Kunnskapsproduksjon med digitale verktøy

Like dokumenter
Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Arbeidslivsfag. Trinn: 8-10.trinn

Bruk av IKT i spesialundervisninga

1. Beskriv målet/måla

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Arbeidslivskunnskap - Ragnhild. Trinn: 8.

Årsplan i norsk, skuleåret

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Fysisk aktivitet og helse. Trinn: 10

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Ungdomstrinn i utvikling. Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Årsplan i norsk, skuleåret

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar

Strategiar i sidemålsundervisinga

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Halvårsplan, hausten 2011

Årsmelding Tellnes skule 2017

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Samansette tekster og Sjanger og stil

ÅRSPLAN I NATURFAG 6. TRINN

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN FAG: ENGELSK FORDJUPNING. Trinn: 8.trinn

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

Vurdering i Prosjekt til fordjuping

LESING OG SKRIVING I YF

Elevens læring i sentrum

Korleis kan fagfornyinga forandre tanken vår om læring? INGVILD VIKINGSEN SKOGESTAD, KNAPPSKOG SKULE

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Digitale ferdigheiter med "Søk og finn"

Vaksenopplæringa i Sula

Digitale læremidler - hva finnes?

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

VELKOMMEN ww w w w. w ikt k se t n se t n e t r e e r t e.tno n

Digital praksis i barnehagen

Camilla G. Hagevold, Utdanningsdirektoratet 20/9-16. Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering

NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

FORELDREMØTE. September 2019

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

VÅGE SKULE BESØKSSKULE

Digital kompetanse. Kjartan Bjorøy Høgskulen i Volda

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Ulstein ungdomsskule Ligg i Ulstein kommune på Sunnmøre Noregs mest attraktive kommune 2012 Nybygd skule innflytta elevar rein ungdomsskule 1

Pedagogisk plattform

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan Blhbs.DOCSide 1 av 6

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen?

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Kandidaten viser god evne til å tilrettelegge og utnytte brukerens ressurser. Kandidaten har gode holdninger, samarbeidsevner og. ne.

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Halvårsplan for 1. og 2.steg hausten 2016

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje

Årsplan i norsk, skuleåret

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt

Innhold. Vedlegg

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Ungdomstrinnsatsinga

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Dette er eit høyringsutkast til ein handlingsplan for skolebiblioteka ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal fylkeskommune.

Lese snakke skrive. OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk

8.trinn. Formål med faget:

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

Erfaringsdeling

Organisering av opplæringen i fleksible og varierte skoleanlegg. Knut Berge Trond Skutlaberg Beate Aske Løtveit

Saman om Ørstabarnehagen

Digitale ferdigheter. Hva er digitale ferdigheter? Ferdighetsområder i digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET:

Årsplan i norsk, skuleåret

Saksprotokoll. Arkivsak: 11/794 HØYRING - NASJONAL BESTEMMING OM LÆRARTETTLEIK I GRUNNSKOLEN

Årsmelding Misje skule 2018

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Digital skolehverdag i Bærum kommune. Susanne Kaaløy, seksjonsleder grunnskole

Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole?

Gunstein Egeberg Digital modenhet

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

PROSJEKTRAPPORT BASE 4. Snipp snapp snute eventyrene var ikke ute

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Fra forskning til praksis

Farnes Skule. Læreplan i: Norsk Trinn: 4. klasse Skuleåret:

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

ARTig. Presentasjon av FoU-arbeid Hellseminaret, eit fleirfagleg undervisningsopplegg om artar

Årsplan i norsk for 6. klasse

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR TRINN

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Løpsmark skole Utviklingsplan

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

Transkript:

Kunnskapsproduksjon med digitale verktøy som motivasjonsfaktor Terje Mølster

Bakgrunn Stor vekt på digital kompetanse i Kunnskapsløftet Grunnleggjande ferdigheit Mangel på kunnskap om på kva måtar IKT kan gi meir læring

Digital kompetanse Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet (Digital skole hver dag, ITU 2005)

Hypotese for prosjektet Elevar som arbeider aktivt med digitale verktøy i ein rolle som kunnskapsprodusentar blir meir motiverte og oppnår betre læringsresultat

Kva meiner vi med å vera kunnskapsprodusent? At elevane konstruerer sin eigen kunnskap i samhandling med kvarandre og læraren At elevane brukar digitale verktøy til å uttrykke denne kunnskapen og til å dele kunnskapen med kvarandre At elevane er produsentar heller enn konsumenter av digitalt innhald Stikkord: produksjon, samarbeid og deling Kunnskapsproduksjonsperspektivet

Om forskningsprosjektet Tittel Bruk av digitale verktøy eleven som aktiv kunnskapsprodusent 3-årig prosjekt 2007-2010 på ungdomstrinnet Har fulgt ca 110 elevar i to år (9. og 10. trinn) på ein ungdomsskule i innlandet Har hatt ein tilsvarande skole som referanseskule Støtta av Forskningsrådet gjennom Praksisfou-programmet

Metode Aksjonsforskning med 8-10 lærarar 110 elevar 4 forskarar Aksjon: Data Innføre IKT-baserte læringsmåtar med vekt på elevane som kunnskapsprodusentar Målingar av elevane sin digitale kompetanse Observasjonar av læringsprosessar Digitale elevarbeid Fokussamtalar med lærarar og elevar Refleksjonsnotat får lærarane

To sentrale arbeidsmåtar Digitale forteljingar (Digital Storytelling) Animasjon Poenget med begge arbeidsmåtane er at elevane skal bearbeide og uttrykke kunnskap gjennom å utforme digitalt samansette uttrykk (samansette tekstar)

Kva er digital historieforteljing? Sjanger utvikla på 90-talet av Dana Achley og Joe Lambert i California Byggjer på muntleg forteljartradisjon med den personlege stemmen i sentrum Er ein kort film på 1-3 minutter Kan innehalde bilder, tekst, musikk, små videosnuttar (samansett tekst) Følgjer dei 7 elementene Innhaldet skal vera personleg: ei oppleving, ei hending, noko du brenn for, noko som har betydd mykje for deg eller liknande

Eksempel: digital historieforteljing i sidemål Elevane fekk i oppgåve å lese ein ungdomsroman på sidemål (nynorsk) og fortelje om kva dei opplevde ved å lese boka. Maren har lese Svart kalv @ kvit snø av Hans Sande

Læring Grunnleggjande Å kunne lese sidemål Å kunne skrive sidemål Å kunne uttrykke seg munnleg på sidemål Refleksjon Kva fekk eg ut av boka, kva har eg lært? Digital kompetanse Øving i å kommunisere med ein samansett tekst Ny måte å arbeide med sidemål (variasjon) Motiverande for mange elevar å få bruke digitale ferdigheiter

Animasjon som læringsaktivitet Huseby-prosjektet (Carl Dons) 2000-2003 eksperimenterte med animasjonsfilm som læringsmetode med gode resultat Bente Aasheim ved Hasle skole er entusiast og har brukt animasjons i 10 år. Ho seier dette om animasjons i skulen: Å benytte animasjon som metodikk i skolen er er morsom og kreativ måte å lære på. I stedet for å reprodusere læreboka, kan man med animasjon lage egne framtillinger av fagstoff og samtidig gå i dybden på det temaet man arbeider med. Animasjon passer for barn i alle aldre, og alle fag kan integreres i arbeidet. Animasjonsarbeid er morsomt, kreativt, lærerikt og tilpasset alle barn uansett hvilke evner og forutsetninger de har. Arbeidet dekker Kunnskapsløftets mål for arbeid med digitale verktøy. Kjelde: http://animasjoniskolen.vpweb.no/omanimasjoniskolen.html I vårt prosjekt har elevane på 10. trinn laga animasjonsfilm om faglege tema i kombinasjon med kunst og håndverk

Eksempel: animasjon i naturfag Kristine, Oda, Silje og Kristin har laga film om fosterutvikling og publisert den på Youtube: http://www.youtube.com/watch?v=6l9uiaw7 Bqg

Læring Naturfag(fosterutvikling) Kunst og håndverk Lage animasjon Kommunisere visuelt og auditivt forming Digital kompetanse

Den pedagogisk meirverdien Auka motivasjon Auka fagleg innsats Meir samarbeidslæring Variasjon i læringsarbeidet Gjennomsiktig læringsmiljø (læringsfellesskap) Meir sjølstendige elevar?

Christina fortel om ein naturkatastrofe

Natur og miljø Skrivekonkurranse for 9. trinn i samarbeid med Naturskolen Johannes om global oppvarming