Pasienteksempel: Mann 51 år



Like dokumenter
Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Møteplassen Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Dyp venetrombose - utredning og henvisningsrutiner. Fredrik Wexels

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

JANUARKASUS 2014 VED BERIT RIISE KÅVIK AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Analyse av hjertemarkører på Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Partus-test ved overtidig svangerskap

NT-proBNP/BNP highlights

Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi. Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus

Lungeemboli, pneumothorax og akutt kreft. Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, Nordlandssykehuset Bodø

Helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Kasuistikk. Risiko for blodpropp. Koagulasjon - oversikt. Trombedannelse. Arvelig Trombofili

Trombose I Svangerskapetoppfølging. Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål

Nordlandspasienten 10.februar 2010

Kompresjonsbehandling

Akutt lungeembolisme. Symptomer ved akutt LE. Klinisk presentasjonsform. Kliniske funn ved akutt LE

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF

FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege

Nytt pasientforløp for brystkreft

Kolecystitt og divertikulitt. Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling

Trombose og Emboli i svangerskap og fødsel

Utredning av nyrefunksjon i allmennpraksis. Trine Nyberg Avdeling for medisinsk biokjemi Stavanger Universitetssjukehus

Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus

Partus-test ved overtidig svangerskap

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering

Oppgave: MEDSEM11-12_STASJON16_H16_ORD

Bedre behandling og arbeidsflyt

Sirkulasjonsundersøkelse ved ødemdannelse

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)

DVT og lungeemboli i svangerskap og postpartum. Evidensgrunnlaget?? Forekomst av venøs trombose i svangerskapet. Alvorlige hendelser obstetrikken

Akutt appendicitt i svangerskapet Kasuistikk Bjørg Lorentzen, Rikshospitalet 15. Oktober 2009

SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT

Tungpust dyspné hva er nå det?

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Vedlegg 7. DAECA klassifisering benyttet på andel dag/poliklinikk for ø-hjelpspasienter over 18 år. Oversikt per region og per HF.

Lungemedisin IIAB: Anamnese (sykehuslege) Venøs trombose (DVT/LE)

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD)

Hjertesvikt - røntgenfunn

Diagnostisering av dyp venetrombose ved kombinasjon av klinikk, D-dimer og ultralyd vener underekstremitet

Kasuistikk tirsdag Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

Utredning ved mistanke om jernmangelanemi

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Arteriosklerose og nyretransplantasjon. Terminal nyresvikt

Antikoagulasjon og DVT

Erfaring med utredningsprogram

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse?

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg geriater

Henvisning til radiologisk undersøkelse

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen,

- Helsepolitisk seminar - Legeforeningens regionutvalg Midt-Norge - Med bl.a. - Statssekretær Anne Grethe Erlandsen - Fagdirektør Stein Kaasa -

Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø

CT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Pasientforløp Cholecystitt

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

Åreknuter Pasientinformasjon

Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25.

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

Generell henvisningspraksis/ gjennomgang av regionale henvisningsråd

Hud og bløtdelsinfeksjoner. Eivind Damsgaard Bergen Legevakt Legevaktkonferansen 2017

Kasuistikk for august 2012 NFIR. Håkon Lund-Hanssen Overlege Ålesund Sykehus

KØH Vennesla/Iveland kommune

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

KAD i Østfold Erfaringer fra tre år, fem helsehus og 6700 pasienter

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Ny diagnostikk av koronarsykdom i Sykehuset Østfold. MR-stress studien

For mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk!

PLEURASYKDOMMER OG PNEUMOTHORAX Bjørg J Abrahamsen, Lungemedisinsk avdeling, Ullevål

Forundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Legen som sakkyndig - Dobbeltrollen som behandler og sakkyndig

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

Overgang fra konvensjonell til CT agonal angiografi

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Spirometri i Allmennpraksis

«OPPGAVEGLIDNING» SYKEHUS -> FASTLEGE

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.

Spirometri. Lungeakademiet

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien Ambulerende sykepleieteam

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Klinisk nytt fra radiologi

Trombose og cancer. Profylakse og behandling. Professor emeritus Frank Brosstad

Transkript:

HOVEN LEGG Carl Morten Levy (spesialist i allmennmedisin, fastlege Larvik) Helle Hager (avdelingsoverlege Sentrallaboratoriet, SiV) Einar Vigeland (avdelingsoverlege radiologisk avdeling, SiV)

Pasienteksempel: Mann 51 år Tidligere frisk. Sept: Akutt NVI. Stentet. Rehabilitering. Ultimo nov: Raskt økende angina. Utredet. Medio desember: Rikshospitalet. Bypass operasjon. Postopr pleuravæske. Overflyttes SiV. Utskrevet 30.12 03.01: Fastlege akutt: Betydelig hevelse og stinnhet venstre legg

Hoven legg Vanlig tilstand og årsak til legesøkning i allmennpraksis Fra livstruende til bagatellmessige årsaker/tilstander Frykt for hjertesykdom eller blodpropp vanlig Dobbeltsidig ødem - som regel systemiske tilstander Ensidig ødem - oftest lokale tilstander

Hoven legg- differensialdiagnoser Dyp venetrombose ( DVT) Venøs insuffisiens (perforantlekkasje - økt trykk) Bakercyste (dissekerende - evt. rumpert) Infeksjoner Asymmetriske forhold som normalvariant Venøs/lymfatisk stase (bekken/inguinalregion) Lymfatisk insuffisiens (filiriasis) Posttrombotisk syndrom Posttraumatisk ødem

Hvem har risiko for å få DVT? Immobilitet Ca 30% har hatt brudd, infeksjon, traume eller operasjon i løpet av de siste 4 ukene Økt tendens til at blodet levrer seg Hormonbehandling Graviditet Arv Underliggende sykdom Kreftsykdom

Klinisk undersøkelse av leggen: Betydelig ødem i venstre legg der man har høstet en vene Omkretsen 3,5 cm > enn på høyre side Homanns tegn negativt

Hvordan vurdere sannsynlighet for DVT? Pretest sannsynlighetskår Første trinn i en diagnostisk strategi Redusere behov for ressurskrevende røntgenologiske prosedyrer Redusere kostnadene ved diagnostikk Wells skår mest kjent og oftest evaluert i studier Andre: Geneva score/revised geneva score Oudega R: Safely ruling out venous thrombosis in primary care Ann Int Med 2009

DVT- Wells skår ( fra NEL)

Wells skår

Wells skår og DVT Utredning av DVT er en utfordring for sykehuset og fastlegen Nyttig sorteringsverktøy for riktig utredning i allmennpraksis Rask og enkel oversikt Brukes for lite og bør brukes mer

DVT-flytalgoritme ( NEL)

Hva er D-dimer? D-dimer dannes ved at et koagel, som inneholder uløselig fibrin, brytes ned Høy verdi forteller at koagulasjonssystemet og det fibrinolytiske system har vært aktivert Sensitiviteten for DVT/LE er nær 100% Mens spesifisiteten er bare rundt 40%!

Indikasjonar for D-dimer: Diagnostikk: Mistanke om venøs tromboembolisme (VTE) Dyp venetrombose (DVT) Lungeemboli (LE) Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) Svangerskapskomplikasjonar Preeklampsi, HELLP

D-dimer øker ved blant annet: Venøs tromboembolisme (VTE) Normale svangerskap Svangerskapskomplikasjonar Preeklampsi/HELLP syndrom Kreftsykdom Disseminert intravaskulær koagulasjon Posttraumatisk og postoperativt Inflammasjon og store hematom som skal brytes ned Infeksjon/Inflammasjon

Forts. D-dimer Lav/middels Wells skår og negativ D-dimer: Ingen videre utredning Negativ prediktiv verdi minst 98% Men spesielt hvis tromben har stått en stund kan D-dimer være normal Høy Wells skår: UL underekstremitet

Heterogenitet i pasientgrupper: Testens egenskaper varierer med pasientkarakteristika: Primærhelsetjenesten/Legevakt Akuttmottak Sykehusavdeling Prevalens av venøs tromboembolisme: NPV blir høyre ved lavere prevalens Grad av sykdom i populasjonen: Spesifisiteten går ned ved økende komorbiditet/grad av sykdom

DVT-flytskjema Vestfold

Tilbake til vår pasient med hoven legg

Imidlertid er pasienten i tillegg plaget med dyspnoe! Økende tungpust siden utskrivelsen for 4 dager siden Dempning basalt venstre lunge Relativt god allmenntilstand

Hva som ble gjort: CRP på kontoret: 20 mg/l Sendte pas. på laboratoriet for å ta D-dimer: Ringt fra Sentrallab som cito : >4.0 mg/l Bestilte rtg thorax

Innlegges medisinsk avdeling Problemstilling: Tungpust/pleuravæske - hoven legg Tentativ diagnose: DVT? Lungeemboli?

Rtg thorax 03.01

Metoder Ultralyd underekstremitetsvener Venografi Lungeemboli-CT Lungescintigrafi Pulmonal angiografi

Ultralyd vener u.ex. Kompresjon Doppler påviser flow Operatøravhengig Svært bra til knenivå/forgrening Spesifisitet: 98% Sensitivitet: 95%

Ultralyd vener u.ex. Noe dårligere distalt på legg DVT under kneledd svært liten risiko for LE Ingen stråling eller kontrast Krever en del legetid

Venografi Gullstandard: Direkte påvisning av trombemasser Brukes mindre Smertefullt Mulige kontrastreaksjoner + nyretoksisitet Kan indusere DVT

Lungeemboli CT Pasienten innlegges Iv. kontrast Spesialprotokoll Påviser kontrastdefekter direkte i lungearteriene

Lungeemboli CT Meget høy sensitivitet ned til subsegmentnivå Lavere perifert (relevans?)

Scintigrafi Alt. hos pas. som ikke kan gjennomføre CT Kontrastallergi Nyresykdom mm. Scintigrafi - Ventilasjon/Perfusjon Område med nedsatt perfusjon og normal ventilasjon: Sannsynlighet for PE Indirekte - angir større/mindre sannsynlighet 99mTc/133Xe/81mKr Inhaleres som gass via nebulisator 99mTc aggregert albumin injiseres Emisjoner registreres i separate serier med et gammakamera

Pulmonal angiografi Gullstandard: Direkte påvisning av kontrastdefekter Høy spesifisitet og sensivitet Ressurs- og tidskrevende Trombecomi Ikke ved SiV

Hva skjedde videre med pasienten? Etter tapping 1300 ml 06.01.

Epikrise Tappet for 1300 ml pleuravæske CRP 20-35 mg/l D-dimer >4 mg/l Ingen mistanke om lungeemboli Legg ikke kommentert Ekko cor: Normalt, spes ingen høyrebelastning Avvannet med Burinex og Furix Anbefalt rtg thorax kontroll 1 uke etter utskrivelse

Litt om CRP C-reaktivt protein er et akuttfase-protein som lages i levercellene Høy s-crp sees særlig ved sykdommer karakterisert av cellenekrose Bakterielle infeksjoner, aseptiske nekroser, etter kirurgiske inngrep, visse kroniske inflammasjoner og noen ganger ved maligne sykdommer Ved ukomplisert postoperativt forløp når CRP maksimal verdi 3. dag etter operasjonen og faller til preoperativt nivå innen 7. dag

Kasuistikk-forts. 17.01: Pasienten oppsøker på nytt fastlegen Økende tungpustenhet og dempning som før Ve legg hoven som før, i tillegg rubor og litt puss i sårene ved kneet

Hva skjedde videre? 17.01: CRP 72 mg/l - gir Diclocil 500 mg x 3 24.01: Rehenvist lungelege grunnet økende tungpustenhet. Tappet 100 ml 04.02: Pust litt bedre, CRP <8. Legg mindre stinn, ingen rubor. 07.03: Pleural gnidningslyd, reduksjon pleuravæske. Legg 2 cm > høyre side. Myk og fin. Homanns tegn neg.

Om D-dimer helt til slutt Brukt rett kan 40%(-50%) av pasientene slippe røntgenologisk undersøkning Ved mistanke om lungeemboli: Legg pasienten inn! Ikke vent på resultatet av en D-dimer!

Oppsummering-hoven legg CRP Wells skår D-dimer Færre trenger ultralyd legg hvis disse benyttes riktig

Slottsfjellstårnet i Tønsberg Foto: Anders M. Hager