18 47 Mulig utbyggingsperiode -68-
10. Tiltak mot støy Overordnede føringer I Miljøpakken inngår mål om støyreduksjon: Antall personer som er plaget av trafikkstøy i Trondheim skal reduser med 15 % i 2025 i forhold til 2012. Antall personer utsatt for innendørs støynivå over 38 db skal reduseres med 30 % innen 2025 i forhold til 2012. Det skal også rettes inn tiltak spesielt mot utendørs støy ved skoler, barnehager og helseinstitusjoner. En omfattende støykartlegging ble utført i 2012. Kartleggingen viser at viser at 74 000 personer utsettes for utendørs støynivå over anbefalt grenseverdi på 55 db ved sin bolig. Av disse er det 35 000 som mangler stille side ved boligen. 18 000 personer er bosatt i rød støysone (over 65 db). Figuren viser at det er totalt 32 000 boliger med støy over 55 db. Av disse 8 000 boliger i rød støysone hvor 2 000 mangler stille side. Antall boenheter 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 8000 9000 15000 Boenheter 2.000 av disse mangler stille side 4.500 av disse mangler stille side 8.500 av disse mangler stille side Av totalt 28 500 skoleelever (78 skoler) er 8 500 elver (23 skoler) utsatt for utendørsstøy over 55 db. Av totalt 11 500 barnehagebarn (190 barnehager) er 3 500 barn (63 barnehager) utsatt for utendørsstøy over 55 db. Antall barn 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1500 3500 3500 Skole-elever 350 1150 2000 Barnehagebarn Forslag til handlingsprogram inneholder en rekke større og mindre støyskjermingsprosjekt for bolig, skoler og barnehager samt forslag om tilskuddsordning for lokal skjerming av uteområder for svært støyutsatte boliger. En betydelig satsing på støyskjermer langs Okstadbakken er allerede vedtatt og under etablering. Tiltaket vil gi støyreduksjon for boliger på Selsbakk, Hallset, Kroppan og Leirfossvegen. Støyskjerming i Dybdahls veg er prosjektert og vil bli gjennomført i 2016-17. Miljøpakken trinn 2 forutsetter at støytiltak som utløses av et veg- eller kollektivprosjekt dekkes innenfor rammen av prosjektet og ikke over støybudsjettet. I forbindelse med E6 sør støybeskyttes en rekke boliger. 48-69- Utendørs støy over 65 db Utendørs støy over 60 db Utendørs støy over Lden 55 db Utendørs støy over 65 db Utendørs støy over 60 db Utendørs støy over Lden 55 db
Innbyggertallet i Trondheim øker for hvert år, og byen fortettes i tråd med overordnete mål. Kommuneplanens bestemmelser om fortetting langs kollektivårer og avviksbestemmelser for støy gir flere boliger med fasader i rød støysone. Det er viktig å vurdere støyhensyn på et tidlig tidspunkt i planleggingen for å redusere behovet for reparasjonstiltak. Utviklingen skal følges opp i videre evalueringer og støykartlegginger. Generelt er det meget store behov når det gjelder støytiltak, langt ut over de rammene som foreligger. For å nå de målsetningene som er satt i Miljøpakken, må rammene for støytiltak økes. Foreløpige overslag tilsier et behov på 200 til 500 mill. kr ut over tidligere budsjetterte midler. Ny kartlegging i 2017 vil vise samlet effekt av alle gjennomførte prosjekt i Miljøpakken, og med grunnlag i dette kan restbehov i forhold til måloppnåelse nærmere vurderes. Effekt av gjennomførte støyprosjekt må dokumenteres nærmere i hvert enkelt støyprosjekt. Tabell 11: Forslag til handlingsprogram støytiltak Før 2015 2015 2016 2017 2018 Totalt 15-18 Kommentarer Dybdahls veg 9 6 6 Samordnes med sykkelvegprosjekt Okstadbakken 49,5 14,4 14,4 Trinn 2 Støyskjerming av skoler og barnehager Lokal skjerming av uteoppholdsarealer Områdeskjermer prioriterte strekninger - Bromstadveien - Østre Rosten - Øvrige prioriterte strekninger 5 0 Kommunale veger og fylkesveger. Ny kartlegging i 2017 vil avklare restbehov. 4,5 4 2,5 6 17 1 2 2 2,5 6 12,5 3,8 4,7 17,5 3 9 11 4,7 17,5 Felleskostnader og 1,5 1 3 3 1 8 planlegging SUM 44,1 18 17 24 103,1 23 Nye skjermer og oppgradering av eksisterende Prioriteringsliste i prosjektark 49 Tiltaksplikt iht. forurensningsforskriften -70-
Dybdahls veg Tiltaksbeskrivelse Det skal bygges gang- og sykkelveg samt støyskjermer i Dybdahls veg. Her er det rekkefølgekrav knyttet til etablering av støyskjermer. Planstatus Kostnad Reguleringsplan vedtatt. Totalt bidrag fra støybudsjettet 15 mill. kr, hvorav 9 mill. kr er bevilget tidligere og 6 mill. kr foreslås i handlingsplanperioden (2016). 2015-17 50 Mulig utbyggingsperiode -71-
E6 Støyskjerm i Okstadbakken Tiltaksbeskrivelse Kart Trinn 1 i prosjektet er å bygge støyskjermer fra Kroppanbrua til eksisterende skjermer i Okstadbakken. I dag er det ca. 530 personer med støynivå over 60 db på Selsbakk, Hallset og Leirfossområdet. Beregninger i forprosjektet viser at en skjermingsløsning med 3 m skjermer på denne strekningen vil bedre støysituasjonen for ca.300 personer. Trinn 2 av prosjektet er å bytte ut eksisterende skjermer i Okstadbakken med høyere (3m over vegbane) og kraftigere skjermer med samme design som skjermene på resten av strekningen. Denne skjermen vil redusere støynivået for ca. 350 personer. Av disse vil ca. 50 personer som i dag har støynivå over 60 db få redusert støynivået til under 60 db. Støyreduksjonen er fra 1-9 db alt etter hvor boligen ligger i forhold til E6. Planstatus Første byggetrinn skal være ferdig til desember 2014. Trinn 2 vil bygges i 2015. Kostnad ca. 48 mill. kr. 2014-15 51 Kostnad Mulig utbyggingsperiode -72-
Tiltaksplikt iht. forurensningsforskriften Tiltaksbeskrivelse Kartet viser mulige strekninger med tiltaksplikt langs kommunal veg Forurensningsforskriften krever støykartlegging og gjennomføring av støyreduserende tiltak når innendørs støynivå er over 42 db. Støykartleggingen i 2012 viste at det er mange boliger som er støyeksponert. Langs fylkesveg er 21 boenheter i Trondheim tiltaksutredet, og 8 av disse boenhetene ligger over tiltaksgrensen og har krav på tiltak: Ilevollen 8, Ilevollen 10, Brøttemsvegen 248 B, Grensen 10B, Byåsveien 48, Byåsveien 50, Festningsgata 37,Festningsgata 39. Langs kommunal veg skal 18 boenheter utreds mht. tiltaksplikt. Tiltaksutredningen vil vise hvor mange som faktisk har krav på tiltak. Planstatus Kostnad Tiltaksutredning og prosjektering er ferdig for boliger langs fylkesveg. Tiltakene vil gjennomføres i 2015. Tiltaksutredning og prosjektering for kommunal veg er under arbeid. Tiltakene vil gjennomføres i 2015. Grovt estimat: Ca. 5 mill. kr inkl. detaljprosjektering 2015 52 Mulig utbyggingsperiode -73-
Områdeskjermer prioriterte strekninger Omfatter nybygging av støyskjermer, samt oppgradering av nedslitte og ødelagte skjermer på prioriterte strekninger. Framdriften av prosjektet vil avhenge av om reguleringsplaner er nødvendige eller ikke, noe som må vurderes mer spesifikt for hver strekning. Det kan derfor bli omdisponeringer innenfor denne samleposten. Prioriterte strekninger: 1 Bromstadvegen (fra nr 10-26) Støyskjerm langs østlig side fra nr.10-26, inkl. erverv og belysning. På strekningen er det 6 hus hvor flere av dem er flermannsbolig (ca 12 boenheter). Skjermen vil redusere støynivået for ca. 30 personer. 2 Østre Rosten (fra Rognbudalen 32 til Tillerringen 11) Det skal bygges ensidig skjerm på en 1050 m lang strekning fra Tiller helse- og velferdssenter til Tillerringen 11. På strekningen er det 43 boliger. Skjermen vil redusere støynivået for ca.100 personer. Erfaringstall fra E6 sør på 12 000 kr løpemeteren + mva og byggherrekostnad gir en kostnad på ca.17,5 mill. kr for skjerm langs Østre Rosten. Senere prosjekter: 3 Fv 860Utleirvegen (fra Nardokrysset til Nardosenteret), 4 Fv 864 Kong Øysteins veg (fra Fernanda Nissens veg til Valentinlystsenteret), 5 Fv 860 Utleirvegen (fra Nardosenteret mot Utleira skole), 6 Fv 864 Kong Øysteins veg (fra Valentinlystsenteret til Jonsvannsvegen), 7 Fv 812 Byåsveien (fra Breidablikvegen og sørover), 8 Fv950 Ranheimsvegen (fra 299-305) 9 Fv 868 Jarlevegen (fra Ladebekken til Håkan Magnussons gate på nordvestsiden) 10 Fv 841 Ringvålvegen (fra Kirkeringen til Lundvegen) 11 Kv John Aaes veg (fra Østre Rosten til Harald Torps veg) Dersom noen prosjekt som er prioritert tidlig i planperioden blir dyrere, medfører dette at senere prosjekter utsettes/kuttes. Planstatus Ulike grader av avklaring om reguleringsplaner er nødvendige. Kostnad Til sammen anslås 46 mill. kr innenfor denne posten. Kostnadsanslag er basert på løpemeterpris for støyskjermer på 15 000 kr (inkl mva og byggherre). Mulig utb. periode 2015-2018 53 Tiltaksbeskrivelse -74-
Støyskjerming av skoler og barnehager Støyskjermingstiltak for skoler og barnehager med støynivå på uteareal over 60dB (prioritert i Handlingsplan mot støy) som ikke omfattes av andre prioriterte vegprosjekter/ støyskjermingsprosjekter. Kriterier for prioriterte uteområder: Uteareal tilrettelagt for aktivt bruk i orange/rød støysone (L de over 60 db). Størrelse på støysone i forhold til annet uteareal med tilfredsstillende lydnivå. Andre kvaliteter ved støyutsatt område som gjør støyskjerming viktig. Barnehager og barneskoler prioriteres framfor ungdomsskoler og videregående skoler. Pågående planarbeid, forventet trafikkutvikling eller planlagte byggearbeider som vil endre støysituasjonen. Vurdere hvor mange barn som vil få effekt av tiltak. Uteområder detaljvurderes for å få beregnet effekt av etablerte støyskjermingstiltak og/eller nye skjermingsforslag. De bevilgede midler skal dekke prosjektering og oppsetting av støyskjermer, og ansvar for vedlikehold følges av vanlige regler. Framdriftsplan vil avhenge om støyskjermingsprosjektet berøres av andre planlagte tiltak, f.eks om grunneier planlegger oppgradering av utearealet som vil berøre område der skjerm planlegges, eller om det planlegges vegprosjekter som vil få betydning for berørt område. Prioriterte skoler og barnehager Hovedstøykilde Ansvar Singsaker skole og barnehage Fv865 SVV Blomsterbyen barnehage Fv860 SVV Nardo barnehage E6 SVV Majorstuen barnehage Kv Persaunvegen TK Stabburet barnehage Olav Engelbrektssons alle TK Skuta barnehage Kv Vestre Rosten TK Nidaros idrettsungdomsskole E6 SVV Øvre Stubban barnehage Fv860 SVV Kongsgården barnehage KV Kjøpmannsgata TK Planstatus Kostnad Mulig utb. periode Prioriteringsrekkefølge avgjøres når detaljberegning er gjennomført. Noen tiltak vil kreve regulering. Avklares i prosessen. Alle vil kreve byggesaksbehandling. 17 mill. kr i 4-årsperioden 2015-2018 54 Tiltaksbeskrivelse -75-
Støyskjerming lokal skjerming av uteoppholdsarealer langs sterkt trafikkerte veger - tilskuddsordning Det foreslås etablert en tilskuddsordning for lokale skjermingstiltak av uteplass i boligområder som vanskelig kan skjermes ved f.eks støyskjerm langs veg. De utvalgte vegstrekningene er kjennetegnet av topografi, stedskarakter og bygningsmiljø som gjør det lite ønskelig/aktuelt å etablere områdeskjermer langs veg. Kriterier for prioritering Støyutsatte boliger som mangler stille uteplass (lydnivå under 55 db). Lydnivå på eksisterende uteplass over 60 db. Målsettingen for prosjektet er at de utvalgte støyutsatte boligene etter tiltak skal ha et uterom mest mulig i samsvar med anbefalinger i kommunens uteromsnorm mhp størrelse, topografi, solforhold og lydnivå. Ved skissering av løsninger skal det tas hensyn til hvor beboerne i dag har etablert uterom samt solforhold på disse områdene eller klart bedre uteområder på eiendommen som i dag ikke benyttes på grunn av støy. Prosjektet deles i to faser: 1) Skisseutarbeidelse for ulike typer skjermer (2014/2015) 2) Tilbud til grunneiere langs prioritert strekning om montering av skjerm på deler av uteområdet. Montering av støyskjermer(2015-2018). Planstatus Grunneier overtar ansvar for vedlikehold av skjermen så snart den er montert. Utvalgte områder: Singsakerringen Byåsvegen nedre (fra Ila til Havstein) Utleirvegen (østlig og sørlig side av vegen, dvs ikke mot Risvollan Borettslag da det her heller bør vurderes områdeskjem langs vegen) Ranheimsvegen Det kreves ikke reguleringsplan for lokale skjermer kun eventuell byggesaksbehandling. Kostnad 13,5 mill. kr (inkl. 1 mill. kr ubrukte midler i 2014) Mulig utb. periode 2015-2018 55 Tiltaksbeskrivelse -76-
11. Gåtiltak Overordnede føringer Bystyret og Fylkestinget vedtok i april 2012 en egen satsing for å øke andelen gående innenfor Miljøpakken; Andelen gående må økes for å nå miljøpakkens mål. Spesielt i sentrumsnære områder må det planlegges tiltak både på investerings- og driftssiden. Tiltakene må legges til rette slik at folk kan gå til og fra arbeid og skolen. Trygghet, trivsel og framkommelighet er stikkord for utforming av gode tiltak for å øke denne transportformens andel. Gågruppa ble opprettet høsten 2013 med fokus på å få utarbeidet en handlingsplan med utgangspunkt i Nasjonal gåstrategi og tilpasset lokale forhold. Det legges spesiell vekt på tiltak som reduserer ganglengden til målpunkt som skole, arbeidsplasskonsentrasjoner, lokalsenter og kollektivknutepunkt/holdeplasser. Det er derfor lagt et spesielt fokus på snarveger i første fireårsperiode. Snarveger er i denne sammenhengen smale tråkk mellom målpunkter som gjør det mer attraktivt og raskere å gå enn å bruke bil. Grunnlag for prioriteringer 310 snarveger er registrert vinter/vår 2014. 60 av disse er vurdert som aktuelle/mulige. I første omgang foreslås prioritert 13 snarveger som går til definert målpunkt som skole, senter/lokalsenter, arbeidsplasskonsentrasjoner og holdeplasser. De fleste registrerte snarveger viser seg å gå mellom boligområder og mellom deler av boligområder. Flere snarveger går også fra boligområder til marka, Nidelvkorridoren, strandsonen og andre større friområder og brukes mest i rekreasjons og friluftssammenheng. Disse er ikke prioritert i første runde, men det vil være behov for å vurdere disse nærmere fordi de gjerne dekker flere målpunkt. Flere av de opparbeidete turvegene innenfor byggesonen fungerer også som snarveger for gående. Disse er foreløpig ikke prioritert, men noen strekninger av turdrag er så viktige snarveger at de vil bli vurdert i videre planlegging. Det er utført tilgjengelighetsanalyser til senter/lokalsenter og skoler og beregnet innsparinger i tid for aktuelle snarveger. Videre er det foretatt brukertellinger på prioriterte snarveger. Prioriterte snarveger og aktuelle tiltak Av de foreslåtte 13 prioriterte snarvegene går 8 til skoler og 5 til arbeidsplasskonsentrasjoner/ sentra. Ved å benytte disse snarvegene vil en oppnå innspart gåtid fra ca 1 min til 8 min. Snarvegene trenger tiltak som oppstramming av trase, grusing, tynning av nærliggende skog/busker, belysning, skilting og oppsetting av benker. Kostnader er beregnet ut fra Trondheim kommunes erfaringstall fra opparbeiding av turveger. De 13 første snarvegen er å anse som forbildeprosjekter, og vil være viktige for å synliggjøre gåtiltak som satsingsområde i Miljøpakken. Etablering av disse snarvegene vil også gi bedre erfaring med virkninger, egnet standard og kostnadstall. Parallelt med utbygging vil det jobbes med prioritering av flere tiltak innenfor budsjettrammene. Disse blir synliggjort som øvrige 56-77-
snarveger i handlingsprogrammet. Det vil også vurderes tiltak på andre typer gangtraseer enn snarvegnettet, eksempelvis fortau. Noen spesielle utfordringer Blomsterstien Blomsterdalen er en betydelig snarveg til Gløshaugen, Lerkendal og Tempe. Den er både en snarveg for studenter mellom studentbyene i Moholtområdet og campus, samt en viktig arbeidsveg for de som har arbeidsplasser i områdene med hele 103 telte brukere på en kald og mørk oktobermorgen mellom kl 07.15 og 08.30. Snarvegen er regulert som turveg og skiløype men er så viktig at den prioriteres som nr 1 på listen over snarveger til skoler. Traseen blir særlig viktig i de to årene det blir bygging i Dybdahls veg. Gåstrategi Gågruppa er i ferd med å utarbeide en gåstrategi (jf tilsvarende sykkelstrategi for Trondheim). Arbeidet pågår, og det legges opp til en bred medvirkningsprosess før strategien fremmes til politisk behandling våren 2015. Drift Det er viktig med snarveger som kan brukes hele året. Miljøpakkens opprustning og markedsføring av gåtiltak kan reise spørsmål om å sette av midler til vinterdrift. Dette bør diskuteres. Andre prioriteringer Indikatorer (planleggingsmidler) Det bør utarbeides indikatorer som kan måle om vi får ønsket resultat i forhold til Miljøpakkens mål og i forhold til indikatorer nevnt i nasjonal gåstrategi (slik at vi også kan måle oss med resten av landet). Arbeidet kan gjøres som en del av evalueringen av Miljøpakken. Aksjoner/holdningsskapene arbeid Som en viktig del av arbeidet med gåtiltak bør det settes i gang ulike aksjoner, informasjonskampanjer og holdningsskapende arbeid, eksemplvis rettet mot skoler eller spesielle grupper. Dette kan gjøres som en del av informasjons- eller reiserådgiverarbeidet. 2018 2022 I årene etter gjeldende 4-årsperiode bør arbeidet med å ferdigstille viktige snarveger fortsette. I tillegg bør det prioriteres å etablere et overordna gangnett som bidrar til økt gåing på bekostning av motorisert transport. Gangnettet bør være tilgjengelig for flere typer brukergrupper og trygt å ferdes langs. Behovet for vinterdrift vil bli et spørsmål framover. Hvilket gangnett som skal vinterbrøytes må avklares. 57-78-
Tabell 12: Forslag til handlingsprogram gåtiltak Prosjekt/innsatsområde Snarveg til skole 1. Blomsterstien 2.Tillerringen-Hårstad skole 3. Wilhelmsmyrv. - Stabbursmoen 4.Sverresborg 5. Elgvegen- Rognevegen 6. Johan Falkbergets v Olaf Nordhagens veg 7. Nardo Sundland 8. Johnsvannsvegen -Berg skole (gjelder bare regulering) 9. Øvrige snarveger skole Snarveger til arbeidsplasskonsentrasjoner/senterområde 1. Festningen sør 2. Steinberget 3. Duedalen 4. Leirfossvegen Sluppen 5. Sigurd Bergs Alle Før 2015 1,6 0,3 2015 2016 2017 2018 Totalt 2015-18 3,5 1 4 1 4 4 4 13 1,5 1 2,5 Kommentar Kostnad pr tiltak fra ca 0,3 til 1,4 mill. kr Defineres i videre arbeid 6. Øvrige snarveger arbeidsplass-/ senterområde Snarveg til holdeplass Andre gåtiltak Omfatter skilting, tellinger, mindre punktutbedringer og utvikling av kartløsning/app Planlegging/felleskostnader Inkludert planlegging av hovedgangnett og framtidige reguleringsbehov 1,5 3 3,5 4 12 Defineres i videre arbeid Defineres i 0,5 1 1 1 3,5 videre arbeid 0,1 1 3 3 5 12,5 1 2 3,5 6 12,5 Sum: 10 15 15 20 60 58-79-
Snarveger til skoler Tiltaksbeskrivelse Snarveger til skole minsker gåtiden til skolene og får flere barn/ungdom/studenter til å velge å gå framfor å bli kjørt. 8 snarveger til skole er prioritert. Det er ulikt behov for innsats på de enkelte skolevegene, men mest foreslås utskifting av dekke/ justering av dekke, belysning slik at de kan brukes med trygghet hele året og noe rydding. Det er også vurdert å sette opp benker. 1. Blomsterstien 2. Tillerringen-Hårstad skole 3. Wilhelmmyrvegen til Stabbursmoen 4. Sverresborg 5. Elgvegen- Rognevegen 6. Johan Falkbergets v Olev N. veg 7. Nardo Sundland 8. Johnsvannsvegen - Berg skole Øvrige snarveger skole Etter nærmere prioritering ut fra 60 gode snarveger og innspill. Kartet viser tidsbruk til barneskoler. Sirkler viser hvor de prioriterte snarvegene er og deres prioritet. 4 6 5 8 1 7 3 2 Planstatus Alle tiltak 1-7 er regulert til friområder, turveger, gå traseer og er kommunalt eid. Nr 8 ligger på privat grunn og er regulert i gammel plan delvis til veg. Tiltaket krever ny reguleringsplan Øvrige snarveger Planstatus for snarvegene som er aktuelle må undersøkes nærmere. Kostnad Tiltak 1-7 til sammen : 3-4 mill. kr Regulering tiltak 8: kr 400 000,-(uten erverv). Øvrige snarveger til skole: 13 mill. kr Mulig utb. periode 2015 2018 59-80-
Snarveger til arbeidsplasskonsentrasjoner sentrumsområder og lokalsenter Tiltaksbeskrivelse Snarveger til sentrumsområder, lokalsenter, og arbeidsplasskonsentrasjoner er viktig for lettere å kunne velge å gå. Det har betydning at snarvegen er raske og lett tilgjengelige hele året. Flere av disse snarvegene dekker ulike målpunkt, og de som går til Midtbyen brukes til mange typer reiser: Skole-/ studie-/arbeidsreiser, handling og fritidsaktiviteter. 1. Festningen sør 2. Steinberget 3. Duedalen 4. Leirfossvegen Sluppen 5. Sigurd Bergs Alle Øvrige snarveger til arbedisplasskonsentrasjoner/sentra/lokalsentra Etter nærmere prioritering ut fra 60 gode snarveger og innspill. Kartet viser tidsbruk til senter/lokalsenter. Sirkler viser hvor de prioriterte snarvegene er og deres prioritet. 2 1 3 5 4 Planstatus Kostnad Mulig utbyggingsperiode Tiltak 1-4 er regulert til friområder eller tilsvarende formål. Tiltak 5 er regulert til bolig og krever avtaler eller ny reguleringsplan før tiltak kan iverksettes. Øvrige snarveger til arbeidsplasskonsentrasjoner/sentra/lokalsentra Planstatus for snarvegene som er aktuelle må undersøkes nærmere. 2,5 mill. kr for de første 5 tiltakene 12 mill. kr for øvrige tiltak i perioden 2015 2018 60-81-
Planlegging Tiltaksbeskrivelse Øvrige snarveger til arbedisplasskonsentrasjoner/sentra/lokalsentra/skoler/holdeplass Det trengs en nærmere gjennomgang av hvilke andre av de 60 potensielle snarvegene som vil kreve regulering. Det blir mer behov for regulering lengre ut i planperioden fordi det etter hvert blir viktigere å få koblet ulike deler av nettet sammen til en helhet. Kartet viser ulike innspill på snarveger Hovedgangnett Trondheim har et omfattende gangnett i dag. Det foreslås å sette av planleggingsmidler til å få prioritert et hovedgangnett og utarbeidet en kartløsning eller app som befolkningen kan bruke for å bli opplyst om gangnettet ( i tråd med anbefalinger i nasjonal gåstrategi, SVV 2012). På lengre sikt tas sikte på å utvikle et hovedgangnett som over tid kan bli komplett. Det vil også bli aktuelt å planlegge/utvikle deler av nettet til å være universelt utformet og dekke flere behov. Planstatus Kostnad Regulering: Anslås til 5-6 mill. kr. Konkretiseres på et seinere tidspunkt Hovedgangnett/kartutvikling: 5-7 mill. kr (grovt overslag) Mulig utbyggingsperiode 61-82-
12. Øvrige innsatsområder 12.1 Informasjon I 2015 og videre blir det fortsatt vesentlige behov for informasjonsarbeid om Miljøpakken, både for å informere om nye prosjekter og for å påvirke holdninger og reisevaner. For å nå Miljøpakkens mål om lavere bilandel og samtidig avlaste kollektivtrafikken, er det nødvendig å øke andelen reiser med sykkel og til fots. Det foreslås satt av 3,5 mill. kr årlig til informasjonsarbeid. Beløpet skal dekke arbeidsinnsats, utgifter til drift av nettside og kampanjer for å markedsføre sykling og gåing. 12.2 Mobilitetsrådgivning Mobilitetsrådgivning ( grønn reiserådgiver ) arbeider med å få enkeltpersoner og bedrifter til å endre reisevaner i mer miljøvennlig retning, og omfatter dermed også stimulering til gåing og sykling. Tidligere har det vært satset primært på tiltak rettet mot bedrifter og arbeidsreiser. Nå rettes arbeidet i sterkere grad også inn mot skoler i Trondheim. Skolesatsingen skal gi en økt andel som går og sykler til og fra skolen. Det har allerede kommet en betydelig økning i antall barn som sykler fra høsten 2013 til 2014 (tellinger viser økning på ca 150 %). Det er derfor viktig å følge opp denne målgruppen videre. Handlingsprogrammet foreslår 4 mill. kr i året i handlingsplanperioden. Dette vil dekke mobilitetsrådgivning og tilrettelegging for barnehager, skoler, bedrifter, lag og foreninger. I tillegg vil det i samarbeid med Infogruppa i Miljøpakken bli gjennomført en rekke kampanjer rettet mot byens befolkning. Gjennom disse midlene vil det også bli jobbet for å synliggjøre og fremme de tiltak som gjøres av Miljøpakken. 62-83-
Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/269-1 Saksbehandler: Tone Østvang Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 1/15 05.02.2015 Formannskapet 7/15 10.02.2015 Kommunestyret Kjøp av seniorbolig v/ Motrøtunet borettslag Vedlegg: Saksdokumenter (ikke vedlagt) Salgsoppgave Saksopplysninger Det er i dag store utfordringer innen helse og velferdsområdet som omhandler krav om ulike tjenestetilbud og botilbud for innbyggere. Dette både innen somatikk, rus/ psykiatri og det som defineres som ressurskrevende tjenester. Våren 2015 vil nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser være klare for innflytting. Til tross for dette, har vi store utfordringer mht. å dekke dagens totalbehov innen helse/velferd. Dette skyldes flere forhold, bl.a. - Raskere utskrivning fra spesialisthelsetjenesten og krav om oppfølging(både innen somatikk, rus/ psykiatri) - Lite funksjonelle, kommunale boliger har blitt solgt (3 stk) - At eksisterende leieavtale med Betania Malvik må avvikles inneværende år, da de selv har behov for lokalene fra 1.1.2016(2 boliger/ bofellesskap) Det er i tillegg en løpende utfordring å finne egnede lokaler for enkeltpersoner som har behov for tett oppfølging, gjerne i tilknytning til en heldøgns bemanningsbase. Det er en 3-roms seniorleilighet til salgs i Motrøtunet borettslag. (Adr Motrøvegen 4 Leil. 201, 7550 Hommelvik). Leiligheten har bruttoareal på 95m 2, ligger i 2.etg og har to soverom. Den er lokalisert i tilknytning/ forlengelsen til Hommelvik helsetun. Prisantydning som er oppgitt fra megler er på kr. 1 700 000,-. -84-
På bakgrunn av ovennevnte, ser Rådmannen ser behovet som å kjøpe seniorboligen. Vurdering Utviklingstrekk og erfaringer så langt viser at kommunen både har og vil få store utfordringer i tiden fremover. Dette både mht. videre tjenesteutvikling, kapasitet, kompetanse og tilgang på kommunale boliger. Våren 2015 har dessuten sentrale myndigheter varslet nye krav til kommunene, bl.a. i form av ny stortingsmelding om primærhelsetjenesten og ny nasjonal rehabiliteringsplan. I tillegg kommer også krav om bedre oppfølging innen rus/ psykiatri. Bolig/ botilbud og personell (dvs. kompetanse) er de to viktigste elementene når kommunen må etablere slike tilbud. Rådmannen ser nødvendigheten av at kommunen kjøper den nevnte seniorboligen for å kunne avhjelpe dagens bolig og tjenesteutfordringer. Den ledige seniorboligen er lokalisert tett tilknyttet Hommelvik helsetun, noe som er en stor fordel mht. nærhet til personellbase. Dette muliggjør en bedre utnyttelse av ressurser, og er også en fordel for ansatte mht. backing (ved fravær, sykdom) og samhandling med øvrig fagpersonell. Rådmannen har lagt inn et bud på seniorboligen på kr. 1,7 mill., med forbehold om politisk godkjenning. Budet er akseptert av selger. Kostnadene for kjøpet foreslått dekt ved bruk av kapitalfond 2534001. Rådmannens innstilling - Rådmannen gis fullmakt til å erverve seniorbolig/ eiendommen i Motrøvegen 4 Leil. 201, 7550 Hommelvik. - Kostnadene dekkes av «Kapitalfond» 2534001. Behandling i Utvalg for helse- og velferd - 05.02.2015 Rådmannens innstilling falt med 4 mot 3 stemmer Innstilling til formannskap fra Utvalg for helse- og velferd - 05.02.2015 Rådmannens innstilling falt med 4 mot 3 stemmer -85-
Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/662-1 Saksbehandler: Kristian Rolstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 8/15 10.02.2015 Søknad om økonomisk arrangementsstøtte - Junior NM 2015 Vedlegg: Søknad fra HIL Langrenn om økonomisk arrangementsstøtte - Junior NM 2015 Invitasjon til Junior NM - Presentasjon Saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Malvik kommune har mottatt søknad om økonomisk støtte fra Hommelvik idrettslag langrenn. Bakgrunn for søknaden er at idrettslaget skal arrangere NM i nordiske grener for juniorer i begynnelsen av mars. Som de skriver i søknaden er NM for juniorer et av landets største skirenn med nærmere 1000 deltakere fra hele Norge. Med foreldre, ledere, frivillige og besøkende kan det forventes oppimot 3000 tilskuere daglig på Jervskogen. De siste årene har anlegget på Jervskogen blitt betydelig oppgradert og fremstår i dag som et moderne skianlegg. Kommunens innbyggere og innbyggere fra nabokommunene benytter anlegget flittig gjennom hele vinteren. I et folkehelseperspektiv fremstår både anlegget og det øvrige løypenettet i malvikmarka som en viktige helsefremmende faktor. Over 300 frivillige fra hele kommunen, blant annet fra Mostadmark idrettslag, Malvik idrettslag og Hommelvik idrettslag deltar under arrangementet. Som de oppgir i søknaden vil Norges skiforbund gjøre det mulig å følge mesterskapet via internett. De vil ha et eget produksjonsteam og egen kommentator på plass. Junior NM er det eneste arrangementet som skiforbundet prioriterer en slik sending i år. Et arrangement med så stor oppmerksomhet vil således kunne profilere kommunen på en positiv og god måte. Idrettslaget søker Malvik kommune om kr 50 000.- i pengestøtte. Vurdering NM i Nordiske grener er et meget stort arrangement. Det er en betydelig innsats som er nedlagt gjennom flere år. Selv om kommunens økonomi tilsier at vi ikke burde prioritere en slik støtte nå vil rådmannen anbefale at omsøkt støtte innvilges. -86-
Rådmannens innstilling Søknad fra Hommelvik idrettslag langrenn om økonomisk støtte på kr. 50 000,- innvilges -87-
Malvik Kommune Hommelvik Idrettslag V/Rådmann Kristian Rolstad Postboks 20 7550 Hommelvik 7551 Hommelvik langrenn@jervskogen.no www.jrnm2015.no Søknad om økonomisk arrangementsstøtte - Junior NM 2015 Junior NM Nordiske grener er et av landets aller største skirenn for sesongen, og arrangeres av Hommelvik Idrettslag fra 6.-8. mars 2015. Langrenn arrangeres på Jervskogen skisenter og hopp i Granåsen i Trondheim. Totalt vil nærmere 1.000 deltakere delta over 3 konkurransedager, og de aller fleste innenfor langrenn. Med støtteapparat, publikum og inviterte skoleklasser forventes det daglig over 3.000 tilskuere på Jervskogen. Hommelvik IL har de to siste årene oppgradert det kommunale anlegget på Jervskogen betydelig, og det har vært en kombinasjon av dugnad og innkjøpte tjenester. Det er investert for flere hundre tusen som er fordelt på data/el-arbeid, planering parkeringsareal og utvidelse og planering av løyper. Dette er noe som er varige investeringer som kommer alle brukerne på Jervskogen til gode. For å gjennomføre et så stort løft vil det delta nærmere 300 frivillige som er rekruttert fra Hommelvik IL og naboklubbene. Både Malvik IL og Mostadmark IL har et betydelig antall frivillige med på arrangementet, og både Malvik IL og Travlaget har stilt sine hus til disposisjon for arrangøren av Junior NM. Dette viser på en god måte felles intensjon om å få til et godt mesterskap som skal sette Jervskogen og Malvik kommune på kartet! Norges skiforbund vil streame fra mesterskapet, det vil si at en kan følge det direkte via internett. De vil ha et produksjonsteam på 7-8 personer, 4 kameraposter og egen kommentator. Junior NM er for øvrig det eneste arrangementet som skiforbundet prioriterer til en slik sending i år. Arrangementet vil få positive ringvirkninger for næringslivet, blant annet så er det allerede bestilt hotellovernattinger for over 2,3 mill via våre samarbeidspartnere. Det vil også bidra til å profilere kommunen på en meget god måte. Vi håper at Malvik Kommune kan bidra økonomisk, og vi søker herved om en støtte på kr 50.000,-. -88-
Vedlagt følger innbydelsen til arrangementet og en bildepresentasjon som skal benyttes under frivilligsamlingen i Bruket Kulturhus 2. februar. Vi håper på en positiv tilbakemelding! Hommelvik, 30.01.2015 Med vennlig hilsen Hommelvik IL Langrenn Jens N. Jenssen Leder org.komiteen Tor Helge Hansen Leder presse og informasjon Tlf. 41 44 98 84-89-
Innbydelse til NM junior nordiske grener Hommelvik/Trondheim 6.-8.mars 2015 Arrangør Hommelvik il, i samarbeid med Norges Skiforbund og Byåsen il (teknisk arrangør hopp), har gleden av å invitere til NM junior i nordiske grener. Arena Langrenn og kombinert langrenn arrangeres på Jervskogen Skisenter i Hommelvik og hopp i Granåsen Skisenter i Trondheim. Facebook: facebook.com/jrnm2015 Instagram: jrnm2015 Twitter: jrnm2015 Nettside: jrnm2015.no -90-
Program langrenn Torsdag 5.mars Kl 11-15 Offisiell trening Jervskogen Kl 19.00 Lagledermøte langrenn Scandic Hell Fredag 6. mars Kl. 09:00 Offisiell åpning Jervskogen Kl. 09:30-15:00 Langrenn individuelt fri teknikk Jervskogen K17 (7,5 km), K18 (10 km), K19/20 (15 km), M17(10 km), M18 (15 km), M19/20 (20 km) Lørdag 7. mars Kl. 09:30 12:45 Langrenn individuelt klassisk menn Jervskogen M17(10 km), M18 (10 km), M19/20 (10 km) Kl 13:00 Kombinert langrenn 10 km Jervskogen Kl 14:00 15:30 Langrenn individuelt klassisk kvinner Jervskogen K17(5 km), K18 (5 km), K19/20 (5 km) Kl. 18:00 Premieutdeling Scandic Hell Søndag 8. mars Kl 09:30 Stafett jenter 4 x 3,75 km Jervskogen Kl 11:00 Kombinert langrenn 5 km sprint Jervskogen Kl 12:00 Stafett menn 4 x 5 km Jervskogen Premieutdeling stafetter og kombinert etter endt øvelse Jervskogen Program kombinert og hopp Fredag 6. mars Kl 15:00 Offisiell trening kombinert Granåsen Kl 16:00 Offisiell trening hopp gjennomføres teamvis Granåsen Kl 18:00 Lagledermøte hopp Granåsen Kl 17-19 Offisiell trening kombinert Jervskogen Kl 18:30 Lagledermøte kombinert Jervskogen Lørdag 7. mars Kl 09:00 Prøveomgang kombinert hopp Granåsen Kl 11:00 Prøveomgang spesial hopp Granåsen Kl 13:00 Kombinert 10 km Jervskogen Kl 15:30 Lagledermøte laghopp Granåsen Kl 18:00 Premieutdeling Scandic Hell Søndag 8. mars Kl 08:30 Prøveomgang kombinert hopp Granåsen Kl 10:00 Prøveomgang laghopp Granåsen Kl 11:00 Kombinert 5 km sprint Jervskogen Premieutdeling kombinert Jervskogen Premieutdeling laghopp Granåsen Det taes forbehold om justering i programmet -91-
Påmelding All påmelding gjennomføres online via Min Idrett/SportsAdmin. Påmeldingsfrist er tirsdag 24. februar 2015. Ingen etteranmelding. Etter påmeldingsfristen er gått ut, vil påmeldingslisten bli lagt ut på www.jrnm2015.no for kontroll senest fredag 27. februar. Korrigeringer må snarest meldes til jrnmhommelvik@jervskogen.no. Listene blir tatt av nettet mandag 2.mars ved midnatt. Kretsvis påmelding av stafettlag innen tirsdag 24. februar 2015. Lagoppstilling stafett leveres rennkontor lørdag 7. mars senest kl. 18:00. Ingen etteranmelding. Startkontingent Individuelt - kr 130,- kr. pr. øvelse (langrenn, hopp og kombinert) Stafett - kr 520,- pr. kretslag langrenn (4 løpere pr. lag) Hopp lag - kr 390,- pr. kretslag (3 hoppere pr. lag) Startkontingenten skal betales samtidig med påmelding. Påmelding uten betalt startkontingent blir ikke registrert. Startkontingent refunderes ikke for påmeldte løpere som ikke starter. Skilisens, brikkeleie og FIS-kode Hvis du ikke har årslisens kan du kjøpe engangslisens. Denne betales direkte til arrangør. Engangslisens gjelder for aktuelle skirenn det er betalt for. Lisensen koster kr 50,- Alle deltagere i langrenn må ha aktiv FIS-kode (NMjr individuelle øvelser er FIS-renn). Emit-brikke (langrenn) kan leies for Kr. 50 pr. øvelse. Betales ved rennkontoret. Tap av leid brikke faktureres klubb med kr. 700. Startnummer Startnummer for langrenn og kombinert langrenn skal hentes kretsvis i forbindelse med lagledermøter, eller i oppgitt åpningstid på rennkontor langrenn/kombinert langrenn på Jervskogen. Startnummer for spesielt hopp (hentes teamvis), og kombinert hopp, hentes på rennkontor i Granåsen. Startnummerene må hentes senest 1 time før start på renndagene. Ikke tilbakelevert startnummer faktureres med kr 500,-. Startnummer skal benyttes under offisiell trening hopp og kombinert. Startlister og resultatlister Startlister og resultatlister vil bli lag ut på www.jrnm2015.no -92-
Løypekart Løypekart, løypeprofiler og arenakart legges ut på www.jrnm2015.no Premieutdeling I henhold til NSF s regler. Premieutdeling for øvelser fredag og lørdag gjennomføres samlet for hopp, kombinert og langrenn, lørdag kl 18:00 på Scandic Hell. Scandic Hell Amfi har 950 sitteplasser og vi ønsker å samle ALLE utøverne til en minnerik premieseremoni. Det vil bli gjennomført blomsterseremoni på stadion etter hver øvelse til tidspunkter som opplyses på nettsidene og på stadion. Søndag gjennomføres premieutdeling for stafetter og laghopp på stadion. NM-kontor På Scandic Hell har vi et eget NM-kontoret der du kan få informasjon om JrNM. På NM-kontoret utleveres akkreditering og annen info til løpere, ledere, presse, servicepersonell og andre personer. PS: startnummer må hentes ut under lagledermøter eller på rennkontor på stadion. Åpningstider NM-kontor: Onsdag lørdag kl 17:00-19:00 Telefon til NM-kontor : 909 62 373. E-post: jrnmhommelvik@jervskogen.no Rennkontor Rennkontor for langrenn/kombinert langrenn på Jervskogen Skisenter og for spesielt hopp/kombinert hopp Granåsen Skisenter. Åpningstider rennkontor Jervskogen: Onsdag 4. mars kl. 14:00 16:30 Torsdag 5. mars kl. 11:00 16:30 Fredag 6. mars kl. 07:30 16:30 Lørdag 7. mars kl. 07:30 16:30 Søndag 8. mars kl. 07:00 15:00 Telefon til rennkontor Jervskogen : 909 62 373. E-post: jrnmhommelvik@jervskogen.no Åpningstider rennkontor Granåsen: Fredag 6.mars fra kl 14:00 Lørdag 7.mars fra kl 08:00 Søndag 8.mars fra kl 07:30-93-
Eventuelle spørsmål i Granåsen rettes til driftsleder Roar Klette,tlf.nr 91112165 Kretsene må melde inn navn, mobilnummer, e-post og hvor de bor under NM for sine kontaktpersoner under NM dersom noe uforutsett skulle oppstå. Dette sendes til jrnmhommelvik@jervskogen.no Smøreplass Smøreboder eller plass til egne vogner kan bestilles fram til 15.februar 2015. Informasjon og skjema for bestilling ligger på www.jrnm2015.no Dopingkontroll Det kan bli utført dopingkontroll. Utøver har rett til å ha med seg ledsager på dopingkontrollen. Parkering Parkering på anvist plass for langrenn på travbanen ved Jervskogen Skiarena og for hopp på anvist plass på Granåsen Skiarena. Parkeringsavgift Personbil kr 50,- pr. dag. Buss kr 200,- pr. dag Garderober Garderober for langrennsøvelser på Hommelvik Ungdomsskole (12 min kjøring fra Jervskogen) og for hopperne i Granåsen Skisenter. Kafé/Kiosk På Jervskogen Skiarena vil det være åpen kiosk torsdag-søndag, med tilbud om bl.a grillmat, frukt og kaffe. I Granåsen Skiarena er Kafeteria åpen under alle treninger og konkurranser. Innkvartering Vår samarbeidspartner VIA Egencia ordner alt med overnatting, og det er opprettet en egen nettside med informasjon som du finner på www.jrnm2015.no Organisasjonskomité Se mer om oss på www.jrnm2015.no -94-
Junior NM HOMMELVIK 6. 8. mars 2015-95-
Junior NM på ski er et stort arrangement med mellom 900 og 1000 deltagere over tre dager. På Jervskogen forventes daglig over 3.000 besøkende. Det gir muligheter for å sette Hommelvik og Malvik på kartet, presentere kulturlivet i kommunen og lage en folkefest. Norges skiforbund vil streame fra mesterskapet, det vil si at en kan følge det direkte via internett. -96-
-97-
Jervskogen skisenter -98-
Hopp i Granåsen Teknisk arrangør Byåsen IL -99-
Organisasjonskomite, JrNM Hommelvik 2015 Leder Jens Nicolai Jenssen Org. Sekretær Ingunn Grøtte Frivillige Jostein Øwre Økonomi Kolbjørn Kyllo Marked Per Jørgen Weisethaunet Malvik Kommune rep. Arve Renå Rennleder Langrenn Gunnar Smiseth Rennleder Hopp Alf Tore Haug Rennleder Kombinert Roald Olsen Ytre arena Jonny Dalsplass Kultur & seremoni Ann Kristin Aalberg Presse & info Tor Helge Hansen -100-
Program Langrenn: Torsdag 5. mars Trening Lagledermøte Rica Hell Hotel Fredag 6. mars Fri teknikk 7,5 20 km Lørdag 7. mars Klassisk 5 og 10 km Felles premieutdeling Hell Amfi Søndag 8. mars Stafetter Kombinert og hopp Fredag 6. mars Trening Lagledermøte Granåsen Lørdag 7. mars kombinert hopp Granåsen spesial hopp Granåsen Kombinert friteknikk 10 km Jervskogen Lagledermøte laghopp Granåsen Felles premieutdeling Hell Amfi Søndag 8. mars Kombinert hopp Granåsen Kombinert friteknikk 5 km sprint Jervskogen Laghopp Granåsen -101-
-102-
-103-
5 km 5 km-løypa benyttes i alle langrennsøvelser bortsett fra Kvinner 17 under 7,5 km friteknikk fredag 6.mars og i jentestafett søndag 8.mars. 3,75 km 3,75 km-løypa gåes to ganger av K17 i øvlsen 7,5 friteknikk. 3,75 km stafett Denne runden gåes en gang på alle etapper under jentestafetten. 2,5 km Denne runden benyttes av kombinert langrenn både under 10 km (4 runder) lørdag -104-7.mars og 5 km (2 runder) søndag 8.mars
-105-
-106-
Funksjonærvester -107-
2.000 NM-luer -108-
-109-
Bildekonkurranse -110-
Premier 300 stk. pr. dag = 900 premier Sitteunderlag trykk med vår logo Etikett JRNM 2015 Hommelvik logo 150 av hver farge = 300 totalt -111- keramikkskål Leveres av Trine Fredsdatter Lerfald
Premieutdeling Felles premieutdeling for kombinert, hopp og langrenn i Hell Amfi lørdag kl 18.00 950 sitteplasser -112-
Informasjon -113-
-114-