Kapittel 5: The Tact Sjur Granmo 26.02.13
Definisjon Den kontrollerende relasjonen Forsterkning av tacten Lytterens respons til tacten Stimuluskontroll av tacten Den utvidede tacten Abstraksjon Problemet med referanse Verbal atferd under kontroll av private stimuli Verbale responser til snakkerens egen atferd
To viktige kontrollerende stimuli: Lytterne Det fysiske miljøet Tact er atferd som kommer i kontakt med den fysiske verdenen Definisjon: Verbal operant som evokerer en gitt form for respons av et spesielt objekt, eller hendelse, eller egenskap ved et spesielt objekt eller hendelse s. 81-83
Mand tillater lytteren å konkludere noe om tilstanden til snakkeren; likegyldig til ytre omgivelser Deprivasjon eller aversiv stimulering Tact tillater lytteren å konkludere noe om omgivelsene, men likegyldig til tilstanden til snakkeren Som for øvrig er forskningsmetodens styrke s. 83-84
Snakkeren Telefonene ringer S D (Lytteren er til stede Audience S D ) Telefon til deg (R V ) Lytteren Telefon til deg (S DV ) Går til telefonen (R) Takk for at du sa ifra (R V ) Snakkeren Takk for at du sa ifra (S RV ) s. 84-86
Snakkeren visste noe mer enn lytteren Snakkeren utvidet lytterens kontakt med omgivelsene; ved å tacte Tactens topografi har derfor betydning for lytteren s. 84-86
Responsen rev er ikke en substitusjon for rev, men en anledning for at visse responser har blitt eller, sannsynligvis vil bli, forsterket av å se en rev s. 86-89
Spesielle stimuli vil med større sannsynlighet evokere tact enn hverdagslige stimuli Et biljardbord på bunnen av et svømmebasseng En brannhydrant i stua En sel på soverommet s. 89-90
Generisk utvidet tact Metaforisk utvidet tact Metonymisk utvidet tact Solesistisk utvidet tact s. 91-107
Generisk utvidet tact Å kalle en stol for en stol, til tross for ulike egenskaper eller utseende Likhet mellom stimuli Vi lærer gjennom gjentatt kontakt med stimulus hvor tact er blitt forsterket s. 91-92
Metaforisk utvidet tact Nye egenskaper stadig knyttet som kontroll over verbal atferd Juliet er som solen Det kreves at vi gjentatte ganger får forsterket tact i samvær med stimulus og derfra bruker den som metaforisk utvidet tact Metaforisk tact kan være effektivt Eksempelvis påvirke lytteren emosjonelt (litteratur) Forsterkning krever at utvidelsen betyr noe for lytteren s. 92-99
Metonymisk utvidet tact Når en stimulus krever kontroll over responsen fordi den stadig akkompagnerer med stimulusen som oftest er betinget til forsterkning Tradisjonelle forklaringer bærer preg av strukturelle forklaringer Appelsinen på frokostbordet s. 99-102
Metonymisk utvidet tact forts. Appelsinen på frokostbordet: Appelsinen har blitt forbundet med resten av stimuli på bordet Responsen appelsin har blitt forsterket i nærvær av stimuli Når appelsinen er borte evokeres responsen appelsin; som tact 1 Opptrer appelsinen i andre omgivelser enn ved frokostbordet kan responsen frokost evokeres 2 Mens en sofistikert snakker vil kunne si 1 ingen appelsin i dag?, eller 2 den appelsinen minner meg om frokost. s. 99-102
Solesistisk utvidet tact Solesistisk: Språkbommert feil bruk av ord Kan også være effektivt og bli forsterket Vi kan forsterke mutual og similar likt; vi forstår hva det snakkes om Men kan by på problemer i enkelte situasjoner s. 102
Når nye objekter eller personer får navn Når tilgjengelige responser er substantiver eller adjektiver og evokeres av egenskaper som det nye objektet deler med det gamle Beethovens Eighth Symphony Barnets navn Tertius New England North Conway s. 103-105
Ingen tact; hvis formen på resulterende respons ikke er kontrollert av stimulus på noen måte Ved myntkast kan vi i begynnelsen respondere med ekkoik og intraverbal atferd deretter tidligere responser Musikk: enkelte egenskaper ved stimulus kan gi oss en retning å gjette i, men ingen sikkerhet s. 105-106
Egenskaper ved stimuli kontrollerer abstrakte tacts En liten, rød, pyramide Vi kan fokusere på størrelsen, fargen eller formen Viktigheten av abstraksjon Et passende substantiv er en tact der responsen er kontrollert av en person eller et objekt Et vanlig substantiv er en tact der responsen er kontrollert av en egenskap som definerer en klasse av personer eller objekter s. 107-113
Viktigheten av abstraksjon forts. Når vi responderer på en total stimuluspresentasjon (eks: folkemengde) Et abstrakt repertoar gjør det mulig å velge og identifisere kun de egenskapene av totalen som er viktig for lytteren; for eksempel 23 personer s. 113
Når stimulus er et objekt, blir objektet sett på som referansen for responsen Det er likevel alltid med et element av abstraksjon Eks: Vi kan peke ikke på en særegen stol og si det er referansen til responsen stol s. 114-123
s. 118
Et barn har lært seg å si jeg har en dukke og jeg har en kattunge under forskjellige anledninger kan vise noe funksjonell overensstemmelse med jeg har en. Som senere kan kombineres med nye responser under nye omstendigheter; jeg har en tromme s. 119-120
På lik linje som en snakker kan imitere nye komplekse lyder (ekkoik) som er hørt for første gang, kan snakkeren med et velutviklet repertoar av tacts beskrive en ny kompleks situasjon når han ser den for første gang s. 120
Et sitat er en tact som utgjør det minste repertoaret av ekkoik atferd Samme forsterkningsbetingelse som ved tact When we respond to a verbal object say, the heard speech of another person by emitting echoic behavior and thus building a model for it, we tact that object in the only sense in which any object is ever tactet. s. 125
En uutviklet modellbygging er eksemplifisert når en verbal respons likner en ikke-verbal respons Onomatopoetikon Utgjør en grov akustisk modell for et ikke-hørbart objekt Bildeskrift og bildeskrifttegn Utgjør en verbal atferd i form av et visuelt ikkeverbalt objekt s. 125
Tanna mi verker Hva skjer på innsiden av huden? Responser på private stimuli skiller seg ikke fra responser i offentlige hendelser s. 130
Fire måter et forsterkende fellesskap, uten tilgang på private hendelser, kan frambringe verbal atferd 1. Public accompaniment 2. Collateral response 3. Response in connection with the public stimulus (metonymical) 4. A response is descriptive of the speaker s own behavior s. 131-134
Jeg er sulten kan forsterkes ved de ulike forslagene Skinner: 1. På bakgrunn av historien - Jeg har ikke spist på lenge 2. Parallelle responser - Lukten av mat gjør at jeg får vann i munnen 3. Responser i kontakt med offentlig stimuli - Jeg er grådig 4. Annen verbal atferd som beskriver tendensen eller sannsynligheten for at snakkeren vil spise - Jeg kunne spist en hest og Jeg har sultsmerter s. 135
En respons kan kontrollere en annen Automatisk selvstimulering (selvsnakk) Intraverbale responser frambringer fri assosiasjon Avgjørende for analysen av prosesser involvert i komposisjon og tenkning s. 138-139
Selvtacting Verbal atferd som er kontrollert av snakkerens andre atferder i fortid, nåtid og fremtid Bidrar til beskrivelser og forklaringer på egen atferd pålitelig? Atferd som å si følelsen av, forestilling, kunnskap og å vite; er definert som privat og må forklares annerledes Sosial forsterkning leder en til å kjenne seg selv Gjennom gradvis økt verbalt fellesskap blir vi bevisste s. 139-140
Responser av skjult atferd Vi betinger energisk atferd ved å forsterke den differensielt Atferden kan reduseres til under grensen mellom offentlig og skjult atferd, men fortsatt forekomme den er forsterkende for snakkeren Atferden kan straffes og blir skjult, men er fortsatt forsterkende for snakkeren Opprettholdt av samme stimuli, men responsens størrelse reduseres s. 140-141
Responser for fortidsatferd Gårsdagens atferd står ikke ansvarlig for beskrivelsen som gjøres i dag Styres av snakkerens historie; ikke minnet Innebærer ofte feil For å få andre til å huske gir vi derfor informasjon: Hva var det jeg viste deg i går? Hva var det jeg viste deg i går, da du satt der? Hva var det jeg viste deg i går, da du satt der? Jeg holdt den i hånden min på denne måten s. 142
Responser for potensiell atferd Vi ser en leaguan og tenker (istedenfor å si): Det er en leguan Vi er kanskje ikke sikre på at det er en leguaen Stimulus er uklar og atypisk Vi kan ikke se øglen klart mellom buskene Felleskapet er ikke interessert Vi holder tilbake responsen pga. usikkerhet om lytteren bryr seg s. 143
Responser for fremtidig atferd Jeg skal stå på ski i morgen er ikke bokstavelig talt en respons for fremtidig atferd Irrelevant til fortidens hendelser har ikke fremtidige hendelser noen plass i kausale analyser s. 144
Responser for variablene som kontrollerer atferden Beskrivelse av formålet med det vi gjør For nåværende forutsetninger, inkludert været, planene mine og arrangementer jeg har med mine venner, skal jeg, som jeg ofte gjør under omstendighetene, stå på ski Eller: Jeg skal stå på ski i morgen s. 144
Responser for variablene som kontrollerer atferden forts. Vi tacter ikke formålet, men kontrollerende stimulus Jeg burde gå er det samme som Jeg går stort sett under disse omstendighetene Hvis jeg går får jeg noe igjen for det Hvis jeg går slipper jeg unna ubehaget ved ikke å gå s. 145
Responsene for sannsynligheten av at atferd forekommer Jeg vil sannsynligvis gå eller Jeg kommer sikkert til å gå Vi beskriver ut fra historien vår som en evaluering av de nevnte atferdene eller av nåværende variabler s. 145-146