Bærekraftige og attraktive Telemark

Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide

Hva ønsker staten av kommunene skal? legger vekt på reduksjon av klimagassutslippene tar hensyn til klimaendringer og risiko og sårbarhet identifiserer viktige verdier av naturmangfold og landskap sikrer viktige jordbruksområder, og legger til rette for nye og grønne næringer Fylkeskommunen og kommunene sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur Det tas hensyn til Forsvarets arealbehov når dette er nødvendig Fylkeskommunene legger til rette for bedre tilgang på kompetent og relevant arbeidskraft som møter det regionale arbeidsmarkedets behov. Fylkeskommunene og kommunene samarbeider om planlegging for verdiskaping, bærekraftig næringsutvikling og innovasjon i partnerskap med næringslivet og regionale og lokale aktører sikrer tilgjengelighet til gode mineralforekomster for mulig utvinning sikrer tilstrekkelig areal til fiskeri- og havbruksnæringen i kystsoneplanleggingen

Hva ønsker kommunene? Høyere befolkningsvekst Høyere vekst i antall arbeidsplasser. Helst høyt lønnede kompetansearbeidsplasser hvis mulig. Høyere skatteinntekter Høyere utdanningsnivå i befolkningen Mindre utpendling En kommune må ikke bare passivt planlegge ut fra behov, de må stimulere utviklingen for å nå sine mål

Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? Hvordan er befolkningsutviklingen? Og hva er drivkreftene for den utviklingen vi ser? 130 125 120 115 110 105 100 95 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Vest-Agder Buskerud Østfold Norge Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Troms Nord-Trøndelag Hedmark Telemark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland Folketall indeksert slik at 2000=100

Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? Hvordan er befolkningsutviklingen? Og hva er drivkreftene for den utviklingen vi ser? 110 105 100 95 90 85 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Folketall indeksert slik at 2000=100 og relativt til Norge Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Vest-Agder Buskerud Østfold Norge Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Troms Nord-Trøndelag Hedmark Telemark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland

Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? Hvordan er befolkningsutviklingen? Og hva er drivkreftene for den utviklingen vi ser? 125 120 115 110 105 100 95 90 85 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Bø Norge Porsgrunn Skien Siljan Notodden Seljord Kragerø Bamble Nissedal Drangedal Nome Sauherad Fyresdal Vinje Hjartdal Kviteseid Tinn Tokke

Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? Hvordan er befolkningsutviklingen? Og hva er drivkreftene for den utviklingen vi ser? 105 100 95 90 85 80 75 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Bø Norge Porsgrunn Skien Siljan Notodden Seljord Kragerø Bamble Nissedal Drangedal Nome Sauherad Fyresdal Vinje Hjartdal Kviteseid Tinn Tokke

Befolkningsendringer siste 12 mnd absolutt Befolkningsendringer siste 12 mnd relativt Notodden

Befolkningsendringer siste 12 mnd absolutt Befolkningsendringer siste 12 mnd relativt Tinn

Befolkningsendringer siste 12 mnd absolutt Befolkningsendringer siste 12 mnd relativt Seljord

Skien Porsgrunn

140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 Rogaland Akershus Vest-Agder Sør-Trøndelag Hordaland Buskerud Norge Vestfold Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Aust-Agder Oslo Finnmark Troms Østfold Hedmark Nordland Oppland Sogn og Fjordane Telemark 120 115 110 105 100 95 90 Rogaland Akershus Vest-Agder Sør-Trøndelag Hordaland Buskerud Norge Vestfold Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Aust-Agder Oslo Finnmark Troms Østfold Hedmark Nordland Oppland Sogn og Fjordane Telemark 90 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 85 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Arbeidsplasser, indeksert 2000=100 Arbeidsplasser, indeksert relativt 2000=100

Norge - Offentlig Telemark - Offentlig Norge - Privat Telemark - Privat Rogaland Akershus 6,6 7,5 120 120,2 Hordaland Finnmark 4,7 4,6 115,9 Oslo (Fylke) Sør-Trøndelag 4,0 3,5 110 110,1 Troms Møre og Romsdal 1,5 1,3 Vest-Agder 1,2 Buskerud 0,6 100 99,8 Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane -0,7-0,9 Nordland -1,7 Vestfold -2,2 90 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Aust-Agder Østfold Hedmark -3,4-4,3-5,1 Oppland -5,6 Utvikling arbeidsplasser, indeksert slik at nivået i 2000=100. Telemark -6,2-8 -6-4 -2 0 2 4 6 8 10 Arbeidsplassvekst i privat sektor i fylkene fra 2009 til 2014.

Vinje - 114 Bø - 127 Hjartdal - 167 Nome - 177 Kviteseid - 183-0,1 Nissedal - 195-0,8 Sauherad - 211-1,3 Skien - 230-2,1 Tinn - 239-3,0 Seljord - 257-3,7 Drangedal - 285-5,3 Tokke - 299-6,2 Bamble - 335-8,5 Notodden - 352-10,2 Kragerø - 355-10,7 Porsgrunn - 368-11,9 Fyresdal - 389-15,5 Siljan - 394-15,9 4,3 3,6 0,9 0,4-20 -15-10 -5 0 5 10 Arbeidsplassvekst i privat sektor i kommunene fra 2009 til 2014.

Vi kan i dag beskrive utviklingen svært nøyaktig og godt. Det er en enorm mengde data, og gode maskiner. Men forstår vi utviklingen? Og hvordan ting henger sammen? Hvordan kan vi bruke forståelsen av drivkreftene til å si noe mer om framtiden? Og kan vi gjøre noe for å påvirke utviklingen? I så fall hva? Attraktivitetsmodellen: Hvilke krefter driver flytting og arbeidsplassvekst? Hvor mye kan vi forklare? Av ytre drivkrefter (strukturelle forhold) Av indre drivkrefter (attraktivitet)

Drivkrefter for befolkningsvekst

Faktisk Nettoflytting arbeidsplassvekst (t0, t-1, t-2) - Forventet Nettoflytting = Brutto bostedsattraktivitet

Relativ nettoflytting 3 Akershus 2 1 Østfold Buskerud Oslo 0 Vestfold Rogaland -1-2 Telemark -3-4 Nordland Sogn og Fjordane y = 1,0806x - 0,2321 R² = 0,3424-3 -2-1 0 1 2 Arbeidsplass-effekt

Noen kjennetegn ved kommunene har en signifikant og stabil sammenheng med nettoflyttingen Størrelse (folketall) Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon Intern arbeidsmarkedsintegrasjon (regioner og fylker) 17.11.2015 20

Arbeidsplassvekst i nabokommuner: også delt opp i samme år, + de to foregående. 17.11.2015 21

Størrelse Arb.m.integrasjon Nabovekst Intern arb.m.in. Akershus Oslo Østfold Vestfold Buskerud Rogaland Vest-Agder Hordaland Oppland Telemark Aust-Agder Hedmark Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Nordland Finnmark -4-2 0 2 4 Strukturelle flyttefaktorer

- = Brutto bostedsattraktivitet Strukturelle effekt Arbeidsmarkedsintegrasjon Bostedsattraktivitet Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse (log) (Intern arbeidsmarkedsintegrasjon) Arbeidsplassvekst i nabokommuner t0,t-1,t-2

0,4 Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Relativ nettoflytting 0,2 0,3 0 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1-0,2-0,2-0,1 0,0-0,2 0,0 0,0-0,4-0,6 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter bak flytting i Telemark

Arbeidsplass Struktur Attraktivitet Østfold Aust-Agder Finnmark Møre og Romsdal Buskerud Nordland Hedmark Sør-Trøndelag Troms Hordaland Oppland Telemark Vestfold Vest-Agder Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Oslo (Fylke) Rogaland Akershus -4-2 0 2 4

Notodden Tinn

Bamble Kviteseid

Drivkrefter for arbeidsplassvekst

4 sektorer 4 næringstyper Privat sektor Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Offentlig sektor Kommunal sektor Fylkeskom. sektor Statlig sektor Lokale næringer Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass utvinning Olje og gass tjenester Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 22 ulike bransjer Aktivitet Handel Overnatting Servering

Bransje-effekten Privat sektor Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Offentlig sektor Kommunal sektor Fylkeskom. sektor Statlig sektor Lokale næringer Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass utvinning Olje og gass tjenester Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Bransjene vokser svært ulikt. Steder med en høy andel vekstbransjer vil vokse mer.

Regional Besøk Basis De store variasjonene i vekst mellom ulike sektorer og bransjer gir svært ulike strukturelle forutsetninger for vekst. Landbruk -19,2 Fisk -4,5 Gruve Olje og gass utvinning Næringsmidler -1,4 Prosessindustri -19,0 Verkstedindustri Anna industri Olje og gass tjen Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Lokal Kommune Fylke Stat -4,5-17,9-1,7-4,4-3,5-3,7-11,7 12,0 29,3 15,9 16,6 4,0 4,1 13,0 11,1 1,4 9,1 12,7 10,2 7,6 15,6 92,8-50,0 0,0 50,0 100,0 Vekst i antall arbeidsplasser i perioden 2009-2014.

Hvordan regne ut bransjeeffekten: Prosentvis vekst på stedet dersom alle bransjer vokser som gjennomsnittet for landet - = Prosentvis vekst i landet Bransje-effekten

Bransje-effekten i tall Rogaland Troms Oslo Finnmark Sør-Trøndelag Hordaland Akershus Aust-Agder Nordland Telemark Vestfold Vest-Agder Buskerud Hedmark Oppland Østfold Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Møre og Romsdal -0,6-0,7-1,2-1,3-1,4-1,4-1,6-1,6-1,7-1,9-2,3-2,5 0,9 0,4 0,4 0,3 0,1 0,1 2,5-4 -2 0 2 4

Befolknings-effekten Privat sektor Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Offentlig sektor Kommunal sektor Fylkeskom. sektor Statlig sektor Lokale næringer Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass utvinning Olje og gass tjenester Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Befolkningsutviklingen Aktivitet Handel Overnatting Servering påvirker antall arbeidsplasser i visse bransjer og sektorer

Befolknings-effekten Bransjeeffekt Befolkningseffekt Rogaland Oslo Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Troms Aust-Agder Buskerud Vest-Agder Finnmark Østfold Vestfold Nordland Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Telemark Hedmark Oppland Sogn og Fjordane -2,5-1,2-6 -4-2 0 2 4 Befolkningseffekten og bransjeeffekten i fylkene i for perioden 2009-2014.

Attraktivitet for næringsliv Høyere vekst enn forventet ut fra strukturelle forhold Hvis et sted har høyere vekst enn forventet ut fra sine strukturelle betingelser, har de vært attraktive for næringsliv

Arbbeidsplassvekst 8 6 4 2 Finnmark 0-2 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal -4-6 -8-10 Telemark Aust-Agder Østfold y = 1,0678x + 0,0085 R² = 0,6536-8 -6-4 -2 0 2 4 6 Bransjeeffekt + befolkningseffekt 2009-2014

Næringsattraktivitet over tid.

Det er tilsynelatende ingen grunn til at Telemark skal ha den dårligste næringsutviklingen av fylkene. Ytre forhold og strukturelle årsaker er ikke hovedproblemet. Næringsattraktivitet Struktur Nasjonalt bidrag Finnmark Akershus Møre og Romsdal Hordaland Sogn og Fjordane Buskerud Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Troms Vest-Agder Nordland Rogaland Oslo Hedmark Vestfold Oppland Aust-Agder Østfold Telemark -2,6-3,0-8 -6-4 -2 0 2 4 6 8

Kviteseid

40 Basis Besøk Regional Næringsattraktivitet 30 20 10 0-10 -20-30 -40 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Nome

En liten oppsummering av arbeidsplassmodellen grafisk:

Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer

Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Bransjeeffekt Bransjeeffekt Bransjeeffekt Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering

Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Besøksnæringer Befolkningsvekst Befolkningseffekt Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Befolkningseffekt Basisnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering

Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Vekst i næringslivet - - Bransjeeffekt Bransjeeffekt Bransjeeffekt Befolkningseffekt Befolkningseffekt Strukturelle forhold = Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Næringsattraktivitet

Scenarier

Noen grunnleggende forutsetninger for scenariomodellene: Scenariene baserer seg på SSBs 4M når det gjelder Norges netto innvandring. Fødselsbalansene er de samme som SSBs 4M i alle kommuner. Modellen har en annen mekaniske for nettoflyttingen mellom kommuner, regioner og fylker Vi har en modell for arbeidsplassvekst i tillegg, som også påvirker flyttingen. 17.11.2015 50

Årlig vekstrate i prosent Antall arbeidsplasser i mill Arbeidsplasser vekstrate Arbeidsplasser Vekstrate prognose Arbeidsplasser prognose 4 3,5 3 2,65 2,96 3 2 1 2,26 1,2 0,8 2,5 2 1,5 0 1-1 0,5-2 0 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 SSBs framskriving for befolkningsvekst i Norge, arbeidsplassvekst i scenariene i tråd med denne vekssten. 17.11.2015 51

Scenariene ble opprinnelig laget for å vise hva det betyr å være attraktiv

Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur

Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk De fire kategoriene har ulikt innhold alt ettersom hvilken type attraktivitet det dreier seg om

Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Nivå har tilsynelatende ingen effekt Det er endring som påvirker attraktiviteten

Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- og endringskultur Og da blir stedets evne til endring nøkkelfaktoren

Arbeidsplass-scenariene 17.11.2015 57

Forutsetninger om utvikling i bransjer og sektorer i scenariene Veksten i antall arbeidsplasser i Norge skal følge befolkningsveksten, som er som SSBs 4M. Olje- og gassutvinning og tjenester til olje- og gassutvinning går fra vekst til sterk nedgang, verkstedindustri fra litt vekst til litt nedgang. Alt annet får en vekst i tråd med trend, men oppjustert slik at den samlede veksten blir som 4M. Vekst 2000-2014 Vekst 2015-2030 Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass tjen Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft -10-5 0 5 10 Snitt årlig vekst i antall arbeidsplasser 17.11.2015 58

Alle de 26 sektorene får samme vekst som den nasjonale i hver region. Ulik sammensetning mellom sektorene vil gi ulik vekst. (bransje-effekten) Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Basisnæringer Regionale næringer Besøksnæringer Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass utvinning Olje og gass tjenester Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering

Fem sektorer blir påvirket av befolkningsveksten. De som vokser raskere enn landet får en ekstra vekst, og de som vokser saktere får lavere vekst. Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Basisnæringer Regionale næringer Besøksnæringer Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Befolkningsvekst år t -1

2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 Hva betyr det for framtidig arbeidsplassvekst i ulike regioner at oljenæringene går fra sterk vekst til nedgang? Forutsatt at andre bransjer og sektorer vokser mer, slik at framtidig arbeidsplassvekst blir lik med og uten oljevekst. Rogaland 350000 300000 250000 300780 264458 200000 150000 100000 50000 0 Oljejustert Trend Rogaland taper 36 000 arbeidsplasser i forhold til trend. 17.11.2015 61

Høy- og lavvekstscenarier 7 500 7 000 Høyvekstscenario Historisk Faktisk Lavvekstscenario Normal 7 031 Legger inn attraktivitet som nummer 100 av kommunene i høyvekstscenariet 6 500 6 000 5 500 5 578 5 404 5 782 5 541 5 000 5 003 Nr 328 i lavvekstscenariet. 4 500 4 000 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Notodden 17.11.2015 62

2 000 Høyvekstscenario Lavvekstscenario Historisk Normal Faktisk 1 800 1 725 1 600 1 400 1 380 1 367 1 434 1 389 1 304 1 200 1 000 800 600 400 200 0 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Sauherad 17.11.2015 63

4 000 Høyvekstscenario Lavvekstscenario Historisk Normal Faktisk 3 500 3 598 3 000 2 500 3 049 2 877 2 806 813 2 665 2 000 1 500 1 000 500 0 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Tinn 17.11.2015 64

2 500 Høyvekstscenario Lavvekstscenario Historisk Normal Faktisk 2 000 2 080 1 500 1 415 1 600 1 688 1 594 1 498 1 000 500 0 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Seljord 17.11.2015 65

Hvordan den demografiske delen av scenariemodellen er bygd opp 17.11.2015 66

Output til arbeidsplassmodellen Input fra arbeidsplassmodellen Arbeidsplassvekst (t0, t-1, t-2) Fra SSBs 4m Empirisk sammenhenger fra attraktivitetsanalysene Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Nettoflytting Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsmarkedsintegrasjon (Arbeidsplassvekst i nabokommuner)

Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon (Arbeidsplassvekst i nabokommuner)

Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon (Arbeidsplassvekst i nabokommuner)

Høyvekstscenario Historisk Lavvekstscenario Basis 0,90-3,84-1,40 Besøk 1,80-0,35-1,10 Regional 2,50-0,78-1,20 Bosted 0,2 0,28-0,30 Scenarier for Notodden: Kan få nedgang eller vekst, avhengig av egen attraktivitet. Scenarier for Notodden 17.11.2015 70

Høyvekstscenario Historisk Lavvekstscenario Basis 0,9 4,5-1,4 Besøk 1,8-0,1-1,1 Regional 2,5-1,2-1,2 Bosted 0,2-0,5-0,3 5 000 4 800 Høyvekstscenario MMMM Normal Lavvekstscenario Historisk Faktisk 4 936 4 679 4 600 4 400 4 411 4 325 4 440 4 348 4333 4 200 4 000 3 800 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Sauherad 17.11.2015 71

Høyvekstscenario Historisk Lavvekstscenario Basis 0,9-0,8-1,4 Besøk 1,8 0,5-1,1 Regional 2,5 0,4-1,2 Bosted 0,2-0,3-0,3 7 000 6 500 Høyvekst-scenario MMMM Normal 6 560 Lavvekst-scenario Historisk Faktisk 6 000 5 957 6 182 6 063 5 676 5 500 5 457 5 000 5072 4 500 4 000 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Tinn 17.11.2015 72

Høyvekstscenario Historisk Lavvekstscenario Basis 0,9 2,3-1,4 Besøk 1,8 0,6-1,1 Regional 2,5-0,4-1,2 Bosted 0,2 0,0-0,3 3 300 3 200 3 100 Høyvekst-scenario MMMM Normal Lavvekst-scenario Historisk Faktisk 3 193 3 168 3 000 2 989 2 956 974 2 900 2 928 2 800 2 700 2751 2 600 2 500 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Seljord 17.11.2015 73

Takk for meg Knut Vareide