Inføring i RFT. Relasjonell rammeteori. Gjensidig utledning. Kombinerende utledning

Transkript

1 Inføring i RFT Relasjonell rammeteori Relational Frame Theory Storefjell Mye av det vi sier og reagerer på som lyttere er direkte lært Men hos verbale personer er enda mer utledet, slik utledning skjer på tre måter Gjensidig utledning Hvis en person lærer at det er bestemte relasjoner mellom A og B, kan personen også utlede relasjoner mellom B og A, det vil si gjensidig: Er Petter eldre enn Tore, er Tore også yngre enn Petter. Den siste relasjonen er utledet. Kombinerende utledning Dette er også en gjensidig utledning, men minst to relasjoner er involvert: Hvis A og B er relaterte på spesielle måter, og B og C er relaterte på spesielle måter, kan vi utlede en rekke relasjoner mellom A og C. Hvis Tore er eldre enn Ole, er Petter eldre enn Ole og Ole er yngre enn Petter. Hvis dette er ungdommer, og vi vet at Ole kan kjøre bil, er sjansen under ellers like forhold enda større for at Tore, og iallfall Petter, kan gå kjøre bil. Omdanning av funksjoner Transformation of functions Hvis det er en utledet relasjon mellom A og B, og A har noen stimulusfunksjoner i tillegg, vil B få noen av As funksjoner. B omdannes som følge av den utledete relasjonen til A. Eksempel frykt for hunder, personer. Utledning er generaliserte operanter, det vil si generelle, lærte ferdigheter i å relatere stimuli. Disse foregår i et utall av relasjonelle rammer. Relasjonelle rammer, eller å ramme inn relasjonelt, er spesifikke former for arbitrært anvendbar relasjonell respondering i form av gjensidig og kombinerende utledning og omdanning av funksjoner. 1

2 Noen viktige rammer At relasjonell respondering er arbitrært (vilkårlig) anvendbar betyr at vi i prinsippet kan relatere nær sagt (1) hva som helst nær sagt (2) hvordan som helst. Koordinering: Denne anses som mest grunnleggende, og innebærer relasjoner som lik, samme og identisk. Benevning, det vil si å kategorisere, er koordinering. Stimuli trenger i utgangspunktet ikke å ha noe felles for at vi skal koordinere dem, jfr. at innramming er arbitrær. Motsetning: Gitt et referansepunkt er en motsetning en bestemt retning i en bestemt grad fra dette punktet. Trygg er motsatt av redd, og vennlig er motsatt av fiendtlig. Motsetning kan også beskrives ved hjelp av ordet ikke. Forskjell: Denne rammen er åpnere og mer komplisert enn motsetning, i og med at det er vanskeligere å spesifisere relasjonen. Får vi vite at en person har et annet aggresjonsnivå, vet vi ikke om nivået er høyere eller lavere. Det må undersøkes nærmere. Sammenligning: Dette innebærer å reagere på hendelser ut fra kvantitative og kvalitative relasjoner langs dimensjoner som fart, grad, tiltrekning osv. Vanlige sammenligninger er større-mindre, høyere-lavere og dårligere-bedre. Hendelsene trenger ikke å ha disse egenskapene i seg selv, men kan få slike funksjoner gjennom relasjonell respondering. Hierarkiske relasjoner: Disse ligner på sammenligning. Fobi er en angslidelse og Orden er et kritierium for tvangslidelse er hierarkier. Rammen tillater flere relasjoner enn sammenligning. Fra de enkle eksemplene kan vi utlede at det finnes flere angslidelser enn fobier og flere kriterier for tvangslidelse enn orden. Fra Åse er mor til Sven og Berit kan vi utlede at Sven og Berit er søsken. 2

3 Tidsmessige relasjoner: Denne har også noe felles med sammenligning, men er mer abstrakt. Tid er egentlig bare endring, som går i én retning. Vanlige tidsrelasjoner i forhold til nå er i dag, i morgen, for to dager siden, i fjor og om ett år. Spatielle relasjoner: Denne går ut på hvor stimuli befinner seg i forhold til hverandre. Det er en form for sammenligning, ofte i form av preposisjoner, som over-under, frambak og inne-ute. Igjen trenger det ikke å være i en formell, bokstavelig forstand, men at stimuli får slike funksjoner via relasjonell innramming. Betingelse og årsak: Vi kan også utlede årsaker og hierarkier av årsaker på grunnlag av rekkefølge, tids- og rommessig nærhet, manipulerbarhet, kulturelle forestillinger og lignende. Deiktiske relasjoner: Dette er ikke minst ulike perspektiver som her-der, nå-da, jeg-du, vi-dem. De ulike delene har ingen formelle motstykker. Det ser ut for at de er lært gjennom svar på spørsmål som hva gjør du nå?, hva gjorde du da?, hva gjør du her?, hva gjør du der?, hva gjør jeg her?. Omgivelsene er ulike hver gang, men relasjonelle egenskaper som jegdu, her-der og nå-da er konstante. Fra utledete relasjoner kan vi utlede nye relasjoner, og danne komplekse nettverk av relasjoner. I følge RFT er utledete relasjoner kjernen i avansert verbal atferd, både snakking og lytting. RFT og Verbal atferd 3

4 Verbal atferd vs Språk Def. av verbal atferd er alt for vid Verbal atferd er for kommunikasjon det samme som fysiologi er for kroppen. Den er definert ved funksjon Språk er for kommunikasjon det somme som anatomi er for kroppen Det er definert ved struktur Det unike med verbal atferd er at den oppnår forsterkning gjennom andres atferd. Det leder til at det meste kan defineres som verbal atferd, avhengig av at en definerer en relasjon som et verbalt samfunn. Def. av verbal atferd er ikke funksjonell Skinners hensikt var å gi en funksjonell definisjon av verbal atferd, men definisjonen dreier seg ikke om historien til organismen som studeres, men om historien til andre organismer: Som snakker eller skriver, resulterer en persons verbale atferd i stimuli (auditive eller visuelle) som endrer atferd hos andre (som når en spør om noe, gir ordrer eller gir informasjon). Som lytter eller leser blir en påvirket av stimuli som er resultat av andres verbale atferd (som når de svarer, følger ordre eller responderer iht til informasjonen som gis). Dette er bare et meningsløst overgangslysbilde. Bør Skinners definisjon av verbal atferd utvides? Atferd som forsterkes gjennom andres atferd er en svær klasse av atferd. Bare verbal atferd som ikke er direkte lært regnes som verbal atferd innenfor RFT. Når det gjelder praktiske følger av definisjonen av verbal atferd, enten en legger Skinner eller RFT til grunn, er det iallfall tre ting å si: (1) Direkte trente utsagn kan være like nyttige for personen som generaliserte utsagn kan være, (2) svakfungerende personer har kanskje ikke mulighet for å lære noe annet, og (3) generalisering, det vil si ekte verbal atferd, vil alltid være målet, i den grad det er realistisk. Hva var BF Skinners poeng? It is in terms of these variables of the contingencies arranged by the verbal community that verbal behavior can be defined and analyzed. Verbal Behavior s

5 Karakteristikk av verbal atferd Indirekte Arbitrær (vilkårlig/symbolsk) Spesifiserende Gjennomtrengende Inntrengende til ikke-verbale domener Utbredelse av sosial innflytelse Omdefinering av tid Grunleggende konsept i RFT Deriverte stimulusfunksjoner er lært atferd (Arbitrært egnet) relasjonell respondering Generiske termer Mutail entailment (Gjensidig forbindelse) - Symmetri Combinatorial entailment - Transitivitet Transfer of function Kontekstuell kontroll C func C rel Stimulusekvivalens Forklarer hvorfor en uten eksplisitt læring kan benevne for eksempel et objekt. Dette er prosesser som ikke er basert på den enkle og kjente prosessen for stimulus-generalisering. Iflg RFT er det som bringer elementene sammen ikke formale egenskaper på en enkel måte, men deres medlemskap i en verbal klasse. Relasjonelle rammer 1. Koordinasjon (coordination) 2. Motsetning (opposition) 3. Distinksjon (distinction) 4. Sammenligning (comparison) Nok et meningsløst overgangslysbilde. Transformasjon av funksjoner Ifølge RFT transformeres stimulusfunksjoner. Ved overføring menes det at en stimulus-funksjon i et stimulus-objekt vil bli overført til et annet stimulus-objekt, ved prosessene direkte læring, "mutual entailment og "combinatorial entailment". Nyttig perspektiv ved for eksempel angstbehandling. 5

6 Verbale hendelser Verbal atferd er den handling som framing events relationally (relasjonell respondering). Verbal stimuli er stimuli som har sin effekt fordi de deltar i relasjonelle rammer. Så hva er en verbal episode iflg RFT? En verbal hendelse er enkelt og greit noe som har dets psykologiske funksjon fordi det deltar i et relasjonelt rammeverk. Hayes, Strosahl & Wilson (1999) Mand Dette er også et overgangbilde, men ikke fullt så poengløst denne gang. Eller jo, det er poengløst. Def: Mand er under kontroll av deprivasjon/aversiv stimulus, og spesifiserer sin forsterker Hva når en mand for et bestemt objekt ikke tidligere har blitt forsterket Verbal mand og ikke-verbal mand Det er tilstedeværelsen av relasjonell respondering med eller uten andre atferdsmessige prosesser som definerer en verbal relasjon. Dette konseptet mht definering av atferdsmessige hendelser som verbale er gjeldende for alle klasser av verbal atferd. Ekkoik Def: Si ord du hører Ikke verbal ekkoik Ekkolali Verbal ekkoik Spørrende gjentakelse Hjelpebetingelse for hukommelsen Tekstuell atferd Def: Si ord du ser Ikke verbal tekstual Høytlesing uten å kunne gjengi innholdet Verbal tekstual Mulighet for å kunne gjengi innholdet 6

7 Intraverbal Ord sekvens uten nøyaktig samsvar mellom den verbale stimulus og den verbale respons Ikke verbal intraverbal Direkte trente relasjoner (tell til tre: en-to-tre ) Verbal intraverbal Tell til tre: en-to-tre Tell baklengs fra tre: tre-to-en Hva er mellom en og tre: to Tact Def: Tact forekommer i nærvær av ikke-verbal stimulus og opprettholdes av sosiale forsterkere Ikke verbal tact Mekanisk tacting; hva som helst som en lærer å gjøre i nærvær av objekter mv. Verbal tact Eksempler Ekstenderte tacts (Generisk, Metaforisk, Metonymisk, Solecistisk) Abstraksjon Autoclit Autoclit forts. Def: Behavior that is evoked by or acts upon other behavior of the speaker. VB s.313 Ikke-verbal autoklit Direkte lært Verbal autoklit Det som ikke er direkte lært Relasjonelle autokliter Strengt tatt er dette gjensidig avhengighet mellom primære verbale operanter som står i et bestemt forhold til hverandre, også kalt gramatikk. MEN.. It is only upon genuinely novel occasions that the listener is specifically manded to modify his behavior. (Verbal Behavior s. 343) altså RFT? Empiri Det er en god empiri ift ekvivalens og de andre rammene. Dvs ekvivalens er da et spesielt tilfelle av et mer generelt fenomen. Men det er et rimelig langt sprang fra denne empirien til beskrivelsen av teorien. Forholdet mellom RFT og ACT 1 2 7

8 Av mangel på gode poenger kan vi vise et bilde.. Se på min lille teddy du Det er en mand. Fulle kvinnfolk er noe orntli dritt. Mens det er en tact, også om en legger RFT til grunn. Teori Relasjonell respondering er operant atferd, men ikke en operant RFT hevdes å være en teori først og fremst fordi en ikke ser andre alternativer. Kompleks atferd som er gjort enkel ved å flytte synspunktet til enden av utførelsen RFT er ikke en teori i det hele tatt, det er en prediksjon ift hvilken retning vi må se etter en teori. David Palmer Relasjonelle rammer En rimelig forklaring er at sensitivitet til relasjoner forklarer variabiliteten mellom mennesker og mellom mennesker og andre raser, ift det som løselig kalles intelligens. David Palmer Syntese? Ved en utvikling av Skinners Verbal Atferd til RFT er det mulig å utvikle en moderne, sammenhengende, naturalistisk og ganske enkelt en funksjonell analytisk forståelse av menneskelig språk som muliggjør en kraftfull utfordring til de mange ikke-atferdsmessige bidragene som finnes innen den psykologiske litteraturen. Holmes et al. (2000) Barnes- Konklusjon En syntese mellom RFT og Verbal Behavior er ikke bare mulig, men den er kanskje nødvendig. Først og fremst for RFT sin egen del, men også for at atferdsanalytisk teori skal bevege seg mot en helhetlig forklaring på kompleks menneskelig atferd. Men der er vi fortsatt ikke kommet helt enda. 8