1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 LM-SAK 6.2/15 STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE 6.2.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak: Styring, ledelse og partssamarbeid Vår kunnskap og innflytelse er en forutsetning for kvalitet i utdanningssektoren. Mange av Utdanningsforbundets medlemmer opplever i dag at deres faglige autonomi blir innskrenket som følge av detaljstyring utenfra. Det finnes en rekke eksempler på at det foregår en maktforskyvning fra profesjonsutøvere til arbeidsgivere, politikere eller kommersielle aktører. Profesjonsutøveres skjønn overprøves gjennom standardisering av undervisning, overdreven vektlegging av tester innenfor avgrensede fagområder og en ukritisk bruk av pedagogiske programmer. Slik kan også muligheten til å realisere barnehagens og skolens samfunnsmandat svekkes. Dette er en del av en større utvikling i arbeidslivet både nasjonalt og internasjonalt. I Norge ser vi at arbeidstakeres innflytelse blir redusert ved at medbestemmelse etter hovedavtalene blir tilsidesatt. I tillegg ser vi i økende grad organisasjons- og tilsettingsformer som undergraver forutsetningene for partssamarbeid. De folkevalgtes vilje til å prioritere utdanning lokalt og nasjonalt er nødvendig for å sikre profesjonen mulighet til å fremme læring, utvikling og danning. Likeverdigheten i utdanningen blir utfordret ved at det er svært ulik barnehage- og skolefaglig kompetanse i kommunene, og store forskjeller i hvor høyt utdanning blir prioritert. Et styringssystem som sikrer likeverdige ressurser, og som legger utdanningsledelse, og profesjonens kunnskap, erfaring og faglige skjønn til grunn når beslutninger skal fattes, vil gi bedre utdanningskvalitet. Dette er det overordnede utgangspunktet for «Styring, ledelse og partssamarbeid». Utdanning som samfunnsbyggende institusjon Utdanning er en forutsetning for å kunne ta fullverdig del i samfunnslivet, utvikle demokrati og samhørighet, og hindre utstøting og marginalisering. Grunnleggende spørsmål om hva slags utdanningssystem vi vil ha, kan derfor ikke løsrives fra spørsmålet om hva slags samfunn vi vil ha. Utdanning skal bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Alle barn, unge og voksne skal få oppfylt sin rett til utdanning. Utdanning er en samfunnsinstitusjon som på et overordnet nivå må være underlagt folkevalgt styring og ansvar. Privatisering og kommersialisering i utdanningssektoren og konkurranseutsetting av velferdstjenester er en trussel mot likeverdig opplæring og politisk styring av utdanningssektoren gjennom folkevalgte organ. Styringssystemets ulike deler må virke sammen på en måte som fremmer det brede samfunnsmandatet, likeverdig opplæring og profesjonens etiske og faglige handlingsrom. Da må pedagogisk utvikling drevet fram av profesjonen bli vektlagt, framfor LM-sak 6.2/15 versjon 1 27. august 2015 1
36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 detaljstyring ovenfra. Utdanningsforbundet skal være en tydelig samfunnsaktør med en løsningsorientert tilnærming til styringsutfordringene i utdanningssektoren. Den norske modellen og profesjonens innflytelse Styring av utdanningssektoren må bygge på den norske arbeidslivsmodellen og gi rom for det individuelle og kollektive profesjonsansvaret både på nasjonalt og lokalt nivå. Styringssystemets formelle strukturer, formaliserte rutiner og prosedyrer skal utformes og praktiseres i samarbeid med arbeidslivets parter. Det betyr at profesjonsfaglig innflytelse utøves gjennom medbestemmelse, andre former for formelt og uformelt partssamarbeid, samt politisk påvirkningsarbeid på alle nivåer. Skolerte tillitsvalgte med gode rammevilkår skal formidle kunnskaps- og erfaringsbaserte argumenter slik at vi kan nå våre politiske mål. I hele utdanningssystemet er de tillitsvalgte representanter for profesjonen både i spørsmål av profesjonsfaglig karakter og andre forhold knyttet til de ansattes arbeidsforhold. De tillitsvalgtes involvering i beslutningsprosesser skal bidra til å øke medlemmenes samlede innflytelse. Samarbeid mellom likeverdige parter, både internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt, styrker kvaliteten i utdanningssystemet. Et system som baserer seg på tillit til profesjonens fagkunnskap og etikk, vil både gi bedre kvalitet og ressursutnyttelse som vil komme barn, unge og voksne under utdanning til gode. Tillit gjør samarbeid og overføring av informasjon lettere og reduserer behovet for kostbare kontrollordninger. Vi vil derfor forsvare den norske arbeidslivsmodellen som er basert på et godt og tillitsfullt samarbeid mellom partene. Samarbeidet skal bidra til å utvikle organisasjonens samlede styrke og innflytelse både på sentralt og lokalt nivå. Utdanningsledelse og partssamarbeid Utgangspunktet for ledelse av utdanning er profesjonens samfunnsmandat og forpliktelsene som ligger i lov, læreplan og rammeplaner og lærerprofesjonens etikk. Utdanningsledelse må utøves på grunnlag av forskningsbasert kunnskap, erfaring og profesjonelt skjønn. Lederoppdraget utøves blant annet i skjæringspunktet mellom det profesjonelle ansvaret som ligger i lærernes yrkesutøvelse og styring ovenfra. Ledelse av barnehager og skoler kan ikke utøves etter direktiver, gjennom instruksjon eller detaljerte pålegg om bruk av spesifikke pedagogiske metoder. Ledere og lærere har et felles oppdrag som innebærer å sikre best mulig læring, utvikling og danning for barn, unge og voksne som befinner seg på ulike steder i utdanningsløpet. Ledelse av utdanningsinstitusjoner er en kompleks og krevende oppgave som fordrer høy faglig, etisk og pedagogisk kompetanse i tillegg til ledelseskompetanse. Ledere i barnehager og skoler skal derfor ha lærerutdanning, lærererfaring og i tillegg ha god ledelsesfaglig kompetanse. Å lede betyr blant annet å legge til rette for at det pedagogiske arbeidet i barnehage og skole gjennomføres i tråd med lover og planverk. Ledelse innebærer også at profesjonens kompetanse, erfaring og faglige skjønn blir lagt til grunn i utviklingsarbeid. Samarbeidet mellom ledere og tillitsvalgte bør derfor videreutvikles på en måte som gjør partssamarbeidet til en faglig ressurs. Ledere må også gi rom for lærernes profesjonelle autonomi. Styrere og rektorer må ha rammebetingelser som gjør det mulig å utøve pedagogisk ledelse, og de må bli møtt med forståelse for det ansvaret og den kompleksiteten som ligger i lederoppdraget. Ledelse som støtter opp om den norske arbeidslivsmodellen, er en forutsetning for å kunne utnytte potensialet som ligger i medbestemmelse og partssamarbeid i utdanningssektoren. Det er derfor nødvendig at LM-sak 6.2/15 versjon 1 27. august 2015 2
77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 lederutdanningene gir ledere på alle nivåer i utdanningssektoren kunnskap om verdien av og mulighetene som samarbeid med tillitsvalgte gir. Profesjonens faglighet, erfaringer og etikk Profesjonen skal ikke gå på akkord med verdiene i samfunnsmandatet, kunnskapsgrunnlaget eller Lærerprofesjonens etiske plattform. Styringsverktøy skal ikke detaljstyre barnehager, skoler, høyere utdanningsinstitusjoner eller det faglig-administrative støttesystemet. Lærere og ledere er alle forpliktet på formål og intensjoner som er uttrykt i lover og læreplan, rammeplan og andre sentrale styringsdokumenter som er utledet av disse. Det er i profesjonskollegiet at den gode utdanningen har sitt utspring. Det skal legges til rette for faglige og etiske diskusjoner på arbeidsplassene for å styrke profesjonsbevisstheten. Det er derfor viktig å videreutvikle samarbeid mellom ledere, tillitsvalgte og lærere for å motvirke individualisering av profesjonsutøvelsen. Profesjonens kompetanse må utnyttes bedre, både ved utforming av styringssystemer, vurdering av hva som er relevant styringsinformasjon og ved fortolkning av innsamlet informasjon. I mange tilfeller vil en profesjonsutøvers kvalitative vurdering romme mer nyttig og relevant informasjon enn det som er mulig å frambringe gjennom kvantifiserbare kartlegginger og målinger. Mål- og resultatstyringen må derfor endres slik at det blir lagt til rette for pedagogisk utvikling drevet fram av profesjonen, framfor detaljstyring ovenfra og et overdrevent krav om rapportering og dokumentasjon. Vurderingssystemer må baseres på tillit og autonomi, og ha refleksjon, læring og utvikling som mål. Profesjonen vil gjennom sine tillitsvalgte bidra til å utvikle hensiktsmessige nasjonale og lokale systemer for tilsyn og kontroll, samt systemer som legger til rette for systematisk utviklingsarbeid. Et godt kvalitetsvurderingssystem for barnehage og skole må omfatte hele bredden i samfunnsmandatet og støtte opp under profesjonens arbeid. Dersom nasjonale prøver og tester skal gi nødvendig informasjon for styring og forskning, er det tilstrekkelig med et representativt utvalg. Offentliggjøring av prøveresultatene og rangering er et hinder for en god bruk av prøveresultatene og til skade for prøvenes legitimitet. Nasjonale mål for utdanningssektoren og lokale rammebetingelser Det bør løpende vurderes hva som er rett oppgavefordeling mellom de ulike styringsnivåene i utdanningssektoren. Et tillitsfullt forhold til våre forhandlingsmotparter er en forutsetning for et godt samarbeid om utvikling. Nasjonale myndigheter må fastsette rammebetingelser som gjør det mulig å oppnå likeverdig utdanning og likeverdige arbeidsvilkår. Det må være samsvar mellom politiske ambisjoner på nasjonalt nivå og muligheten for å realisere disse på lokalt nivå. En offentlig utdanningssektor med nasjonale standarder i lov og styring av økonomiske ressurser til utdanning, sikrer likeverdig opplæring på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Lovverket må sikre økt andel lærere i barnehagen, en maksimumsgrense for antall elever per lærer og en forsvarlig ledelsesressurs. Det må være solid barnehage- og skolefaglig kompetanse på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Arbeidsgivere må praktisere lov- og avtaleverk på en måte som sikrer ansatte faglig innflytelse og et godt arbeidsliv. Et høyt kvalifisert og tilstrekkelig bemannet støttesystem skal være lett tilgjengelig for å kunne gi alle barn og unge de beste mulighetene for å lykkes med sin utdanning. Gode ledere må kjenne sin barnehage eller skole godt. God ledelse kan ikke utøves utenfra, det skal derfor være LM-sak 6.2/15 versjon 1 27. august 2015 3
118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 en styrer i hver barnehage og en rektor ved hver skole. En god leder kjenner sitt personale, og ledelse av utviklingsprosesser må skje gjennom forpliktende samarbeid og gode kollektive prosesser i personalet. Ytringskultur og kritisk tenkning I utdanningssystemet, fra barnehage til universitet og høgskole, skapes en viktig del av grunnlaget for morgendagens demokrati, både i samfunns- og arbeidsliv. Gjennom utdanning skal barnehagebarn, elever og studenter utvikles til engasjerte, reflekterte og kritiske samfunnsborgere og arbeidstakere. Vår lojalitet ligger hos barnehagebarn, elever og studenter. Vi har derfor en rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold og rammevilkår som skaper faglig og etisk uforsvarlige tilstander. Ledere og lærere må derfor fritt kunne delta i den offentlige debatten om politiske retningsvalg og prioriteringer knyttet til utdanningspolitikk og samfunnsliv for øvrig. Kvaliteten i utdanningssektoren er avhengig av at styrere, skoleledere, barnehagelærere, lærere og andre profesjonsutøvere kan gi uttrykk for faglige vurderinger av både gjeldende og foreslått politikk. Utdanningsforbundet som samfunnsaktør Utdanningsforbundet er en politisk samfunnsaktør som skal sette ord på løsninger for morgendagens samfunn, utdanning og arbeidsliv. Internasjonale aktører og trender påvirker i større grad enn tidligere norsk politikk. Vi vil gjennom vårt internasjonale engasjement påvirke den politiske dagsordenen både nasjonalt og internasjonalt. Gjennomslagskraften øker ved at vi inngår i brede allianser i og utenfor fagbevegelsen. Unio og Education International er sentrale arenaer for Utdanningsforbundet i denne sammenhengen. Styringsutfordringene i utdanningssektoren har paralleller i andre deler av offentlig sektor og arbeidslivet for øvrig. Vi skal ta ansvar for å utvikle et alternativ til dagens styringspraksis som har gyldighet ut over utdanningssektoren, og søke bredt samarbeid for økt gjennomslag. Utdanningsforbundets arbeid med å løse styringsutfordringene, skape rom for god ledelse og styrke partssamarbeidet, må foregå på alle nivåer og involvere organisasjonen både sentralt og lokalt. Utdanningsforbundets innsatsområder for landsmøteperioden 2016 2019: 145 146 147 148 149 150 151 152 I arbeidet med styring, ledelse og partssamarbeid skal vi heve profesjonsbevisstheten i klubben, videreutvikle tillitsvalgtrollen og støtte opp om den tillitsvalgte som talsperson for det profesjonelle handlingsrom bruke vår samlede styrke til å støtte medlemmer og tillitsvalgtes rett og plikt til å ytre seg kritisk og delta i den offentlige debatten arbeide for å sikre gode rammevilkår for ledelse gjennom å støtte lokale tillitsvalgte i deres arbeid, og ved å påvirke myndigheter sentralt og lokalt styrke samarbeidet mellom ledere og tillitsvalgte LM-sak 6.2/15 versjon 1 27. august 2015 4
153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 identifisere eksempler på gode lokale systemer for styring, ledelse og partssamarbeid, etablere et felles kunnskapsgrunnlag og spre erfaringer gjennom politisk arbeid, medbestemmelse og øvrig partssamarbeid, være pådrivere for å utvikle et alternativ til dagens styringspraksis og øke den politiske gjennomslagskraften ved å inngå i brede allianser nasjonalt og internasjonalt, i og utenfor fagbevegelsen bruke vår politiske innflytelse til å sikre en utdanningssektor som gir likeverdig utdanning i hele landet, der styring av økonomiske ressurser, nasjonale standarder i lovverk og et godt utbygd og tilstrekkelig bemannet støttesystem er grunnlaget fremme utdanningskvalitet gjennom påvirkning og partssamarbeid ved å bidra med vår faglige kompetanse som grunnlag for politiske vedtak og administrative beslutninger forbedre styringssystemet ved å verne, videreutvikle og spre kunnskap om den norske arbeidslivsmodellen, og ta medbestemmelse og partssamarbeid enda mer aktivt i bruk uavhengig av virksomhetens organisering være pådrivere i arbeidet med å videreutvikle utdanningsledelse i tråd med Utdanningsforbundets verdier og prinsipp være pådrivere for å sikre fagforeningenes innflytelse når forvaltningsreformer skal utformes og når nye forvaltningsstrukturer trer i kraft 6.2.2 Sentralstyrets innstilling til vedtak: Landsmøtet ber sentralstyret ferdigstille et dokument med tittelen Vi utdanner Norge innen utgangen av 2015. Dokumentet skal bestå av 1. Verdiar og prinsipp for Utdanningsforbundet, 2. Morgendagens barnehage og skole visjonsdelen og 3. Utdanningsforbundets politikk og innsatsområder for landsmøteperioden 2016 2019. LM-sak 6.2/15 Styring, ledelse og partssamarbeid skal inngå i dokumentets del 3. Dokumentet Vi utdanner Norge skal samlet gi uttrykk for Utdanningsforbundets overordnede politikk og innsatsområder for kommende landsmøteperiode. LM-sak 6.2/15 versjon 1 27. august 2015 5