Fylkesrådets vurdering

Transkript

1 Fylkesrådets vurdering Budsjett 2010 og økonomiplan Rekordstore investeringer foreslås i budsjettet for 2010 og økonomiplanen fram til De neste fire åra skal det brukes 1,9 milliarder kroner i bedre veger, bedre skoler og bedre tannhelse i Nord-Trøndelag. Det er dobbelt så mye penger som det som er investert i fireårsperioden som avsluttes med Fylkestinget møtte finanskrisen på en offensiv måte. Det høye investeringsnivået fra 2009 videreføres og forsterkes framover. Det er viktig for å opprettholde aktivitet i Nord- Trøndelag. Det har også stor betydning for kvalitet på vårt tjenestetilbud og på de kilometer veg som fylkestinget nå har ansvaret for. Skoleinvesteringene forseres ytterligere med planlagte investeringer på 670 millioner kroner i perioden. «En skole for framtida videregående skole i Nord- Trøndelag mot 2020» blir fullført i Det er sju år før fylkestinget la opp til i 2006 da planen ble vedtatt. Mest penger blir brukt på veg. Budsjett og økonomiplan foreslår å bruke 1147 millioner kroner på veginvesteringer fram til Det er aldri før brukt så mye penger på opprustning og nye veganlegg i Nord-Trøndelag. Det skjer vesentlige endringer på vegsektoren når fylkestinget fra 1. januar 2010 tar over ansvaret for 1250 kilometer riksveg fra staten. Vedtatte planer for de nye og de gamle fylkesvegene forteller om store ambisjoner som skal innfris de kommende årene. Dette gjelder i forhold til drift og vedlikehold, men ikke minst når det gjelder planer for nye veganlegg og opprusting av eksisterende vegnett. På driftssida har vi millioner kroner som skal brukes på tjenesteproduksjonen neste år. Korrigerer vi for nye oppgaver og oppgaveendringer har vi grovt sett om lag 30 millioner kroner mer penger til disposisjon i 2010 enn i I tråd med fylkestingets klare råd har vi gitt prioritet til utdanning, tannhelse og veg. Vi unngår kutt i vår tjenesteproduksjon. Sektorene må gjøre strenge prioriteringer for å få løftet fram de viktigste områdene. Sterkere styring av økonomien Det høye investeringsnivået i 2010 og årene framover betinger en sterk økonomistyring. Rente og avdragsutgiftene øker. Med samme veksttakt i økonomien som vi har opplevd de senere år, har vi bæreevne til tunge investeringer og samtidig kunne løse andre viktige oppgaver fylkestinget har ansvaret for. Tegn i tida kan tyde på en lavere veksttakt og en noe dempet offentlig satsing de nærmeste årene. Vi velger å ta inn over oss at dette kan bli en realitet. Derfor vil fylkesrådet ta initiativet til en gjennomgang av ressursbruken på alle områder. Dette har vi allerede startet på innenfor utdanningssektoren. Rapporten fra Senter for økonomisk forskning AS ved NTNU, som er utarbeidet høsten 2009, ligger vedlagt budsjettsaken. Den gir en god oversikt over utviklingen på skoleområdet og et godt grunnlag for å vurdere om vi bruker ressursene på en best mulig måte. Hele organisasjonen vil ha godt av en tilsvarende gjennomgang. Vi bør snu hver stein og kritisk vurdere behovet for de oppgaver vi gjør, måten vi gjør dem på og om ting kan gjøres annerledes. På den måten kommer vi politisk på offensiven om det blir aktuelt å dempe eller ta ned aktiviteten i årene framover. Dette vil også bidra til å vise

2 handlingsrom og gjøre riktigere prioriteringer både innenfor og mellom ansvarsområdene. Sammenlignet med primærkommunene og andre fylker har fylkestinget i Nord-Trøndelag langt på veg vært forskånet for store omveltninger og kutt innenfor tjenesteproduksjonen. Vi har hatt og har en sunn økonomi. Med en fornuftig budsjettstyring og et fortsatt forsiktig hushold er det ingen grunn til at dette skal bli annerledes framover. I 2010 legger regjeringa fram forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene. Fra Nord-Trøndelags side er det etablert et samarbeid med andre fylker for å påvirke i retning av et for oss rettferdig system. Et naturlig krav er å bli likebehandlet med fylkene nord for oss, slik at Nord-Trøndelag får Nord-Norge-vilkår for våre innbyggere som bor i Namdalen. Utdanning har prioritet Det å få flere ungdommer gjennom videregående opplæring er fortsatt den viktigste oppgaven på utdanningsområdet. «Flere gjennom» er en bred satsing der det rundt om i våre videregående skoler utprøves flere modeller og tiltak som alle har det felles at de skal bidra til at færre elever slutter på skolen. Vi ser gode resultater av dette arbeidet. Den foreslåtte satsingen på spesialundervisning og PPT er også et viktig bidrag som trekker i samme retningen. I reelle tall gir budsjettet 7,8 millioner kroner mer til utdanning i Aktivitetsnivået kan opprettholdes og enkeltområder er gitt prioritet. For å styrke andre områder innenfor utdanning må det skaffes handlingsrom gjennom omprioritering og sterk økonomistyring. Den omtalte gjennomgangen av ressursbruken på utdanningsområdet har blant annet dette for øyet. Rapporten fra Senter for økonomisk forskning AS ved NTNU er et godt grunnlag for til å få en enhetlig virkelighetsoppfatning av økonomien innenfor skolesektoren. Investeringene i tidsriktige skolebygg er et godt grunnlag for at de videregående skolene i Nord-Trøndelag også i framtida vil ha en god kvalitet. De viktigste mål for utdanning i 2010 vil være: Arbeidet med «Flere gjennom» for å nå målet i 2012 om at 90 prosent av elevene skal ha fullført eller fortsatt være under utdanning fem år etter at de har gått ut av grunnskolen. Strykprosenten skal i samme periode ned til 4 prosent. Samarbeidet med kommunene om det 13-årige skoleløpet. At skoler og lærebedrifter skal fremme tiltak for økt læringstrykk, det vil si sette forventninger til at medarbeiderne i organisasjonen utøver en profesjonell kompetanse. Systematisk og kontinuerlig kvalitetsutvikling av hele opplæringen De videregående skolene skal bidra til utvikling og kompetanseheving i sine regioner Videregående opplæring skal drives effektivt i forhold til sine oppgaver Pedagogisk funksjonelle skoleanlegg Energieffektive bygg med reduserte klimagassutslipp Regional utvikling Når fylkestinget fra 2010 tar over ansvaret for øvrige riksveger vil vi ha ansvaret for til sammen 3000 kilometer fylkesveg i Nord-Trøndelag. Det er vedtatt ambisiøse planer for de nye vegene og det planlegges investeringer for nærmere 280 millioner kroner i 2010

3 og nærmere 1150 millioner kroner for hele fireårsperioden. Planlegging av arbeidet med ny riksveg 17 mellom Namsos og Steinkjer kommer i gang neste år. Det samme gjelder de såkalte Fosen-vegene. Opprustning og legging av fast dekke på de «gamle» fylkesvegene vil fortsette framover. Som følge av forvaltningsreformen er sektoren tilført 215,1 millioner kroner til drift av hovedsakelig nye fylkesveger og ferjer. For å løse nye utfordringer i forhold til økt tilbud til fylkesvegferjene til Borgan og Gjerdinga, samt prosjektet «Kollektivtrafikk i distriktene» er rammen for 2010 styrket med 4 millioner kroner. Det er et klart mål å prioritere drift og vedlikehold på nye fylkesveger, for å stoppe forfallet og for å starte utbedring av opparbeidet etterslep. Dette er utfordrende og krevende. Behovet synes større enn de rammer Staten gir oss når de overfører ansvaret for de nye vegene. Videre er det en sterk kostnadsøkning på de nyeste funksjonskontraktene som er inngått med entreprenørene. Dette gjør det nødvendig og raskt å samordne «nye» og «gamle» fylkesveger og finne bedre og mer effektive løsninger for drift og vedlikehold. Det legges stor vekt på økt trafikksikkerhet. Budsjettet for gang- og sykkelveger er tredoblet sammenlignet med tidligere. Å legge trekkrør for fiber i forbindelse med utbedring og opprustning av fylkesvegnettet er viktig for å nå et langsiktig mål om bredbåndsfiber i alle deler av fylket. Det siste året er dette utprøvd ved et enkelt fylkesveganlegg. Fra 2010 vil vi fortsette arbeidet og vi foreslår å definere trekkrør som en del av infrastrukturen i forbindelse med utbedring og opprustning av fylkesvegnettet. Det betyr at hovedregelen vil være at det skal legges trekkrør og at dette finansieres som en del av veganlegget. «Verdiskaping og livskvalitet» er overskrifta på Regionalt utviklingsprogram i Programmet har en økonomisk ramme på 148,4 millioner kroner. Den internasjonale konjunkturnedgangen har rammet nordtrøndersk næringsliv. Flere industrimiljø i fylket sliter med betydelig utfordringer. Derfor videreføres det sterke fokuset på næringsutvikling i regionalt utviklingsprogram. De kommunale og regionale næringsfondene styrkes i årets regionale utviklingsprogram. Fylkestingets bestilling om en tydelig satsing på Namdalen følges opp. Ungdommene har utfordret fylkestinget og ønsker seg et Nord-Trøndelag som framstår som et mer moderne og framtidsrettet fylke. Dette er et viktig signal. Arbeidet med bolyst, attraktivitet og rekruttering må prioriteres høyere. Derfor setter vi i gang en koordinert satsing under parolen «Ka skjer heim?». Med dette tar vi ungdomssatsinga et skritt videre og målretter den mot nordtrøndersk ungdom og andre som ønsker en framtid i fylket etter endt utdanning eller en ny fase i livet. De viktigste mål for regional utvikling i 2010 vil være: Standardheving på fylkesvegnettet og økt andel fastdekke Videreutvikling av kollektivtilbudet/ bestillingstransport i fylket gjennom satsingen «Kollektivtrafikk i distriktene» Fokus på næringsutvikling i utviklingsarbeidet Oppmuntre kommunene til regionalt samarbeid om næringsutvikling Fortsette arbeidet med utbygging av bredbånd og mobildekning i fylket Tannhelse og folkehelse Tannhelse og folkehelse er prioritert i budsjett Rammen til sektoren har en reell styrking på 3,5 millioner kroner.

4 Arbeidet med å rekruttere nye tannleger og stabilisere bemanningen har gitt resultater. Det er i dag tilnærmet full tannlegedekning i Nord-Trøndelag. Tilstrekkelig bemanning er helt avgjørende om tjenesten skal være i stand til å sikre innbyggerne i alle deler av fylket et akseptabelt tannhelsetilbud. Derfor må stabilisering og nyrekruttering fortsatt ha et hovedfokus. Investeringer i nye, moderne tannklinikker er et av virkemidlene for å nå målet. Det er knyttet forventninger til økt aktivitet når folkehelsearbeidet er blitt lovpålagt. Budsjettet gir rom for en aktivitetsøkning. De viktigste mål for tannhelse og folkehelse i 2010 vil være: Kultur Å gi befolkningen et tilstrekkelig og godt tilbud på tannhelsetjenester, gjennom bl.a. stabilisering av bemanningssituasjonen for tannlegene. Folkehelsevirksomheten har som målsetting å skape samfunnsmessige forutsetninger for en god helse for hele befolkningen. Det skal settes et særskilt fokus på grupper som er utsatt for sviktende helse. Bearbeidet materiale fra HUNT-undersøkelsene tas i bruk på en måte som gjør at nordtrønderen får bedre helse som takk for dugnadsinnsatsen Rammen til kulturområdet er økt med 1,55 million kroner i Av dette er kroner økte tilskudd til de konsoliderte museene og Steinvikholm Musikkteater. På den måten møter vi den foreslåtte økningen i statsbudsjettet. Den viktigste oppgaven innenfor kulturpolitikken er å satse på bredde i kulturarbeidet slik at alle kan oppleve kunst og kultur uavhengig av sosial bakgrunn og funksjonsdyktighet. Resultatene fra HUNT 3 viser at kulturdeltakelsen er skjevt fordelt i Nord-Trøndelag, både i forhold til geografi, alder og sosioøkonomiske forhold. Derfor må vi gjennom tett samarbeid med frivilligheten, kommunene og kulturutøverne bidra til en utjevning og oppnå en bedre fordeling av kulturgodene. Kulturminneforvaltningen ble i løpet av 2009 styrket gjennom frie midler fra tiltakspakken. I budsjettet for 2010 vil fylkesrådet opprettholde denne styrkingen da vi ser at dette er nødvendig for å få økte statlige midler til kulturminnevern i Nord- Trøndelag. Styrkingen bidrar også til å ivareta rådgiving og dialog overfor tiltakshavere/eiere og kommunene. Nord-Trøndelag skal være et inkluderende fylke med plass for. Som en oppfølging av Mangfoldsåret 2008 og erfaring gjennom satsingen Toleranse Nord-Trøndelag vil fylkesrådet i løpet av 2010 være pådriver for å få etablert et innvandrerråd for Nord- Trøndelag. Denne etableringen skal skje i tett samarbeid med innvandrerorganisasjonene, flyktningetjenesten og kommunene. De viktigste mål for kultur i 2010 vil være: økt mangfold i kulturtilbudet, med både profesjonelle og frivillige kulturaktører bedre fordeling av kulturgodene, vi vil nå alle nordtrønderne oppfylle krav til universell utforming, også på kulturområdet Klima og energi Fylkestingets virksomheter er godt i gang med å oppfylle klimamålsettingen om å redusere utslippene med 50 prosent innen På samferdselsområdet er det mest

5 synlige resultat den nye hurtigbåtavtalen mellom Namsos og Ytre Namdal som vil redusere klimagassutslippene med opp mot 60 prosent når den får full effekt. Også eiendomsforvaltningen oppnår synlige resultater gjennom et målrettet arbeid innenfor bygningsmassen. Innen 2013 vil oppvarming av alle bygg skje med fornybar energi. Målet om redusert reiseaktivitet og økt bruk av videokonferanser er ikke innfridd i 2009 og må intensiveres framover. Samtidig foregår det et aktivt påvirkningsarbeid mot innbyggere, næringsliv og offentlig forvaltning for å nå målet om 30 prosent reduksjon av klimagassutslippene i Nord- Trøndelag innen En ny undersøkelse fra «Klimaløftet» viser at Nord-Trøndelag har de mest klimabevisste innbyggerne i landet. Dette er en god inspirasjon for fylkestingets arbeid med klima og energiplanen. Holdningskapende arbeid for å øke forståelsen for en mer aktiv klima og energipolitikk er en viktig del av dette. De viktigste mål på klima og energiområdet i 2010 vil være: Investere i klimavennlige løsninger og redusert energiforbruk i fylkeskommunale bygg. Innen 2013 skal oppvarming i alle bygg skje med fornybar energi Å få energiforbruket i nye bygg ned på 100 kwh/m2 per år og 120 kwh/m2 per år i eksisterende bygg Økt bruk av trevirke i fylkeskommunale bygg. Sette i gang FOU-prosjekt for å få økt kunnskap om bruk av massivt tre i bygg Å etablere et godt samarbeid lokalt og regionalt, med offentlige myndigheter, næringsliv og organisasjoner, som har som felles mål å finne tiltak for å redusere klimagassutslippene Klimautslipp er et viktig kriterium ved alle innkjøpsprosesser i våre virksomheter Sette krav om økt bruk telefon- og videokonferanser i stedet for faste møter.