Utvikling av trygghetsstandard i sykehjem - Nasjonal konferanse for alders- og sykehjemsmedisin 2017

Transkript

1 Utvikling av trygghetsstandard i sykehjem - Nasjonal konferanse for alders- og sykehjemsmedisin 2017 Thorstein Ouren, Helsedirektoratet, avdeling omsorgstjenester

2 Regjeringen vil iverksette et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid med sikte på å utvikle en standard for kvalitet i sykehjem (Meld. St. 29 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet og Prop 1 S ( )) «Det er mange engasjerte og dyktige medarbeidere i de kommunale helseog omsorgstjenestene, men de mangler ofte verktøy for å sette sine erfaringer i system for å forbedre kvaliteten på tjenestene.» «Det er likevel for stor variasjon i kvaliteten på ulike sykehjem, og det er behov for en nasjonal innsats for å støtte kommunene i deres kvalitetsarbeid.» «Brukere og pårørende er klare på at det ikke trengs flere lover og forskrifter, men et bedre system for å etterleve eksisterende lovverk.» 2

3 Mål for arbeidet Bidra til et godt og trygt tilbud for pasientene. Bidra til at individuelle behov hos de som mottar tjenesten blir ivaretatt, i tråd med lovverkets krav, faglig oppdatert praksis og kommunens fastsatte standard for tjenesten. Bidra til at det blir mindre variasjon i kvaliteten mellom sykehjem (redusere uønsket variasjon). Bidra til at kommunene kan måle forbedring i tjenestene de tilbyr. Bidra til å øke erfaringsutveksling mellom kommunene. 3

4 Hva? Utvikle et praksisorientert verktøy for sykehjem, som bidrar med systematikk og anbefalinger til hvordan den enkelte kommune kan jobbe med kvalitetsforbedring. Verktøyet er strukturert innenfor fem hovedpilarer: Ledelse, struktur og prosesser, kunnskapsbasert praksis, pasientresultater og innovasjon. Verktøyet skal inneholde strukturert og tilpasset informasjon om ledende praksis, relevante fagverktøy, lovverk, aktuell forskning, måling/evaluering og oppfølging av resultater. Hvordan? Utvikle en web-basert løsning «versjon 1» Verktøyet skal først piloteres i fire kommuner fram til sommeren Gjennomføre følge-/resultatevaluering. Gi anbefaling til videre oppfølging/implementering. 4

5 5

6 6

7 Pilotkommunene Tromsø, Troms Sortland, Nordland Kristiansund, Møre og Romsdal Eidskog, Hedmark 7

8 Forutsetninger Piloten er forankret i kommuneledelsen, ikke «ildsjeldrevet» Piloten gjennomføres innenfor ordinær drift, ikke prosjektorganisert «Bottom up»-tilnærming. Må oppleves som relevant og gi merverdi! o Sette nasjonale krav, føringer og forventninger inn i en lokal kontekst o Det nasjonale systemet som piloteres harmoniseres mot kommunenes eksisterende kvalitetssystem 8

9 «Jobbe mer systematisk med kvalitetsforbedring» Ledelsen styrer virksomheten også på kvalitet Ledelsen har ferdigheter som understøtter endring, kvalitetsforbedring og en innovativ organisasjon Kontinuerlig arbeid med utvikling av kunnskap og kompetanse Tydelige krav til dokumentasjon, som følges opp Kontinuerlig arbeid med kultur, holdninger og etikk: «Hvem er vi til for?» «Slik gjør vi det her hos oss». «Jobber sykehjemsansatte i de eldres siste hjem, eller bor de eldre på en arbeidsplass?» (Sykehjemslege Stephan Ore, kronikk i Dagavisen

10 «Pasientsentrert omsorg» Sykehjemmet er også pasientens bolig individperspektiv vs. institusjonsperspektiv Primærsykepleie ivareta kontinuitet, stabilitet og individuell pasientomsorg Systematisk bruk av innkomstsamtale «livshistoriekartlegging» Utarbeide individuelt tilrettelagte planer som følges opp i det daglige av alle som møter pasienten dokumentasjon, avviksrapportering, evaluering, endring Ivareta pasientens ønsker og behov, også endringer fra dag til dag «hva er viktig for deg?» Utvikle metoder og verktøy for måling og observasjon av pasientopplevd kvalitet «Et slik økt fokus på individet bidrar til et enda mer engasjert personale» (Sykehjemslege Stephan Ore, kronikk i Dagavisen

11 Pilotkommunene skal primært jobbe med å etablere og teste ut en basis for et godt sykehjemstilbud, basert på prinsipper og systematikk som ligger til grunn for piloten, men også se om man gjennom dette oppnår bedre resultater innenfor tre konkrete temaområder: Ernæring, mat og måltider Aktivitet (fysisk aktivitet, ADL-trening, hverdagsaktivitet) Omsorg mot livets slutt Temaområdene er valgt ut fra tre kriterier: Grunnleggende betydning for kvalitet for pasient uavhengig av diagnose og helsetilstand Område med forbedringspotensial Relevant og oppdatert kunnskap om god praksis og gode verktøy er tilgjengelig 11

12 Følge-/resultatevaluering Følge-/resultatevalueringen gjennomføres for å konkretisere og lære av erfaringene man gjør gjennom piloteringen samt å identifisere forbedringsområder. Funnene skal benyttes til å spisse hvilke utbedringer som bør foretas før videre utvikling og spredning. To hovedelementer som skal evalueres: 1. Om selve systemet med struktur og tilgjengeliggjøring av informasjon gir merverdi for kommunens arbeid med kvalitetsforbedring. 2. Om kommunen oppnår bedre resultater gjennom å følge trygghetsstandardens anbefalinger og metoder innenfor de hovedområdene/temaområdene som er inkludert i piloten. 12

13 13

14 Kontakt: 14

15 Vedlegg: Skjermdump fra web-verktøyet 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20