MØTEINNKALLING. Det kan bli avviklet formannskapsmøte under en pause i bystyremøte. SAKSLISTE

VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Fylkestingssalen Møtedato: 10.06.2004 Klokkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført. Det kan bli avviklet formannskapsmøte under en pause i bystyremøte. Referatsak SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0046/04 04/00720 BUDSJETTREGULERING 2004 0047/04 04/00823 SKATTEREGNSKAP FOR 2. HALVÅR 2003 0048/04 04/01008 INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM SEKRETARIAT FOR KONTROLLUTVALG OG FORVALTNINGSREVISJON 0049/04 01/02009 LOV OM INTRODUKSJONSORDNING FOR NYANKOMNE INNVANDRERE 0050/04 04/00901 VEDTEKTER - SFO 0051/04 02/01723 STRATEGISK NÆRINGSPLAN / LANDBRUKSPLAN FOR VADSØ KOMMUNE 0052/04 04/01030 ETABLERING AV VADSØ MARITIME NÆRINGSPARK - EVENTUELT KOMMUNALT ENGASJEMENT 0053/04 02/01715 VARANGERHALVØYA NASJONALPARK VADSØ KOMMUNES HØRINGSUTTALELSE

0054/04 04/00236 NYTT DAGTILBUD TIL ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE 0055/04 01/00272 NYTT MUSEUMSBYGG - VADSØ MUSEUM/RUIJA KVÆNMUSEUM ORIENTERING OG TILSUTNING TIL VIDERE TILTAK OG FREMDRIFT 0056/04 04/00693 ETABLERING AV UNGDOMMENS HUS - GJENNOMFØRING AV ET FORPROSJEKT/BEVILGNING 0057/04 00/02426 UTBEDRING OG UTNYTTELSE AV SKOLEANLEGG I VADSØ KOMMUNE - TILRÅDNING SKOLEUTBYGGING/SKISSEPROSJEKT 0058/04 03/01488 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR VADSØ KOMMUNE 2004-2005 0059/04 03/02150 ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM FOR VADSØ KOMMUNE 0060/04 04/00635 PRESTELV DAGLIGVARE - SØKNAD OM BEVILLING FOR SALG AV ALKOHOL MED LAVERE ALKOHOLINNHOLD ENN 4,76 VOLUMPROSENT 0061/04 04/00671 SO KEY CAFE & BAR AS - SØKNAD OM BEVILLING FOR SKJENKING AV ALKOHOL HOLDIGE DRIKKER Vadsø, 28.05.2004 Hauk Johnsen ordfører

BUDSJETTREGULERING 2004 Saksbehandler: Lene Chr. Johansen Arkivkode: 153 Arkivsaksnr.: 04/00720 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0068/04 Formannskapet 27.05.2004 0046/04 Bystyret 10.06.2004 Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø Bystyre vedtar å innregulere kr. 6 753 089,- for budsjettet 2004. Vadsø formannskap gis nødvendige fullmakter til å finne inndekning for kr. 4,8 mill gjennom tidligere utarbeidet tiltak presentert i styringsdokument for 2004. Formannskapets behandling den 27.05.2004 sak 0068/04: Følgende tilleggsforslag ble fremsatt: Vadsø bystyre er inneforstått med at tidligere oppdrag til formannskapet om kutt av stillinger ikke er gjennomført til fulle, men innarbeidet som videre utfordring i ovenstående vedtak. Det ble votert over administrasjonens forslag med tilleggsforslag + sålydende vedtak i sak 0051/04, 1. avsnitt i formannskapsmøte 29.04.04: Vadsø formannskap tilrår ovenfor Vadsø Bystyre at en for kommende budsjettbehandlinger ikke viderefører prinsippet som innebærer vedtak av hjemler pr. virksomhet. For kommende budsjettbehandlinger bør iverksettes rene rammebudsjetteringer pr. virksomhet, som ikke er bundet opp i en vedtatt fordeling mellom lønnskostnader vs varer og tjenester. som ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den 27.05.2004 sak 0068/04: Vadsø Bystyre vedtar å innregulere kr. 6 753 089,- for budsjettet 2004. Vadsø formannskap gis nødvendige fullmakter til å finne inndekning for kr. 4,8 mill gjennom tidligere utarbeidet tiltak presentert i styringsdokument for 2004. Vadsø bystyre er inneforstått med at tidligere oppdrag til formannskapet om kutt av stillinger ikke er gjennomført til fulle, men innarbeidet som videre utfordring i ovenstående vedtak. Vadsø formannskap tilrår ovenfor Vadsø Bystyre at en for kommende budsjettbehandlinger ikke viderefører prinsippet som innebærer vedtak av hjemler pr. virksomhet. For kommende budsjettbehandlinger bør iverksettes rene rammebudsjetteringer pr. virksomhet, som ikke er bundet opp i en vedtatt fordeling mellom lønnskostnader vs varer og tjenester. Side 3 av 91

Sak 0046/04 Bakgrunn: Rådmannen ser det som nødvendig at kommunens driftsbudsjett 2004 reguleres i henhold til de kjente endringer som har oppstått etter at budsjettet ble vedtatt i desember 2003. Budsjettreguleringen bygger på regnskapsrapporten 1. kvartal, innspill fra virksomhetslederne og politiske vedtak. Prosessen i forkant av budsjettreguleringen inviterer til varsling av avvik på virksomhetsnivåene. Budsjettreguleringen er i imidlertid ikke en ny budsjettrunde hvor det kan påregnes omkamp om midler som ikke ble tildelt ved budsjettprosessen desember året forut. Budsjettreguleringen har som funksjon å ivareta nødvendige reguleringer av økonomiske forhold der hvor det helt klart fremkommer avvik som følge av nye oppgaver som ikke ble forutsett ved budsjettprosessen desember 2003. Likeledes har budsjettreguleringen som hensikt å regulere inntektsnivået der hvor det gjennom klare regnskapsmessige indikasjoner eller gjennom statlige endringer, fremkommer mer- eller mindreutgifter. Budsjettregulering nyttes til etterprøving og regulering av vedtatt investeringsbudsjett. Erfaringsmessig vil en del vedtatte investeringsobjekter inneholde mangelfull sikkerhet for kostnadsomfanget, men hvor det på reguleringstidspunktet foreligger sikrere overslag for investeringene. Forhold som er innmeldt som reguleringsbehov og som ikke kommer inn under ovenstående, avvises som budsjettreguleringssak. Vurdering: Vadsø bystyre har vedtatt driftsbudsjettet for 2004 på brutto inntekts- og utgiftsrammer for hver virksomhet, noe som medfører at budsjettet i utgangspunktet reguleres etter de samme forutsetninger. Driftsbudsjettet for 2004 er ikke endelig vedtatt når en nå skal vedta budsjettregulering for året. Det er dermed fortsatt usikkerhet mht hvilke stillinger som vil bli redusert, som følge av vedtaket formannskapet skal foreta i budsjettoppfølgingssaken samme dag som budsjettreguleringen vedtas. Det er derfor vanskelig å kunne foreslå de nødvendige finansieringene som må til for å kunne få budsjettreguleringen i havn. Pr. medio mai er følgende avsetninger til disposisjonsfond vedtatt: - Saldo pr. 01.01.04 utgjør kr. 3,3 mill. - Vedtak i bystyre sak 82/03 kr. 3,181 mill. - Vedtak i bystyre sak 38/04 kr. 1,879 mill. - Vedtak i formannskap sak 51/04 kr. 1,475 mill Samlet avsetning til disposisjonsfond kr. 9,835 mill. I det følgende presenteres rådmannens vurdering av reguleringsbehov for driftsbudsjett 2004. Budsjettendringer oppstått i løpet av 1. halvår - utgiftsøkninger og nye tiltak: Side 4 av 91

Sak 0046/04 1. Vadsø bystyre vedtok i møte 12. mai 2003, sak 28/03 følgende: Bystyret godkjenner igangsetting av en ombygging av Stubben 4 innenfor en kostnadsramme på kr. 290.000,-. Økte husleieutgifter dekkes av Vadsø kommune i hht. "husleieavtalen". Arbeidet er sluttført og kostnadene med ombyggingen er forskuttert av Stiftelsen Vadsø utleieboliger. Den endelige regningen ble sendt Vadsø kommune i februar 2004 og er på kr. 344.824,- dvs. ca. kr. 55.000,- utover forespeilet sum. Budsjett 2004 reguleres med kr. 344.824,-. 2. Vadsø bystyre har i møte 15. desember 2003, sak 0127/03 vedtatt følgende: 1. Bystyret vedtar det foreliggende forslag til rullering av plan for psykisk helsevern i Vadsø kommune, perioden 2004 2006. 2. Tidspunkt for gjennomføring av kostnadskrevende tiltak i handlingsplanen vil bli vurdert i forbindelse med behandlingen av årsbudsjettet for 2004 og økonomiplanen for perioden 2004-2007. Helsestasjon for ungdom har hittil blitt finansiert via Handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og abort. Kostnadene for driften er budsjettert til kr. 80.000,- med bakgrunn av erfaringene fra driften tidligere år. Tilbudet er åpent hver onsdag fra kl.1600-1800. Det er bemannet av helsesøster, samt lege annenhver onsdag. I 2003 var det registrert 237 henvendelser til helsestasjonen for ungdom, med forskjellige problemstillinger. Hovedtyngden ligger innenfor prevensjonsveiledning og spørsmål vedrørende kjønnssykdommer. Det anses viktig at dette forebyggende tiltaket fortsetter, først og fremst for ungdommens egen fysiske og psykiske helse. 3. Vadsø bystyre har i møte den 25. mars 2004, sak 33/04, vedtatt følgende: 1. Vadsø bystyre vedtar å bevilge kr. 75.000,- for 2004 til Glimmerstua barnehage som kulturbarnehage. 2. Dette forutsetter at det oppnås tilsvarende beløp fra eksterne aktører. 3. Beløpet inndekkes i forbindelse med budsjettreguleringen i juni. 4. Vadsø bystyre har i møte 25. mars 2004, sak 36/04, vedtatt følgende: 1. Vadsø kommune gjennomfører utbygging av 3. byggetrinn i Fossen boligfelt. 2. Prosjektet finansieres gjennom lån. Økte kapitalutgifter budsjetteres og innarbeides i budsjettreguleringen i juni. 3. Bystyret ber om at administrasjonen iverksetter reguleringssak til politisk behandling med sikte på å tilrettelegge for en balløkke i Fossen boligfelt i 2004.03.30 Finansiering legges in i Fossen boligfelt, byggetrinn 3. 4. Vadsø bystyre ber administrasjonen om å se på mulighetene for å kunne slå sammen evt. gjøre dagens tomter mer attraktiv. Side 5 av 91

Sak 0046/04 Låneopptaket er beregnet til 6,3 mill. kr. Rente 4 % og løpetid på 20 år. Kapitalkostnader utgjør kr 567.000,- pr år. ved låneopptak andre halvår 2004. Budsjettet reguleres med kr. 284.000,-. Dette tilsvarer halvårsvirkningen på renter og avdrag. 5. Vadsø Formannskap har i møte 29. april 2004, sak 0050/04, vedtatt følgende: Vadsø kommune inngår en nedbetalingsavtale med I.L. Polarstjernen. Avtalen utformes slik at kommunen ettergir gjeld i samme størrelsesorden og tempo som idrettslaget innfrir sin del. Vadsø kommune dekker 50 % av gjelden på kr. 35 000,-. Posten for tap på fordringer økes. 6. Vadsø Formannskap har i møte 29. april 2004, sak 0052/04, vedtatt følgende: Vadsø Formannskap viser til Bystyrets vedtak av oktober 2003 mht intensjonen om etablering av et Øst Finnmark Laboratorietjenester IKS. Grunnet manglende oppslutning fra inviterte kommuner vedtar Vadsø Formannskap å etablere Øst Finnmark Laboratorietjenester AS med Vadsø kommune som eneeier. Ordfører delegeres myndighet til å utnevne styre. Vedtak er gjort med hjemmel i KL 13. Øst-Finnmark Laboratorietjenester AS har budsjettert med et tilskudd fra Vadsø kommune på kr. 267 000,-. Vadsø kommune har budsjettert med kr. 220 000,-, en differanse på kr. 47 000,- som må budsjettreguleres. 7. Vadsø bystyre har i møte 13. mai 2004, sak 43/04, vedtatt følgende: 1. Vadsø bystyre vedtar å gi hver av de private barnehagene et tilskudd på 130.000,- på årsbasis i 2004 med virkning fra 01.05.04. Beløpet innarbeides i budsjettregulering for andre halvår 2004. 2. Vadsø bystyre vedtar at fra 2005 reguleres tilskudd til de private på samme måte som for de kommunale barnehagene basert på sammenlignbar barnehagestørrelse. For 2004 vil det utgjøre kr. 87 000,-. 8. Vadsø bystyre har i møte 13. mai 2004, sak 45/04, vedtatt følgende: Vadsø bystyre vedtar å innarbeide inntektsført premieavvik for år 2003 kr. 2 827 265,- i budsjettet for 2004. 9. Vadsø kommune har en beboer i Bekkefaret bofellesskap hvor en annen kommune har det økonomiske ansvaret. I 2003 utgjorde ressursinnsatsen for denne brukeren kr. Side 6 av 91

Sak 0046/04 700 000,- som ble refundert av annen kommune. Ressursinnsatsen er den samme i 2004 som året før. Det er budsjettert med en refusjon kr. 1 000 000,-. Inntekten er stipulert for høyt og må reduseres med kr. 300 000,-. 10. Stortinget har vedtatt at finansieringsansvaret for transport av helsepersonell, herunder hjemmesykepleie, allmennleger og kommuneleger, skal overføres fra trygdeetaten til kommunene fra 1. januar 2004. Budsjettert refusjon fra trygdekontoret på psykiatrisk virksomhet kr. 40 000,- og hjemmebasert omsorg kr. 200 000,- bortfaller. 11. Det er meldt om behov for ekstraressurser til skolene. Melkevarden skole får 4 elever og Fossen skole får 1 elev med enkeltvedtak gjeldende fra høsten 2004. Behovet for ekstra lærerressurser er 2,5 stillinger, fordelt på 2 stillinger til Melkevarden og 0,5 stilling til Fossen. Kostnad kr. 380 000,- inkl. pensjon. 12. Prinsipper om fri skoleskyss ble vedtatt av bystyre den 15. desember 2003. De økonomiske konsekvensene for vedtaket er kr. 50 000,-. 13. Vadsø kommune yter tilskudd til Varanger ASVO IKS for opprettholdelse av varig tilrettelagt arbeid (VTA), stort kr. 474 000,- per år. Arbeids- og administrasjonsdepartementet yter et tilskudd pr. plass pr. måned til tiltaksarrangør, og har vedtatt at tilskuddet skal øke med 3,6 % fra 1. januar 2004. Vadsø kommune medfinansierer driften ved å gi et årlig tilskudd, og rådmannen foreslår at det kommunale tilskuddet øker i takt med det statlige tilskuddet. Økning kr. 17 000,-. 14. Varanger ASVO IKS har fått utvidet tilbudet om antall VTA-plasser gjennom A-etat, og har fått tilsagn om ytterligere 2 plasser. Eierkommunene er ansvarlige for å bidra med 25 % av tilsagnet fra A-etat som utgjør kr. 8 420,- pr. måned pr. plass. For 2004 vil utgiften være kr. 47 000,-. 15. Av ulike omstendigheter ble det brudd i det lokale lønnsoppgjøret for hjelpepleier, omsorgsarbeidere og leger. Resultatet forelå ikke før ved årsskiftet 03/04. Lønnsforhandlingen resulterte i en lønnsøkning for 2004 på kr. 500 000,- inkludert avsetning til feriepenger og pensjon, fordelt på Vadsø sykehjem, Vadsø helsesenter/sykestua, Bekkefaret, Stubben, Avlastningsboligen, hjemmebasert omsorg og helsevirksomheten. 16. Fra 1. januar 2004 ble det innført en ny finansieringsordning for ressurskrevende brukere. Dette innebærer at kommunene får finansiert 80 % av lønnsutgiftene som overstiger netto kr. 700 000,- pr. ressurskrevende bruker. Det er ressursinnsatsen for 2003 som legges til grunn i beregningen for 2004. Beregninger i inntektssystemet for 2003 viser at for psykisk utviklingshemmede 16 år og over, mottok kommunene kr. 444 000 kroner pr. bruker i statlig overføring, som skal gå til fradrag på brutto utgifter. Vadsø kommune hadde i fjor 9 brukere over 16 år som går inn under kategorien ressurskrevende brukere. Av disse 9 er det 6 som kommunen får finansiert over ordningen, med til sammen kr. 2 000 000,-. Det er for 2004 budsjettert med kr. 3 000 000,-. Side 7 av 91

Sak 0046/04 Kr. 1 000 000,- må tas med i budsjettregulering som inntektstap. 17. I bystyrevedtak av 15. desember 2003 ble det vedtatt å redusere bemanningen ved bassenget på grunn av totalrenovering og stenging av bassenget i 2004. Stengingen er blitt utsatt, og dette fører til at budsjettet må reguleres med netto kr. 50 000,-. 18. Alle kommunene i Finnmark har inngått en avtale med helseforetaket om drift av 113- sentralen i Finnmark. De samlede utgiftene er generell drift av sentralen, og deles på kommunene. Vadsø kommunes andel er kr. 60 000,-. 19. Bekkefaret vil i løpet av august få en ny bruker som krever mye ressurser. Kartlegging av behov pågår. Det foreslås at midlertidig lønnsbudsjett økes med kr. 230.000,- 20. Vadsø helsesenter, sykestua, har behov for nytt badekar til avdelinga. Badekaret hos virksomheten er gammelt og slitt, med sprekkdannelser og hakk i emaljen. Dette medfører oppvekst av bakterier og for fare for smittespredning. Institusjonen har innhentet tilbud fra flere leverandører, og rådmannen vil tilrå at Vadsø helsesenter, sykestua får kr. 150 000,- til nytt badekar. 21. Det må etableres innskolingsklasse i norsk for 7 liberiere ved Sentrum skole. Undervisningen er startet medio mars. Merkostnaden ved klasseetableringen er på kr. 200.000,- 22. Vadsø kommune har høsten 2003 søkt Fylkesmannen i Finnmark om skjønnsmidler. På bakgrunn av søknaden mottok kommunen ved årsskiftet 03/04 kr. 100.000,- som ble overført som en del av rammetilskuddet. Dette er midler som skal gå til utredning av et felles interkommunalt havneselskap i Øst-Finnmark, og utbetales til Båtsfjord Havn K/F. 23. Ved gjennomgang av balansekontoer er det avdekket beløp som er for mye inntektsført tidligere år. Differansene på det som er inntektsført mot det som er mottatt av tilskudd, er bokført som tap på krav. Kontoen er overskredet med kr. 300.000,-. Rådmannen tilrår å budsjettregulere kr. 400.000,- mer til konto for tap på fordringer. Samlet innreguleringsbehov kr. 7 504 089,- Budsjettendringer oppstått i løpet av 1. halvår - inntektsøkninger: 1. Økt kompensasjonstilskudd skolebygg kr. 210 000,- 2. Skjønnsmidler barnehage kr. 459 000,- 3. Økte inntekter sykestueplasser kr. 82 000,- Samlet inntektsøkninger kr. 751 000,-. Ufinansiert innreguleringsbehov kr. 6 753 089,- Side 8 av 91

Sak 0046/04 Som påpekt innledningsvis foreligger ikke et endelig vedtatt budsjettforslag for Vadsø kommune, idet Vadsø Formannskap har varslet endelig behandling 27.05.04. Dette skaper noe usikkerhet omkring endelige kommunale avsetninger og netto driftsresultat. Imidlertid vil rådmannen legge til grunn minimum avsetning slik det pr. dato foreligger. Herav nyttes kr. 2.0 mill. til finansiering av nødvendige budsjettreguleringer. Øvrig reguleringsbehov finansieres gjennom tiltak. Dette gir avsetning på kr. 4 535 000,- og et netto driftsresultat tilsvarende 3% av kommunens totale driftsinntekter. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge på rundt 3-4 prosent av driftsinntektene. Budsjettregulering 2004 finansieres dermed slik: 1. Reduksjon avsetning ubundne fond kr. 2,0 mill. 2. Vedtak av tidligere utarbeidet tiltak kr. 4,8 mill. Rådmannen vil tilrå at Vadsø formannskap delegeres myndighet til å finne inndekning av ufinansiert del kr. 4,8 mill gjennom tidligere utarbeidet tiltak. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 9 av 91

SKATTEREGNSKAP FOR 2. HALVÅR 2003 Saksbehandler: Per Thorstein Klogh Arkivkode: 212 Arkivsaksnr.: 04/00823 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0058/04 Formannskapet 27.05.2004 0047/04 Bystyret 10.06.2004 Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre godkjenner det vedlagte skatteregnskap for 2003. Formannskapets behandling den 27.05.2004 sak 0058/04: Følgende tilleggsforslag ble fremsatt: Bystyret forutsetter at rutiner i forbindelse med skatteregnskap forbedres. Det ble votert over administrasjonens forslag med fremsatte tilleggsforslag som ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den 27.05.2004 sak 0058/04: Vadsø bystyre godkjenner det vedlagte skatteregnskap for 2003. Bystyret forutsetter at rutiner i forbindelse med skatteregnskap forbedres. Vedlegg: Skatteregnskapets halvårsoppgjør for 2.halvår 2003. Kontrollutvalgets vedtak i møte 19.4.2004. Bakgrunn: Vurdering: Svein Tore Dørmænen rådmann Side 10 av 91

INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM SEKRETARIAT FOR KONTROLLUTVALG OG FORVALTNINGSREVISJON Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 026 Arkivsaksnr.: 04/01008 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0059/04 Formannskapet 27.05.2004 0048/04 Bystyret 10.06.2004 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Vadsø bystyre slutter seg til det interkommunale samarbeidet Forvaltningskontrollen IS, slik det er beskrevet i vedtektene. Kontrollutvalgets leder og nestleder utpekes som hhv. Medlem og varamedlem til styret for samarbeidet. Det nye samarbeidet er ansvarlig for utførelsen av forvaltningsrevisjon overfor Vadsø kommune. 2. Vadsø bystyre slutter seg til det interkommunale samarbeidet Kontrollutvalgan IS, slik det er beskrevet i vedtektene. Kontrollutvalgets leder og nestleder utpekes som hhv. Medlem og varamedlem til styret for samarbeidet. Det nye samarbeidet er sekretariat for kontrollutvalget i Vadsø kommune. 3. Ordningen trer i kraft fra 1.juli 2004.05.14 4. Det forutsettes at den nye ordningen ikke medfører bemanningsøkning i forhold til dagens revisjonsordning. Oppgavene knyttet til revisjon og kontrollutvalgssekretariat skal derfor løses innenfor dagens rammer. Formannskapets behandling den 27.05.2004 sak 0059/04: Administrasjonens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den 27.05.2004 sak 0059/04: 1. Vadsø bystyre slutter seg til det interkommunale samarbeidet Forvaltningskontrollen IS, slik det er beskrevet i vedtektene. Kontrollutvalgets leder og nestleder utpekes som hhv. Medlem og varamedlem til styret for samarbeidet. Side 11 av 91

Sak 0048/04 Det nye samarbeidet er ansvarlig for utførelsen av forvaltningsrevisjon overfor Vadsø kommune. 2. Vadsø bystyre slutter seg til det interkommunale samarbeidet Kontrollutvalgan IS, slik det er beskrevet i vedtektene. Kontrollutvalgets leder og nestleder utpekes som hhv. Medlem og varamedlem til styret for samarbeidet. Det nye samarbeidet er sekretariat for kontrollutvalget i Vadsø kommune. 3. Ordningen trer i kraft fra 1.juli 2004.05.14 4. Det forutsettes at den nye ordningen ikke medfører bemanningsøkning i forhold til dagens revisjonsordning. Oppgavene knyttet til revisjon og kontrollutvalgssekretariat skal derfor løses innenfor dagens rammer. Vedlegg: Rapport: Interkommunalt samarbeid om sekretariat for kontrollutvalgene Bakgrunn: Fra 1.juli 2004 i år åpnes det for konkurranseutsetting av revisjon i kommuner og fylkeskommuner. Ved lovendringen har man samtidig ønsket å fremheve og styrke de kommunale kontrollutvalgenes funksjon. Dette gjøres bl.a. gjennom krav til kommunene om å sørge for sekretærbistand til sine kontrollutvalg. Sekretariatet skal ikke utføre revisjon og kan heller ikke være en del av kommunens administrasjon. Videre skal kontrollutvalgenes posisjon styrkes ved at det pålegges et ansvar for å planlegge og ivareta bestillerfunksjonen for forvaltningsrevisjon, og at det tillegges bestillerfunksjon i de kommuner som konkurranseutsetter regnskapsrevisjonen. De aktuelle bestemmelsene finnes i kommunelovens 77 og i utkast til forskrift om kontrollutvalg. I ettertid har KRD gitt kommunene en utvidet frist til 1.1.2005 for å tilpasse seg det nye regelverket. Lovendringen var tema i et felles møte mellom kommunene tilknyttet Finnmark kommunerevisjon og Finnmark fylkeskommune den 23.mars d.å. Finnmark kommunerevisjon har hittil hatt ansvaret for sekretærhjelp til kontrollutvalget, samt et selvstendig ansvar for å utføre både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. I møtet ble det avklart at et samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen hva gjelder en felles sekretariatstjeneste for de kommunale kontrollutvalgene er ønskelig. Videre ga partene uttrykk for at de samlede kontrolloppgavene skal søkes løst i et samarbeid innenfor dagens rammer. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra fire kommuner fikk i mandat å utarbeide et forslag til en realistisk samarbeidsløsning. Arbeidsgruppens forslag til samarbeidsløsning: Arbeidsgruppen foreslår følgende samarbeidsløsning for kommunene i Øst-Finnmark og Finnmark fylkeskommune gjeldende fra 1.juli d.å. (se vedlagte rapport): Side 12 av 91

Sak 0048/04 1. Finnmark Kommunerevisjon IKS overtar regnskapsrevisjonsansvaret for Finnmark fylkeskommune fra 1.juli. 2. Det opprettes et interkommunalt samarbeid (IS etter kommunelovens 27) som har som oppgave å være sekretariat for alle kontrollutvalgene i revisjonsdistriktet samt Finnmark fylkeskommune. Hver av deltakerkommunen utpeker ett styremedlem til samarbeidet. Vertskommune er Finnmark fylkeskommune. 3. Det opprettes et interkommunalt samarbeid (IS etter kommunelovens 27) som har som oppgave å utøve forvaltningsrevisjon for kontrollutvalgene i revisjonsdistriktet samt Finnmark fylkeskommune. Hver av deltakerkommunen utpeker ett styremedlem til samarbeidet. Dette IS har ansvaret for forvaltningsrevisjon for alle deltakere. Vertskommune er Finnmark fylkeskommune. 4. Begge de nyopprettede IS skal være operative den 1.juli 2004. De ansatte i fylkesrevisjonen overføres til enhetene. Arbeidsforholdet med fylkeskommunen består. Vurdering: Rådmannen ønsker å gi følgende kommentarer knyttet til de fire punktene i arbeidsgruppens forslag: Ad.pkt.1) Gjeldende avtale mellom kommunene i Øst-Finnmark og Finnmark Kommunerevisjon hva gjelder regnskapsrevisjon skal videreføres. Det nye i dette punktet er at enheten heretter også skal ivareta regnskapsrevisjon for Finnmark fylkeskommune. Ad.pkt.2) Formålet for samarbeidet er å oppfylle kommunelovens bestemmelser omkring sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalgene. I følge loven skal sekretariatet påse at saker som behandles av kontrollutvalgene er forsvarlig utredet og at utvalgets vedtak protokolleres og iverksettes. Utover dette har kontrollutvalgene betydelig frihet til selv å definere grensene for sekretariatets engasjement. De to mest aktuelle organisasjonsformer i en kommunal samarbeidsløsning er et interkommunalt selskap (IKS) eller et interkommunalt samarbeid (IS). Et IS er også kalt et 27-samarbeid etter kommunelovens 27. Mens et IKS er en egen juridisk enhet er et IS en fleksibel og enkel samarbeidsform mellom kommunene. Arbeidsgruppens begrunnelse for å velge et IS er først og fremst at det er enkelt å etablere samtidig som det er en fleksibel løsning. Samarbeidet er operativt straks neste kommune tilslutter seg samarbeidet. Med utgangspunkt i den opprinnelig stramme tidsrammen en her opererte under var IS å betrakte som det eneste realistiske etableringsalternativ. Et IS krever at alle deltakende kommuner skal være representert i styret, noe som kan synes noe upraktisk i et så vidt stort distrikt som det her er tale om. Dette kan imidlertid løses gjennom å opprette egne arbeidsutvalg som kan fungere som overordnete organ for samarbeidet. Dersom det på et senere tidspunkt skulle være ønskelig å vurdere en IKS-løsning er det enkelt å omdanne et IS til et IKS. Etablering av enheten er basert på en omorganisering og funksjonsfordeling mellom Finnmark fylkeskommunes fylkesrevisjon og Finnmark kommunerevisjon, og innebærer en overføring av personell fra allerede eksisterende enheter. Ad.pkt.3) Formålet for samarbeidet er å utøve systematiske undersøkelser, rådgivning og forvaltningsrevisjon overfor kommunene i samarbeidet. Finnmark kommunerevisjon har frem til i dag hatt ansvaret for både regnskaps- og forvaltningsrevisjonen. Disse lovpålagte oppgavene skal fortsatt utføres men kan etter lovendringen nå splittes, og kontrollutvalget er Side 13 av 91

Sak 0048/04 pålagt å påse at forvaltningsrevisjonen utføres. Kontrollutvalget skal også utarbeide en plan for forvaltningsrevisjonen som skal presenteres for kommunestyret. Arbeidsgruppen foreslår en samarbeidsløsning der det etableres et eget IS for forvaltningsrevisjon, etter samme modell som for sekretariatsfunksjonen. Ad.pkt.4) En viktig forutsetning for samarbeidet er at den skisserte løsning tilpasses dagens økonomiske rammer for de deltakende kommuner. Slik rådmannen tolker arbeidsgruppens forslag skal den foreslåtte løsningen, basert på dagens forbruk av tjenesten, ikke koste mer enn det som i dag betales inn til revisjonsenheten. En viktig presisering her er imidlertid at nivået og omfanget av revisjonsoppdrag skal vedtas av det enkelte kontrollutvalg. Hvilket nivå som i fremtiden blir gjeldende for Vadsø kommune har en pr. i dag ingen oversikt over. Av arbeidsgruppens forslag til vedtak i de aktuelle kommunestyrer fremgår at kontrollutvalgets leder kan utpekes som medlem til styret for samarbeidet. Dette kan fremprovosere spørsmål om habilitet all den tid en og samme person i slike tilfeller vil inneha både rollen som bestiller og som leverandør. Spørsmålet er drøftet i arbeidsgruppen og vurderes i dette tilfellet ikke som et problem, jf. bl.a. dagens ordning der kontrollutvalgets leder også er representantskap for Finnmark kommunerevisjon IKS. Derimot vil habilitet måtte vurderes dersom det i fremtiden blir aktuelt med konkurranseutsetting av revisjonstjenestene. Rådmannen tilslutter seg arbeidsgruppens forslag til samarbeidsløsning. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 14 av 91

LOV OM INTRODUKSJONSORDNING FOR NYANKOMNE INNVANDRERE Saksbehandler: Helge Roald Arkivkode: F3 &13 Arkivsaksnr.: 01/02009 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0003/04 Bystyrekomiteen for helse og sosiale virksomheter 18.05.2004 0002/04 Administrasjonsutvalget 25.05.2004 0060/04 Formannskapet 27.05.2004 0049/04 Bystyret 10.06.2004 Forslag til vedtak/innstilling: a) Introduksjonsordning for nyankomne innvandrere tilbyes fra 1 september 2004. b) Ordningen skal tilbyes alle som har rett og plikt til å delta. c) Det taes sikte på å tilby introduksjonsordning til flyktninger som er bosatt før 1 september 2003 og som ikke har tilbud på fulltid og som har behov for videre kvalifisering for å bli sjølhjulpne. d) Virksomheten Sosial-, barnevern- og flyktningtjenester (3401) skal ha ansvar for koordinering og administrering av ordningen. e) Administrasjonen utreder nødvendige tiltak for å sikre tilstrekkelige lokaler for Pedagogisk Senter. f) Introduksjonsstøtten skal utbetales på samme måte og til samme tid som lønn til kommunale arbeidstakere. g) Fem barnehageplasser holdes i beredskap for barn som søkes plass etter ordinært barnehageopptak. Plassene disponeres av virksomhet 3401og foreldrebetaling for vakante plasser belastes virksomheten. h) Administrasjonen pålegges å sikre at alle virksomheter som har relevant arbeid etablerer praksisplasser ved henvendelser om språkpraksisplass eller arbeidspraksisplass. i) Administrasjonen pålegges å samarbeide med A-etat om rekruttering av praksisplasser i statlige, fylkeskommunale og private bedrifter. j) Administrasjonen fremmer sak om økonomisk sosialhjelp i løpet av høsten 2004. k) Administrasjonen fremmer sak om evaluering av flyktningpolitikken og om ny avtale med UDI om bosetting av flyktninger i perioden 2005 til 2008 i løpet av høsten 2004.. Bystyrekomiteen for helse og sosiale virksomheters behandling den 18.05.2004 sak 0003/04: Forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Bystyrekomiteen for helse og sosiale virksomheters vedtak den 18.05.2004 sak 0003/04: a) Introduksjonsordning for nyankomne innvandrere tilbyes fra 1 september 2004. Side 15 av 91

Sak 0049/04 b) Ordningen skal tilbyes alle som har rett og plikt til å delta. c) Det taes sikte på å tilby introduksjonsordning til flyktninger som er bosatt før 1 september 2003 og som ikke har tilbud på fulltid og som har behov for videre kvalifisering for å bli sjølhjulpne. d) Virksomheten Sosial-, barnevern- og flyktningtjenester (3401) skal ha ansvar for koordinering og administrering av ordningen. e) Administrasjonen utreder nødvendige tiltak for å sikre tilstrekkelige lokaler for Pedagogisk Senter. f) Introduksjonsstøtten skal utbetales på samme måte og til samme tid som lønn til kommunale arbeidstakere. g) Fem barnehageplasser holdes i beredskap for barn som søkes plass etter ordinært barnehageopptak. Plassene disponeres av virksomhet 3401og foreldrebetaling for vakante plasser belastes virksomheten. h) Administrasjonen pålegges å sikre at alle virksomheter som har relevant arbeid etablerer praksisplasser ved henvendelser om språkpraksisplass eller arbeidspraksisplass. i) Administrasjonen pålegges å samarbeide med A-etat om rekruttering av praksisplasser i statlige, fylkeskommunale og private bedrifter. j) Administrasjonen fremmer sak om økonomisk sosialhjelp i løpet av høsten 2004. k) Administrasjonen fremmer sak om evaluering av flyktningpolitikken og om ny avtale med UDI om bosetting av flyktninger i perioden 2005 til 2008 i løpet av høsten 2004.. Administrasjonsutvalgets behandling den 25.05.2004 sak 0002/04: Endringsforslag til innstilling fra H v/bjørn Pedersen til pkt. c: Det vurderes å tilby introduksjonsordning til flyktninger som er bosatt før 1 september 2003 og som ikke har tilbud på fulltid og som har behov for videre kvalifisering for å bli sjølhjulpne. Tilleggsforslag til innstilling fra utdanningsforbundet v/steinar Øydvin: Nytt pkt. l Det skal fremlegges økonomiske beregninger før iverksetting av introduksjonsprogrammet. Votering: Administrasjonens forslag til innstilling til pkt. a og b, d til og med k ble enstemmig vedtatt. Endringsforslag fra Bjørn Pedersen H til pkt. c ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag fra utdanningsforbundet v/steinar Øydvin ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets vedtak den 25.05.2004 sak 0002/04: l) Introduksjonsordning for nyankomne innvandrere tilbyes fra 1 september 2004. m) Ordningen skal tilbyes alle som har rett og plikt til å delta. n) Det vurderes å tilby introduksjonsordning til flyktninger som er bosatt før 1 september 2003 og som ikke har tilbud på fulltid og som har behov for videre kvalifisering for å bli sjølhjulpne. o) Virksomheten Sosial-, barnevern- og flyktningtjenester (3401) skal ha ansvar for koordinering og administrering av ordningen. p) Administrasjonen utreder nødvendige tiltak for å sikre tilstrekkelige lokaler for Pedagogisk Senter. q) Introduksjonsstøtten skal utbetales på samme måte og til samme tid som lønn til Side 16 av 91

Sak 0049/04 kommunale arbeidstakere. r) Fem barnehageplasser holdes i beredskap for barn som søkes plass etter ordinært barnehageopptak. Plassene disponeres av virksomhet 3401og foreldrebetaling for vakante plasser belastes virksomheten. s) Administrasjonen pålegges å sikre at alle virksomheter som har relevant arbeid etablerer praksisplasser ved henvendelser om språkpraksisplass eller arbeidspraksisplass. t) Administrasjonen pålegges å samarbeide med A-etat om rekruttering av praksisplasser i statlige, fylkeskommunale og private bedrifter. u) Administrasjonen fremmer sak om økonomisk sosialhjelp i løpet av høsten 2004. v) Administrasjonen fremmer sak om evaluering av flyktningpolitikken og om ny avtale med UDI om bosetting av flyktninger i perioden 2005 til 2008 i løpet av høsten 2004.. w) Det skal fremlegges økonomiske beregninger før iverksetting av Introduksjonsprogrammet. Formannskapets behandling den 27.05.2004 sak 0060/04: Administrasjonsutvalgets vedtak ble fremlagt for formannskapets medlemmer. Høyre v/ repr. Lise Svenning satte fram følgende endringsforslag i punkt h) og i): h) Administrasjonen sikrer at alle virksomheter som har relevant arbeid etablerer praksisplasser ved henvendelser om språkpraksisplass eller arbeidspraksisplass. i) Administrasjonen samarbeider med A-etat om rekruttering av praksisplasser i statlige, fylkeskommunale og private bedrifter. Høyre v/ repr. Bjørn Pedersen satte fram følgende endringsforslag i punkt k): k) Administrasjonen fremmer sak om evaluering av flyktningpolitikken og om ny avtale med UDI om bosetting av flyktninger i perioden 2005 til 2008 i løpet av høsten 2004, senest i bystyremøte i oktober Det ble votert over administrasjonsutvalgets innstilling med Høyres tilleggsforslag som ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den 27.05.2004 sak 0060/04: ) Introduksjonsordning for nyankomne innvandrere tilbyes fra 1 september 2004. a) Ordningen skal tilbyes alle som har rett og plikt til å delta. b) Det vurderes å tilby introduksjonsordning til flyktninger som er bosatt før 1 september 2003 og som ikke har tilbud på fulltid og som har behov for videre kvalifisering for å bli sjølhjulpne. c) Virksomheten Sosial-, barnevern- og flyktningtjenester (3401) skal ha ansvar for koordinering og administrering av ordningen. d) Administrasjonen utreder nødvendige tiltak for å sikre tilstrekkelige lokaler for Pedagogisk Senter. e) Introduksjonsstøtten skal utbetales på samme måte og til samme tid som lønn til kommunale arbeidstakere. f) Fem barnehageplasser holdes i beredskap for barn som søkes plass etter ordinært barnehageopptak. Plassene disponeres av virksomhet 3401og foreldrebetaling for Side 17 av 91

Sak 0049/04 vakante plasser belastes virksomheten. ) Administrasjonen sikrer at alle virksomheter som har relevant arbeid etablerer praksisplasser ved henvendelser om språkpraksisplass eller arbeidspraksisplass. ) Administrasjonen samarbeider med A-etat om rekruttering av praksisplasser i statlige, fylkeskommunale og private bedrifter. ) Administrasjonen fremmer sak om økonomisk sosialhjelp i løpet av høsten 2004. ) Administrasjonen fremmer sak om evaluering av flyktningpolitikken og om ny avtale med UDI om bosetting av flyktninger i perioden 2005 til 2008 i løpet av høsten 2004, senest i bystyremøte i oktober ) Det skal fremlegges økonomiske beregninger før iverksetting av Introduksjonsprogrammet. Vedlegg: Rundskriv H-20/03 Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere http://odin.dep.no/filarkiv/185188/rundskrivh-20-2003.pdf Bakgrunn: Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere ble vedtatt 4 juli 2003. Fra 1 september 2004 er loven obligatorisk for kommuner som bosetter flyktninger etter avtale med UDI. Lovens formål og bakgrunn ( 1) Formålet med denne loven er å styrke nyankomne innvandreres muligheter for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres økonomiske selvstendighet. Denne formålsparagrafen uttrykker ingen ny målsetting for integreringsarbeidet. Formålet med innføring av integreringstilskudd i 1992 hadde det samme formål. Undersøkelser hadde vist at mange kommuner unnlot å satse på kvalifisering da sosialhjelpsutgiftene uansett ble refundert krone for krone. Den nye ordningen skulle belønne kommunene som bygde opp en tjeneste som var i stand til å følge opp den enkelte flyktning og slik styrke flyktningenes muligheter for deltakelse i yrkeslivet. Evalueringer av integreringsarbeidet i kommunene på slutten av 90-tallet, viste en bedring av kvalifiseringsarbeidet. Men sosialhjelp var fortsatt, i mange kommuner, en langvarig inntektskilde for nyankomne innvandrere. Kvalifiseringstiltakene var ofte deltid og lite individuelt tilpassa. Det medførte at tida fram til økonomisk selvstendighet ble uforholdsmessig lang for mange og tilsvarende samfunnsmessig kostbart. I 1998 ba Stortinget regjeringen om å sette i verk forsøksprosjekter i kommunene for å prøve ut nye kvalifiseringsmetoder for nyankomne innvandrere, koblet til utbetaling av en stønad som alternativ til sosialhjelp. I en stortingsmelding (St.meld. nr 17 (2000-2001) ble det blant annet skissert hva et introduksjonsprogram skal og kan inneholde. Meldingen fikk bred oppslutning i Stortinget. Våren 2002 vedtok Stortinget at den kommende introduksjonsloven skal være obligatorisk for alle kommuner som bosetter nyankomne, og at den personkrets som loven omfattet skulle ha rett og plikt til å delta i et introduksjonsprogram. Side 18 av 91

Sak 0049/04 Loven som ble vedtatt i juni 2003 innebærer altså ingen endring i målsettingen for integreringsarbeidet. Det er heller ingen endring i finansieringsordningen. Integreringstilskuddet skal være ens over hele landet og følge den enkelte flyktning uavhengig av kommunens kostnader. Integreringstilskuddet skal fortsatt beregnes ut fra kommunenes gjennomsnittlige kostnad pr flyktning og utbetales de første fem år etter bosetting. Det viktigste nye er at loven pålegger den enkelte kommune å tilby et helårs og heldags tilbud de første to år etter bosetting (introduksjonsprogrammet) og å sørge for utbetaling av introduksjonsstønad i den tid programmet varer. Den enkelt flyktning har plikt til å delta. Manglende deltakelse innebærer trekk eller bortfall av introduksjonsstønad. Den som takker nei eller dropper ut av programmet mister også retten til ordinær sosialhjelp. Hvem ordningen omfatter ( 2) Kort sagt omfatter ordningen alle nyankomne flyktninger mellom 18 og 55 år med behov for grunnleggende kvalifisering som bosettes etter avtale med UDI og utløser ordinært integreringstilskudd. Fra 1. september 2004 gjelder loven for alle som ble bosatt etter 1. september 2003. I tillegg kan kommunen tilby andre å delta. De flyktninger som kommunen finner å ville tilby ordningen får de samme rettigheter og plikter som de som har en juridisk rett til å delta. Pr 10. mai 2004 er det registrert 295 flyktninger bosatt i Vadsø. I tillegg er det 10 barn som er født i Norge. Av disse vil 165 være fylt 18 år i løpet av 2004. Av disse igjen er det 41 som fyller kriteriene for rett og plikt til å delta i introduksjonsordningen. I tillegg kommer sjølsagt de flyktningene over 18 år som bosettes fram til 1. september. Kommunen kan tilby ordningen før 1. september eller gi tilbudet til flere personer dersom dette vurderes som mulig og ønskelig. Sommeren og høsten 2003 ble det bosatt en stor gruppe kongolesiske flyktninger, noen før og noen etter 1. september. Om denne gruppen gies tilbud vil det være minimum 61 som gies rett og plikt til å delta i introduksjonsordning fra 1. september i år. Sosialsjefen opplyser at det i tillegg til disse 61 voksne flyktningene er ønskelig å vurdere 33 personer bosatt før sommeren 2003 som ikke har tilstrekelig inntekter til å klare seg uten supplerende sosialhjelp Både ut fra hensynet til den enkelte flyktning og ut fra hensyn til kommunens kostnader er det ønskelig at flest mulig sikres et helårig og fulltids tilbud. Dette kan sikres uten deltakelse i introduksjonsprogram, men introduksjonsprogram kan vurderes som det beste løsning for enkelte i denne gruppen. Introduksjonsprogrammets omfang og varighet ( 4) Side 19 av 91

Sak 0049/04 Programmet skal vare i inntil to år, med tillegg av godkjent permisjon. Når særlige grunner taler for det, kan programmet vare inntil tre år. Programmet skal være helårig og på full tid. Dette innebærer at for program som hovedsakelig består av aktiviteter uten krav til forberedelser eller etterarbeid er normen 37,5 timer per uke. For program som hovedsakelig består av opplæringstiltak regnes 30 timers oppmøte som fulltid. Ferie følger reglene i arbeidslivet. Individuell plan og kontaktperson/koordinator ( 6) Det skal utarbeides en individuell plan for den som skal delta i introduksjonsprogram. Den skal utformes på bakgrunn av kartlegging av vedkommendes opplæringsbehov og av hvilke tiltak vedkommende kan nyttiggjøre seg Begrepet individuell plan kom først inn helselovgivingen og fra 1. januar i år er retten til individuell plan også hjemlet i Lov om sosialtjenester. Bruken av individuelle planer er ikke noe nytt innenfor offentlig tjenesteyting. Det nye er retten til en sektorovergripende individuell plan for personer med behov for tjenester fra flere sektorer/forvaltningsnivåer. Retten til individuell plan skal først og fremst løse problemene med koordinering av tiltak fra offentlige og private instanser. Pedagogisk senter, helsevirksomheten, flyktningtjenesten og Aetat her deltatt et forberedende prosjekt som har utarbeidet et felles kartleggingsskjema og ideer om utforming av individuell plan. Slik virksomhetene ser det skal kartleggingen legge grunnlag for en helhetlig individuell plan med både kvalifiseringstiltak, sosiale tiltak og medisinske og helsefremmede tiltak for de som har behov for det. Individuell plan vil bli det felles verktøyet som SATS (samordningen av Aetat, trygd og sosial) vil bruke for å sikre samordningen av tiltak overfor den enkelte bruker. Helt sentralt i tenkningen rundt individuell plan er koordinatorrollen. Koordinator eller kontaktperson skal ha ansvaret for den første kartleggingssamtalen ved ankomst til Vadsø. Resultatet av denne samtalen sendes til Pedagogisk Senter og helsetjenesten og danner grunnlaget for eventuell videre kartlegging hos disse instansene. Kontaktperson har ansvaret for å samle informasjonen og arrangere tverretatlige møter med aktuelle ansvarlige for tiltak. Kontaktpersonen utformer individuell plan individuell plan sammen med deltakeren. Kontaktepersonen skal også ha ansvaret for å følge opp den enkelte og alle instanser som har ansvar i forhold til enkelttiltak, samt ha hovedansvaret for å se til at planen følges og evalueres/endres underveis. Om innholdet i introduksjonsprogrammet ( 4) Programmet skal minst inneholde a) norskopplæring b) samfunnskunnskap c) tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet ( 4) Side 20 av 91

Sak 0049/04 Loven sier ingenting om omfanget av de ulike elementene i programmet. Ny læreplan i norsk og samfunnskunnskap har vært ute til høring, og vil eventuelt gjelde fra 01.01.05. I merknader og veiledende retningslinjer (Rundskriv H-20/03 fra KRD) er det en gjennomgang av hvert av de tre elementene i programmet: Norskopplæring og samfunnskunnskap Utdannings- og forskningsdepartementet har gitt kommunene ansvar for å gi tilbud om opplæring i norsk med samfunnskunnskap til voksne innvandrere. Kommunen kan selv drive undervisningen, eller de kan overlate den til godkjente studieforbund eller andre private aktører. En viktig intensjon med introduksjonsloven er å intensivere og effektivisere opplæringstilbudet. Norsk med samfunnskunnskap utgjør et bærende element i et heltidsprogram, og det er viktig at deltakerne har mulighet til å nå et tilfredsstillende nivå innenfor den fastsatte tid for programmet. Det ukentlige undervisningstimetallet må fastsettes i lys av dette. Mange av deltakerne har lang erfaring med utdanningsopplegg og studier, og for noen kan det være aktuelt å drive selvstudier som en del av et individuelt tilpasset program. Opplæring i bruk av IKT som verktøy vil være helt sentralt for alle deltakerne. Det finnes programmer og hjelpemidler som er spesielt utviklet for minoritetsspråklige. I tillegg finnes det en rekke nettbaserte opplæringsprogrammer av mer generell karakter. I arbeidet med introduksjonsprogrammet er det utviklet et nytt begrep språkpraksis til forskjell fra arbeidspraksis. Språkpraksis brukes om språktrening utenfor klasserommet. Det er en metode i språkopplæringen for å trene på å snakke norsk i en tidlig fase. Et pedagogisk opplegg vil måtte trekke språkpraksis inn i norskopplæringen gjennom forarbeid/forberedelse oppfølging i praksisperioder og etterarbeid/oppsummering av erfaringer. Det er kommunen som har ansvaret for å skaffe språkpraksisplasser. Arbeidspraksis derimot er et arbeidsmarkedstiltak som har som mål å øke den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet gjennom tilrettelagt arbeidstrening. Tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet Tiltak som forbereder til arbeid eller utdanning er også et obligatorisk hovedelement i programmet, men loven regulerer ikke nærmere hvordan dette skal gjennomføres eller hvilken form og omfang slike tiltak skal ha. For mange vil det være aktuelt med arbeidsmarkedstiltak i regi av Aetat De vanligste tiltakene er arbeidspraksis, lønnstilskudd, kvalifisering gjennom arbeidsmarkedsopplæring (modulbasert AMO) og særskilt tilrettelagte tiltak for innvandrere i regi av Aetat Intro. For yrkesvalghemmede kan tiltak i arbeidsmarkedsbedrift eller Arbeid med bistand være aktuelt. Nyankomne er sårbare i overgangen fra praksis til ordinært arbeid. Selv om en deltaker har fått praksisplass i regi av Aetat, har de fleste fortsatt behov for oppfølging, veiledning og rådgivning fra kontaktperson i kommunen. Noen kommuner skaffer praksisplasser og lager avtaler med bedriftene, mens Aetat administrerer og finansierer tiltaket. Side 21 av 91

Sak 0049/04 Andre aktuelle tiltak Behovene for tiltak kan være svært ulike ut fra bakgrunn, familiesituasjon, sosiale forhold, psykososial helsesitasjon og erfaringer fra hjemlandet. For noen deltakere vil minstekravene slik de er beskrevet fylle hele programtiden, men for andre vil det være behov for tileggselementer utover lovens minimumskrav. Oppgaver som det å etablere seg i egen bolig, anskaffe innbo, sende flyttemelding, opprette strøm- og telefonabonnement, få fastlege, søke barnehageplass osv kan inngå som deler av programmet i perioden rett etter bosetting. Introduksjonsstønad ( 8) For den tid en person deltar i program som nevnt i 4, har vedkommende krav på introduksjonsstønad. For deltakelse i program er stønaden på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp Deltaker under 25 år mottar 2/3 stønad. Folketrygdens grunnbeløp reguleres med Stortingsvedtak i juni (med tilbakevirkning fra 1.mai). 2 G utgjør for tiden kr 113.722 på årsbasis og kr 9477 pr mnd. I fjor ble grunnbeløpet oppjustert med 5.13 prosent. Introduksjonsstønaden vil derfor med sannsynlighet utgjøre litt i underkant av kr 10.000 pr mnd fra 1. september 2004. Av dette vil ca 15 prosent gå til skatt. Ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til, reduseres stønaden tilsvarende ( 10) Stønaden vil ikke reduseres ved egen inntekt som følge av arbeid utenom programmet, eller av mottatt barnebidrag. I den grad lønnet arbeid inngår i programmet, reduseres stønaden tilsvarende den tid arbeidet tar. ( 11) Stønaden skal samordnes med andre offentlige ytelser som dagpenger, sykepenger, fødselspenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger eller uførepensjon. Dersom en deltaker i programmet deltar i opplæring som utløser stønad til livsopphold fra Aetat, tilfaller stønaden kommunen. Dersom en deltaker mottar overgangsstønad, reduseres introduksjonsstønaden på årsbasis med 40 prosent av den overgangsstønad som overstiger halvparten av folketrygdens grunnbeløp. Barnetrygd og kontantstøtte kommer ikke til fradrag i stønaden. ( 12) Side 22 av 91

Sak 0049/04 Utbetaling skjer etterskuddsvis på grunnlag av registrert frammøte. Kommunen beslutter hvordan og til hvilke tidspunkter utbetaling skal skje. ( 13) Bostøtte Husbankens regler for bostøtte endres med virkning 1. september 2004. Deltakere i introduksjonsprogram får utvidet rett til bostøtte. Det betyr at alle deltakere vil få rett til bostøtte uavhengig av forsørgelsesbyrde, boligtype eller størrelse på boligen. Om ansvars- og arbeidsdeling ( 3) Kommunen sørger for tjenester etter denne loven til nyankomne innvandrere som er bosatt i kommunen. I merknadene til loven er dette presisert: Etter 3 første ledd er kommunen gitt ansvaret for å administrere introduksjonsordningen. Bestemmelsen slår fast at det er en kommunal plikt å tilrettelegge program for og utbetale stønad til nyankomne innvandrere som omfattes av 2. Kommunen er dermed tillagt et særskilt koordineringsansvar. Bestemmelsen regulerer derimot ikke kommunens organisering av arbeidet og innebærer ingen endring av funksjonsfordelingen mellom forvaltningsnivåer og sektorer. Tilrettelegging av program og utbetaling av stønad fordrer samordning av tiltak og tjenester både fra statlige aktører, som Aetat, og ulike kommunale og fylkeskommunale etater. Kommunens hovedansvar innebærer dermed i hovedsak å samordne og målrette gjeldende ordninger og tiltak for kvalifisering av målgruppen. Ordningen baner vei for mer individuell tilrettelagte integreringstiltak i kommune-norge enn den generelle trenden har vært det siste tiåret. Tjenestene blir mer samordnt i oppstartsfasen og individfokuset blir større. Ordningen kan derfor i mange tilfeller kreve en særskilt organisering i en avgrenset integreringsperiode. I merknadene til loven taes kommunens ansvar for å tilrettelegge for introduksjonsprogram for foreldre spesielt opp: Mange nyankomne innvandrere med rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram har små barn. En praktisk forutsetning for deltakelse vil ofte være at det kan framskaffes et forsvarlig barnetilsyn. Norskopplæring for innvandrermødre er spesielt viktig mht deres foreldrerolle i det norske samfunnet og barnas behov. Personer med rett og plikt til introduksjonsordning bør være en prioritert gruppe både for å få barnehageplass til sine barn og for å ha mulighet til redusert foreldrebetaling. Disse representerer en stor gruppe innvandrere som staten og kommunene har et særskilt integreringsansvar for. Dersom intensjonen med loven skal nås, forutsetter dette at kommunene sikrer barnehageplass i disse familiene. Om organisering og koordineringsansvar Som nevnt over regulerer ikke loven hvordan kommunen skal organisere arbeidet. Likevel er det i lovens merknader kommet med en tilråding som for øvrig er helt i tråd med de føringer som UDI har lagt for organisering av flyktningarbeidet helt fra 80-tallet av: Side 23 av 91