Martin-Luther University Halle-Wittenberg, Germany University of Bergen Norway Inntak av fisk og vitamin D status - en metaanalyse fra randomiserte kliniske studier Jutta Dierkes Ulrike Spielau, Hanne Rosendahl-Riise Oddrun A. Gudbrandsen, Gabriele I. Stangl
Vitamin D Årsaker til mangel Legemidler og kosttilskudd Solkrem Hudpigmenter Sesong Å bo i norden Infeksjoner Astma Mulige følgesykdommer Høyt blodtrykk Leversykdom Nyresykdom Fedme Tarmsykdommer Metabolsk syndrom Osteoporose Muskelsvinn Osteomalasi Rakitt Kreft Autoimmune sykdommer
Matvarer som inneholder Vitamin D OBS: kun få matvarer med høyt innhold Matvarer Vit D (µg / 100g mat) * Vit D (µg / 100g mat) # Sild 7,8-25,53,7 Laks 1 10,8 Eggeplomme 5, Makrell 4,0 4,4 Sopp 1,9 0,1 Lever (storfe) 1,7 1,1 Hvitost 1,3 0,3 Smør 1,2 10 Inntak i Norge (ifølge Norkost3): fisk og fiskeprodukter 40% smør 30% egg 17% Inntak i Norge er høyere enn i flere andre land (Norkost 3) blandt menn:,7 µg/d, kvinner: 4,7 µg/d 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Kvinner, µg/d 0,0 * Tysk matvaretabller (Souci/Fachmann/Kraut, 2008) # norsk matvaretabeller (matvaretabellen.no)
Betydning av fisk inntak Fiskeinntak er virker beskyttende mot hjerte-karsykdom og dødelighet (Mozaffarian et al. 2008, He et al. 2004) Epidemiologiske studier viser at fiskeinntak medfører høyere 25(OH)D- konsentrasjoner (Kühn et al. 2014) Men: det finnes ingen systematiske analyser av fiskeinntak og vitamin D nivå i blod (målt som 25(OH)D)
Mål (I) Effekt av fiskeinntak på 25(OH)Dkonsentrasjonen i RCTs (II) Analyse av effekter av ulike fiskeslag (feit /mager), og lengden av studien på 25(OH)D-konsentrasjonen (III) Hvor mye fisk bør man spise for å sikre vitamin D nivået i blodet?
Metodene Systematisk literatursøk i Medline, Embase, Web of Science og Cochrane Library (til februar 2014) Inklusjonskriteria Randomiserte kontrollerte studier (RCTs) Måling av 25(OH)D- konsentrasjon Fisk som intervensjon >1 fiskemåltid per uke Esklusjonskriteria Observasjonsstudier Kun ett eller færre fiskemåltider som intervensjon Barn, gravide eller ammende kvinner Vi fant 7 studier som fylte disse kriteriene (300 1050 g fisk/uke)
Egne studier Lehmann U (2013) Effekten av ørret med høy vitamin D innhold sammenlignet med fisk med lavt vitamin D innhold på 25(OH)D 3 -konsentrasjonen Høyt vitamin D innhold som følge av UVB eksponering av ørret (h) 53 friske frivillige spiste 100g ørret ukedager i 4 uker Gudbrandsen OA (2013) Fiskespisestudien: metabolske effekter av laks og torsk 49 friske frivillige spiste enten 750g torsk, laks eller kylling per uke i 4 uker
Inkluderte studier Studie Intervensjon n Kjønn og alder Erkkilä 2008 (FI) Lucey 2008 (IS, IE, ES) Pot 2009 (GB, NL) Hallund 2010 (DK) Hansen 2010 (NO) Gudbrandsen 2013 (NO) Lehmann 2013 (DE) Scheers 2013 (SE) Hansen 2014 (NO) 1) Kontroll (kjøtt) n=10; 2) Mager fisk (400-00g /Uke) n=; 3) Feit fisk (400-00g/uke) n= 1) Kontroll (olje 3g/d) n=; 2) Torsk (450g/uke) n=70; 3) Laks (450g/ uke) n=74 1) Kontroll (ernæringsråd) n=; 2) torsk (300g/uke) n=22; 3) Laks (300g/uke) n=29 1) Kontroll (kylling 1050g /uke) n=22; 2) ørret (1050g/uke) n=; 3) ørret (1050g/uke) n= 1) Kontroll (fikk middag) n=14 2) sjømat, (laks) (00g/uke) n=15 1) Kylling (750g /uke) n=; 2) torsk (750g/uke) n=18 3) Laks (750g per/uke) n=19 1) Kontroll (ørret) (00g/uke) n=27 2) Vitamin D-beriket ørret (00g/uke) n=2 1) Kontroll (50 g svin/750g kylling/uke) n=21 2) sild (750g/uke) n=21 1) Kontroll (3x kjøtt/uke) n= 42 2) Laks (900g/uke i 5 måneder, 450 g/uke siste 4 uker) n=40 33 27 m, k 1.0 ± 5.8 år 210 92 m, 8 k 20-40 år 74 37 m, 37 k 18-79 år 8 Kun menn 40-70 år 29 Kun menn 20-0 år 49 1 m, 33 k 20-3 år 53 24 m, 29 k 20-3 år 21 Kun menn 35-0 år 82 Kun menn 18-1 y Oppfølging 8 uker 8 uker måneder 8 uker uker 4 uker 4 uker 2 x uker måneder
Resultat: Forrest plot av alle studier Study or Subgroup Errikäla 2008 Errikäla 2008 Gudbrandsen 2013 Gudbrandsen 2013 Hallund 2010 Hallund 2010 Hansen 2010 Hansen 2014 Lehmann 2013 Lucey 2008 Lucey 2008 Pot 2009 Pot 2009 Scheers 2013 a b Intervention Control Difference Difference 3.9.9 1.9 -.1-7. -.9 4.7 8.4.2-9.1 2.9 54.5 21.9.8 7.4 1.1 19.9.4 21.8 15.4 24.5 25.8 13.8 18 19 15 40 2 74 70 29 22 21 7.3 7.3-3.1-3.1-8 -8 1 0-9.1.3.3 -.8 -.8.7 29.7 29.7 4.1 4.1 1.9 1.9 14.3 20.1 9.1 20. 20. 39.4 39.4.3 5 5 14 42 27 33 33 21 Weight 0.4% 0.8% 1.8% 1.3% 4.3% 3.8%.4%.5% 18.3% 7.4% 8.4% 1.2% 1.0% 8.4% 21.20 [0.21, 2.1] 14.40 [4.43, 43.] 5.00 [0.4, 9.54] -3.00 [-7.7, 1.7] 0.40 [-.5,.3] 1.10 [-.78, 13.98].00 [1.55, 20.45].00 [-3.37, 15.37].40 [2.2, 10.54] 10.70 [2.09, 19.31] 1.30 [-.0, 9.20] 10.0 [3.41, 34.1] 2.70 [2.9, 28.3] 5.0 [.31, 13.51] (95% CI) 403 7 100.0% 4.40 [1.74, 7.05] Heterogeneity: Tau² = 5.5; Chi² = 17.31, df = 13 (P = 0.19); I² = 25% Test for overall effect: Z = 3.25 (P = 0.001) -50 5 0 25 50 (Kontroll) Favours (control) (I) Fisk inntak medfører en signifikant økning av 25(OH)D (Intervensjon) Favours (intervention) 14 grupper: : feitfisk; : magerfisk Erkkilä AT et al. (2008) Gudbrandsen OA (2013); Hallund J et al. (2010); Hansen AL et al. (2010); Hansen AL et al.(2014); Lehmann U (2013); Lucey AJ et al. (2008); Pot GK et al. (2009); Scheers N et al. (2013)
Studier som undesøkte feit fisk Study or Subgroup Errikäla 2008 Gudbrandsen 2013 Hansen 2010 Hansen 2014 Lucey 2008 Pot 2009 Scheers 2013 Experimental Control Difference Difference 3.9 1.9 4 8.4.2 2.9 54.5.8.4 21.8 24.5 13.8 18 15 40 74 29 21 7.3-3.1 1 0.3 -.8.7 29.7 4.1 14.3 20.1 20. 39.4.3 5 14 42 33 21 Weight 0.% 47.1% 10.9%.1% 13.1% 1.7% 15.% 21.20 [0.21, 2.1] 5.00 [0.4, 9.54].00 [1.55, 20.45].00 [-3.37, 15.37] 10.70 [2.09, 19.31] 10.0 [3.41, 34.1] 5.0 [.31, 13.51] (95% CI) 208 133 100.0%.79 [3.7, 9.91] Heterogeneity: Tau² = 0.00; Chi² = 2.83, df = (P = 0.83); I² = 0% Test for overall effect: Z = 4.27 (P < 0.0001) (I) Feit fisk medfører en større økning av 25(OH)D -50 5 0 25 50 Favours [control] (Kontroll) Favours [intervention] (Intervensjon) 7 grupper; : feitfisk Erkkilä AT et al. (2008); Gudbrandsen OA (2013); Hansen AL et al. (2010); Hansen AL et al.(2014); Lucey AJ et al. (2008); Pot GK et al. (2009); Scheers N et al. (2013)
Effekt av magerfisk Study or Subgroup Errikäla 2008 Gudbrandsen 2013 Hallund 2010 Hallund 2010 Lehmann 2013 Lucey 2008 Pot 2009 a b Experimental Control Difference Difference.9 -.1-7. -.9.7-9.1 21.9 7.4 1.1 19.9 15.4 25.8 19 2 70 22 7.3-3.1-8 -8-9.1.3 -.8 29.7 4.1 1.9 1.9 9.1 20. 39.4 5 27 33 Weight 2.0% 28.9% 9.% 8.5% 31.3% 17.2% 2.5% 14.40 [4.43, 43.] -3.00 [-7.7, 1.7] 0.40 [-.5,.3] 1.10 [-.78, 13.98].40 [2.2, 10.54] 1.30 [-.0, 9.20] 2.70 [2.9, 28.3] (95% CI) 195 104 100.0% 1.85 [.32,.02] Heterogeneity: Tau² = 10.00; Chi² = 9.57, df = (P = 0.14); I² = 37% Test for overall effect: Z = 0.87 (P = 0.38) -50 5 0 25 50 Favours [control] (Kontroll) Favours [intervention] (Intervensjon) 7 grupper; : magerfisk Erkkilä AT et al. (2008); Gudbrandsen OA (2013); Hallund J et al. (2010); Lehmann U (2013); Lucey AJ et al. (2008); Pot GK et al. (2009);
Effekt av studielengde: langtidsstudier Study or Subgroup Experimental Control Difference Difference Weight Hansen 2010.4 15 1 14.3 14 43.3%.00 [1.55, 20.45] Hansen 2014 4 40 0 20.1 42 44.1%.00 [-3.37, 15.37] Pot 2009.2 24.5 29 -.8 39.4.7% 10.0 [3.41, 34.1] Pot 2009-9.1 25.8 22 -.8 39.4 5.9% 2.70 [2.9, 28.3] (95% CI) 10 79 100.0% 8.28 [2.0, 14.50] Heterogeneity: Tau² = 0.00; Chi² = 0.7, df = 3 (P = 0.8); I² = 0% Test for overall effect: Z = 2.1 (P = 0.009) 00-50 0 50 100 (Kontroll) Favours [control] (Intervensjon) Favours [intervention] (II) Studier som varte lengre enn 8 uker medførte en signifikant økning av 25(OH)D nivået i blodet. 4 grupper; : feitfisk; : magerfisk Hansen AL et al. (2010); Hansen AL et al.(2014); Pot GK et al. (2009);
Korttidsstudier Control Difference Difference Study or Subgroup Weight Errikäla 2008 3.9 54.5 7.3 29.7 5 0.% 21.20 [0.21, 2.1] Errikäla 2008.9 21.9 7.3 29.7 5 1.2% 14.40 [4.43, 43.] Gudbrandsen 2013 1.9.8 18-3.1 4.1 18.8% 5.00 [0.4, 9.54] Gudbrandsen 2013 -.1 7.4 19-3.1 4.1 18.3% -3.00 [-7.7, 1.7] Hallund 2010-7. 1.1-8 1.9 5.7% 0.40 [-.5,.3] Hallund 2010 -.9 19.9-8 1.9 5.0% 1.10 [-.78, 13.98] Lehmann 2013 Lucey 2008 Lucey 2008.7 8.4 15.4 21.8 2 70 74-9.1.3.3 9.1 20. 20. 27 33 33 20.1% 10.5% 9.4%.40 [2.2, 10.54] 1.30 [-.0, 9.20] 10.70 [2.09, 19.31] Scheers 2013 2.9 13.8 21.7.3 21 10.5% 5.0 [.31, 13.51] (95% CI) 297 158 100.0% 3.77 [0.0,.93] Heterogeneity: Tau² = 8.49; Chi² = 14.3, df = 9 (P = 0.10); I² = 38% Test for overall effect: Z = 2.33 (P = 0.02) -50 5 0 25 50 Favours [control] (Kontroll) Favours [intervention] (Intervensjon) 10 grupper; : feitfisk; : magerfisk Erkkilä AT et al. (2008); Gudbrandsen OA (2013); Hallund J et al. (2010); Lehmann U (2013); Lucey AJ et al. (2008); Scheers N et al. (2013)
Kan fisk sikre høyt nok vitamin D inntak? Δ25(OH)D [nmol/l] Vitamin D-inntak [µg / dag]* Fisk (totalt) 4,4 2,2 Feit fisk,8 3,5 (III) Det er kun studier som varte lengre en 8 uker og studier som brukte feitfisk som medførte signifikant økning av 25(OH)D nivået i blodet. (IV) Man trenger høyere inntak for å få blodnivået over 50 nmol/l av 25OHD *beregnet etter Cashman et al. (2009) Am J Clin Nutr 89: 13-74
Publisert i: Lehmann U et al: Efficacy of fish intake on vitamin D status: a meta- analysis of randomized controlled trials. Am J Clin Nutr 2015; 102: 837-47 Takk for oppmerksomheten!