Strategiplan 2015-2018 Med budsjett 2015 Vedtatt Foto: GT gode ideér
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESTINGETS MØTE 29. OKTOBER 2014 SAK 87/2014. Strategiplandokumentet slik det ble lagt fram for fylkestinget 29. oktober er oppdatert ved at følgende «gule sider» er lagt inn: Foran i dokumentet: Fylkestingets vedtak i tilknytning til strategiplanen FT 87/2014 Notat fra fylkesrådmannen til Fylkestingets medlemmer, datert 10.10.2014 Notat fra fylkesrådmannen til Fylkesutvalget, datert 13.10.2014. Fylkestinget vedtok fylkesrådmannens forslag til Strategiplan 2015-2018 med budsjett for 2015, med endringer som fremkommer i overnevnte vedtak med tilhørende notater. I dokumentet er det, med noen unntak, kun foretatt endringer i tabellene som ble påvirket som følge av vedtakene i FT-sak 87/14, dvs 1A, 1B, 2A og 2B. I tillegg er tabell 1B splittet på de enkelte områdene. Endringer er lagt inn på gule ark og gjelder tabeller på følgende sidene 21, 23-25, 97, 152, 186, 193 og 201. Figuren «Disposisjonsfond, ubundne midler pr 31.12» s. 18, er også oppdatert og lagt inn på gul side. FT sak 87/2014 Strategiplan 2015-2018 med budsjett 2015 Vedtak 1. Fylkestinget vedtar fylkesutvalgets forslag til strategiplan 2015-2018 med budsjett for 2015 korrigert for nedenstående merknader/endringer/tillegg. Forslaget består av Drifts- og investeringsbudsjett for 4-årsperioden. Budsjett for 2015 for lånefondet. Forslag til strategiplan for kontrollutvalget inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariattjenester for kontrollutvalget i vedlegg 4 i hoveddokumentet. Vedlegg i eget hefte som omfatter oversikt over enhetene med tallbudsjett for 2015. 2. Fylkestinget vedtar budsjett 2015 på netto tjenestegruppe-nivå iflg budsjettskjema 1 B.
Ytterligere spesifisering av budsjett 2015 utføres av fylkesrådmannen i henhold til forskrift om årsbudsjett, 9. De mål og intensjoner som ligger i strategiplandokumentet korrigert for nedenstående merknader er førende for fylkeskommunens aktivitet. Fylkestinget vedtar budsjett 2015 for lånefondet. Fylkestinget vedtar følgende regel for delegasjon for 2015: -Omdisponering mellom tjenesteområder og disponering av endring i frie inntekter ligger til fylkestinget hvis ikke annet fastlegges i vedtak. Fylkesrådmannen har omdisponeringsadgang innenfor tjenesteområdene som definert i budsjettskjema 1B når det skjer for å oppfylle fylkestingets vedtatte mål og intensjoner. Indre avvik fra dette kan godkjennes av fylkesutvalget. -Omdisponering av investeringstiltak ( slik de er spesifisert i kap. 3.3 i strategiplanen) behandles av fylkestinget. 3 Skatteøre for Sør-Trøndelag fylkeskommune gjeldende budsjetterminen 2015 fastsettes til den maksimumssatsen som vedtas av Stortinget. 4 Fylkestinget vedtar følgende finansiering av investeringer: Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjettet 5 Lån tas opp via lånefondet. 6 Fylkestinget vedtar at det gis adgang til å ta opp likviditetslån inntil 200 mill. kr i budsjettermin 2015. 7 MERKNADER/TILLEGG/FORSLAG TIL ENDRINGER: HOVEDUTFORDRINGER Fylkeskommunen har hatt en stabil økonomisk utvikling de siste åra, noe som har lagt grunnlaget for at våre virksomheter på alle områder har hatt forutsigbare rammer for sin virksomhet. 2013 ble imidlertid et vendepunkt for STFK, da vi opplevde å få en betydelig sterkere kostnadsutvikling og inntektssvikt i samferdselssektoren enn budsjettert. Utviklingen på samferdselsområdet ser også ut til å fortsette i 2014, og det blir derfor en viktig oppgave å snu denne utviklingen i strategiplan 2015 2018. I stortingsvalgkampen lovte regjeringspartiene en omfattende satsing på samferdselssektoren, både investeringsmidler til fylkesveiene samt en omfattende satsing på kollektivtrafikk i fylkene både i distriktene og i byregionene. Det er fra regjeringen gitt en mindre styrking av investerings- og driftsmidler til fylkesvegene, men etterslepet på fylkesvegene øker fortsatt. Ordningen med rentefrie lån finansieres, men regjeringens ramme (fra 118-190 mill.) dekker ikke vårt behov. Det er i budsjettet lagt opp til en lånefinansiering av investeringer i fylkesvegene på
hele 206,5 millioner, en vesentlig høyere satsing enn det regjeringen har lagt opp til i sitt statsbudsjett Men uansett den sentrale prioritering av samferdselsområdet så vil det i strategiplanperioden kreve strenge prioriteringer fra fylkeskommunens side slik at vi kan få nødvendig handlingsrom for å sikre en god og positiv utvikling av vårt tjenestetilbud. Lovpålagte oppgaver må prioriteres, og vi må utvise forsiktighet med å forplikte oss på nye aktiviteter/tilbud. Det har vært og vil forhåpentligvis bli et lavt rentenivå i planperioden. Dette er imidlertid ikke forhold som fylkeskommunen har innflytelse på. På dette feltet er vi avhengig av at det føres en nasjonal finanspolitikk som sikrer at vi ikke får for sterkt press i norsk økonomi. Norges bank forventer en viss økning i rentenivået i planperioden, men først etter 2016. Det er viktig at det legges opp til en budsjettpolitikk som sikrer tilstrekkelig buffer for å kunne møte eventuelle økte renteutgifter. Øker Regjeringen bruken av oljepenger ut over det nivå en ligger på i dag vil dette kunne medføre en vesentlig sterkere prisvekst enn det vi har hatt de siste årene. For å kunne møte en slik utvikling må vi styrke fylkeskommunens reserver slik at vi unngår dramatiske kutt i vårt tjenestetilbud. Pensjonskostnadene har vist en økende tendens, og da spesielt grunnet relativ sterk lønnsvekst og en økende levealder. Dette har det ikke blitt gitt kompensasjon for gjennom de statlige overføringene, og vi må derfor selv sette av tilstrekkelige midler til å møte denne utfordringen. Samtidig må vi gjennom KS arbeide for at dekning av de økte kostnadene blir innarbeidet i fylkeskommunenes ramme. Fylkeskommunen har de siste årene hatt en høy investeringsaktivitet, og spesielt har satsingen på oppgradering/nybygg/rehabilitering av skolebygg medført store investeringer. Av de store investeringene på skolesektoren gjenstår nå bare fullføring av Thora Storm og Heimdal vgs. Vi vil da ved de fleste skoleanleggene ha en høy standard. Det som da gjenstår er mindre oppgraderinger og en viss styrking av det generelle vedlikeholdet før vi vil ha tilfredsstillende kvalitet på alle våre skoleanlegg. Det har siden fylkeskommunen overtok ansvaret for «øvrige riksveger», dvs. de nye fylkesvegene vært en enorm økning i ressursbruken, både for å styrke vedlikeholdet og for å øke investeringsaktiviteten på fylkesvegene. Det økte vedlikeholdsbehovet medfører at det har vært nødvendig å styrke vedlikeholdsbudsjettet, dette har vært en vesentlig styrking som har medført at en for å øke investeringene til veg har benyttet fullt ut de muligheter staten har åpnet for ved å innføre rentestøtteordning for lån, en ordning som nå blir videreført for 2015.
På vegsektoren har vi en historisk høy investeringsaktivitet. Her kan nevnes Fosenvegene (Fv 715 m.fl.), Laksevegen (fv. 714). Miljøpakke Trondheim, osv. I 2009 lå de statlige investeringer på øvrige riksveger (de nye fylkevegene) på ca. 120 mill. kroner. I 2015 vil fylkeskommunens totale investeringer i fylkesvegene utgjøre litt i overkant av 650 millioner kroner. Fylkeskommunen har en økonomi under kontroll, noe som bl.a. skyldes god budsjettdisiplin på de fleste budsjettområder. Den store utfordringen nå ligger på samferdselsområdet, der sterk kostnadsvekst både på investerings- og driftssiden har medført store utfordringer. Det samme gjelder den sterke etterspørselen etter kollektivtjenester og den sterke kostnadsveksten både for buss, ferge og hurtigbåt. Sektorenes utgiftsvekst har vært under kontroll, med unntak for samferdselssektoren. Her har vi både hatt en særlig kostnadsvekst pga tidligere lave lønninger i sektoren (bussbransjeavtalen), men også sterke ambisjoner om styrking av tilbudet. I Trondheimsregionen har dette særlig kommet til uttrykk gjennom miljøpakke Trondheim, som har hatt som mål å øke kollektivtrafikkandelen i bytrafikken vesentlig. Dette er skjedd både gjennom lavere takster, flere og hyppigere avganger og bedre materiell. En vesentlig oppgave i strategiplanperioden vil være å få en bedre kontroll og forutsigbarhet når det gjelder kollektivtrafikken. Samtidig vil det være viktig at vi får styrket våre reserver slik at vi kan sikre forutsigbare rammer for våre tjenesteområder i tiden som kommer. Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet har mål om at hele Norge er universelt utformet innen 2025. Fylkeskommunen deler dette målet og ber Rådet for likestilling av funksjonshemmede i ST arbeide for at man gjennom et eget prosjekt fremskaffer en statusanalyse over universell utforming i de bygg som eies eller leies av fylkeskommunen. Målet med prosjektet er å få lagt inn et universelt merke på alle våre hjemmesider, arrangement som støttes av STFK. Skoler, friluftsområder, kulturinstitusjoner, offentlige bygninger m.m. som viser tilgjengelighet på stedet. Rådet for likestilling av funksjonshemmede i ST vil også arbeide for at fylkets kommuner innfører samme tilgjengelighetsmerke. Prosjektet finansieres av Rådet for likestilling av funksjonshemmede. På Servicetorget må man ha henvisningskompetanse når fremmedspråklige tar kontakt. Dette gjelder også for de som har behov for tegnspråk. Flerspråklige. Billedtelefon og tegnspråk må innen rimelig tid kunne være tilgjengelig i resepsjonen i 1. etasje i fylkeshuset (STFK og Trondheim kommune). Sør-Trøndelag Fylkeskommunes hjemmeside må kunne lydavspilles.
3 ØKONOMISTYRING Det forutsettes budsjettert med en rentesats på 4 % ved bruk av lånemidler fra lånefondet. Det forutsettes avsatt nødvendige reserver for å kunne møte uforutsette kostnadsøkninger og/eller reduserte inntekter for fylkeskommunen. Dette skjer gjennom avsetting til eget bufferfond for renter (rentefondet). Det settes et tak på rentefondets størrelse på 4 % av lånegjelden til enhver tid. Det må videre avsettes midler til et eget disposisjonsfond til fri anvendelse for å møte uventede kostnadsøkninger gjennom budsjettåret eller evt. dekning av uforutsette kostnader i forbindelse med ras, flom, ulykker osv., fondet bør bygges opp til minimum 100 mill. kr. i løpet av strategiplanperioden. Nye tiltak på sektorområdene som ikke er finansiert gjennom økte overføringer fra Staten må dekkes ved omprioriteringer innenfor gjeldende rammer eller av særskilte inntekter. Fullfinansiering må være avklart før tiltak iverksettes. 7 OPPLÆRING Fylkeskommunen vil: at den videregående skolen i Sør-Trøndelag skal være den beste, mest moderne og mest utviklede arbeidsplassen i hele skole-norge. Løfter vi lærerne, løfter vi elevene. Veien til bedre elevprestasjoner går gjennom læreren. Vi vil arbeide for god lærertetthet og reelle muligheter for etter- og videreutdanning for lærere. ha en bedre skole for alle gjennom satsing på skolebygg og skolehverdagens helhetlige kvalitet og innhold ha nulltoleranse mot mobbing gjennom arbeid med bl.a. seksuell trakassering og digital mobbing videreføre satsingen på spisset toppidrett fortsette å utvikle nettskolen. Gjennomføring 69 % av elevene som starter i videregående skole har fullført og bestått i løpet av fem år. På yrkesfaglige program er tallet 55 %, og på studieforberedende 86 %. Dette er alvorlig for de ungdommene det gjelder, for samfunnet og for arbeids- og næringslivet som ikke får dekket sitt behov for arbeidskraft. Det er fylkestingets klare inntrykk at det jobbes systematisk og målbevisst på skolene med å øke gjennomføringen. Det er iverksatt en rekke tiltak, som en enda ikke har sett effekten av. Det er viktig at man får mulighet til å gjennomføre og evaluere allerede vedtatte tiltak. Fylkestinget vi likevel
signalisere at utålmodigheten på dette området er stor, og at arbeidet med å nå målet om at 78 % skal gjennomføre og bestå i løpet av fem år må ha høyeste prioritet. En av de viktigste faktorene for gjennomføring av videregående opplæring er antall grunnskolepoeng hos elevene. Dialogen mellom fylkeskommune og kommune må bli bedre for å få til gode overganger mellom skoleslagene, og for å sikre at rådgiverne i ungdomsskolen har god og oppdatert kunnskap om det videregående opplæringsfeltet. En god dialog mellom kommune og fylkeskommune sikrer også videreutvikling av opplæringsfeltet. Fylkestinget ber fylkesrådmannen ha jevnlig dialog med opplæringsansvarlig, skoleledere og andre relevante aktører i sør-trønderske kommuner. Sammen med Trondheim kommune utrede hvordan man kan bedre overgangen mellom mottaksskoler/ungdomsskoler og videregående opplæring. Realfag For å sikre at det utdannes nok elever med realfagskompetanse til å møte arbeidslivets behov, må vi ha et godt realfagstilbud ved alle våre videregående skoler. Fylkestinget er fornøyd med at iverksatte tiltak ser ut til å virke, og at søkingen til realfag er god. Skolene må fortsette å legge til rette for at de som ønsker ekstra utfordringer, og vil fordype seg i realfag på et høyere nivå enn det ordinære, får mulighet til å gjøre dette. Vi skal ha flest i bredden, og være best i toppen, også når det gjelder realfag. Alle våre skoler skal være realfagsskoler! Opplæringstilbudet Tilbudsstruktur på Fosen Fylkestinget er glad for at både Fosen regionråd, felles skoleutvalg på Fosen, og ordførerne i Fosen-kommunene har vist en positiv holdning til å få til en arbeidsdeling mellom de videregående skolene. Dette er viktig for å sikre et bærekraftig og godt opplæringstilbud. Samtidig er det ønskelig at flest mulig får muligheten til å bo hjemme mens de går på skole. De geografiske avstandene på deler av Fosen er overkommelige, men dårlig kommunikasjon gjør at mange likevel vil måtte bo på hybel om de skal søke et opplæringstilbud på en annen skole enn nærskolen sin. Fylkesrådmannen bes se på konkrete tiltak for bedring av skoleskyss, som kan gjøre det lettere å oppnå en arbeidsdeling mellom skolene, samtidig som elevene kan dagpendle. beholde den desentraliserte skolestrukturen og nærskoleprinsippet for å sikre elevenes valgmuligheter nært der de bor
Arbeide for arbeidsdeling på Vg2 og Vg3 for skoler som dekker samme inntaksområde, men med store geografiske avstander legge til rette/forbedre skoleskyssen slik at elever innenfor de enkelte inntaksområder i størst mulig grad kan bo hjemme under sin utdanning Utvikle en tilbudsstruktur som både tar hensyn til den demografiske utviklingen og de næringspolitiske satsingene i regionene arbeide for at fagtilbudet i videregående skole kan sikre utdanningstilbud som er nødvendig for å sikre og/eller skape videreutvikling i næringslivet i den aktuelle region. Dette slik at årlige svingninger i søkningen ikke nødvendigvis medfører at tilbudet avvikles. Fagopplæring Vi har et stort behov for å fremsnakke og synliggjøre yrkesfagene overfor ungdom. Kompetansen hos rådgivere i ungdomsskolen må økes, ordninger med at ungdomskoleelever hospiterer i videregående skoler for å bli kjent med yrkesfaglige utdanningsprogram må brukes mer, og elever og lærere på yrkesfag bør i større grad ut i ungdomsskolen for å vise fram utdanningsprogrammene sine. I tillegg er det viktig at næringslivet og NHO bidrar aktivt i dette arbeidet. Fylkeskommunen vil: forbedre og videreutvikle muligheten for fleksibilitet som finnes i lærlingeordningen, arbeide for at den blir bedre kjent, og at flere benytter seg av den. Sørge for at hospiteringsordningen for yrkesfaglærere benyttes bedre. Legge til rette for at faget «prosjekt til fordypning» kan videreutvikles og implementeres. sammen med partene i arbeidslivet bidra til realiseringen av praksisbrevordningen og vekslingsmodellen. Fagskoletilbudet evaluere gjeldende organiseringsmodell av fagskolene med ett styre pr fagskole arbeide for en samordning av fylkeskommunene sitt fagskoletilbud slik at en får vektlagt næringslivets og offentlig sektors behov for fagkompetanse, og at små fagområder kan sikres samarbeid med andre fylkeskommuner for å etablere felles forvaltningsrutiner for helseog sosialfaglige fagskoleutdanninger avklare forvaltningsansvaret for fagskoleutdanninger generelt
arbeide for et bærekraftig statlig finansieringssystem som kan sikre en positiv utvikling av fagskoleutdanningen i årene som kommer, herunder sikre finansiering av små fagområder Økt ramme til opplæring, kr. 10,5 mill. kr. disponeres slik: Felles løft for yrkesfagene Prognoser viser at samfunnet vil ha et stort behov for fagarbeidere i årene fremover. Da er det urovekkende at søkingen til yrkesfagene går ned, og at for få av elevene som starter fullfører med fagbrev. Det er også alvorlig at yrkesfaglige studieretninger i deler av samfunnet oppfattes å ha lavere status, og gi færre muligheter enn de studieforberedende løpene. Fagarbeidere i ulike bransjer utfører arbeid av høy kvalitet, som er avgjørende for at samfunnet vårt skal gå rundt. Yrkesfaglige studieretninger og et fullført fagbrev gir mange muligheter til videre arbeid og utdanning. Disse mulighetene må synliggjøres bedre for ungdommer og foreldre. Årsaken til manglende rekruttering, og det høye frafallet innenfor yrkesfagene er sammensatt. Samfunnsmessige forhold, forhold ved grunnskolen, kvalitet i opplæring i videregående skole og i bedrift, og tilgang på læreplasser er noen av faktorene som påvirker dette. Det er nødvendig med et løft for yrkesfagene. Et slikt løft kan ikke gjøres av fylkeskommunen alene, men må tas i lag med flere viktige aktører. Det settes derfor av 1 500 000 kr til en tiltakspakke for å løfte yrkesfagene. Tiltakene skal ha fokus på økt rekruttering og status, og formidling av elever til læreplass. Rekruttering av nye lærebedrifter er et viktig mål, men det må også jobbes for å beholde eksisterende. Tiltakspakken utformes i et samarbeid mellom fylkeskommunen og partene i arbeidslivet gjennom Yrkesopplæringsnemnda, og vedtas endelig i fylkesutvalget. Forsterket innsats for økt gjennomføring For lav gjennomføring i videregående opplæring er en stor utfordring, i Sør-Trøndelag som i resten av landet. En rekke tiltak er blitt igangsatt de siste årene, og det er svært gledelig å se tegn på at dette nå begynner å virke, ved at det er positiv utvikling på en del områder vi vet påvirker frafallet, som at andelen elever med ordinær progresjon er den høyeste på fem år. Skal vi få en merkbar økning i gjennomføringen vil det imidlertid kreves stor innsats i mange år fremover. En av årsakene til at elever forsinkes i gjennomføringen er for svake faglige ferdigheter fra grunnskolen, som forplanter seg inn i den videregående opplæringen. Det er viktig at disse elevene sikres hjelp så tidlig som mulig i opplæringsløpet. Det settes derfor av kr 6 200 000 til tiltak som tilpasset opplæring, økt lærertetthet, kompensatoriske tiltak og intensivkurs for elever som har behov for å få tettet faglige hull for å bestå fag, og for å få et tilstrekkelig faglig grunnlag for videre opplæring.
Styrking av fagskolen Sentrum-venstrepartiene satser på yrkesfagene og yrkesutdanninga. Fagskolen gir flere med fagog svennebrev den formelle kompetansen til å innta ledende stillinger i arbeidslivet. Fagskolen er høyere utdanning basert på praktisk erfaring fra arbeidslivet. Det er et riktig bidrag for å løfte yrkeskompetanse og styrker fagutdanningas posisjon i Norge. Yrkesveiene inn i høyere utdanning er viktige fordi vi trenger variert kunnskap, kreativitet og praktisk forståelse i alle ledd. Derfor tilføres fagskolene kr 2 800 000 ut over rådmannens forslag. 8 NÆRNGSUTVIKLING OG SAMFUNNSMESSIG TILRETTELEGGING Innenfor næring og innovasjonsarbeidet ligger vedtatt regionalt handlingsprogram for innovasjon og verdiskaping som grunnlag. STFK fikk en meget betydelig reduksjon på hele 28 % i de regionale utviklingsmidlene for 2014, og samtidig ble det en sterk innskjerping av på hvilke områder de reduserte midlene kan anvendes. Dette innebærer at det må skje en sterk prioritering av de resterende midlene, og en rekke tiltak som var tiltenkt finansiert helt eller delvis ved hjelp av regionale utviklingsmidler vil måtte skrinlegges. I denne situasjonen må vi søke å utnytte de øvrige virkemidler fylkeskommunen rår over på en enda bedre måte. Dette vil gjelde primært planarbeid, faglig bistand, partnerskap, medvirke til kobling mellom miljø/internasjonale program, tydeliggjøre målsettingene for fylkeskommunens ulike eierskap i årene framover. Næringsstrukturen i fylket er variert og sammensatt, og med unntak av Aquanæringen og handelsnæringen er det ingen bransjer som utmerker seg vesentlig i nasjonal sammenheng med hensyn til størrelse. Dette gjør at vi er mindre påvirket av konjunkturendringer enn mange andre fylket. I tillegg har regionen et godt grunnlag for et naturressursbasert næringsliv både på kysten og i innlandet. Fylkeskommunen skal bistå og legge til rette for næringslivet og kommunene som kompetansekoblere mot universitets- og høgskolemiljøet. På dette feltet har fylkeskommunen en viktig brobyggerrolle og kobler mellom kompetansemiljøene og næringslivet. Fylkeskommunen har 22 videregående skoler, og disse ønsker vi å utnytte for å bidra til økt kompetanse og kvalifisert arbeidskraft i alle deler av fylket. Fylkestinget gir sin tilslutning til de prioriteringer fylkesrådmannen har gjort med følgende endringer og/eller tillegg.
8.1 Status og utfordringer Tillegg til Fylkeskommunen vil: Implementere erfaringene fra Blilyst og Kysten er Klar i det løpende arbeidet i STFK. Egen sak legges fram fylkesutvalget med oppsummering av erfaringene fra de to prosjektene 8.5 Fjellrelaterte handlingsprogram innlandet. Tillegg til fylkesrådmannen: Fylkeskommunen vil: Bidra til bedre koordinering og samkjøring av aktører og virkemidler/ressurser i fjell/utmarksområdene bl.a. ved at arbeidet med verdiskaping i fjellområder kobles til arbeidet med å følge opp følge opp strategi for jakt, fiske og friluftsliv og regional reiselivsstrategi Arbeide for at det utvikles prosjekt med oppdrett av ferskvannsfisk i innlandet/fjellregionen Etablere Regionalt utviklingsprogram for å styrke innlandsregionene og fjellregionene i fylket. Ta initiativ til en årlig «innlandskonferanse» der utfordringene i innlandskommunene blir satt på dagsorden. Videreføre Prosjekt i Rørosregionen vedtatt i strategiplan 2014-2017 for å styrke samhandlingen mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer og offentlige aktører, herunder kommunene Røros og Holtålen, samt Røros videregående skole. Fokus for prosjektet er bl.a. lokal kvalitetsmat og reiseliv. Støtte etableringen av Oppdal Alpin Universitet, sportslig satsing og tilrettelagt universitetseller høgskoleutdanning for aktørene. Samarbeid mellom lokalt næringsliv, Oppdal kommune, Olympiatoppen Midt-Norge, Norges Skiforbund m.fl. 8.6 Sør-Trøndelag - en del av sørsamisk område Tillegg til fylkesrådmannen: Fylkeskommunen vil: Arbeide for å sikre gode arealer for reindriftsnæringen Følge opp felles samarbeidsavtale med Sametinget gjennom årlig beløp i budsjett for regionale utviklingsmidler
Ivareta ansvaret innenfor opplæringsfeltet og den samiske kulturens plass i fylket, Arbeide for økt informasjon og synliggjøring av det sørsamiske Avklare om Røros og fylkeskommunen bør søke KMD om å bli med i forvaltningsområdet for samiske språk, samt samarbeide om sørsamisk institusjonsutvikling. 8.7 Digital innovasjon og utvikling Fylkeskommunen vil: Kulepunkt 2 endres slik: Prioritere utbyggingen av bredbånd i fylket og mobildekning, samt gjennomføre felles bredbåndsprosjekter der dette er naturlig 8.8 Internasjonalt arbeid Fylkeskommunen vil: Nye kulepunkt i tillegg: Arbeide for større, strategisk viktige fellesprosjekter innenfor Midt-Norden fellesskapet og det etablerte samarbeid i grensetraktene til Sverige videreutvikle det norsk-svenske samarbeidet gjennom Naboer AB 8.9 Næringsområdet - hovedinnretning Tillegg: Fylkeskommunen vil: invitere det regionale partnerskapet til å vurdere igangsetting av en ny ekstern prosess for å vurdere om dagens bransjeprioriteringer i Trøndelag fortsatt er hensiktsmessig.
8.14.1 Marin sektor «I 2015 vil vi» endres til følgende: Fylkeskommunen vil: Sør-Trøndelag fylkeskommune ser positivt på etableringen av et Blått kompetansesenter. Dette er en prosess der fylkeskommunen har tatt initiativ og utredet en mulighet på et område der regionen har fortrinn. Etableringen av et Blått kompetansesenter kommer fra et ønske om en enda tettere kobling og involvering mellom næringslivet, kystkommunene, våre videregående skoler, forskning og høyere utdanning på områder med felles marin interesse. Fylkeskommunen går ikke inn på eiersiden av et eventuelt bygg, men ønsker gjerne å bidra på innholdssiden i senteret med vår kompetanse som regional utvikler og utdanningsinstitusjon. Fylkeskommunen vil fortsatt bidra til å styrke og utvikle marin sektor i hele Trøndelag. Dette omfatter bla oppdrettsnæringen, fiske, krabbe og kamskjell, makroalger(tang og tare) Fylkeskommunens deltakelse som regional utviklingsagent inn i et Blått kompetansesenter, skal åpne senteret mot den marine næringsklyngen i hele regionen. Fylkeskommunen vil benytte ressurser fra både regional utviklingsavdeling og opplæringsavdeling i et samspill for å få til den brede involveringen som er nødvendig dersom man skal lykkes med å styrke fylkets marine posisjon. Fylkeskommunen er positiv til et formalisert og langsiktig samarbeid med Siva og Næringshagen på Hitra og Frøya (TKK) om disse oppgavene, men presiserer at dette samarbeidet må bygge på en felles regional ambisjon. Fylkeskommunen er involvert i en rekke marine utviklingsaktiviteter. En av disse er prosjektet «Brohode Frøya», et samarbeidsprosjekt mellom Frøya vgs og NTNU. Hovedformålet med dette marine prosjektet er å øke koblingen mellom videregående skoler og høyere utdanning, samt å knyte NTNU nærmere mot industrien. Prosjektet har en klar ambisjon om å utvikle metodikk for slik kobling, som kan utvikles til å involvere flere skoler og flere kunnskapsmiljøer. Vi ser alt resultater av dette arbeidet. For å forsterke denne utvidelsen, og som en forberedelse frem mot ferdigstillelsen av et Blått kompetansesenter, vil fylkeskommunen opprette en 2-årig prosjektstilling. Hovedfokuset vil her være å bidra til større regional mobilisering og deltakelse fra kystkommunene, våre videregående skoler og det marine næringslivet i kommunene på kysten, samt å «trene» og utvikle samarbeidet mellom fylkeskommunen, TKK og Siva knyttet til rollen som en åpen regional koblingsboks i et Blått kompetansesenter. Fylkesrådmannen får fullmakt til å fortsette samtalene med TKK og SIVA om et samarbeid omkring innholdet i et Blått kompetansesenter, og til å få etablert en mest mulig hensiktsmessig organisering av dette samarbeidet, innenfor en tidsramme som er tilfredsstillende for fremdriften i prosjektet. Fylkesutvalget holdes løpende informert.
8.14.2 Landbruk, reindrift og mat Matsatsing Forslag til tillegg Fylkeskommunen vil: fortsette aktiv satsing på en mangfoldig matproduksjon innen grønn og blå sektor gjøre Trøndersk matmanifest og matproduksjon mer kjent arbeide for opprettelsen av et nytt professorat innen MAT-teknologi ved HiST ifbm etterspurt mastergradsutdanning MAT-teknologi - der mattrygghet i hele verdikjeden fra primærproduksjon på land og i sjø, via industrileddet til konsumentene, er i fokus se positivt på arbeidet med å etablere en mathall i Trondheim Skjetlein Grønt Kompetansesenter Forslag til tillegg Fylkeskommunen vil: Skjetlein Grønt Kompetansesenter skal tydeliggjøre rollen, spisse innsatsen og sikre sterkere eierskap til Skjetlein Grønt Kompetansesenter i næringen og sikre at Kompetansesentret er aktivt ute i fagmiljøet i næringen.. Videreutvikle Skjetlein Grønt kompetansesenter til en «grønn bransjenæringshage» i samarbeid med SIVA. Utvikle Skjetlein Grønt kompetansesenter som et regionalt knutepunkt og et framtidsrettet kompetansesenter som tilbyr dagsaktuell kunnskap og rådgiving for grønne næringer, landbruket og andre bygdenæringer. Skog og tre Ny tekst, endres slik: Fylkeskommunen vil: Satse på å videreutvikle det trønderske skog- og jordbruk for å sikre bosetting, opprettholde volumproduksjon og å skape nye næringer knyttet til fornybar energi, mat og reiseliv. Bioenergi er en viktig del av fylkeskommunens satsingsområde Fornybar Energi Arbeide tett sammen med skognæringen, de aktuelle kommuner og næringshager mv for å stimulere og støtte god aktivitet i alle ledd i en omstillingstid for skognæringen. Blant annet
ved å etablere en arena for dialog mellom fylkeskommunen og skognæringa, bla for å diskutere utfordringer i tilknytning infrastruktur/ flaskehalser på offentlig vei. Bidra til tilrettelegging for lokal bearbeiding av tre og offensiv satsing på bruk av tre i signalbygg og andre bygg. Fylkeskommunen vil vektlegge samarbeidet med bl.a. Trebyen Trondheim og andre kommuner som har et aktivt arbeid på dette området. Fylkeskommunen vil arbeide for økt bruk av tre i egne byggverk i tråd med målsetting om redusert klimafotavtrykk ved byggevirksomhet At skogsbilveinettet i fylket blir utvidet med flere veiere og at eksisterende veier kan oppgraderes og tilpasses moderne skogsdrift. Det må satses på et bærekraftig skogbruk. Arbeide sammen med aktuelle kommuner for å skaffe midler til utbedring av flaskehalser for næringstransport (tømmer mm) utenfor gjeldende samferdselsbudsjett. Arbeide for at det i skogbruksutdanningen blir større fokus på miljøvennlig skogsbilveiplanlegging. Behandle revidert Melding om Kystskogbruk i fylkestinget. Kulturnæringene. Følgende setning går ut: I 2015 vil vi: Og endres til Fylkeskommunen vil: Tillegg til Fylkeskommunen vil: Følge opp vedtatte handlingsplan for kulturnæringene Vannkraft Følgende setning går ut I 2015 vil vi: Og erstattes med: Fylkeskommunen vil: Tillegg til Fylkeskommunen vil: - Bidra til at det blir satt i gang utvikling av ulike energikilder som er fornybare.derigjennom også å fornye og renovere eksisterende vasskraftverk.
8.14.7 Mineral ressurser Følgende setning går ut : I 2015 vil fylkesrådmannen: Og endres til: Fylkeskommunen vil: Tillegg til Fylkeskommunen vil: -Ta en førende og koordinerende posisjon i mineralprosjektet bl.a. for å få analysert faktiske forekomster 9 KULTUR BIBLIOTEK, VELFERD OG MILJØ: 9.1 Kultur og bibliotek, velferd og miljø Vår regionale utviklingsrolle omfatter også i betydelig grad ressurser til utvikling av ulike former for kultur- og idrettsutvikling. I sum handler dette om å bidra til å skape bolyst der folk lever sine liv lokalt. En betydelig andel av fylkeskommunens økonomiske virkemidler på kultur og idrettsfeltet, er statlige overføringer til spillemidler for idrettsanlegg og kulturbygg, til den kulturelle skolesekken, samt bidrag til samfinansiering av de profesjonelle kulturinstitusjonene i fylket. 76 % av kulturbudsjettet går til de store og viktige kultur institusjonene våre. Føringer blir gitt over statsbudsjettet gjennom fordelingsavtale. Et tett og godt samarbeid med produsenter og formidlere av profesjonell kunst og kultur er en styrke for regionen. Det vil være viktig for oss og også sørge for at den frie kunsten, og mangfoldet utenfor de store institusjonene også blir ivaretatt med gode og forutsigbare rammer. Regjeringsskifte 2013 har gitt oss noen endringer i nasjonale føringer på kulturområdet gjennom forslag til statsbudsjett for 2015. Bla gjennom kutt til frivillige lag og foreninger, og nedlegging av den Kulturelle spaserstokken. Fylkestinget vil understreke betydningen av at det legges til rette for satsing på barn og unge, dette som en viktig del av kultursatsingen