1 Senterpartiets stortingsgruppe Kommunalfraksjonen. Stortinget, 24. mars 2015 Meld. St. 14 (2014-2015) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner Sammenfatning og kommentar: Prinsippene som legges til grunn: Meldingen viser til regjeringserklæringen hvor det heter at «regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til robuste kommuner.» Begrepet robust er ikke nærmere definert enn at en står igjen med målsettingen om større kommuner. De viktigste forslagene som fremmes gjelder overføring av oppgaver fra fylkeskommunen til kommunene. Om statlige oppgaver som vurderes overført, legges det til «kan vurderes overført til større kommuner» eller «utredes om kan overføres». Det er altså lite forpliktende forslag. KS leder, Høyrepolitikeren Gunn Marit Helgesen, sier i sin kommentar at: «Jeg har sagt før at en reform som i praksis fører til at det folkevalgte regionale nivået svekkes, er en reform for enda mer statlig styring». Meldingen viser til at stortingsflertallet i sine merknader har uttrykt at «flertallet er opptatt av at det skal være reell frivillighet for de kommunene som deltar i sammenslåingsprosessen.» Så henvises det videre til merknaden som sier at «Unntaket fra dette frivillighetsprinsippet vil likevel være aktuelt i helt spesielle situasjoner der enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn». Frivillige kommunesammenslåinger godkjennes gjennom kongelig resolusjon, altså uten stortingsbehandling. Tvangssammenslåing må vedtas av Stortinget. Regjeringen holder fast ved at den vil legge fra en lovproposisjon våren 2017 med forslag om ny kommunestruktur. Senterpartiet mener regjeringens frivillighetslinje ikke er reell så lenge en bygger på at enkeltkommuner som ikke ønsker sammenslåing kan overprøves dersom det ansees hensiktsmessig ut fra regionale forhold. Fastholdingen av at det skal legges fram en lovproposisjon om ny kommunestruktur understreker dette. Meldingen sier at «etter en samlet vurdering mener departementet at generalistkommunesystemet fortsatt skal være hovedmodellen for kommunesektoren, og at ny oppgaver som hovedregel skal overføres til alle kommuner». Prinsippet følges ikke opp i de forslagene som fremmes. For det fleste av forslagene til oppgavefordeling heter det til «ny og større kommuner» eller «store kommuner». Det betyr at departementet vil videreføre generalistkommuneprinsippet bare dersom kommunene slår seg sammen til store kommuner.
2 I meldingen opereres det med oppgaveoverføring til «større kommuner» og «de største kommunene». Det settes ikke tall for hva dette innebærer, men vises til Vabo-utvalget som mener at kommunene må ha minst 15.000 til 20.000 innbyggere og at de største kommunene med 100.000 innbyggere kan overta oppgaver ut over de som kommunene generelt sett er gitt. Når vi fra Senterpartiets side skal forholde oss til begrepene «større kommuner» og «de største kommunene» vil kravene til størrelse fra Vaboutvalget måtte ligge til grunn siden departementet har gitt sin støtte til utvalgets konklusjoner Meldingen viser til at den har varslet en hjemmel i kommuneloven for å kunne pålegge interkommunalt samarbeid der hvor små kommuner ikke slår seg sammen, som på grunn av store geografiske avstander. Den framtidige kommunestrukturen og omfanget av nye oppgaver til kommunene vil avgjøre omfanget av slike pålagte samarbeid. Regjeringen sier at interkommunale samarbeid svekker lokaldemokratiet og at omfanget er en begrunnelse til å slå sammen kommune. Samtidig vil de lovpålegge interkommunale samarbeid i små kommuner. På områder hvor små kommuner strever med å bygge opp egen kompetanse, eller vurderer at det er stordriftsfordeler, er det allerede et omfattende samarbeid mellom kommuner. På den ene siden mener regjeringen at dette er negativt og vil tvinge fram kommunesammenslåing, på den andre siden mener den det er aktuelt å lovfeste krav om interkommunalt samarbeid. Det er vanskelig å finne logikken i regjeringens argumentasjon. Regjeringens forslag om overføring av oppgaver til kommunene: Det heter at regjeringen har vurdert oppgaver som nå ligger hos fylkeskommunen, fylkesmannen og staten for øvrig, med tanke på overføring til kommunene. Større og mer robuste kommuner er lagt til grunn som en forutsetning for overføring av oppgavene Arbeids- og sosialdepartementet. - VTA og VTO (varig tilrettelagte arbeidsplasser i egne bedrifter og i ordinære virksomheter) foreslås overført til større og mer robuste kommuner. Varig tilrettelagt arbeid har i dag budsjettbevilgninger på 1,25 mrd. kr - Basishjelpemidler (omtalt som hjelpemidler i dagliglivet) kan overføres fra Hjelpemiddelsentralene til større kommuner. - Stønadsordningen arbeids- og utviklingsreiser foreslås overført fra den statlige Arbeidsog velferdsetaten til større kommuner. Helse- og omsorgsdepartementet. - Tannhelsetjenesten overføres fra fylkeskommunen til større kommuner. Det skal utredes når og hvordan implementeringen skal skje. - Rehabiliteringstjenester som i dag ivaretas av spesialisthelsetjenesten, foreslås overført til større kommuner. Det skal utredes nærmere hvilke oppgaver innen rehabiliteringsfeltet kommunene skal få ansvar for og i hvilke form en slik ansvarsendring skal skje. - Psykisk helse distriktspsykiatriske sentraler (DPS) foreslås gjennom en forsøksordning overført til kommuner som har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Justisdepartementet.
3 - Notarius publicus vigsler (borgerlige vigsler) og notariebekreftelser (bekreftelse av underskrifter og kopier) foreslås overført til kommunene. Det heter at dette trolig ikke betinger større kommuner enn det vi allerede har i dag. Klima- og miljødepartementet - Forvaltning av små verneområder etter naturmangfoldlovens 62 kan etter departementets mening overføres større kommuner. - Fylkeskommunens myndighet etter innlandsfiskeforskriften 2 tredje ledd, foreslås overført til større kommuner. - Myndighet til å gi utslippstillatelse etter forurensingsloven 11 når det gjelder grønnsaksvaskerier og til å behandle saker vedrørende støy fra motorsportbaner, skytebaner og vindmøller kan etter departementets forslag overføres til større kommuner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet - På det boligsosiale området foreslår departementet at midlene til tilskudd til etablering i egen bolig og den personrettede delen av tilskudd til tilpassing av bolig, innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. Kulturdepartementet. - Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmehaller overføres til kommunene som følge av ny kommunestruktur. Kulturdepartementet behandler i dag ca. 10 saker om dette, inkludert søknader om rehabilitering. - Tilskudd til frivilligsentraler, kommunale og privat drevne, foreslås overført fra staten til kommunene. Det må forstås som at øremerket tilskudd faller bort til fordelen for at dette inngår i rammetilskuddet til kommunene. Kunnskapsdepartementet - Ansvaret for videregående opplæring kan overføres fra fylkeskommunen til de største kommunene - Ansvaret for skoleskyssen kan overføres til kommuner som overtar ansvaret for videregående opplæring og kollektivtransport. Landbruks- og matdepartementet. - Forvaltningen av utvalgte kulturlandskap i jordbruket kan etter departementets forslag overføres fra fylkeskommunene til kommunene. (Det sies: «med større og mer robuste kommuner vil det være enklere for kommunene å overta oppgavene som følger av ordningen») - Tilskudd til verdensarvområdene kan overføres fra fylkesmannen til kommunene. («Med større kommer vil det være enklere for kommunene å ivareta oppgavene, og å sikre nødvendig kompetanse.) - Forvaltningen av tilskudd til veibygging og til drift med taubane forslås av departementet overført fra fylkesmannen til kommunene. (Det heter: «dersom kommunene blir større vil det ligge bedre til rette for å styrke kapasitet og kompetanse på området.») - Med større kommuner og generelt bedre landbruksfaglig kompetanse, foreslår departementet at forvaltningsansvaret for tilskudd til tiltak i beiteområder overføres fra fylkesmannen til kommunene. Samferdselsdepartementet.
4 - Ansvaret for kollektivtransport, inkludert TT-ordningen, kan etter departementets vurdering overføres til de største kommunene. Dette vil innebære oppgavedifferensiering, sier departementet. Kommentar Det er bare på ett område, borgerlige vigsler, departementet sier at forslag til overføring ikke er betinget av kommunenes størrelse. Når det gjelder overføring av ansvar til kommunene på det bolig-sosiale området og tilskudd til frivilligsentraler, skjer dette gjennom at dette ikke lenger skal være øremerkede tilskudd, men inngå i kommunerammen. Det blir da opp til kommunene om tilskuddene skal videreføres. På landbruksområdet er kravet til størrelse ikke konkret fastslått i konklusjonene, men er nedfelt i begrunnelsene slik det framgår av de sitatene som er satt i klammer over. Meldingen sier innledningsvis at generalistkommuneprinsippet skal bestå. Bare i tilknytning til ett forslag, overføring av kollektivtrafikk til de største byene, sies det at forslaget innebærer oppgavedifferensiering som kommer i strid med generalistkommuneprinsippet. Men som det går fram av oversikten over, sies det generelt sett at forslagene om overføring av nye oppgaven til kommunene forutsetter større kommuner. Departementets påstand om generalistkommuneprinsippet skal bestå, er altså under forutsetning av at kommunereformen resulterer i at alle kommuner inngår i større kommuner. Statsråd Sanner sier at forslagene til oppgaveoverføring til kommunene har et omfang som mangler sidestykke i vår seinere historie. Som det framgår av oversikten, er svært mange av oppgavene små i omfang og av begrenset betydning for lokaldemokratiet. For det større oppgavene sin del foreslås det generelt sett utredningsarbeid og nye vurderinger før gjennomføring. Kommunenes overtakelse av ansvaret for sykehjemmene og HVPU-reformen var antagelig større i omfang og betydning for det lokaldemokratiet enn Sanners forslag. Unntak er først og fremst videregående opplæring og kollektivtrafikk. Dette er oppgaveoverføring innen kommunesektoren. Regionalt folkevalgt nivå. Meldingen viser til Stortinget vedtak hvor regjeringen blir bedt om å gjennomgå oppgavene til fylkeskommunen parallelt med arbeidet med å gi flere oppgaver til kommunene. Det tas sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag til forslag om ny kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå. Departementet mener at videreutvikling av det regionale folkevalgte nivået som samfunnsutvikler kan gi en mer målrettet og virkningsfull innsats enn en videreutvikling av regionene som tjenesteprodusent. (Kan sees i sammenheng med forslagene over om at de største kommunene kan overta videregående opplæring og kollektivtrafikk) Departementet mener det må vurderes om regionene også etter en eventuell reform skal være valgdistrikt til stortingsvalg. Det kan finnes forhold som taler for at framtidige valgdistrikt ved stortingsvalg ikke følger regiongrensene, men at man permanent opprettholder 19 valgdistrikt, heter det. Departementet vil sommeren 2015 invitere fylkeskommunene til å innlede drøftinger av sammenslåingsalternativer, med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabofylker. Vedtak fattes høsten 2016, lovproposisjon fremmes våren 2016 og ny inndeling kan iverksettes 1.1. 2020.
5 Fylkeskommunen vil bli ribbet for oppgaver parallelt med at det forutsettes ført samtaler om ny inndeling. Regjeringen legger ikke vekt på å tilføre nye oppgaver til fylkeskommunene, men foreslår tvert om at de største kommunene kan overta dagens hovedoppgaver videregående opplæring og kollektivtrafikk. I Senterpartiets vedtatte forslag til oppgavedeling blir fylkeskommunen styrket gjennom overføring av oppgaver som i dag er statlige, som DPSene, innen næringsforvaltning og på samferdselsområdet. Regjeringen foreslår ikke en eneste statlig oppgave overført til fylkeskommunene.