Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte



Like dokumenter
Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

pårørende og oss Levanger Førstelektor Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE

Omsorg til personer i sårbare situasjoner

VERDIG DEMENSOMSORG KREVER KOMPETANSE

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni Lars Helge Myrset

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Personsentrert omsorg

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving.

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Psykisk helse og rusteam/recovery

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Seksualitet som team i psykologisk behandling

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

Matteangst. Maria van der Weijde, psykolog Hege Moberg, psykologspesialist

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

konsekvenser for miljøterapien

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Velkommen medarbeidere!

Lederutfordringer - erfaringer og refleksjoner

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem

Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv

Musikk og eldrehelse

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE

Aksjon sommerjobb 2009

Vernepleieren i eldreomsorgen/ demensomsorgen

MILJØBEHANDLING. - Med vekt på forebygging av APSD. Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier og forsker

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Pilotprosjekt: Etisk og faglig refleksjon i klinisk praksis i sykehjem v/ Gerd Sylvi Sellevold, førstelektor, LDH

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Hjelpe deltageren i forhold til

Indre avmakt og misbruk av ytre makt.

Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art.

Refleksive læreprosesser

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Skoleprosjektet - skolen som helsefremmende og forebyggende arena

TID for praktisk samhandling

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Barnet i meldingsteksten. Marit Synøve Johansen, Berit Skorpen

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse?

Etikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

Forebygging og alternativ til tvang og makt under BPA-kontrakten. Bjørg Røstbø, BPA-konsulent JAG Assistanse AS

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Strukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune. Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Palliative fagdager mai Hva kan fysioterapeuten bidra med?

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak

Pårørende til personer med demens. Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Masterstudium i helsetjenester til eldre. 10 studiepoeng. Høsten 2013

Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober «Etikk og kommunikasjon»

Styring av tjenester til personer med utviklingshemming. Thore Ottershagen Sørum Kommune

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING?

Miljøbehandling i eldreomsorgen. Foredrag av Frode Aass Kristiansen

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Samarbeide med pårørende...?

Transkript:

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Skipper i storm

Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt til oss Omsorg handler om relasjonen mellom mennesker hvor en er omsorgstrengende og den andre er omsorgsgiver Omsorg handler om å møte et annet menneskes avhengighet personer med demens er ofte svært avhengig av andres omsorg Jo større avhengighet jo større ansvar Situasjoner hvor omsorg står sentralt vil alltid være unike

Verdighet på spill i sykehjem erfart av personalet - Balanse mellom oppgaver og person - Balansen mellom autonomi og verdighet - svak tvang - unnlatelse - å ikke bli hørt - Arbeidsmiljø og organisasjon - prioriteringer - belønninger - ulike pasientgrupper - arbeidskulturen åpner eller lukker? - lederens rolle

Frustrasjon Effektivitet passer dårlig med omsorg og det vi er opplært til Mye av omsorgen kan ikke måles Det gjelder særlig i forhold til demens Vi blir fanget av drift og etterspør selv effektivitet Det er energi- tappende for personalet Mangel på tid er argumentet, men er tid løsningen?

Det stilles krav

.og mer krav..

.til vi kapitulerer

Utfordringer ved aldersdemens Å møte personer med demens i et system som ikke er laget primært for å møte deres behov

Hva er utfordringen i møte med helsetjenesten? Krav til tilpassing i ny situasjon - mestring Mestring krever evne til - abstrakt rasjonell tekning - å hente frem tidligere erfaringer - å søke assistanse og hjelp Alt dette er truet i demenslidelsen hvilket fører til - nedsatt kontroll - følelse av kaos som igjen kan føre til uro, sinne, fortvilelse, depresjon og angst Krav til mestring eller andre ytre reaksjoner forsterker dette

Identitetsbrist den største trussel? Fare for identitetsbrist trussel på selvbilde Identitet handler om å holde en fortelling om seg selv gående en følelse av biografisk kontinuitet Hvorfor er så dette problematisk for personer med demens? - Opplevelse av identitet tar vi ofte som en selvfølge: * vi kan bekrefte oss selv * vi får bekreftelse på oss selv * det kan ikke personer med demens

Livet - forståelsen Livet er en melodi hukommelsen er tonene i denne melodien. Det er først når tonene settes sammen i et system ai vi kan oppleve melodien Det handler om å være hovedpersonen i eget liv Det handler om pianisten og pianoet - selvet er musikeren, hjernen er instrumentet

Målet for pleien er verdighet Å gi omsorg som bekrefter personen med demens slik at han/hun fortsatt opplever seg som hovedpersonen i eget liv Skape trygghet gjennom bekreftelse og kompensasjon for manglende kontroll Ivaretar personens grunnleggende behov Personorientert omsorg

Personorientert omsorg Livgivende situasjoner for pasienten Ikke nødvendigvis individuell

Hvordan? Vi må forstå sammenhengen mellom kunnskap om målgruppen og måten omsorgen gis på ( Hansen og morgenrapporten) Hva vet vi om demenssykdommens konsekvenser? Den enkeltes livsforetelling et godt utgangspunkt for å forstå og å handle Erkjenne at vår atferd påvirker den demensrammedes atferd Nært samarbeid med pårørende Kunnskap som forutsetning for å forstå.

Hvordan? Anna og konfirmasjonen Borg og interessene Arkitekten og gardinene Frk Olsen og turen til Paris

Møter og samhandling med personer med demens Historien om fru Nilsen og barnet Validering og respekt

Den følelsesmessige opplevelsen i kommunikasjonen Marit og Lie Eks. Marit og hr. Lie Det er en kjensgjerning at den følelsesmessige opplevelsen i kommunikasjonen, det emosjonelle og sanselige, ofte er lengre inntakt enn den kognitive kapasiteten (Baro).

Å spille på lag med pårørende Damen fra Gudbrandsdalen Minnebok bakgrunn livsfortelling Hvordan samarbeide i den personorienterte tilnærming Hvordan lage minnebok Hvordan kartlegge pårørendes rolle

RESULTAT MÅLET, PASIENTENE, STYRER RUTINENE HANDLINGEN REFLEKTERER PERSONORIENTERT OMSORG - fysisk - psykisk - sosialt - åndelig Resultatet er avhengig av en engasjert, støttende og faglig orientert leder Praktisk kunnskap, situasjonsforståelse og refleksjon er den gode lederens arbeidsredskaper

Tiden - terrorbegrep Forklaring, forståelse, noe vi konstant mangler, et øyeblikk, unnskyldning? Eller Noe vi har, noe vi tar, noe vi bestemmer over, en mulighet? En av mine informanter:.. Vet du, det tar jeg meg tid til Er mangel på tid et honnørord i vårt samfunn?

En annen skipper s drømmer