Mer inkluderende og forebyggende arbeidslivspolitikk? Hva betyr ny uførepensjon og sysselsettingsstrategien for funksjonshemmede? VTA-konferansen 2011 i Bodø Øystein Haram 25. mai 2011
VTA-konferansen i fjor (2010) - Fra usynliggjøring av avvik i 400 år (Michael Focault) til synliggjøring rettigheter (FN-konv) - Fra aktivitetstiltak til arbeid - Fra syssling til verdiskapende produksjon - Fra institusjon til inkludering i ordinært arbeid - Fra mest vernet arbeid til mer attføring - Fra mye økonomiske problemer og dårlig styring til god økonomi/god økonomistyring og drift - Fra manglende kvalitet til kvalitetssikringssystemer - Mer kompetanse mer krav til omstillingsevne mer konkurranse mer synliggjøring og omdømmebygging
Disposisjon for innlegg i 2011 - I Den norske velferdsmodellen en suksess! Hovedtrekk i arbeids- og velferdspolitikken Særlig om uførepensjon Utvikling, sammenliknet med andre land Årsaker Ny uførepensjon og alderspensjon for uføre Fornyet arbeidslinje og uføreordningen Midlertidige ytelser og fleksibel alderspensjon Sysselsettingsstrategi for funksjonshemmede
Disposisjon II Pågående saker av betydning for VTA Politiattest for ansatte i VTA Endret kommunal medfinansiering av VTA for landsdekkende tilbud Evaluering av differensierte satser Behov for VTA-plasser undersøkelse Kutt i tiltaksplasser eller faktisk vekst? Midler til tiltak i RNB NOU for skjermet sektor (Brofossutvalget) Kluge-rapporten (statsstøtteregelverket) Mulige finansieringsformer?
Disposisjon III Arbeidsavklaringspenger arbeidsevnevurderinger NAVs rolle kjerneoppgaver ift. Arbeidsrettede tiltak Supported employment i Norden Dilemma: Økt antall med redusert arbeidsevne i forhold til tiltaksplasser. Nye grupper eller? IA nye tiltak Prop. L 89 Viktigheten av omdømmebygging/synliggjøring
Den nordiske velferdsmodellen Den norske velferdsmodellen Hva kjennetegner dem og hva betyr de for omfang og bruk av VTA
Den norske modellen 27 januar 2011 27 january 2011
Den norske modellen - en tredelt modell
Kjennetegn Arbeid for alle er mål nr 1 Godt organisert arbeidsliv med høy sysselsettingsrate og lav ledighet Aktiv arbeidsmarkedspolitikk mye tiltak Omfattende offentlig tjenesteproduksjon, herunder barnehager, utdanning, omsorg Alle omfattes på like vilkår og der et gode universelle inntektssikringsordninger få på privat forsørgelse Likhet og omfordeling Men store ulikheter også mellom de nordiske landene for eksempel i tiltaksbruk
Sysselsettingsvekst 300 250 200 Nye sysselsatte 150 100 Total Offentlig Privat 50 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009-50
Gode resultater Likhet Sysselsetting og ledighet Økonomisk vekst Omstillingsevne MEN: Mange personer i ulike inntektssikringsordninger (sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uførepensjon Og hva slag tiltak skal brukes og hvor mye?
Utfordringer Globalisering Miljø - klima Endret alderssammensetning forsørgelsesbyrden øker Arbeidsmarkedet Familien under forandring Forventninger til velferdsstaten Nye sosiale utfordringer eks. økt innvandring og press på velferdsordningene (Migrasjonsutvalget Brockmannutvalget 10. mai 2011 NOU 2011:7)
Større utfordringer i EU Social Protection Committee (SPC) Finanskrisa har styrket budsjettdisiplinen Medlemslandene har : Redusert antall personer med rett til ytelser Redusert nivået på ytelser Kortet ned perioden med ytelser (varigheten) Kuttet i tjenestetilbudet (helse-, sosialtjenester)
Hvordan møte utfordringene Hovedstrategi: Bred arbeidsinkludering og bekjempe sosial ulikhet. Kombinert med god og langsiktig økonomi Videreutvikle den nordiske modellen: - Forene konkurranseevne, likhet, mangfold og valgfrihet Videreutvikle trepartssamarbeidet Videreutvikle en god skole og livslang læring for alle
Betydning for innretning og bruk av VTA Primærsatsing i norsk modell er forebygging og inkludering til ordinært arbeidsliv IA-avtalen arbeidsmiljølovgivning Arbeidsevnevurdering, formidling, kvalifiseringstiltak, rehabilitering Lite varig lønnssubsidiering God tilbakeføring av de som er gode nok, men hva med de som er for svake varig og ikke kommer inn? Hvilket tilbud skal de ha? En vanskelig avveining?
Mange på varig uförestönad ikke minst i norden Disability benefit recipients in percent of the population aged 20-64 in 28 OECD countries, mid-1990s b and latest year available c Kilde: OECD Sickness, Disability and Work Synthesis Report 2010 2008 or latest year available ( ) Mid-1990s or earliest year available Percentage of working-age population 12 10 8 6 4 2 0
En gang uförepensjonist alltid uförepensjonist Omtrent ikke avgang fra uføretrygd i Norden 8 7 6 5 Annual outflow in % of current recipients 4 3 2 1 0
Mottakere av uføreytelser. Antall (venstre akse) og andel av relevant befolkning (høyre akse). 1980-2010. Antall i tusen. Andel i prosent. 400 350 300 250 200 150 100 50 Uførepensjon Tidsbegr. uførestønad Andel av bef. 12 10 8 6 4 2 0 1980 1986 1992 1998 2004 2010 0
Mottakere av uføreytelser. Antall (venstre akse) og andel av relevant befolkning (høyre akse). 2000-2010. Antall i tusen. Andel i prosent. 500 400 300 200 100 12 10 8 6 4 2 0 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Uførepensjon Tidsbegrenset uførestønad Andel av bef. (uførepensjon) Andel av bef. (uførep. og tidsbegr. uførestønad)
0,16 3500000 0,14 3000000 Andel uføremo ttakere av arbeidss tyrken Andel av arbeidsstyrken/befolkning 0,12 0,1 0,08 0,06 0,04 2500000 2000000 1500000 1000000 Andel av uføremo ttakere av befolkni ng (18-67 år) Uførepe nsjoniste r (varige) Arbeidss tyrken (15-74 år) 0,02 500000 Befolkni ng (18-67 år) 0 199619971998199920002001200220032004200520062007200820092010 0
Antall nye mottakere av uføreytelser (venstre akse) og tilgang pr. 1000 ikke-ufør i alderen 18-67 år (høyre akse). 1980-2009. Antall nye mottakere i tusen. 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Antall nye mottakere (venstre akse) Tilgang pr. 1000 ikke-ufør (høyre akse) 14 12 10 8 6 4 2 0 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007
Nye mottakere av uføreytelser etter kjønn og alder. Antall. 2009 1 600 1 400 1 200 Begge kjønn Kvinner Menn 1 000 800 600 400 200 0 18 22 26 30 34 38 42 46 50 54 58 62 66
Årsaker til uførepensjonering Årsaker er mange og sammensatte Forskningen (omfattende) gir lite grunnlag for klare konklusjoner Demografiske endringer viktig flere eldre i arbeidsstyrken og flere eldre kvinner jobber Samvariasjon med utdanning og uførhet lav utdanning høy uførhetsrate Helsetilstand? Endrede familiemønster økt samlivsbrudd Arbeidsmarkedet? Holdninger? Økonomiske insentiver?
Mye annet enn uføreordningen også viktig alt henger sammen med alt Utviklingen i antall uføre påvirkes sterkt av det som skjer før man blir ufør: IA-arbeidet, mer gradert sykmelding mv Forebygging i utdanning, frafallet i videregående skole må stoppes Arbeidsmiljøpolitikken, innsatsen mot sosial dumping Arbeids- og velferdspolitikken i bredt: Vi må hele tiden sikre at arbeidslinja virker best mulig
En fornyet og forsterket arbeidslinje? Norsk aktiv arbeidsmarkedspolitikk en suksess høy sysselsettingsandel og lav arbeidsledighet Men unødig mange nye uføretrygdede Problem for den enkelte, for samfunnsøkonomien og oppslutningen om velferdsstaten Tiltak: Velferdsreformen i NAV, pensjonsreformen, arbeidsrettede tiltak og ny giv for IA EØS-utvidelsen øker utfordringene Trenger vi å utvikle en fornyet og forsterket arbeidslinje?
Flere reelle muligheter for de med redusert og variabel arbeidsevne? Mange sliter med variabel og uforutsigbar arbeidsevne Er det mulig å få flere med gradert uføretrygd? Lønnstilskudd kan dekke forskjell mellom arbeidsevne og det arbeidsmarkedet krever supported employment? Nye tiltak krevende å utforme
Behandling av uføreproposisjonen Planlegges lagt fram 27. mai Omfattende informasjonsopplegg Innstilling til høsten? Store investeringer i IKT-systemer og forberedelse Iverksetting tar noen år Bra for de som har og skal få uføretrygd at det er god tid til forberedelse
Ny uførepensjon og ny alderspensjon til uføre Pensjonskommisjonen: Behov for å tilpasse uførepensjon til det nye alderspensjonssystemet NOU 2007: 4. Bredt sammensatt utvalg med eksperter og partene i arbeidslivet Offentlig høring høsten 2007. Bred enighet om behovet for omlegging Mange runder i regjeringen en sak av stor betydning for velferdssamfunnet Flere runder med opposisjonen i Stortinget som er en del av pensjonsforliket Høyre, Kr.F., Venstre
Utgangspunktet Regjeringens politikk er å inkludere i arbeidslivet Brochmann-utvalget peker på dilemmaer Uføres alderspensjon del av pensjonsreformen sikrer velferdsstatens bærekraft Må satse bredt for å redusere antall nye uføre
Antall og andel uføre 1980-2009 400 350 300 Antall mottakere av uf ørepensjon Antall mottakere av tidsbegrenset uførestønad Andel av bef olkningen 18-67 år 16 14 12 1000 personer 250 200 150 10 8 6 Prosent 100 4 50 2 0 1980 1984 1988 1992 1996 2000 2004 2008 0 Antall uføre øker, men andel stabil siden 2005 Uansett er nivået høyere enn nødvendig Færre nye uføre er både ønskelig og mulig
Noen andre fakta Bakgrunn: Flere seniorer og kvinner i yrkeslivet, og i mange andre land forsørget av familien Medisinsk inngangskriterium Gjennomsnittsytelsen ca. 190 000 kroner i dag Antallet unge uføre øker, dog fra ganske lavt nivå 80 prosent har 100 prosent uføregrad Hver femte 100 prosent uføre jobber ved siden av Jo høyere uføretrygd, jo mer jobb ved siden av, og opphopning rett under dagens 1G-grense 56 mrd. kroner til uføretrygd i budsjett 2011 Alderspensjon til uføre ca tilsvarende Mange har tjenestepensjon i tillegg
Svakheter ved dagens ordning for å kombinere uføretrygd og arbeid Dagens ordning for 100 prosent uføre Venteår Opp til 1G ingen avkorting ved arbeidsinntekt Ved 1G : Også inntekt under 1G avkortes, revurdering av uføregrad Jobbinntekt rett under 1G gir høy kompensasjonsgrad Dårlig for De som mister jobbkontakt pga venteår De som et år eller fler kan jobbe mer enn 1G, og som da får en kraftig terskeleffekt Noen kommer uforvarende over 1G (forrige bilde)
Midlertidige ytelser og fleksibel alderspensjon Ny alderspensjon fra 01.01.2011 Valgfri pensjonsalder fra 62 til 75 år Samtidig alderspensjon og andre inntektssikringer som sykepenger, aap, uførepensjon spørsmål om nye regler Tilpasninger fra 1. januar 2011: Dagens samordningsregler for AFP i privat sektor og KT opphevet Krav om inntektsbortfall for personer fylt 62 år for å få KT Høringsnotat om nye løsninger (vår 2011?)
Sysselsettingsstrategien for funksjonshemmede Utfordringen 90 80 70 Sysselsatte i alt % 60 50 40 30 Sysselsatte med funksjonshemming % 20 10 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Erkjennelse På tross av klare mål og innsats siste 10 år har det ikke blitt flere funksjonshemmede i arbeid har tilveksten av yngre mennesker til uføretrygd økt sterkt sliter unge funksjonshemmede i utdanning og på vei mot jobb jobber halvparten deltid (av funksjonshemmede som er i arbeid)
Ganske mange funksjonshemmede i mange land Self-assesed disability prevalence - % of the population aged 20-64, late 2000s Kilde: Eurostat og OECD
Arbeidsdeltakingen blant funksjonshemmede er lav Employment rates by disability status in the late-2000s (left axis) and trends in relative employment rates since the mid-1990s (right axis) Kilde: OECD Sickness, Disability and Work Synthesis Report 2010
Hva skjer i en konjunkturnedgang? Overgang til arbeid etter avsluttet stønad. 2009 og 2010. Norge Ordinære arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne 70 % 60 % 50 % Andel av arbeidssøkere med overgang til arbeid, 2009 40 % Andel av arbeidssøkere med overgang til arbeid, 2010 30 % Andel personer med nedsatt arbeidsevne med overgang til arbeid, 2009 20 % Andel personer med nedsatt arbeidsevne med overgang til arbeid, 2010 10 % 0 % jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
Regjeringens sysselsettingsstrategi - forankring og innretning Forankret i regjeringserklæringen og IA-avtalen Innspill fra egne paneler Involvering fra partene i arbeidslivet Innsats må til både nasjonalt og i bedriftene Prioritere unge under 30 år som har avsluttet sin utdanning som mottar stønad og står i fare for varig utestengning fra arbeidslivet
Innspillene har vært mange - interessen stor mye vurderes Tiltak rettet mot dem som skal inn i arbeidslivet Tilrettelegging utvidet virkemiddelapparat Mentorordninger Erfaringsspredning Utvikling av garantiordinger Tiltak for inkludering i ordinært arbeidsliv Trainee-ordninger Økt kompetanse hos arbeidsgiverne Utvikling av tilskuddsordninger
Krav om politiattester i VTA? Spørsmålet om politiattest tatt opp av ASVL og Attføringsbedriften i april 2007 Nordlandsforskning rapport nr. 1/2009 Høringsnotat 25. juni 2010 med frist 1. okt. 2010 Planlagt fremmet forslag i lovprop. før jul, men sannsynlig fremmet nå i juni. Kan ikke si noe om hva som kommer nå følg med Viktige spørsmål i høringen: Hvilke straffbare forhold, krav til botid, ansatte og evt. deltakere, bare nye?
Medfinansiering av VTA Det er i dag noen såkalte landsdekkende tilbud for spesielle grupper (døve/døvblinde/blinde) Det er bare noe få bedrifter med slike VTA-tilbud Spørsmål: Hvilken kommune bør være medfinansierer i slike tilfeller? Kommunen hvor bedriften ligger og hvor alle flytter til ifølge folkeregisteret eller opprinnelig bostedskommune? Høringsnotat sendt på høring nettopp med frist 1. september 2011
Evaluering av differensierte satser Bakgrunn var det spesielle tiltaket for sterkt funksjonshemmede brukere Marensroprosjektet i Skien Econ Pøvry /Proba evaluerte dette og rapport foreligger. Er offentlig om noen få dager. Mest hva aktørene mener litt lite analyse av fordeler og ulemper Oppfølging???
Behov for VTA-plasser Innst. 15 S (2010-2011): Arbeids- og sosialkomiteen ber om mer sikker kunnskap om det reelle behovet for VTA-plasser, og ber regjeringen vurdere hvordan best skaffe tilveie en mer systematisk informasjon om behovet AD har nettopp lagt ut til offentlig konkurranse en Undersøkelse av behov for det arbeidsrettede tiltaket varig tilrettelagt arbeid Regner med å velge leverandør i sommer og at undersøkelsen starter over sommeren. Rapport i løpet av 2012 evt. budsjettforslag i 2013 14?
Hvordan finne behov for VTA? Vanskelig sak et politisk spørsmål i første rekke Noen mulige holdepunkter Personer med uførepensjon Personer med uførepensjon som likner de deltakere som allerede er i VTA Andre aktuelle personer med uførepensjon og etter alder, spesielle diagnoser, spesielle behov, problemer på ordinært arbeidsmarked? Tilbud til utviklingshemmede ivaretas det?
For lite tiltaksplasser? Mye uro siden høsten 2010 om mulige kutt og reduksjoner i tiltaksplasser for personer med redusert arbeidsevne. Nordland Sogn og Fjordane etc. Tiltaksplasser generelt for personer med nedsatt arbeidsevne ble redusert med 3 800 plasser i budsjettet for 2011. Tilaksplasser i VTA skjermet for nedtrekket.
8 000 Utviklingen i ulike tiltak i skjermet sektor 7 896 VTA i skjermede virksomheter 7 000 6 000 Produksjonsverks ted (PV) Antall tiltaksplasser 5 000 4 000 3 000 Arbeidssamvirke (ASV) Varig vernet arbeid (VVA) 2 000 1 000-1 259 734 70 Tilr. arb. i arb.m.bedr. (TIA) VTA i ordinære virksomheter
90000 Gjennomførte tiltaksplasser 2010-2011 80000 78508 70000 60000 59 415 NAV gjennomførte - totalt 50000 40000 30000 NAV gjennomførte - Tilpasset innsats 20000 10000 0 15 900 NAV gjennomførte - Standard innsats jan.10 feb.10 mar.10 apr.10 mai.10 jun.10 jul.10 aug.10 sep.10 okt.10 nov.10 des.10 jan.11 feb.11 mar.11
Styrking i RNB av tiltaksmidler RNB 2011: Forslag: Øke nivået med 2 600 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne og redusere med 2 100 plasser for arbeidsledige i snitt for 2. halvår 2011. Snitt i 2011 er 71450 tot Hvordan bruke denne styrkingen? Mange ulike tiltak å ta av for NAV Ikke opplagt hva som bør styrkes. I prinsippet bør arbeidsevnevurderingene legges til grunn for bruk av tiltak. Spørsmål om å skille ut langsiktige tiltak på egen budsjettpost vurderes er det ønskelig?
Utvalg for arbeidsrettede tiltak Brofossutvalget Planlagt ferdig des. 2011 Skal se på systemet der deler av tiltakene for de med nedsatt arbeidsevne foregår i skjermde virksomheter Omfang 42 % eller 24 391 i 2010 Til sammenlikning: 12 000 i vanlige bedrifter, 17 000 i utdanningssystemet, 4244 i konkurranseutsatte anbud. Utfordringer: Kontroll og transparens, forhold til NAV, godkjenningsordningene, EØS-reglene
Statsstøttereglene Klugerapporten Statsstøtte i utgangspunktet forbudt konkurransevridende men det fins unntak (Altmark-dommen 4 vilkår: klart definert, forhåndsdefinert og gjennomsiktig, bare dekke utgiftene, kompensasjon gjennom offentlig anbud eller analyse av kostnadene hos et sammenliknbart tiltak Tiltakene skal vurderes i forhold til statsstøttereglene
Støtten vurdert som tjeneste av allmenn økonomisk betydning Altmark-kriteriene 1. Foretaket være pålagt en tjeneste av allmenn økonomisk betydning, og disse forpliktelsene må være klart definert. Oppfylt 2. Kriteriene for beregningen av kompensasjonen må være fastlagt på forhånd på en objektiv og gjennomsiktig måte. Oppfylt 3. Kompensasjonen må ikke overstige de konkrete utgiftene Ikke oppfylt 4. Kompensasjonens størrelse må bestemmes enten etter en offentlig anskaffelsesprosedyre eller gjennom analyse av omkostningene hos et tilsvarende, veldrevet foretak. Ikke oppfylt
Hovedfunn 1. Tilskudd til arbeidsmarkedstiltak er statsstøtte 2. Dagens tilskuddsregler er ikke utformet i henhold til de materielle støttereglene 3. Flere EØS-regler som kan hjemle tilskuddsreglene, men fordrer tilpasninger
Konsekvenser av at dagens regelverk ikke er i tråd med de materielle statsstøttereglene Utgangspunkt: Ulovlig støtte må tilbakeføres med tillegg av rentes rente Dette behøver ikke å ha vidtrekkende konsekvenser for dagens tilskuddsmottakere Kun ny støtte som er ulovlig Eksisterende støtte lovlig inntil ESA eventuelt griper inn og finner at den er ulovlig Vi har ikke vurdert om støtten er ny eller eksisterende
Oversikt over støttereglene EØS-avtalen art. 61(1) offentlig støtte som begunstiger enkelte foretak og som er egnet til å vri konkurransen og påvirke samhandelen innenfor EØS-området, er forbudt Unntak i EØS-avtalen art. 61(3) c) og art. 59(2) Fordrer forutgående notifikasjon til og godkjenning av ESA Unntak i EØS-sekundærlovgivning (gruppeunntak) Fordrer ikke notifikasjon, dog noen prosessuelle krav
Muligheten for å notifisere en eller flere støtteordninger Alternativer Art. 59(2) tjenester av allmenn økonomisk betydning Art. 61(3) c) generell unntakshjemmel for gode formål
Arbeidsavklaringspenger Arbeidsevnevurderinger Arbeidsevnevurderinger innført fra 1. feb. 2010 Krevende for NAV å få gjort for den store bestanden det gjelder en viss opphopning Utviklet et bra system i NAV Arbeidsavklaringspenger innført fra 1. mars 2010 Innføringen har gått overraskende smertefritt Men uventet vekst i antall mottakere. Vi undersøker hva veksten kommer av. Vi er usikre på om det er nye grupper, om folk blir for lenge eller?
Personer med nedsatt arbeidsevne 218 248 200 000 175 204 150 000 100 000 50 000 - mar.10 apr.10 mai.10 jun.10 jul.10 aug.10 sep.10 okt.10 nov.10 des.10 jan.11 feb.11 mar.11 apr.11 AAP-mottakere Personer m/nedsatt arbeidevne (inkl. AAP)
Dilemma Det har vært en sterk økning i NAVs registrering av personer med nedsatt arbeidsevne. Hva beror økningen på og hva betyr det i forhold til behov for arbeidsrettede tiltak? Hvis det er nye grupper hvilke tiltak og hvor mye tiltak? Hvis det er økning i tradisjonelle grupper behov for mer midler til om lag samme tiltakssammensetning eller vri bruken av tiltak mot rimeligere tiltak? Se svar på interpellasjon fra Kjell Ingolf Ropstad april 2011
NAVs rolle NAV har en veldig viktig oppgave med å avklare hvilke tiltak som brukerne evt. skal ha (jf. arbeidsevnevurderinger) og lage en skikkelig aktivitetsplan i samarbeid med dem. Videre oppfølging av brukere og hvordan Hvor mye bør gjøres i NAV og hvor mye kan settes ut til andre / kjøpes i markedet?????
Supported employment Forskningsmiljø i AFI (Øystein Spjelkavik m.flere) har skrevet flere rapporter om supported employment både i innland og utland. Ide: Et godt støtteapparat skal kunne integrere selv sterkt funksjonshemmede/personer med redusert arbeidsevne i ordinært arbeid Spørsmål: Hvordan bør et slik støtteapparat være organisert? Hvem bør drive det? I hvilken grad er det et godt alternativ til egne tiltak for disse som VTA representerer? Kan VTA bidra?
IA nye tiltak prop. L (89) Regler for sanksjoner overfor alle aktører ved brudd på regelverket? 1. juli 2011 helhetlig pakke hvor alle elementer i oppfølgingen av IA-avtalen og protokollen til denne inngår
Arbeidsgiver justeringer Foreslår tidligere oppfølging (ikke vente til dialogmøte 2) - krever at NAV mottar tilstrekkelig informasjon Gjeldende plikt til melding om dialogmøte 1 suppleres (info om plan, møte, sykmelders deltakelse, samt innsending av planen) Manglende innsending ved 9 uker: Brev hvor NAV minner om pliktene, samt varsel om gebyr hvis NAV ikke innen tre uker mottar planen eller informasjon Hjemmel for reaksjon for manglende innsending av plan til/oppmøte på dialogmøte 2. Gebyr istedenfor løpende tvangsmulkt.
Oppfølging av arbeidsgiver første del av sykefraværsløpet I etterkant av dialogmøte 1 sender arbeidsgiver inn info om hvorvidt plan er utarbeidet, dialogmøte er avholdt, om sykmelder er innkalt og har deltatt, samt selve oppfølgingsplanen. Sykmelding Dialogmøte 1 Oppfølgingsplan Brev fra NAV med etterlysning av opplysninger, samt varsel om gebyr ved manglende info innen tre uker Ev ileggelse av gebyr
Sanksjonering av arbeidsgiver den videre del av sykefraværsløpet Etter dialogmøte 2: ileggelse av gebyr(er) hvis ikke mottatt plan før møtet eller ikke deltatt i dette Uke 23: Innkalling til møte med varsel om gebyr ved ev. plitktbrudd Uke 26 (senest): Dialogmøte 2
Sykmelder justeringer NAV sender varsel om ileggelse av gebyr ved registrering av manglende deltakelse i 10 dialogmøter. Ved manglende deltakelse i 7 dialogmøter uten gyldig forfallsgrunn i løpet av en periode på 24 måneder, kan det ilegges et overtredelsesgebyr. Gyldig forfallsgrunn beskrives i proposisjonen Etter ileggelse av 2 gebyrer som refererer seg til manglende pliktbrudd innenfor en periode på 24 måneder, kan sykmelder fratas retten til å utstede sykmeldinger i 12 måneder.
Reaksjoner overfor sykmelder Registrering av ilagte gebyr mot sykmelder. Ved ileggelse av 2 gebyr kan sykmelder tape retten til å utstede sykmeldinger i inntil ett år. Oppsamling av data om legens deltakelse i de tre typene av dialogmøter. Varselbrev etter 10 registrerte tilfeller av manglende oppmøte, med ev. påfølgende gebyr. Til dialogmøte 1: NAV mottar informasjon om sykmelders ev. manglende oppmøte på dialogmøtet gjennom arbeidsgivers innsending av informasjon etter dialogmøte 1, samt avkrysningsfelt på sykmeld.blanketten. Til dialogmøte 2: NAV som ansvarlig for møtet, registrerer sykmelders ev. manglende deltakelse Til dialogmøte 3: NAV som ansvarlig for møtet, registrerer sykmelders ev. manglende deltakelse
Arbeidstaker Som i høringsforslaget NAV har rutiner for å purre arbeidstaker, og erfaring viser at purringen fungerer Arbeidsgiver har i forbindelse med informasjonsplikten etter dialogmøte 1 mulighet til å gi informasjon til NAV om manglende medvirkning
Takk for oppmerksomheten og lykke til videre