Førstelinjelederes arbeid med kvalitetsforbedring i kommunal pleie- og omsorgstjeneste 26. november 2012 Bente Ødegård Kjøs www.omsorgsforskning.no
Bakgrunn Føringer fra sentrale myndigheter Krav om dokumentasjon av kvaliteten på tjenesten i eldreomsorgen Tidstrender og debatt om kvalitet, systemer, måling, effektivisering, organisering og styring
Utvalg og datainnsamling 32 kommuner og bydeler i Norge Stratifisert etter region, innbyggertall og spredning av SSBs levekårsindeks 64 førstelinjeledere fra de 32 kommunene: 32 sykehjemsenheter og 32 hjemmetjenesteenheter Telefonintervju med de 64 lederne Registerdata (KOSTRA) fra de 32 kommunene Kommunenes webside (plandokumenter) Utviklet en intervjuguide (survey) Dataene ble samlet inn i 2006 (tverrsnittstudie)
1) Kvalitetsforbedringsarbeid - I hvor stor grad er de nasjonale kvalitetsføringer blitt implementert på enhetsnivå i sykehjem og i hjemmetjenesten? Hva foregår av kvalitetsforbedringsarbeid og hvordan? - Kan variasjon i kvalitetsforbedringsarbeidet forklares ut fra egenskaper ved lederne, tjenestested eller kommunestørrelse?
Totalkvalitetsledelse (TKL) seks komponenter Prioritering av kvalitet Ledernes deltagelse i kvalitetsarbeidet Prosessorientering Måling av kvalitet Medarbeiderdeltagelse Brukerfokus (Berwick, 1989; Deming, 1994; Øvretveit, 2000) Disse seks komponentene ble operasjonalisert til 13 variabler
Resultater Kvalitetsforbedringsaktiviteter Prosent 1. Enheten har skriftlige kvalitetsmål 77 2. Gjennomført kvalitetsprosjekter ved enheten 84 3. Ledere deltok selv i minst to kvalitetsaktiviteter ved enheten 56 4. Har brukt flytskjema til å forbedre arbeidsprosesser 14 5. Har brukt Demings sirkel til problemløsning 6 6. Har brukt resultater fra registrerte avvik til å forbedre tjenestene 36 7. Har brukt resultater fra interne kvalitetsindikatorer til å forbedre tjenestene 3 8. Har brukt resultater fra statistisk prosesskontroll til å forbedre tjenestene 0 9. Har arbeidet i grupper med kvalitetsforbedringsprosjekter eller -tiltak 34 10. Kvalitetsforbedring var tema på faste enhetsmøter 53 11. Kvalitet og kvalitetsforbedring var tema på internundervisningen 16 12. Har brukt resultater fra brukerundersøkelser til å forbedre tjenestene 52 13. Har faste møter med brukere og pårørende 23
Mål for kvalitetsforbedring Det ble laget en sumindeks skår, 0-18 poeng, et mål for kvalitetsforbedring Forklaringsvariabler Utdanning i ledelse (minimum ett år fulltid) Ledernes ansiennitet (antall år som leder ved enheten) Tjenestested (sykehjem, hjemmetjeneste) Kommunestørrelse (små, middels og stor)
Resultater Multivariat analyse, ANCOVA [effekt i gjennomsnitt) - Utdanning i ledelse: ingen effekt - Ledernes ansiennitet: ingen effekt - Tjenestested: ingen effekt - Kommunestørrelse: en signifikant effekt, store kommuner har flere kvalitetsaktiviteter 4,7 (små); 6,7 (middels); 8,2 (store) Kjøs, BØ, Botten, G, Romøren, TI: Quality improvement in a publicly provided long-term care system: the case of Norway. International Journal of Quality in health care. 2008; 20(6): 433-8
2) Førstelinjeledernes rolle i kvalitetsforbedringsarbeidet Prinsipper fra kvantitativ innholdsanalyse Modell/rammeverk om kliniske mikrosystemer utviklet av Batalden m.fl. (Forskning om hvilke prinsipper, prosesser og metoder som gir suksess. Hva gjør de beste?) Batalden P. B., Godfrey M. M. & Nelson E. C. (2007) Quality by design: A clinical microsystems approach. Jossey-Bass, San Francisco.
Suksesskriterier for kliniske mikrosystemer Ledelse Ledelse Støttefunksjoner Personell Personalfokus Opplæring Arbeid i grupper Informasjon og informasjonsteknologi Utførelse Resultatoppnåelse Prosessforbedring Pasienter Pasientfokus Kommunikasjon og markedsfokus
Resultater Suksesskriterier / variabler [operasjonalisert etter rammeverket til kliniske mikrosystemer] Antall (n = 64) - Ledelse 0 - Støttefunksjoner 0 - Personal fokus 4 - Opplæring 0 - Arbeid i grupper 4 - Pasient fokus 4 - Kommunikasjon og markedsfokus 64 - Resultatoppnåelse 15 - Prosessforbedring 2 - Informasjon og informasjonsteknologi 0 Kjøs BØ, Botten G, Gjevjon ER, Romøren TI. Quality work in long-term care: The role of first-line leaders. International Journal for Quality in Health Care. 2010; 22(5): 351-357.
Resultater forts. - Initiativtager og motiverende rolle i kvalitetsforbedringsarbeidet (36) - Andre utsagn: Definere innholdet i kvalitetsforbedringsarbeidet, oppmuntre, organisere, informere, undervise, koordinere, implementere, kontrollere og revidere. Andre funn: - Arbeidet var tidkrevende (24) - Følte seg aleine med kvalitetsforbedringsarbeidet (16) - Strakk ikke til med kvalitetsforbedringsarbeidet (12) - Dårlig samvittighet (6)
Konklusjon Variabelt og fragmentert kvalitetsforbedringsarbeid - Alle de 64 enhetene arbeidet med å implementere nasjonale kvalitetsføringer. Skrive/revidere prosedyrer og arbeid med kvalitetsprosjekter var mest vanlig - Nye kvalitetsmetoder/verktøy ble i liten grad benyttet med unntak av brukerundersøkelser og avvik - Kvalitetsdata/informasjon ble i liten grad brukt til å forbedre praksis - Kommunestørrelse er avgjørende for aktiviteten - Lite og usystematisk opplæring i kvalitetsforbedring Førstelinjelederne har en sentral rolle i arbeidet med kvalitetsforbedring - I følge førstelinjelederne ble arbeidet med å iversette de nasjonale kvalitetsføringene i stor grad delegert til dem - Førstelinjelederne opplevde at de fikk liten støtte med kvalitetsforbedringsarbeidet fra de andre lederne i organisasjonen (både vertikalt og horisontalt)
Hva videre? Nytt prosjekt; samarbeid med omsorgssenteret og de 10 utviklingssentrene i regionen Skrevet prosjektsøknad. Positiv tilbakemelding fra Helsedirektoratet om finansiering, start januar 2013. Hensikten med prosjektet er å utvikle og teste et instrument (spørreskjema) som skal brukes til å studere kvalitetsforbedringsarbeidet i sykehjem og i hjemmetjenesten åtte kvalitetsaspekter i vår arbeidsmodell Videreutvikles til et verktøy/sjekkliste for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid?
Takk for oppmerksomheten! bente.kjoes@hig.no