Møtet starter med omvisning på Midtre Gauldal sykehjem og informasjon kl. 11:00 (Hovedinngangen til sykehjemmet bak Statoil)

Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: 435, Rådhuset Dato: 16.01.2012 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann/sektorsjef. Møtet starter med omvisning på Midtre Gauldal sykehjem og informasjon kl. 11:00 (Hovedinngangen til sykehjemmet bak Statoil) Det vil også bli gitt en orientering fra Hjemmetjenesten på møtet. Sign. Støren, den 05.01.2012

Saksliste Utvalgssaksnr PS 2/12 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referat- og orienteringssaker PS 3/12 Fremtidig legevaktordning i Midtre Gauldal kommune 2010/545 PS 4/12 Bosetting av flyktninger 2012-2015 2011/2858 PS 5/12 Tilskudd til flyktninger bosatt etter avtale med IMDi 2011/2600

PS 2/12 Referatsaker

Saksframlegg Arkivnr. G21 Saksnr. 2010/545-8 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 3/12 16.01.2012 Eldres råd Kommunalt råd for funksjonshemmede Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Fremtidig legevaktordning i Midtre Gauldal kommune Dokumenter i saken: S Fremtidig legevaktordning i Midtre Gauldal kommune Saksopplysninger Bakgrunn Med bakgrunn i henvendelse fra legene i Midtre Gauldal, legger Rådmannen frem utredning av fremtidig legevaktordning. De ønsker å gå inn i et interkommunalt samarbeid med kommunene i Trondheimsområdet om legevaktordningen. Faktiske opplysninger Kommunene har ansvar for å organisere en legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet, herunder - diagnostisering og behandling av akuttmedisinske tilstander - sørge for henvisning ved behov - vurdere, gi råd og veilede ved henvendelse om øyeblikkelig hjelp Legevakta skal sikre alle som oppholder seg i kommunen trygg behandling for tilstander som krever rask behandling av lege i situasjoner og på tider der fastlegen ikke kan benyttes. Legevaktsarbeidet i de norske kommunene er i stadig endring. Flere kommuner i Sør-Trøndelag har valgt å samarbeide ut over kommunegrensene. Vansker med å rekruttere leger til distriktene er en av årsakene til at slike ordninger har kommet i stand, fordi en kommunal legevakt er sårbar og fører til stor vaktbelastning for legene. Vaktene kommer også i tillegg til vanlig arbeidstid i 100 % stilling. Det stilles også større krav til kompetanse og faglig standard, medisinsk utstyr, hjelpepersonell og utrykningsbil.

Det er få kommuner i dag som ikke er med i et interkommunalt samarbeid om legevakt. Dagens legevaktsituasjon i Midtre Gauldal kommune. Legetjenesten i Midtre Gauldal kommune er organisert i henhold til fastelegeordningen, med legekontor på Støren, Støren legesenter. Kommunen har 6 legehjemler og 1 turnuslege. Det er etablert en egen legevaktsordning lokalisert til Støren legesenter, og det er for tiden en 6 - delt vaktturnus. Legen er alene på vakt. Vakt på hverdager starter kl 15:30 og varer til kl 08:00 neste morgen. (16,5 timer). Helgevakt starter fredag kl 15:30 og varer til påfølgende mandag kl 08.00 (64,5 timer). Fastlegeordningen har gitt muligheter til tett oppfølging av kronisk syke samt å drive forebyggende helsearbeid. Dette har medført en reduksjon av behovet for legevakttjeneste. Legevaktsentralen ved Orkdal sykehus har også bidratt til at antallet legevaktshenvendelser er redusert, da man siler henvendelsene etter hastegrad og hva som faktisk er øyeblikkelig hjelp. For noen år siden var det atskillig flere henvendelser på en vanlig hverdagsvakt. I dag har vi 0-5 pas. pr. vakt. Statistikk Konsultasjoner Konsultasjonstyper registreres på ulike koder, og ved å hente ut konsultasjon legevakt (ved oppmøte på kontoret) og sykebesøk legevakt, ser vi en utvikling der henvendelsene har gått gradvis ned hvert år siden 2004 og fram til 2010. Rapport for 2011 foreligger ikke ennå. Gjennomsnitt antall konsultasjoner på legevakt pr.døgn. Konsultasjonene omfatter både oppmøte på legekontoret og sykebesøk. Telefonkonsultasjoner ikke medregnet. 2004 9,4 2005 8,8 2006 7,0 2007 8,0 2008 8,6 2009 6,5 2010 5,9 Rapport for 2010 er foreløpig for 3.kvartal og antallet på 5,9 er framskrevet til for hele året basert på at antall konsultasjoner ligger på samme nivå også i 4.kvartal. Tallene gjelder for hele døgnet, og det er ikke er registrert når på døgnet henvendelsen skjedde. Det skilles ikke mellom hverdag/ helg/ høytider, og det er derfor ikke mulig å skille ut antall konsultasjoner på legevakt for kveld/ natt/ helg- og høytid. Midtre Gauldal er et relativt stort legevaktdistrikt når det gjelder geografi, men med et lite befolkningsgrunnlag. Kommunen er klemt inn mellom store vaktdistrikter, og det er derfor en utfordring å finne eventuelle samarbeidspartnere om legevaktsordningen. Kommunen benytter AMK i Orkdal som tar i mot henvendelser og foretar prioriteringer. Ambulansetjenesten Ambulansetjenesten er en viktig samarbeidspartner for legevakttjenesten. 2

Moderne ambulansekjøretøy med avansert medisinsk utstyr, personell med høy kompetanse (fagbrev) samt trening i akuttmedisinske situasjoner er viktig på et skadested. I Midtre-Gauldal bor det ca 6100 innbyggere fordelt på et areal på 1860 km2, og er i geografisk utstrekning den tredje største kommunen i Sør-Trøndelag etter Oppdal og Røros. Røde Kors Ambulanse Midt-Norge AS driver ambulansetjenestene i kommunene Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus og Røros. Ved Støren Ambulanse er det 7 personer ansatt i 100 % stilling. Ambulansen har i gjennomsnitt ca 2 oppdrag i døgnet og kjører en distanse på ca 74 000 km i året. Sentrale og lokale utviklingstrekk Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin mener at landet bør organiseres i 60 80 legevaktdisrikt som hver omfatter ca. 30000 100000 innbyggere. Dette er nødvendig for å tilfredsstille krav til medisinsk og organisatorisk trygghet. Rapporten er hjelpa nærmest sier at Ingen legevaktlege skal arbeide aleine, hverken inne på legevakta, i sjukebesøk eller ved utrykning. Legen skal ha tilgang til transport (legevaktbil med medisinsk og annet relevant utstyr, registrert som utrykningskjøretøy) med sjåfør med relevant utdanning, for utrykningar og sjukebesøk. I denne rapporten blir morgendagens legevakt beskrevet. Slik som legevaktsordningen drives i Midtre Gauldal i dag, vil en ikke kunne oppfylle de kravene som vil stilles framover. Flere av nabokommunene har tatt hensyn til dette, og utreder mulighet for ytterligere samarbeid mellom kommuner. Kommunal legevakt skal være et moderne, faglig kompetent, effektivt og profesjonelt medisinsk nødhjelpstilbud, samtidig som det også skal være en trygg og sikker arbeidsplass. Samhandlingsreformen har økt bevisstheten rundt samarbeid over kommunegrensene. Vi har i dag større vaktregioner i alle nabokommuner som dekker store geografiske områder. Rapporten... er hjelpa nærmast! Forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt inneholder følgende retningslinjer: Landet bør organiserast i mellom 60 og 80 legevaktdistrikt, typisk med mellom 30 000 og 100 000 innbyggarar innan eit rimeleg areal. Ordningar av ein slik storleik vil vere tilstrekkeleg store til å tilfredsstille foreslåtte forskriftskrav og moderne krav til medisinsk og organisatorisk kvalitet. Legevaktdistriktet skal ha godt utstyrt legevaktstasjon i eigne lokale med legar i tilstadevakt saman med anna helsepersonell. Nklm kjem med forslag om krav til grunnkompetanse for legar og anna helsepersonell som arbeider i legevakt.. Dei aller fleste legevaktdistrikta er i dag etter Nklm si meining for små til å gje kvalitetsmessige gode nok medisinske tenester i framtida. Dei kan óg vere for små til å møte framtidas krav til offentlege organisasjonar, stabile og akseptable vaktordningar og kompetente administrative og faglege støttefunksjonar. Nklm har kalla den nye legevaktordninga for VISJON LEGEVAKT 2015, med tanke på at det i eit 5-6 års perspektiv skal skje vesentlege endringar i organiseringa av legevakt i Norge. Men vi håpar at planen i seg sjølv vil vere eit sterkt signal om endring allereie frå starten av. Mange av forslaga kan gjennomførast umiddelbart av kommunane og legevaktene. Ingen legevaktlege skal arbeide aleine, verken inne på legevakta, i sjukebesøk eller ved utrykning. Legen skal ha tilgang til transport (legevaktbil med medisinsk og anna relevant 3

utstyr, registrert som utrykningskøyretøy) med sjåfør med relevant utdanning, for utrykningar og sjukebesøk. Det antydes fra statlig nye forskrifter i løpet av 2012 om legevakttjenesten, hvor innholdet i denne rapporten blir vektlagt. Vurdering I vurderingen er det lagt vekt på medisinsk-faglig kompetanse og kvalitet, trygghet for pasientene, arbeidsmiljø og rekruttering. Dagens legevaktsordning har så langt gitt et godt tilbud til kommunens innbyggere, men medfører stor vaktbelastning med mange timer beredskapsarbeid for legen. Det oppleves lite attraktivt å gå hyppige vakter i små vaktdistrikt fordi det gir mange timers vaktberedskap i tillegg til ordinær arbeidstid, og fordi legen jobber alene på vakt uten hjelpepersonell, noe som kan skape belastninger og utrygghet både for lege og pasienter. Større vaktdistrikt gir romsligere vaktturnus og sjeldnere legevakt. Det er få kommuner i dag som ikke er med i et interkommunalt samarbeid om legevakt. For Midtre Gauldal vil Melhus og Trondheimsregionen være en naturlig samarbeidspartner for legevakttjenesten. Midtre Gauldal har allerede en samarbeidsavtale om interkommunalt samarbeid i Trondheimsområdet. I dag er det etablert samarbeid om legevakta i kommunene Trondheim, Melhus, Klæbu og Malvik. Legene inngår i legevaktssamarbeidet i Trondheimsområdet, og alle henvendelser går dit. Dette omfatter: - Bemannet legevakt for pasientbehandling - Ambulerende legevakt i utstyrt og bemannet ambulanse - Legevaktsentral (telefontjeneste) (LVS - AMK) - Administrasjon og kvalitetssikring - Samarbeidsutvalg - Godt fagmiljø og faglig oppdatering - Avansert medisinsk utstyr og tilgjengelige laboratorietjenester - Tilstrekkelig mengde akuttmedisinske situasjoner - Hjelpepersonell på vakt Dette betyr også sikkerhet både for lege og pasient og trygg arbeidsplass Tidsrom - Avtalen gjelder legevakttjeneste i tidsperiodene: - hverdager 15.30 08.00 - lørdag, søndag og helligdager hele døgnet - julaften og nyttårsaften (hvis utenom helg), og onsdag før påske: 12.00 08.00 Resterende del av døgnet sørger hver kommune for at sin respektive legetjeneste er tilgjengelig for akutt helsehjelp. LVS (telefontjenesten) gjelder hele døgnet. I vurderingen legges vekt på følgende kriterier: 1. Medisinskfaglig kompetanse og kvalitetssikring For å ha tilstrekkelig ressurstilgang, bemanning og kompetanse, må legevakta være av et visst omfang. Dette er viktig for å ha tilgjengelig medisinsk utstyr, laboratorieutstyr/ 4

laboratorietjenester, hjelpepersonell, administrasjon og journalsystem, samt at en må ha en viss mengde akuttmedisinske situasjoner så helsepersonellet er godt nok trent for å kunne ta hånd om de akuttmedisinske situasjonene som kan oppstå på vakt. 2. Trygghet for pasientene I andre større legevaktdistrikt er det ikke registrert noen negative hendelser på grunn av lange avstander. Det gir trygghet å være nært et sykehus når en akuttmedisinsk tilstand oppstår. Ambulansetjenesten både utrykningsbilene med base på Støren og Norsk luftambulanse med base på Tiller som brukes ved medisinske nødssituasjoner, har gjennomgått en betydelig medisinsk oppgradering og er helsevesenets forlengede arm i distriktene. Ambulansepersonellet er også godt trent på akuttmedisinske situasjoner. 3. Arbeidsmiljøet for legene Godt og trygt arbeidsmiljø for legevaktlege og hjelpepersonell er viktig. Det anbefales ikke at legevaktlege skal arbeide alene. Det finnes en del tilfeller av trusler og vold på vakt, og dette utgjør en sikkerhetsrisiko både for lege og andre pasienter. 4. Rekruttering og stabilisering av leger Ved å delta i et større legevaktsamarbeid vil legene både bli en del av et større fagmiljø, noe som er positivt, og de vil få mindre vaktbelastning. Erfaringer viser at det kan være problemer med rekruttering i mindre legevaktdistrikt med stor vaktbelastning, som kommer i tillegg til 100 % stilling. Økonomiske konsekvenser Kostnader: Kostnadsmessig vil ikke en ny ordning med legevaktsamarbeid bli dyrere enn dagens ordning, og vil ligge på rundt 1 mill. kr. pr. år, som er omtrent samme nivå som i dag. På sikt vil dagens ordning bli betydelig mer kostbar, da vi må ansette hjelpepersonell (ca. 3 4 årsverk) og ha utrykningskjøretøy med utstyr og sjåfør tilgjengelig. Tils. 4-5 årsverk til en kostnad av ca. 2,5 mill. kr. Oppsummering og anbefaling Med bakgrunn i en slik vurdering søker Midtre Gauldal kommune om å bli med i legevaktsamarbeidet i Trondheimsområdet, ut fra følgende begrunnelse: 1. Medisinskfaglig kompetanse og kvalitetssikring For å ha tilstrekkelig ressurstilgang, bemanning og kompetanse, må legevakta være av et visst omfang. Dette er viktig for å ha tilgjengelig medisinsk utstyr, laboratorieutstyr, hjelpepersonell, administrasjon og journalsystem, samt at en må ha en viss mengde akuttmedisinske situasjoner så helsepersonellet er godt nok trent for å kunne ta hånd om de akuttmedisinske situasjonene som kan oppstå på vakt. 2. Trygghet for pasientene I andre større legevaktdistrikt er det ikke registrert noen negative hendelser på grunn av lange avstander. Det gir trygghet å være nært et sykehus når en akuttmedisinsk tilstand oppstår. Ambulansetjenesten både utrykningsbilene med base på Støren og Norsk luftambulanse med base på Tiller og som brukes ved medisinske nødsituasjoner, har gjennomgått en betydelig 5

medisinsk oppgradering og er helsevesenets forlengede arm i distriktene. Ambulansepersonellet er også godt trent på akuttmedisinske situasjoner. 3. Arbeidsmiljøet for legene Godt og trygt arbeidsmiljø for legevaktlege og hjelpepersonell er viktig. Det anbefales ikke at legevaktlege skal arbeide alene. Det finnes en del tilfeller av trusler og vold på vakt, og dette utgjør en sikkerhetsrisiko både for lege og andre pasienter. 4. Rekruttering og stabilisering av leger Ved å delta i et større legevaktsamarbeid vil legene både bli en del av et større fagmiljø, noe som er positivt, og de vil få mindre vaktbelastning. Erfaringer viser at det kan være problemer med rekruttering i mindre legevaktdistrikt med stor vaktbelastning, som kommer i tillegg til 100 % stilling. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommune søker om å bli med i felles legevaktsamarbeid med kommunene i Trondheimsområdet (Trondheim, Melhus, Klæbu og Malvik). - Avtalen gjelder legevakttjeneste i tidsperiodene: - hverdager 15.30 08.00 - lørdag, søndag og helligdager hele døgnet - julaften og nyttårsaften (hvis utenom helg), og onsdag før påske: 12.00 08.00 Resterende del av døgnet sørger hver kommune for at sin respektive legetjeneste er tilgjengelig for akutt helsehjelp. LVS (telefontjenesten) gjelder hele døgnet. Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr) 6

Saksframlegg Arkivnr. F31 Saksnr. 2011/2858-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 4/12 16.01.2012 Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Bosetting av flyktninger 2012-2015 Vedlegg 1 Anmodning om bosetting av flyktninger i 2012 2 Strategiplan for bosetting og integrering av innvandrere i Midtre Gauldal kommune 2012-2015 - vedtatt av k-styret 200611 i sak 32/11 3 Husbankens arbeid rettet mot flyktninger 4 Fremskaffelse av boliger til bosetting av flyktninger Saksopplysninger Anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i brev datert 26.09.11 anmodet Midtre Gauldal kommune om å bosette 10 flyktninger i 2012. Eventuelle familiegjenforeninger kommer i tillegg. IMDi koordinerer bosettingsarbeidet i Norge og administrerer integreringstilskuddet. De har også et ansvar for oppfølging av kommunene, men de legger ingen føringer for hvordan kommunene skal gjennomføre arbeidet med flyktninger. Når kommunen har en bolig ledig for bosetting tar NAV kontakt med IMDi, som deretter formidler en flyktning som venter på bosettingskommune. Når IMDi anmoder kommuner om bosetting av flyktninger, anmoder de alltid om minst ti personer. De ønsker at kommunene har en viss størrelse på arbeidet av flere årsaker; - Opprettholde et mottaksapparat som arbeider med flyktninger - Opprettholde et godt faglig nivå på bosettings- og integreringsarbeidet - Flyktningene får et større sosialt miljø og unngår isolasjon

- Dersom det skal opprettholdes et mottaksapparat med god kompetanse, bør det bosettes minst ti flyktninger årlig for at det samtidig skal være økonomisk lønnsomt for kommunen. Strategiplanen I 2011 vedtok kommunestyret Strategiplan for bosetting og integrering i Midtre Gauldal kommune 2012-2015. Planen har to hovedmål: 1. Alt bosettings- og integreringsarbeid skal legge til rette for likestilling når det gjelder muligheter, rettigheter og plikter til deltakelse i samfunnet for alle innbyggere i Midtre Gauldal. 2. Integreringsarbeidet legges opp slik at innvandrerne velger å bosette seg varig i kommunen og bidrar til verdiskapning og vekst. Strategiplanen omhandler alle innvandrere. Denne saken omhandler kun flyktninger. Tiltak 1.2 i strategiplanen er utarbeiding av 4-års planer for bosetting av 10 flyktninger årlig. Ansvarlig for dette er Rådmannen/NAV, i samarbeid med IMDi. Det er viktig å presisere at en flyktning i denne sammenhengen er en person som utløser tilskudd fra IMDi til den kommunen vedkommende er folkeregistrert i. Denne gruppen har fått vedtak om opphold i Norge, og må ikke forveksles med asylsøkere. Vanligvis mottar kommunen tilskudd i fem år etter bosetting. Med flyktninger følger også tilskudd til voksenopplæringa i kommunen. Dette tilskuddet er viktig for å opprettholde tilbudet om gratis norskopplæring til de gruppene som har rett på det. Alternativet er å betale andre kommuner for å gjennomføre norskopplæringen. Status på bosettingsarbeidet i Midtre Gauldal De siste fem årene har det blitt bosatt 19 flyktninger i Midtre Gauldal kommune. I tillegg har det kommet fire på familiegjenforening. I 2010 ble det vedtatt å bosette ti flyktninger. På grunn av mangel på boliger ble det gjennomført fire bosettinger. Vedtaket for 2011 var å bosette de seks som gjenstod fra 2010. I 2011 har det blitt bosatt fire flyktninger. Det har vært utfordrende å fremskaffe boliger til bosetting av flyktninger. Vedlegg 4 omhandler arbeidet som er gjort for å bygge/kjøpe boliger for dette formålet. I tillegg har NAV annonsert etter private leiligheter for eventuell fremleie. Dette har ført til flere henvendelser, men foreløpig ingen avtaler. Vedtaket angående bosetting i 2011 var som følger: 1. Midtre Gauldal kommune endrer målsettingen om at det kan bo 45 flyktninger til 30 flyktninger. 2. Midtre Gauldal kommune vil ikke bosette nye flyktninger i 2011. Vedtak fra 2010 opprettholdes. 3. Det fremmes en ny sak i 2012 angående eventuelt fremtidig bosetting av nye flyktninger. 4. Midtre Gauldal kommune disponerer et visst antall boliger og leiligheter på Støren for flyktninger i integreringsperioden. Det forutsettes at dette blir gjennomgangsboliger. Punkt 1 i vedtaket omhandler taket på antall flyktninger som kan bo i kommunen, dvs. antall personer som kommunen kan motta integreringstilskudd for. Et slikt tak kan begrense antall bosettinger. IMDi presiserer i sin anmodning for 2012 at de ikke ønsker vedtaksformuleringer

som skaper uklarhet i hvor mange flyktninger kommunen faktisk kommer til å ta imot. Slike vedtak begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Punkt 4 omhandler kommunale boliger. Flyktninger blir vanligvis bosatt i kommunale boliger og får en husleiekontrakt med tre års varighet. Flyktninger skal etter hvert finne bolig på det private markedet, og de uttaler også selv at dette er et mål. NAV har blitt gjennomført flere tiltak for å stimulere til utflytting fra kommunale boliger. For det første blir flyktninger informert om at kommunale boliger er ment å være midlertidige, og de får informasjon om hvordan de skal gå fram for å finne en bolig på det private leiemarkedet. Videre er det blitt innført et tilskudd på kr 3.000,- til de som flytter til privat bolig innad i kommunen innen tre år etter bosetting. I 2011 flyttet ingen flyktninger ut av kommunale boliger. Det synes å være to hovedårsaker til dette. For det første er kommunale leiligheter relativt billige å leie. For det andre kan mange utleiere være skeptiske til innvandrere, særlig flyktninger som har såkalt ikke-vestlig bakgrunn. Samtidig er de fleste flyktningene som bor i kommunale boliger i dag relativt nyankomne, og de har fremdeles tid til å flytte ut før husleiekontrakten utgår. I 2011 startet kommunen med å utarbeide en boligsosial handlingsplan. Vurdering Strategiplanen for bosetting og integrering har som tiltak å utarbeide 4-års planer for bosetting av ti flyktninger årlig. Dette arbeidet må eventuelt starte umiddelbart i etterkant av politisk vedtak om bosetting. Kommunen jobber kontinuerlig med å fremskaffe boliger til bosetting av flyktninger. En helhetlig strategi for dette arbeidet bør utarbeides i boligsosial handlingsplan. Samtidig trenger arbeidet støtte fra politisk hold for å gjennomføres. Kommunen disponerer et visst antall boliger på Støren, og disse skal være gjennomgangsboliger. NAV vil fortsette å arbeide med å stimulere til utflytting fra kommunale boliger. De siste to årene har det blitt bosatt fire flyktninger årlig. NAV flyktningtjenesten har derfor gått med underskudd, og det har vært nødvendig å bruke midler av flyktningfondet. Dersom arbeidet med flyktinger skal opprettholdes må antall bosettinger økes. Det henvises også til IMDi s vurdering på dette området. Rådmannen ser ikke hensikten med et tak for antall flyktninger som kan bo i kommunen. Dette regulerer seg selv ut fra vedtak om antall bosettinger som skal gjennomføres. Dessuten ønsker ikke IMDi denne typen forbehold. Økonomiske konsekvenser Alle utgifter til bosetting og integrering av flyktninger belastes flyktningfondet, og påvirker dermed ikke ordinært driftsbudsjett. Dersom arbeidet med bosetting og integrering drives godt skal det være mulig å bruke midler fra integreringstilskuddet til å styrke de avdelingene i kommunen som har mye arbeid med flyktninger og innvandrere. Dette gjelder NAV, voksenopplæringen, helsestasjonen med flere. Tilskuddet som følger med flyktninger til voksenopplæringen i kommunen er av avgjørende betydning dersom kommunen skal ha mulighet til å tilby opplæring i norsk og samfunnsfag til de gruppene som har krav på dette.

Rådmannens innstilling Vedtak om bosetting av 40 flyktninger i perioden 2012-2015 i henhold til Tiltak 1.2 i Strategiplanen for bosetting og integrering. Bosetting skal så langt som mulig fordeles slik at det blir bosatt 10 flyktninger årlig, men det er rom for noe variasjon fra år til år. Det settes ikke noe tak for antall flyktninger som kan bo i kommunen. Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr)

Strategiplan for BOSETTING OG INTEGRERING AV INNVANDRERE i Midtre Gauldal kommune 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret 20.06.2011 i sak 32/11

Innhold Side Forord... 2 Innledning... 3 Oppdrag og forankring------------------------------------------------------------------------------------------ 3 Om arbeidet med strategiplanen------------------------------------------------------------------------------- 3 Antall innvandrere i Midtre Gauldal-------------------------------------------------------------------------- 4 Om bruk av begrepene flyktning og innvandrer i planen -------------------------------------------------- 4 Om integrering--------------------------------------------------------------------------------------------------- 4 Behov som skal dekkes og aktiviteter som må gjøres ------------------------------------------------------ 5 Økonomi ---------------------------------------------------------------------------------------------------------- 6 Hovedmål for bosettings- og integreringsarbeidet i Midtre Gauldal... 9 Aktivitetsområder... 10 1. Organisering av bosettings- og integreringsarbeidet---------------------------------------------------10 2. Ankomst og bosetting--------------------------------------------------------------------------------------12 3. Bolig og fungering i nærmiljøet --------------------------------------------------------------------------13 4. Kvalifisering, arbeid og inntektssikring -----------------------------------------------------------------14 5. Barnehage og skole-----------------------------------------------------------------------------------------17 6. Helse----------------------------------------------------------------------------------------------------------21 7. Kultur, fritid og livskvalitet -------------------------------------------------------------------------------23 Vedlegg... 25 Definisjoner og ordforklaring---------------------------------------------------------------------------------25 Tiltak/virkemidler som brukes av NAV---------------------------------------------------------------------28 1 av 28

Forord Vi har gjennom denne planen forsøkt å fange opp de fleste sider ved arbeidet med integrering av innvandrere i vår kommune. Vider har vi formulert målsettinger for arbeidet og foreslått konkrete tiltak for hvordan arbeidet skal gjennomføres. Vi har valgt å utvide målgruppen for planen til å omfatte alle innvandrere i Midtre Gauldal. Bosatte innvandrere har samme rettigheter og plikter som øvrige innbyggere i kommunen. Vår erfaring er at integrering er et utfordrende arbeid som krever tydelig definerte oppgaver og klarhet i ansvarsforhold. Skal vi lykkes i integreringsarbeidet krever det forståelse hos alle parter i lokalsamfunnet for de utfordringer som kan være knyttet til forskjeller i kultur og bakgrunn. I planen legges det vekt på å: Ivareta kommunens ansvar for bosetting av flyktninger etter gjeldende bestemmelser. Ivareta kommuneplanens målsetting om varig bosetting av innvandrere. Skape trivsel, livskvalitet og gode levekår for alle innvandrere. Skape forståelse og toleranse for andre kulturer, religioner og det som virker fremmed. I planprosessen har medarbeidere fra flere av enhetene i kommunen deltatt med stort engasjement, og prosessen har bidratt til gjensidig læring og utvikling. Styringsgruppa takker for alle bidrag. Støren, den 28. april 2011 Bodil Brå Alsvik Leder styringsgruppa Jens Haugen Prosjektleder Solveig Hofstad Oddveig Børset Åge Selven 2 av 28

Innledning Oppdrag og forankring Oppdraget om å evaluere dagens flyktningetjeneste og utarbeide en ny strategiplan for bosetting og integrering av innvandrere, er gitt av rådmannen. Tidligere plan for arbeidet med flyktninger hadde en planhorisont fram til 2005. En strategiplan innebærer at det skal utarbeides overordnede, langsiktige mål og tiltak for hvordan Midtre Gauldal kommune skal utnytte ressursene for å oppnå best mulig integrering av innvandrere i Midtre Gauldalsamfunnet. Strategiplanen er forankret i Kommuneplanens samfunnsdel og skal bidra til å realisere følgende vedtatte målsettinger: Tjenestene samordnes på tvers av faggrupper for å tilrettelegge best mulig for den enkelte bruker (tjenesteproduksjon). Bidra til at flest mulig får tatt i bruk sine menneskelige ressurser i arbeidslivet gjennom tett samarbeid med NAV- kontor og arbeidsliv (sosial trygghet og folkehelse). Sikre god samhandling mellom aktørene til enkeltmenneskers beste (sosial trygghet og folkehelse). Integrere arbeidsinnvandrere og flyktninger med tanke på varig bosetting (befolkningsutvikling og bosetting). Om arbeidet med strategiplanen Arbeidet med planen har vært organisert som et prosjekt: Styringsgruppe: Ass. rådmann Bodil Brå Alsvik, leder, enhetsleder NAV Solveig Hofstad, enhetsleder Helse og familie Oddveig Børset og leder voksenopplæringen Åge Selven. Prosjektleder: Jens Haugen Referanse-/arbeidsgrupper: Utvidet styringsgruppe med representanter for helsestasjon, flyktningtjenesten, skolene og barnehagene Ressurser: Arbeidet er gjennomført med eksisterende ressurser i organisasjonen. Arbeidet har vært gjennomført på følgende måte: 1. Utarbeiding av en oversikt over de oppgaver som må gjennomføres i kommunen knyttet til innvandrere som flytter til kommunen (flyktninger, arbeidsinnvandrere m.fl.). 2. Vurdering av: 3 av 28

a. Hvordan dette arbeidet fungerer i dag sett fra kommunens ulike enheter/ avdelinger. b. Hvordan brukerne våre opplever tjenestene i dag. c. Hvordan brukernes behov kan dekkes. 3. I arbeidet er det innhentet tips og erfaringer fra tilsvarende plandokument i andre kommuner. 4. Utarbeiding av strategidokument for bosetting og integrering av innvandrere. Styringsgruppen besluttet på sitt første møte å benytte samlebetegnelsen innvandrer istedenfor flyktning. Det bor i dag mange personer med utenlandsk bakgrunn i Midtre Gauldal som pr. definisjon ikke er flyktninger. Antall innvandrere i Midtre Gauldal Innvandrere i kommunene - Tall pr. 31.12 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Innbyggere 5 873 5 889 5 910 5 950 6 012 6 015 Innvandring 67 70 76 134 118 100 Utvandring 8 13 31 48 48 103 Netto innvandring (Fra utlandet) 1 59 57 45 86 70-3 Utenlandske statsborgere bosatt 31.12 2 178 218 252 343 326 388 Utenlandske statsborgere bosatt 31.12 % 2 3,0 3,7 4,3 5,8 5,4 6,5 Innvandrere med flyktningestatus 3 31 25 19 15 22 23 Kilde: SSB - 1 Tabell 01223, 2 Tabell 07110, 3 Nav Midtre Gauldal Om bruk av begrepene flyktning og innvandrer i planen Flyktning I planen brukes flyktning om de som er utenlandske statsborger og som har fått innvilget flyktningstatus (politisk asyl eller opphold på humanitært grunnlag) og personer som blir familiegjenforent med disse. Flyktninger som bosetter seg i Midtre Gauldal kan enten være de som kommunen bosetter etter avtale med IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) eller de som flytter hit fra andre kommuner (sekundærbosetting). Innvandrer Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge, eller personer som er født i Norge, men som har to utenlandsfødte foreldre (SSB s definisjon). Begrepet innvandrer blir derfor en samlebetegnelse som inkluderer både flyktninger, arbeidsinnvandrere og alle andre innvandrere. Om integrering Integrering betyr at innvandrere blir funksjonsdyktige medlemmer i samfunnet. Det innebærer at man legger til rette for at alle innbyggerne i kommunen skal beherske norsk språk godt, 4 av 28

samt forstå og delta i samfunnslivet på tvers av etniske skillelinjer uten at noen må gi slipp på egen identitet, kultur, egenart og særpreg. Integrering er en prosess som fra kommunens side krever planmessig, tverrfaglig arbeid med mange aktører. Det krever god organisering og samordning. Kommunen og majoritetsbefolkningen må ta ansvar for å legge til rette for integreringen. En vellykket integrering krever engasjement og vilje både fra innvandrerne og lokalsamfunnet i forhold til tilpasning, endring og forståelse for kulturforskjeller. Lokalsamfunnets utfordring ligger blant annet i å anerkjenne de nyankomnes annerledeshet, kunnskaper og ferdigheter, samt å se muligheter for kulturell berikelse og nye løsninger på samfunnets behov for arbeidskraft. Det er av grunnleggende betydning for integreringen at innvandrerne tilegner seg gode norskkunnskaper og forståelse av norsk samfunn og kultur, for derigjennom å kvalifisere seg for det norske arbeidslivet. All erfaring viser at integrering skjer best og raskest gjennom personlig kontakt mellom innvandrere og representanter for majoritetsbefolkningen. Et annet moment for å få til rask og god integrering er at det stilles krav som gjør at den enkelte innvandrer motiveres til å yte sitt beste ut fra sine forutsetninger. Behov som skal dekkes og aktiviteter som må gjøres Målet er at alle innvandrere som bosetter seg i Midtre Gauldal, både flyktninger, arbeidsinnvandrere og andre får mulighet til å bo og leve på samme måte som øvrige innbyggere i kommunen. For å legge til rette for dette er det naturlig å dele arbeidet inn i 3 faser. Fase 1 er planleggingsfasen For flyktninger som mottas etter avtale med IMDI må ankomst og etablering planlegges godt. For andre innvandrere må det også være plan for hvordan disse skal kontaktes. Hvordan skal behovet for barnehage- og skoleplass avklares, osv. Ofte er disse usynlig før de selv tar kontakt. Fase 2 er ankomstfasen Da skal flyktningene tas i mot og bli bosatt. Dette medfører mange forskjellige aktiviteter som må fungere på en hensiktsmessig og god måte. Også andre innvandrere kan ha spesielle behov i den første tiden etter at de er kommet til kommunen. Særlig informasjon om kommunen, skaffe barnehage- og skoleplass osv. Fase 3 er integreringsfasen Det er arbeidet med å få alle innvandrere til å bli integrert i vårt samfunn slik at de trives og fungere sammen med oss. For flyktningene er det egne ordninger for dette, mens det for de øvrige innvandrerne er opp til kommunen å legge til rette for integrering. De enkelte målgrupper blir berørt i varierende grad i de enkelte faser. 1: Planleggingsfasen Aktivitet Dagens ansvar Aktivitetsområde* 1 Planlegging NAV/m.fl. 2 2: Ankomstfasen 5 av 28

Aktivitet Dagens ansvar Aktivitetsområde* 1 Henting / Mottak NAV 2 2 Etablering i bolig NAV/EKT 3 3 Sørge for helsesjekk NAV/Helsestasjon 2/8 4 Sørge for barnehageplass og skoletilbud til barna Barnehage og grunnskolen 6 5 Informasjon om å leve i MG NAV/Voksenopplæringen 2 6 Kartlegging og utarbeiding individuelle planer 3: Integreringsfasen NAV/Voksenopplæringen 2 Aktivitet Dagens ansvar Aktivitetsområde* 1 Opplæring i norsk/samfunnsfag Voksenopplæringen 4 2 Barna i barnehage / skole Barnehager og skoler 6 3 Bistand til å komme i arbeid NAV 4/5 4 Inntektssikring NAV 5 5 Helse, lege, barnevern osv. Helse og familie 7 6 Etablere kontaktnett/skape trivsel osv. NAV m/flere 8 *Aktivitetsområdene grupperes slik: 1. Organisering av bosettings- og integreringsarbeidet - side 12 2. Ankomst og etablering - side 12 3. Bosetting - side 13 4. Kvalifisering - side 14 5. Arbeid og inntektssikring - side Feil! Bokmerke er ikke definert. 6. Barnehage og skole - side 17 7. Helse side 21 8. Kultur, fritid og livskvalitet - side 23 Økonomi Tilskudd til bosetting av flyktninger Flyktningarbeidet finansieres dels ved øremerkede tilskudd fra staten (integreringstilskuddet), og dels ved kommunale midler. Integreringstilskuddet skal dekke kommunens utgifter til flyktningarbeidet. Beløpet gis for 5 år og reduseres gradvis i perioden. Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2011: 6 av 28

Integreringstilskudd: År Voksne Barn* Enslige voksne Enslige mindreårige 1 (2011) 150 000 130 000 200 000 150 000 2 (2010) 150 000 3 (2009) 131 500 4 (2008) 80 000 5 (2007) 70 000 Fra år 2 til 5 følger alle tilskuddene voksenbeløpene * Personer regnes som voksne det året de fyller 18 år Andre statstilskudd: Skoletilskudd kr 10 500 Barnehagetilskudd kr 20 700 (engangstilskudd) Eldretilskudd kr 138 700 (engangstilskudd) Særskilt tilskudd for enslig mindreårig kr 123 144 Tilskudd ved bosetting av personer med kjente funksjonshemminger o Tilskudd 1: kr 155 400 (engangstilskudd) o Tilskudd 2: Inntil kr 776 800 i inntil 5 år (bosatte etter 01.01.2006). Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven Kommunen mottar tilskudd pr. person i målgruppen som har rett og plikt eller bare rett til opplæring og som har fått oppholds- eller arbeidstillatelse etter 1. september 2005. Tilskuddet blir fordelt over fem år for de som kom inn i ordningen før 2010. For de som kommer inn i ordningen i 2010 eller seinere, vil tilskuddet bli utbetalt over tre år. Tabellen viser utelukkende satsene for 2011: Tilskuddsår Lav sats (3 år) Høy sats (3 år) Lav sats (5 år) Høy sats (5 år) År 1 (2011) 11 300 28 800 År 2 (2010) 19 200 50 600 År 3 (2009) 11 100 30 000 År 4 (2008) 3 500 9 400 År 5 (2007) 3 500 9 400 Tilskuddet har to satser, en høy sats for personer fra Afrika, Asia, Oseania (unntatt Australia og New Zealand), Øst-Europa, Sør-Amerika og Mellom-Amerika. Lav sats gjelder personer fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Videre mottar Midtre Gauldal Kommune grunntilskudd på ca. kr 400 000 og resultattilskudd for hver elev som klarer språkprøven. I 2010 fikk kommunen kr. 1 426 000 som øremerket tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. 7 av 28

Rammetilskudd Når flyktninger og andre innvandrere bosetter seg i kommunen vil kommunen få rammetilskudd for disse. Kravet er at de må være registrert pr. 01.07. året før tilskuddet mottas. For flyktninger er beløpet innbyggertilskuddet uten utgiftsutjevning. For 2011 får kommunen kr 19 047 (15 256 000 / 6 051) pr person med flyktningestatus. For andre innvandrere utgjør beløpet kr 22 158 (134 080 000 / 6 051). I 2011 får kommunen i tillegg som en del av rammetilskuddet ca. kr 700 000 til opplæring av minoritetsspråklige elever. 8 av 28

Hovedmål for bosettings- og integreringsarbeidet i Midtre Gauldal Regjeringen har formulert sitt overordnete mål for arbeidet på flyktning- og innvandrings- området slik: Samfunnstjenlig og styrt innvandring og human, solidarisk og rettssikker asyl- og flyktningpolitikk. Det skal legges til rette for at etterspurt utenlandsk arbeidskraft kommer hit og raskt kan begynne å jobbe. Kommuneplanen 2008 2020 har som mål at arbeidsinnvandrere og flyktninger skal integreres med tanke på varig bosetting. Strategien er at innvandrere skal dekke en del av arbeidskraftbehovet i kommunen. Integrerings- og inkluderingsarbeidet må legges opp slik at innvandrerne velger å bosette seg i kommunen og bidrar til verdiskapning og vekst. I tillegg sies det at kommunen må legge til rette for Livsstilsflyktninger dvs. innvandrere fra f.eks. Nederland og Tyskland som velger bort en urban livsstil for å bosette seg på den norske landsbygda. Tiltak for denne gruppen innvandrere er ikke tatt med i denne planen. På denne bakgrunn fastsettes strategiplanens hovedmål til: 1. Alt bosettings- og integreringsarbeid skal legge til rette for likestilling når det gjelder muligheter, rettigheter og plikter til deltakelse i samfunnet for alle innbyggere i Midtre Gauldal. 2. Integreringsarbeidet legges opp slik at innvandrerne velger å bosette seg varig i kommunen og bidrar til verdiskapning og vekst. 9 av 28

Aktivitetsområder 1. Organisering av bosettings- og integreringsarbeidet Innledning Organiseringen av bosettings- og integreringsarbeidet er viktig for å få best mulig resultat av arbeidet som gjøres. Flyktninger og andre som kommer inn under utlendingsloven og introduksjonsloven, har egne ordninger som må ivaretas. Samtidig må kommuneplanens målsetting om å integrere arbeidsinnvandrere og flyktninger med tanke på varig bosetting gjenspeiles i organisering og arbeid. Kommunenes organisering av arbeidet er svært forskjellig. Det er mange typer oppgaver og behov som skal dekkes. Store kommuner har mulighet til å samle dette i egne avdelinger, mens mindre kommuner må bruke det tjenesteapparat som allerede finnes. Ca. 44 % av kommunene har organisert forvaltningen av introduksjonsloven i NAV. Status Midtre Gauldal kommune har samarbeidsavtale med NAV Sør-Trøndelag om at NAV-Midtre Gauldal har ansvaret for kommunens flyktning- og innvandrertjeneste. Tjenesten omfatter Planlegging av mottak Bosetting og etablering Introduksjonsprogram Arbeidstrening/kvalifisering Introduksjonsstønad I tillegg utføres viktige oppgaver av voksenopplæringen, Helse og familie, skoler og barnehager. For å utvikle arbeidet med integrering av arbeidsinnvandrere, er det gjennomført et eget prosjekt med skjønnstilskudd fra Fylkesmannen. For å koordinere behov og tiltak tverrfaglig er det opprettet et flyktningeteam hvor NAV, voksenopplæringen og Helse og familie er representert. Ved behov blir andre faginstanser innkalt. Flyktningetjenesten dekker utgifter til tolkning de første 5 årene etter bosetting, uansett hvilken offentlig instans det er snakk om. Evaluering Med dagens organisering har NAV hovedansvaret for flyktningetjenesten. NAV s hovedmålsetting er å få flere i arbeid/aktivitet og færre på stønad. Etter introduksjonsprogrammet som NAV gjennomfører, er målet å styrke nyankomne flyktningers mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv, samt økonomisk selvstendighet. Til dette skal deltakerne i programmet få støtte og veiledning av en programrådgiver. Dersom samme person samtidig har ansvar for utbetaling av stønad og skal være boveileder, kan NAV lett få utfordringer i forhold til arbeidet som ligger i rollen som programrådgiver. Samtidig ser 10 av 28

en at det er fordeler med at oppgavene er samlet på et sted. Dette bidrar til en mer helhetlig tjenesteyting og samling av fagkompetanse. Samarbeidet mellom NAV og øvrige enheter som har med flyktninger fungerer godt i dag. Gjennom arbeidet med planen er kommunens organisering av innvandrertjenesten også vurdert. Sett fra flyktningenes side viser evalueringen at rollen til programrådgiver er svært viktig. For å lykkes kreves at programrådgiver er fleksibel, lett tilgjengeling, tydelig, forutsigbar og kan arbeide heltlig i forhold til flyktningenes behov og utfordringer. Sett fra tjenesteapparatets side viser evalueringen at samspillet mellom enkeltmedarbeiderne i organisasjonen og evnen til tverrfaglig samarbeid er viktigst, uansett organisering. I dag fungerer dette tilfredsstillende. En suksessfaktor er klarhet i roller, oppgave- og ansvarsfordeling. Evalueringen viser at dette kan forbedres. Den overordnede planleggingen og styring blir godt i varetatt (kontakten/samarbeidet med IMDI og saksforberedelse til politisk nivå) Det ville imidlertid vært en styrke i arbeidet dersom det hadde vært mulig å få mer langsiktig politiske vedtak i form av fireårsplaner, noe som ville muliggjort et bedre samarbeid med IMDI, bedre ressursbruk og bosetting. Ut fra målene om kvalifiserting, varig bosetting og helhetlig tjenesteproduksjon ser styringsgruppa ingen grunn til å anbefale at rådmannen foretar endringer i dagens organisering, Mål for organisering 1. En organisering av bosettings- og integreringsarbeidet som sikrer overordnet og langsiktig styring, og at arbeidet er samordnet, målrettet og ressurseffektivt. Tiltaksplan 1 Tiltak Ansvarlig Samarbeidspartnere 1.1 Utarbeiding av prosedyrer for å sikre klarhet i roller, ansvars- og oppgavefordeling. 1.2 Utarbeiding av 4-års planer for bosetting av 10 flyktninger årlig. 1.3 Bosetting av årets flyktninger bør skje før 1. september og tilpasses ferieavviklingen. 1.4 Tverrfaglig team for bosetting og integrering må formaliseres med roller, funksjon, deltakere og ansvar for koordinering. 1.5 Bosettings- og integreringsarbeidet synliggjøres i handlingsprogram, budsjett, regnskap og årsmelding. Rådmann/Enhetsle dere Rådmannen / NAV IMDI NAV Rådmann Rådmann 1.6 Styrking av ressursrammen for tolketjeneste. NAV Enhetsledere 11 av 28

2. Ankomst og bosetting Dette aktivitetsområdet omfatter i første rekke flyktningene som kommunen bosetter etter vedtak i kommunestyret og avtale med IMDI. Status Ansvar for ankomst og bosetting av flyktninger har flyktningetjenesten ved NAV. Oppgaven er å forberede og samordne aktiviteter med de andre enhetene og deretter rent praktisk gjennomføre den. Ved ankomst tas flyktningene i mot og etableres i bolig. De gis boveiledning og bistand til å komme i orden. Det gis orientering om Midtre Gauldal, lokalsamfunnet, hvor viktige funksjoner og tjenester finnes og hvordan de fungerer. Videre avklares den helsemessige status, opplæringsbehovet og andre personlige opplysninger registreres. Følger det med barn, varsles barnehage og/eller skole. Evaluering Flyktninger Så langt har bosetting av nye flyktninger ofte foregått i andre halvår. På grunn av ferieavviklingen kan bosetting være mer utfordrende i sommerferien og i desember. Samarbeidet med IMDI fungerer godt. Selve ankomstfasen er krevende både med hensyn til tid og ressurser. I tillegg har det vært utfordrende å skaffe egnede boliger i forkant. Rutiner og opplegg for voksenopplæringen fungerer tilfredsstillende. Andre innvandrere Det kan være vanskelig å registrere alle innvandrere som bosetter seg på egen hånd, spesielt hvis de flytter hit fra andre kommuner og ikke melder flytting. I all vår tjenesteyting og kontakt med nye innvandrere bør vi etterspørre registrert bostedsadresse. Å få registrert barnehagebarn og barn i skolepliktig alder allerede ved ankomst kan være vanskelig. Det er viktig å få oversikt over barna så tidlig som mulig for å få på plass tilfredsstillende tilbud. Mål for ankomst og etablering 1. Innvandrere som kommer til Midtre Gauldal skal mottas på en slik måte at det danner grunnlag for varig bosetting. 2. Møtet med kommunen og lokalsamfunnet skal oppleves som positivt og inkluderende. 3. Mottak av årets flyktninger bør skje før 1. september. 12 av 28

Tiltaksplan 2 Tiltak Ansvarlig Samarbeidspartnere 2.1 Utarbeide/videreutvikle prosedyrer for å registrere nytilflyttede innvandrere. 2.2 Gi nødvendig informasjon til alle nytilflyttede innvandrere; distribuere brosjyren Velkommen til Midtre Gauldal m.m. og tilby Bli-kjent-tur i kommunen annet hvert år. 2.3 Intern kompetanseheving/bevisstgjøring i forhold til bruk av tolketjenester 2.4 Boligplanlegging og boligbygging som muliggjør jevn og planmessig bosetting av flyktninger. Enhetsledere Enhetsledere Enhetsledere EKT + NPF NAV Næringsliv, Info.avd., Tolk Midt-Norge 3. Bolig og fungering i nærmiljøet Aktivitetsområdet omfatter anskaffelse og tilrettelegging av egnet bolig samt rådgivning i forhold til det som kreves for å bo og leve i vårt nærmiljø. Status Eiendom og kommunalteknikk har ansvar for å skaffe og drifte boliger for flyktningene. I dag (mars 2011) er det 27 flyktninger, derav 5 barn bosatt i kommunen. Boveiledningen utføres av flyktningetjenesten ved NAV. Evaluering Erfaringen er at flyktningene bør få bo i egne, sentralt beliggende boenheter for at integreringsarbeidet skal lykkes. Bofellesskap fungerer ikke over tid. Avstand til barnehage, butikk osv. må ikke være for lang. Det er mangel på egnede boliger for flyktninger på Støren. Etter bosettingsfasen bør flyktningene stimuleres til å flytte over i egen bolig, gjerne til andre deler av kommunen. Dette forutsetter gode transportmuligheter. Arbeidsinnvandrere etterlyser bistand til å skaffe seg egne boliger. Boligmarkedet, spesielt på Støren er presset og det kan være vanskelig å være boligsøker, særlig for innvandrere. Holdningsskapende arbeid overfor utleiere kan kanskje bedre situasjonen. Strategier og tiltak for bosetting av flyktninger synes ikke å være tydelig nok i kommunens planverk i dag. Oppfølging av bygningsmessige mangler fungerer ikke alltid. Snømåking, plenslåing, oppvarming, renovasjon er områder hvor det oppstår utfordringer. 13 av 28

Boveiledning kan til tider være svært krevende og forutsetter en spesiell kompetanse. Det er en viktig oppgave med tanke på at det er ønskelig at flyktningene etter hvert skaffer seg egen bolig på det private markedet. Erfaring viser at boveiledning må skje med tett oppfølging og hyppige hjemmebesøk, og at samme person utfører den over tid. Veiledningen må også omfatte aktiviteter i nærmiljøet. Mål for bolig og fungering i nærmiljøet. 1. I etableringsfasen skal flyktningene få egnet bolig og nødvendig veiledning i å bo og fungere i nærmiljøet. 2. Flyktninger og innvandrere motiveres og gis bistand til å skaffe seg egen bolig med tanke på varig bosetting. Tiltaksplan 3 Tiltak Ansvarlig Samarbeidspartnere 3.1 Det legges til rette for bosetting og bomuligheter for flyktninger og andre innvandrere igjennom kommunens plandokumenter (bl.a. Boligsosialhandlingsplan). Rådmannen 3.2 Kompetanseheving i forhold til boveiledning for flyktninger. 3.3 Det gjennomføres holdningsskapende arbeid overfor det private utleiemarkedet og økt tilsyn. NAV 4. Kvalifisering, arbeid og inntektssikring Dette aktivitetsområdet omfatter arbeidet med å kvalifisere nyankomne flyktninger og andre innvandrere til utdanning og/eller arbeid, samt inntektssikring gjennom arbeid eller gjennom eksisterende stønadsordninger. Målet er at de skal kunne leve selvstendig og fungere i samfunnet på samme måte som andre innbyggere. Ut fra målsettingen om varig bosetting og aktiv deltakelse i arbeidslivet i kommunen, er dette et viktig område å avklare. Introduksjonsprogrammet Målsettingen med programmet er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv, samt økonomisk selvstendighet. Det skal minst inneholde opplæring i norsk og samfunnsfag og tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet. Første kvalifiseringstiltak i programmet er norsk- og samfunnsfagopplæring samt språktrening. Bruker vil starte i andre tiltak etter hvert som han/hun er klar for det. 14 av 28

Andre tiltak kan være AMO-kurs, lønnstilskudd og avklaring. Sentrale samarbeidspartnere er NAV intro og EURES, som begge er kompetansesentra for søkere med innvandrerbakgrunn. Deltakere i introduksjonsprogrammet får utbetalt skattepliktig introduksjonsstønad som grunnlag for økonomisk selvstendighet. Følgende oppholdstillatelser gir rett til introduksjonsprogram, jfr. Lovens 2: asyl overføringsflyktning humanitært grunnlag familiemedlemmer til ovenfornevnte om herboende ikke har bodd lenger enn 5 år i Norge. Flyktninger som på egen hånd bosetter seg i Midtre Gauldal har ikke rett til introduksjonsprogram, men kan tilbys plass. Introduksjonsprogrammets varighet er inntil 2 år, men kan i særskilte tilfeller forlenges med til 3 år. Deltakere i programmet skal ha en individuell plan og følges opp av en fast programrådgiver. Planen utformes på bakgrunn av kartlegging av den enkeltes opplæringsbehov og hvilke tiltak han/hun kan nyttiggjøre seg. Erfaringer viser at mange flyktninger trenger oppfølging utover programmets varighet. Utdanning fra hjemlandet, helse og alder er faktorer som påvirker behov for oppfølging. Analfabeter kan ha behov for en lengre kvalifiseringsperiode sammenliknet med de som har utdanning fra hjemlandet. I disse tilfellene er kvalifiseringsprogrammet en mulighet for videre opplæring. NAV s egen målsetting er at 80 % av de som avslutter introduksjonsprogrammet skal være i arbeid, utdanning eller kvalifiserende aktivitet etter endt program. Andre innvandrere: Andre innvandrere (som ikke er omfattet av gruppene ovenfor som har rett og plikt til introduksjonsprogrammet) skal i størst mulig grad ivaretas av ordinært tjenesteapparat. I forhold til arbeid og tiltak har de tilsvarende rettigheter som øvrige innbyggere så fremt gyldig oppholds- og arbeidstillatelse foreligger. Kvalifiseringsprogram Kapittel 4 i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen gir personer med nedsatt arbeidsevne rett til kvalifiseringsprogram og individuell oppfølging på lik linje med andre innbyggere. Eksempel på tiltak kan være de samme som i introduksjonsprogrammet. Deltakere i kvalifiseringsprogram får utbetalt skattepliktig kvalifiseringsstønad. Status Etter samarbeidsavtale med kommunen administrerer NAV den del av introduksjonsprogrammet som har med kvalifisering for arbeidslivet og utbetaling av introduksjonsstønaden. 15 av 28