Psykoser hos eldre. Olavikenkonferansen

Like dokumenter
Psykoser hos eldre. Psykiatriveka 14. mars 2018 Eirik Kjelby

APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

Farmakologisk behandling av unge. Norlandssykehuset-HF 7 mars 2008 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri

Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS

Kontaktmøte for leger Diakonhjemmet Sykehus

Hva er demens - kjennetegn

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

Farmakologisk behandling ved demens

Bipolare lidingar. Kveldskurs for fastlegar Jeanette Bjørke-Bertheussen Spesialist i psykiatri

Farmakologisk behandling av psykoser hos barn og ungdom

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

Side 1 av 25 MED4500-1_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H16_ORD

Schizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Symptomer på schizofreni. Medikamentell behandling av psykoser. Andre problemområder? Andre sykdommer samtidig? Behandlingsformer

Samtykkekompetanse. Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, emnekurs alderspsykiatri

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

ENDRINGER I KODER OG KODETEKST FOR NORSK UTGAVE AV ICD-10 FOR 2006

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Alderspsykiatri.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Forslag til nasjonal metodevurdering ( )

1. Pasienter med rusutløst psykose utvikler schizofrenispekter psykose i ca 25 % av tilfellene.

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn.

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Forslag til nasjonal metodevurdering ( )

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, :23 PM. Innhold

hva virker og hva virker ikke?

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning

Litt om diagnoser: ICD 10, kap F. Psykiske lidelser

Forslag til nasjonal metodevurdering ( )

Diagnostisering av demens (baseline)

Psykose ved demens. med fokus på synshallusinasjoner

Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom?

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

Q\PPELEN D,AMM AKADEMl SK

Psykologiske og atferdsmessige symptomer hos personer med demens Ingvild Saltvedt

kort innføring og utredning i praksis. Hvordan utrede og behandle demens i sykehjem?

Delirium hos kreftpasienter

Psykoser hos eldre. Overlege Cecilie Bhandari Hartberg. Enhet for psykosomatikk/c-l voksen Klinikk psykisk helse og avhengighet Rikshospitalet, OUS

Hva skjer på demensområdet?

Delirium. De lirium (lat) = fra sporene, avsporet

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Delirium, depresjon og demens. Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem

Forslag til nasjonal metodevurdering ( )

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

Medfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk. Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Parkinsons sykdom. Stavanger Guido Alves

Hva er APSD? Demenskurs Narvik

Eldre og psykofarmaka

Kognitiv svikt etter hjerneslag

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen

DELIR HOS ELDRE. Paal Naalsund-Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS 16/11-15

Demens med Lewylegemer

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Psykiske sykdommer i eldre år

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen Forord DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING Kapittel 1 Frisk eller syk...

APSD. Kompetansepakke. Utfordrende atferd. Nova Overlege Dagfinn Green

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Kan det være psykose?

Depresjonsbehandling i sykehjem

Lewy Body demens. Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse

Demens. -Når kognisjonen svikter

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Psykiske helseutfordringer ved JNCL

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL Langesund 11 og 12 april 2016

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius

Den forvirrede pasienten på akuttavdelingen- hvor skal den være, hva må vi gjøre? Overlege Dagfinn Green St. Olavs hospital Akuttkonferansen 2019

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

PSYKOSE. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB. onsdag 9. mai 12

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF

Transkript:

Psykoser hos eldre Olavikenkonferansen Clarion Hotel Admiral 26.10.2016 Eirik Kjelby Overlege, Seksjon for alderspsykiatri Haukeland Universitetssjukehus

Organiske psykoser og «funksjonelle» psykoser

DISPOSISJON - PSYKOSE - Definisjoner, vanlige symptomer - «Organiske psykoser» - «Funksjonelle psykoser» - «primære» - Diagnostikk - Behandling - Miljøterapi (den tar Herborg) - Antipsykotika

DEFINISJON, KJERNEKRITERIUM Psyche (gresk) = sinn Osis (gresk) = sykdomstilstand Realitetsbrist det sentrale kjennetegnet

VRANGFORESTILLINGER Paranoide Kroppslige Depressive Storhetsforestillinger Religiøse Selvhenførende Ikke i samsvar med religiøs, kulturell eller sosioøkonomisk bakgrunn

HALLUSINASJONER Hørsel Syn Lukt Taktile Smak Somatiske

ANDRE PSYKOSETEGN Tankeforstyrrelse Usammenhengende tale Fritt assosierende Angst Desorientering Påfallende adferd

PSYKOSE - MEDISINSK ÅRSAK ELLER RUS Det meste Som stort sett kan avklares med radiologiske undersøkelser, klinisk undersøkelse og blodprøver (eller utelukkes) Rus avklares basert på grundig journalopptak, evt. rusanalyser og undersøkelse og organiske følgetilstander

DEMENS/DEGENERATIV ÅRSAK Alzheimer Lewy body-demens Vaskulær demens Parkinson-demens Huntingtons sykdom, multippel sklerose og Creutzfeldt-Jakobs sykdom, (kortikobasal degenerasjon, supranukleær parese)

ALZHEIMER Opp til 40 % med Alzheimer opplever psykotiske symptomer Hovedsaklig vrangforestillinger synshallusinasjoner

LEWY BODY DEMENS Fluktuerende kognitiv funksjon Visuelle hallusinasjoner Parkinsonisme

VASKULÆR DEMENS Nesten hva som helst av symptomer

PARKINSON-DEMENS Visuelle hallusinasjoner vanlig med og uten demens Hos opp til 50 % Parkinson-medikamenter; antikolinerge og dopaminerge medisiner kan gi og forverre visuelle hallusinasjoner.

«Primære» psykoser

PARAFRENI/SCHIZOFRENI MED SEN DEBUT Fantastiske, iblant bisarre vrangforestillinger Hallusinasjoner Redusert/ ingen innsikt Føler seg invadert; krenket av annen person, krenkelse i eller omkring bolig Gasser som strømmer inn i leilighet Synshallusinasjoner sjelden, ofte tegn på organisk hjerneskade

SCHIZOFRENI FRA YNGRE ÅR Kronifiserte psykoser Ofte restsymptomer, med dårlig effekt av behandling Komplisert av medisinske tilstander Kognitiv svikt som følge av langvarig schizofreni eller tegn på demensutvikling?

PARANOIDE PSYKOSER Fastlåste vrangforestillinger Avgrensede vrangforestillinger Ikke bisarre Oftest forfølgelsesinnhold/ mistenksomhet Varighet > 3 mnd, ikke vedvarende hallusinose

KORT OM AFFEKTIVE PSYKOSER Depressiv psykose o stemningskongruente vrangforestillinger Manisk psykose o grandiose, storhetsideer, selvhenførende forestillinger

UTREDNING Grundig sykehistorie inkludert grundige opplysninger fra pårørende og helsetjenestene Tidslinje Klinisk undersøkelse inkl. nevrologisk vurdering Evt kognitiv testing Utfyllende blodprøver (utelukke) MR

DIFFERENSIALDIAGNOSTIKK Differensialdiagnose demens, oftest visuelle hallusinasjoner, tydelig kognitiv svikt Vrangforestillinger ved demens er mer flytende, vage, ikke organisert Parkinsonisme (scvhet, tempo, tremor) Alvorlig depresjon med psykose. Delirium (akutt oppstått psykose+forvirring) Organiske og rusutløste tilstander må utelukkes

EFFEKT Parafreni/sent debuterende schizofreni: OK effekt Organisk psykose: lite til moderat effekt? Affektiv psykose: OK effekt? Paranoid psykose: lite effekt?

BEHANDLING PSYKOSER Riktig omsorgsnivå Bedre sanseforstyrrelse (Kognitiv atferdsterapi) Legemiddelbehandling, forhandlinger. Til affektive psykoser: Antidepressiva, ECT, manibehandling, stemningsstabiliserende medikasjon

BRUK AV ANTIPSYKOTIKA HOS ELDRE Få kliniske legemiddelstudier; begrenset kunnskap Virkning (antipsykotisk, dempende). Indikasjonen må være klar: Psykose. Atferd? Endret legemiddelomsetning/-sensitivitet Start low-goslow Bruk ikke bivirkningsmedisin som Akineton Kun et antipsykotikum

BIVIRKNINGER AV ANTIPSYKOTIKA Ekstrapyramidale bivirkninger (parkinsonisme, akatisi, tardive dyskinesier, akinesi, akutte dystonier). Malignt nevroleptika-syndrom (obs. Lewybody). Rigiditet, endret bevissthet/ forvirring, høy feber, svette, høy puls, labilt BT, inkontinens, ofte psykotiske sympt. Antikolinerge. Høydosepreparater. Delir. Hjerte/kar: ortostatisme/ fall, arytmier. Andre: Vektøkning, metabolsk syndrom, Klozapin (Leponex): Fall i hvite blodlegemer.

ANTIPSYKOTIKA OG ELDRE MED DEMENS -RISIKO FOR DØD OG HJERNESLAG Økt risiko for død NNH 25-100 Økt risiko for hjerneslag?

ANTIPSYKOTIKA OG ELDRE Lavere dose Start low- go slow God indikasjon Mer sensitive for bivirkninger (fall, hjerte-kar, sedasjon, antikolinerg) Vurder bivirkningsprofil ift. pasientens sykdommer (f.eks. hjerte-kar, kognitiv svikt)

OPPSUMMERT - Realitetsbrist - Hallusinasjoner, vrangforestillinger - Organiske psykoser - Demens, nevrologi, somatisk sykdom, rus - Primære/ funksjonelle - Affektiv, schizofreni, paranoid psykose - Diagnostikk - Journalopptak, symptomutforming, ekskludere organisk årsak - Behandling - Miljøterapi, omsorgsnivå, antipsykotika (obs. eldre)

REFERANSER Bok: Knut Engedal: Alderspsykiatri i praksis, 2008, Aldring og helse-forlaget. Uptodate Felleskatalogen Legemiddelhåndboken Wikipedia PubMed, div. artikler, MESH-søk «psychosis» «elderly»