TILPASSET OPPLÆRING Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune På skolen har jeg blitt møtt med tillit, respekt og krav og de har gitt meg utfordringer som har fremmet lærelysten min. Gjennom skolegangen har jeg fått utnyttet evnene mine og jeg har trivdes på skolen Den enkelte ungdom skal etter 13 års opplæring kunne si dette!
TILPASSET OPPLÆRING INNHOLD 1 Lovverk og nasjonale føringer... 2 1.1 Opplæringsloven... 2 1.2 Stortingsmelding nr. 18 (2010/2011)... 2 1.3 Likeverdig opplæring... 3 1.4 Inkluderende opplæring... 3 1.5 Tilpasset opplæring... 4 1.6 Hva er tilfredsstillende utbytte?... 5 1.7 Spesialundervisning... 5 2 LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET LK06... 6 2.1 LK 06... 6 2.2 Samfunnsoppdraget, generell del av læreplan... 6 2.3 Hvordan forstå begrepet kompetanse og progresjon i kompetansemål... 6 2.3.1 Kompetanse i KL06... 6 2.3.1 Progresjon i kompetansemålene... 6 2.4 Lokalt arbeid med læreplaner... 7 3 Tidlig innsats og vurdering... 7 3.1 Tilpasset opplæring og tidlig innsats, jf. oppll. 1-3... 7 3.2 Prøve ut tiltak innenfor den ordinære opplæringen for å øke elevens utbytte... 7 3.3 Skolens vurdering av elevens utbytte av opplæringa og forholdet til kompetansemålene... 8 3.3.1 Måloppnåelse... 8 3.4 Skolens handlingsrom ordinær opplæring... 8 4 TILTAKSKJEDEMODELLEN... 10 1
1 LOVVERK OG NASJONALE FØRINGER 1.1 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven. 5-1 Rett til spesialundervisning Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. 5-4 plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før vedtak om spesialundervisning Hensikten er å bidra til å styrke vektleggingen av et godt tilpasset ordinært opplæringstilbud, godt fungerende allmennpedagogikk og som en følge av dette, reduksjon av behov for spesialundervisning. Målet med lovbestemmelsen er å sikre at skolene gjør en grundig vurdering om elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, jfr. rundskriv F04/13. 1.2 Stortingsmelding nr. 18 (2010/2011) Stortinget har fastsatt følgende om at flest mulig elever: følger den ordinære opplæringen følger læreplanverket for Kunnskapsløftet har vurdering med karakter fullfører videregående opplæring 2
1.3 Likeverdig opplæring Handler om å gi alle like muligheter til opplæring uavhengig av evner og forutsetninger, alder, kjønn, hudfarge, sosial bakgrunn, seksuell orientering, religiøs eller etnisk tilhørighet, bosted, familiens utdanning eller hjemmets økonomi. Likeverdig opplæring må derfor forstås både på systemplanet i et nasjonalt perspektiv med utgangspunkt i lov og forskrifter med læreplaner, og på individplanet for en opplæring tilpasset den enkeltes evner og forutsetninger. For å sikre likeverdig opplæring for alle kreves det forskjellsbehandling, ikke lik behandling. 1.4 Inkluderende opplæring Innebærer at alle tar del i fellesskapet på en likeverdig måte faglig, sosialt og kulturelt. Det stiller krav til lærestedet og hver enkelt persons evne til å bygge gode relasjoner med utgangspunkt i menneskers egenart og likeverd. Inkludering er både en prosess og et mål, og dreier seg om hvordan lærestedet kan møte individets forutsetninger og behov på best mulig måte. Dette krever tilrettelegging for mangfoldet og endringer i tilbudet, slik at den enkelte deltar mer og har større utbytte av å delta i fellesskapet. Konsekvensen av inkludering er at systemet må tilpasse seg den enkelte person og gruppe. Dette fritar imidlertid ikke den enkelte for ansvaret til å ville delta. 3
1.5 Tilpasset opplæring Handler om at skolen og læreren skaper et læringsmiljø som kan ivareta den enkelte elevs evner og forutsetninger, og samtidig det fellesskapet som eleven er en del av. Forutsetter at skolen kontinuerlig vurderer, varierer og endrer egen praksis. Innebærer blant annet valg av metoder, lærestoff og organisering for å sikre at den enkelte utvikler grunnleggende ferdigheter og når kompetansemålene. Dette forutsetter at opplæringssituasjonen tilrettelegges på individ- og gruppenivå. Tilpasset opplæring innebærer ikke at all opplæring individualiseres, men at alle sider av læringsmiljøet tar hensyn til variasjoner hos dem som får opplæringen. Ved inkludering har du fokus på fellesskapet med kunnskap om konsekvensene for den enkelte. Ved tilpasset opplæring har du fokus på den enkelte med kunnskap om konsekvensene for fellesskapet. 4
1.6 Hva er tilfredsstillende utbytte? Den generelle delen av læreplanen beskriver overordnede mål og prinsipper for hele opplæringen. All virksomhet i skolen må ses i forhold til og være i samsvar med disse målsetningene. Opplæringen er nærmere operasjonalisert i læreplanene for fag og de lokale læreplanene på hver enkelt skole og i klasserommene. Måling av utbytte, om utbyttet er tilfredsstillende eller ikke, må ikke bare gjøres i forhold til læreplanene for fag med tilhørende kompetansemål. Derfor må alltid ta de overordnede målsetningene for opplæringen i betraktning. Dette gjelder både i forhold til elevens faglige, sosiale og personlige utbytte av opplæringen. Det kan være vanskeligere å ta stilling til utbyttet av opplæringen sett om mot den generelle delen av læreplanen enn målt opp mot måloppnåelsen i læreplanene for fag. Når en tar stilling til utbytte må det likevel foretas en helhetlig vurdering som legger hele læreplanverket til grunn. 1.7 Spesialundervisning Er en rettighet etter opplæringsloven som skal sikre en tilpasset og likeverdig opplæring for personer som ikke har, eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Mens tilpasset opplæring er for alle, er retten til spesialundervisning knyttet til et enkeltvedtak basert på sakkyndig vurdering. Vedtaket skal være så klart og fullstendig at det ikke er tvil om opplæringstilbudets omfang, organisering og innhold. Alle som får spesialundervisning, skal ha en individuell opplæringsplan som må samordnes med klassens plan for ordinær opplæring. Det må komme frem i hvilke fag eller deler av fag det skal gis spesialundervisning. Målene må være formet slik at de viser den kompetansen det tas sikte på at eleven skal opparbeide seg i de aktuelle fagene det er spesialundervisning. Før det fattes vedtak om spesialundervisning, skal det foreligge en sakkyndig vurdering. Avslag om spesialundervisning skal begrunnes. 5
2 LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET LK06 2.1 LK 06 LK06 består av flere deler som bygger på hverandre og delene skal ses i sammenheng med hverandre: Fag- og timefordeling (Udir-1-2015) Generell del av læreplanen Prinsipper for opplæringa Læreplaner for fag (Formål, hovedområder, grunnleggende ferdigheter og kompetansemål) 2.2 Samfunnsoppdraget, generell del av læreplan Målet for opplæringen er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Opplæringen skal gi hver elev kompetanse til å ta hand om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å være andre til hjelp. 2.3 Hvordan forstå begrepet kompetanse og progresjon i kompetansemål 2.3.1 Kompetanse i KL06 Å mestre komplekse utfordringer - Kompetanse er ofte mer enn en ferdighet eller en kunnskap ofte må kunnskaper og ferdigheter kombineres og brukes sammen. Å mestre konkrete situasjoner - Kunne anvende kunnskapen i ulike situasjoner og til å løse oppgaver 2.3.1 Progresjon i kompetansemålene Verb - Progresjonen i kompetansemålene uttrykkes gjennom hva eleven skal kunne gjøre. Kontekst Hva som skal beskrives, diskuteres eller vurderes, angir vanskegraden og omfanget av kompetansemålet. Fra det nære til det fjerne Enkelte kompetansemål på lavere trinn omhandler det nære, kjente og konkrete, mens enkelte kompetansemål på høyere trinn beveger seg over mot det mer fjerntliggende, ukjente og abstrakte. Adjektiver Progresjon for det elevene skal kunne, kommer ofte til uttrykk ved hjelp av adjektiv beskriver kvaliteten. 6
2.4 Lokalt arbeid med læreplaner Lokalt arbeid med læreplanene skal: være i samsvar med LK06 framheve arbeidet med de grunnleggende ferdighetene vise tydelig progresjon i opplæringa bygge på et innhold og ha arbeidsmåter som er egnet til å nå kompetansemålene ivaretar prinsippet om tilpasset opplæring ivareta alle elevers rett til vurdering 3 TIDLIG INNSATS OG VURDERING 3.1 Tilpasset opplæring og tidlig innsats, jf. oppll. 1-3 Identifisere og hjelpe elever med svake ferdigheter i lesing og regning innenfor ordinær opplæring. (f.eks. nasjonale prøver, kapittelprøve m.fl.) Underveisvurdering, forskrift til oppll. 3-11, 3-12, 3-13 Aktsomhetskravet til elevens utbytte og gjennomføre utprøving, jf. oppll. 5-4 (1) 3.2 Prøve ut tiltak innenfor den ordinære opplæringen for å øke elevens utbytte Obligatorisk kartlegging - analyse av resultat og konklusjoner; jf. forskrift til oppll. 2-4 (1) Lesing 1., 2. og 3. trinn og regning 3. trinn Resultatene fra de obligatoriske kartleggingsprøver på 1., 2. og 3. trinn skal brukes systematisk til å hjelpe elever i bekymringssonen innenfor den ordinære opplæringen De obligatoriske kartleggingsprøvene er en del av underveisvurderingen. Prøvene skal kunne gi et bedre faglig og pedagogisk grunnlag for å organisere opplæringen og tilpasse den til hver enkelt elev, vurdere om det bør settes i verk tiltak og være et hjelpemiddel i underveisvurderinga 7
3.3 Skolens vurdering av elevens utbytte av opplæringa og forholdet til kompetansemålene Skolen skal ta stilling til om eleven: 1. følger kompetansemål på eget hovedtrinn jf. opplæringsloven 2-1, 2-3 grunnskolen jf. forskrift til opplæringsloven 1-1 grunnskolen 2. følger kompetansemål innenfor spennet på eget hovedtrinn gir grunnlag for individuell vurdering med karakter regnes ikke som avvik fra kompetansemålene, men ulik grad av måloppnåelse 3. følger ikke kompetansemål innenfor eget hovedtrinn (dvs. kompetansemål på lavere hovedtrinn eller helt individuelle opplæringsmål) Dette er å regne som avvik fra kompetansemålene; åpenbart behov for spesialundervisning, jf. rundskriv F-04-2013. 3.3.1 Måloppnåelse Måloppnåelse deles inn i begynnende, grunnleggende og høy, og er meget sentralt når skolen skal vurdere eleven sin kompetanse i de ulike fagene, jf. LK 06. 3.4 Skolens handlingsrom ordinær opplæring Skolen har plikt til å legge til rette for en opplæring som fremmer elevenes læringsutbytte. Det innebærer arbeid med: o læreplanene o vurderingspraksis o læringsmiljø o metodevalg o lærerkompetanse Det krever: o felles forståelse for hva eleven skal lære o bevissthet for hvordan det skal legges til rette for denne læringa o at vurderinga fremmer læring hos eleven 8
Alle er forskjellige og alle har rett på en tilpasset opplæring 3.5 En «reise» i kompetanselandskapet Læreren må ha et blikk for hvor målet for opplæringa er, hvordan eleven skal komme dit og hvordan. Læreren skal hele tiden «overvåke denne prosessen» (vurdering for læring), vurdere om han/hun er bekymret for utviklingen og evt. endre kurs for å tilpasse til eleven ved behov. Å sette posten på kartet: å være bevisst hvilken kompetanse elven skal oppnå Å velge reiserute: illustrerer progresjonen Å orientere seg i kartet: illustrerer innholdet, metodene som gir en hensiktsmessig måte å komme seg fram på Å benytte peile-/sjekkpunkter: kan ses på som underveisvurderingen som legges inn 9
4 TILTAKSKJEDEMODELLEN 4.1 Hva er tiltakskjedemodellen Tiltakskjedemodellen er en arbeidsmodell for samarbeid mellom foresatte, skole og PPT, og er inndelt i ulike faser. Den er skolens dokumentasjon av nødvendige undersøkelser og iverksatte tiltak, og målet er å gi eleven tilfredsstillende utbytte av opplæringen tilpasset opplæring. Opplæringsloven 5-4 plikter skolen til å vurdere elevens utbytte av opplæringen før vedtak om spesialundervisning. Det betyr at skolen må prøve ut tiltak før henvisning til PPT. Det kan være å styrke den ordinære opplæringa slik at eleven får et tilfredsstillende utbytte. Plikten til å prøve ut tiltak før henvisning til PPT, gjelder ikke dersom det etter skolens vurdering er åpenbart at tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet ikke vil føre til at eleven vil få et tilfredsstillende utbytte av opplæringa. Forenklet bilde av tiltakskjedemodellen, se neste side på forklaring av modellen. 10
Nivå Vurdering av elevens læringsutbytte Ansvar Nivå 1 Opplæringsloven 1.3 Kontinuerlig vurdering og utvikling av ordinær opplæring 1. Faglærer/lærer melder bekymring til kontaktlærer Kontaktlærer informerer skolens ledelse 2. Skolen vurderer både individ- og systemfaktorer (opprettholdende faktorer): Observasjon (individ, aktør, kontekst) Vurdering for læring, screeningprøver, kartleggingsprøver, nasjonale prøver, elevarbeider m.m. Vurdering av undervisningen, innhold og organisering, rutiner, arbeidsmåter, relasjoner (læringsmiljø) og andre forhold rundt eleven som bidrar til å forsterke problemene 3. Mål og tiltak Ut fra opprettholdende faktorer og kartleggingsresultater Gjøre endringer innenfor eksisterende rammer: enkle tiltak for noen elever i klasserommet eller en intensiv periode for hele klassen med tematisert innsats 4. Evaluering og evt. justering av mål og tiltak Etter utprøving i hensiktsmessig, avtalt periode Endringer i mål eller tiltak eller gå videre til nivå 2 Faglærer i samarbeid med foresatte, kontaktlærer og spes.ped.team Nivå 2 Elever som ser ut til ikke å ha tilfredsstillende utbytte etter nivå 1 1. Fylle ut pedagogisk rapport, del 1 2. Screeninger/andre kartlegginger av eleven gjennomføres på skolen (eks: Logos, Språk 6-16, 20 spørsmål om språkferdigheter, dynamisk kartlegging i matematikk osv) 2. Samtykke fra foresatte til å drøfte saken i tiltakskjedemøte Kontaktlærer i samarbeid med foresatte, faglærer og spes.ped.team 11
Opplæringsloven 5.4 Kontinuerlig vurdering og utvikling av ordinær opplæring 3. Tiltak ut fra undersøkelsene som gjennomføres (før eller etter drøfting på tiltakskjedemøte, pkt. 5) 4. Saken drøftes på tiltakskjedemøtet på PPdag Skolen skriver referat fra møtene (se vedlegg) Saken kan tas opp på tiltakskjedemøte flere ganger. Evaluering, videre kartlegging og nye tiltak 5. Dersom skolens kartlegginger og/eller tiltak i ordinær opplæring ikke gir tilfredsstillende utbytte, ber skolen om sakkyndig vurdering av elevens behov for spesialundervisning (nivå 3) Saken må være drøftet på tiltakskjedemøte før henvisning til PPT Henvisning inkl. pedagogisk rapport (del 2) fylles ut og alle relevante kartlegginger/referat/vurderinger legges ved Nivå 3 Opplæringsloven 5.1 PPT skriver sakkyndig vurdering av om det er behov for spesialundervisning i henhold til Opplæringsloven 5-3: utredning og tilråding. Vedtaksansvarlig fatter enkeltvedtak om spesialundervisning. Faglærere, kontaktlærere og spesialpedagoger utarbeider IOP. Det skrives årlige rapporter når en elev har spesialundervisning. Hvis en elev har endrede opplæringsbehov eller at rammebetingelsene endres, må det forespørres om ny sakkyndig vurdering til PPT. PPT i nært samarbeid med skole og foresatte og evt andre instanser Rektor Skole Rektor NB! På hjemmesiden til PPT ligger det egne skjema for tiltakskjedemodellen (tidligere pedagogisk rapport). 12
4.2 Aktuelle nettsider og skjema www.udir.no http://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskiltebehov/spesialundervisning/spesialundervisning/ Skjemaer som brukes av grunnskolen i Orkdal og Agdenes ligger på PPT sin hjemmeside: Henvisning til PPT Forespørsel om ny sakkyndig vurdering Individuell opplæringsplan Tiltakskjedemodell skjema m.fl. Den gode skolen setter fokus på kvalitet i opplæringen. Den stimulerer til faglig, personlig og sosial utvikling og mestring. Lykke til med arbeidet for å nå målet om at alle elever skal få en tilpasset opplæring, slik at de går ut grunnskolen og kan si: På skolen har jeg blitt møtt med tillit, respekt og krav og de har gitt meg utfordringer som har fremmet lærelysten min. Gjennom skolegangen har jeg fått utnyttet evnene mine og jeg har trivdes på skolen. 13