Områdeplan for Danebu: planforslag til offentlig høring, 17 april 2015 1

Områdeplan for Danebu: planforslag til offentlig høring, 17 april 2015 1

INNHOLD 1. Innledning 1.1. Oppdragsgiver 1.2. Eiendoms - og eierforhold 1.3. Planlegger 1.4. Hensikten/formål med planen 1.5. Gjennomføringen av planen 1.6. Overordnede planer 2. Planområdet, eksisterende forhold 2.1. Beliggenhet og størrelse 2.2. Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene 2.3. Bebyggelsens struktur og kvalitet 2.4. Kulturminner 2.5. Demografiske forhold 2.6. Barnehage, skole, forretninger 2.7. Topografi, vegetasjon, grønnstruktur og naturmangfold 2.8. Klimatiske forhold 2.9. Luftforurensning 2.10. Støy 2.11. Adkomstforhold 2.12. Grunnforhold 2.13. Vann, avløp, el. kabler og teleanlegg 3. Planprosessen 3.1. Deltagere i planprosessen 3.2. Kunngjøring av igangsatt planarbeid 3.3. Innspill til planarbeidet og merknader til plan 3.4. Sammendrag av innspill til planarbeid og merknader til plan 3.5. Utbyggingsavtale 4. Beskrivelse av planforslaget 4.1. Reguleringsformålene i planen 4.2. Arealoppgave 4.3. Utnyttelsesgrad og høyder 4.4. Estetiske forhold, byform og struktur 4.5. Bevaring/riving av eksisterende bebyggelse 4.6. Kulturminner 4.7. Landskap og terreng 4.8. Naturmangfold og vegetasjon 4.9. Overvannshåndtering og flomveier 4.10. Støy 4.11. Luftforurensning 4.12. Forurenset grunn 4.13. Energiforsyning 4.14. Trafikk 4.15. Parkering 4.16. Fotgjengere og syklister 4.17. Kollektivtrafikk 4.18. Barn- og unge 4.19. Universell utforming Områdeplan for Danebu: planforslag til offentlig høring, 17 april 2015 2

KONSEKVENSUTREDNING, SÆRSKILT VURDERING OG BESKRIVELSE AV PLANENS VIRKNINGER FOR MILJØ OG SAMFUNN 5. KONSEKVENSER FOR FØRINGER I EKSISTERENDE PLANER OG PROGRAM 5.1 Rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser 5.2 Fylkeskommunale og regionale planer 5.3 Kommunale planer 6 KONSEKVENSER FOR ØVRIGE PLANFAGLIGE TEMA 6.1 Handel og næringsutvikling 6.2 Transport 6.3 Trafikk 6.4 Landskap 6.5 Biologisk mangfold og naturressurser 6.6 Barn og unges interesser, friluftsliv og rekreasjon 6.7 Kulturminne 6.8 Miljøfaglige forhold 6.9 Teknisk infrastruktur 6.10 Risiko- og sårbarhetsanalyse 6.11 Estetikk og arkitektur 6.12 Universell utforming 6.13 Konsekvenser i anleggsperioden 6.14 Økonomiske og juridiske forhold 7 SAMMENSTILLING OG OPPFØLGING 7.1 Sammenstilling av konsekvenser 7.2 Framdriftsplan VEDLEGG: 1 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE 2 STUDIE AV BORGESKOGEN OG KULLERØD NÆRINGSOMRÅDER 3 KULTURMINNER 4 TRAFIKK 5 HANDELSANALYSE 6 OVERVANNSHÅNDERING / 6B NOTAT VANNSKILLE 7 FORURENSET GRUNN Områdeplan for Danebu: planforslag til offentlig høring, 17 april 2015 3

1. INNLEDNING 1.1 Oppdragsgiver Områdeplanen utarbeides formelt på vegne av Larvik og Sandefjord kommuner. Planarbeidet er i praksis utarbeidet på vegne av et samarbeid mellom kommunene og de to største eiendomsbesitterne i planområdet; IKEA Eiendom Holding AS som eier av Danebuåsen AS og IKANO Eiendom Holding as som eier av IKANO Eiendom Larvik as. Detaljplan for delområde forretning (F1 F2: IKEA varehus), vegserviceanlegget (VSA1-2) og kollektivknutepunktet (KK1-3) utarbeides på vegne av IKEA Eiendom Holding AS som eier av Danebuåsen AS. 1.2 Eiendoms - og eierforhold Planområdet består av flere eiendommer, se vedlagte oversiktskart: Som følge av planarbeidet er det behov for grensejustering mellom eiendommer eid av IKANO Eiendom Holding AS og IKEA Eiendom Holding AS, samt overføring av eiendom fra IKEA Eiendom AS til kommunene for arealer avsatt til pumpestasjon og infrastruktur. Videre er det behov for grensejustering mellom øvrige eiendomsaktører og kommunene når det gjelder arealer avsatt til veiformål. Forholdene er ivaretatt gjennom forslag til utbyggingsavtale se kap 1.5. Ill. 1.1 Eiendomsbesittere som ligger innenfor og som grenser til planområdet. Områdeplan for Danebu: planforslag til offentlig høring, 17 april 2015 4

1.3 Planlegger Planen er utformet av IK Arkitektur + Urbanisme, v/ Ingunn Kvernstuen. Kvernstuen har 20 års erfaring med store og komplekse reguleringsplaner med tilhørende konsekvensutredninger. Illustrasjoner og terrengmodell er utarbeidet i samarbeid med Rodeo Arkitekter AS, med Ivar Lyngner som prosjektleder. For de ulike fagtemaene er det benyttet spesialkompetanse. Firma og medarbeidere som er brukt er redegjort for i teksten under de ulike spesialtema. 1.4 Hensikten/formål med planen Hensikten med planen er å tilrettelegger for: Forretning: nytt møbelvarehus for IKEA, som skal dekke regionen Buskerud - Vestfold Telemark, ca 200 arbeidsplasser. Kontor: 27 800 m 2 BRA (eks parkeringsplasser) og 1100 kontorarbeidsplasser. Kontor/lager/industri: ca 147 000 m 2 BYA (ca 161 600 m 2 BRA) med såkalte kombinasjonsbygg og ca 1600 arbeidsplasser. Kollektivstopp med veiserviceanlegg. Det skal utarbeides detaljplan for IKEA, veiserviceanlegget og kollektivstoppet og områdeplan for det øvrige planområde. 1.5 Gjennomføringen av planen Planområdet planlegges bygd ut etappevis, og det er så langt bare IKEA og vegserviceanlegget som er et konkret byggeprosjekt, planlagt ferdigstilt 1. kvartal 2017, se illustrasjon 1.2 foreløpig planlagt framdriftsplan. Utbygging av samleveier med sykkelfelt og gangveger, samt vann-/avløpsanlegg, pumpehus og fordrøyningsbasseng sikres opparbeidet gjennom utbyggingsavtale og rekkefølgebestemmelser. Veianlegg gjelder fra rundkjøringen/rampesystemet fra E18 og inn i det nye næringsområdet. De tekniske anleggene gjelder hovedstrekkene for vann og avløp i området, pumpestasjoner og fordrøyningsbasseng. Planleggingen og gjennomføringen av anleggene vil skje i tett samarbeid med kommunene. Anleggene med tilhørende grunn overdras og driftes av kommunene etter hvert som de ferdigstilles. Ill. 1.2: Framdriftsplan 1.6 Overordnede planer 1.6.1 Innledning Planområdet ligger på grensa mellom Larvik og Sandefjord kommuner, og er i begge kommuneplaner avsatt til en enkelt større handelsvirksomhet med Områdeplan for Danebu: planforslag til offentlig høring, 17 april 2015 5

regionalt/landsdelsbasert nedslagsfelt og næringsvirksomhet med formålene industri/lager/kontor i Sandefjord kommune og industri/lager i Larvik kommune. 1.6.2 Rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer RPR for samordnet areal- og transportplanlegging: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR ATP), fastsatt ved kgl.res. 20. august 1993, sier at Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Det skal tilrettelegges for: mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, slik at transportbehovet begrenses, kollektive transportformer ved utformingen av utbyggingsmønsteret og transportsystemet, bruk av sykkel, gående og bevegelseshemmede RPR for barn og unge: Rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen er fastsatt ved kgl.res. 1. september 1989. Viktige nasjonale mål er å sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot skadevirkninger. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. RPB for kjøpesentre: Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre ble fastsatt ved kongelig resolusjon 27. juni 2008. Hensikten med bestemmelsen er nedfelt i 1 Formål: Formålet med denne rikspolitiske bestemmelsen er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by og tettstedssentre og bidra til en effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Lovdata har på sine nettsider forenklet formålsparagrafen til 5 delmål: å sikre en sterkere regional samordning av kjøpesenterpolitikken, å styrke eksisterende by- og tettstedssentre, å unngå en utvikling som fører til byspredning og bilavhengighet, å bidra til miljøvennlige transportvalg, å begrense klimagassutslippene. 1.6.3 Fylkeskommunale- og regionale planer Regional planstrategi for Vestfold 2012-2016 Vedtatt av fylkestinget 8.11.2012, godkjent av Miljøverndepartementet 3.10.2013. Regional planstrategi er fylkestingets program for prioriteringer av regionale planspørsmål i Vestfold fram til 2016. Beskrivelsen av regionale utviklingstrekk er utarbeidet i samarbeid med kommunene og regionale statsorganer i Vestfold. Områdeplan for Danebu: planforslag til offentlig høring, 17 april 2015 6

Den regionale planstrategien foreslår oppdrag for fem nye regionale planer 2012-2016: Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Regional plan for nærings- og kunnskapsutvikling Regional plan for Vestfoldbanen Interregional plan for intermodal godstransport i Buskerud, Vestfold og Telemark Regional plan for klima og energi Det foreslås at følgende visjon for vestfoldsamfunnet videreføres for perioden 2012-2024: Vestfold skal være del av en bærekraftig vinnerregion i den globale økonomien. Følgende hovedmål foreslås for vestfoldsamfunnet perioden 2012-2024: oppnå bedre balanse i arbeidsmarkedet, med et bredt arbeidsplasstilbud som omfatter virksomheter med suksess i en globalisert, kunnskapsbasert økonomi, bevare natur- og kulturmiljøkvaliteter som grunnlag for bosetting, identitet, rekreasjon, attraksjon og næringsvirksomhet, og fremme klimavennlig energiforbruk og produksjon, bedre folkehelse gjennom et styrket velferdsgrunnlag og jevnere sosial fordeling, være en aktiv deltaker i samarbeid med øvrige regioner rundt Oslofjorden, Skagerrak og Kattegat, for å fremme en bærekraftig utvikling. Regional plan for handel og sentrumsutvikling (vedtatt i fylkestinget 20.10.2009: godkjent av Miljøverndepartementet 12.09.2012: Siktemålet med planarbeidet er å forsterke Vestfoldbyenes samlede konkurransekraft nasjonalt og internasjonalt ettersom Vestfoldbyene utvikler seg til et stadig mer integrert flerkjernet storbyområde. Planen skal: styrke regionens konkurransekraft, bidra til å bygge opp under eksisterende senterstruktur, skape grunnlag for redusert bilbruk og styrket kollektivtrafikk. Kjøpesenterplanen ble vedtatt av fylkestinget 28.04.2009. Planens retningslinjer og bestemmelser gir følgende føringer på lokalisering av handel: Forbudet mot handelsetableringer langs E18 videreføres gjennom en regional planbestemmelse. Det er unntak fra forbudet ved eksisterende byer og tettsteder. Handelslokalisering styres til byer og tettsteder. Det legges vekt på lokaldemokrati og kommuneplanleggingens rolle. Det er tatt hensyn til behov for ulike typer handelsetableringer. Planen har egne retningslinjer som fremmer miljøvennlig transport. Tomt avsatt til en enkelt større handelsvirksomhet med regionalt/landsdelsbasert nedslagsfelt på Danebu er innarbeidet i Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold, men vedtaket er utformet som en unntaksbestemmelse fra planens generelle forbud mot lokalisering av handel langs E18 utenfor eksisterende senterstruktur. Vegvesenet fremmet formell innvendig til unntaksbestemmelsen. Unntaksbestemmelsen ble derfor behandlet i Miljøverndepartementet som etter en lovlighetsvurdering, godkjente unntaksbestemmelsen i den regionale planbestemmelsen (vedtak av 12.09.2012). Som unntak fra forbudet mot handelsetableringer langs E18 åpnes for at Larvik kommune og Sandefjord kommune i samarbeid får anledning til å avsette et område på til sammen 60 80 daa til formål handel på Danebu. Hensikten med unntaket er å gi mulighet for at det på dette området etableres en enkelt større handelsvirksomhet med Områdeplan for Danebu: planforslag til offentlig høring, 17 april 2015 7

regionalt/landsdelsbasert nedslagsfelt, og uten at dette utvikler seg til et handelsområde med flere virksomheter. Dersom unntak skal gis må reguleringsplan fremmes innen fire år fra tidspunkt for Miljøverndepartementets godkjennelse. Følgende forhold må sikres ved behandling av reguleringsplan og byggesak for den avsatte tomten: at hensikten med unntaket som del av den regionale planen for handel og sentrumsutvikling vurderes å være oppfylt. at det blir etablert god kollektivdekning til området, at en effektiv arealbruk blir lagt til grunn. Dersom disse forholdene ikke er oppfylt vil det være grunnlag for innsigelse. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold, vedtatt i fylkestinget 25.04.2013. I planen omtales bare nye næringsområder. Danebu er derfor ikke omtalt spesielt i denne planen. Både Ringdalskogen og Borgeskogen er omtalt fordi det er planer om å øke næringsarealet i disse områdene som del av denne planprosessen. Planen erstatter FDP for samordnet arealbruk og transportsystem. Planen består av 5 delplaner (for delplaner 2-5 utarbeides egne planprogram). Målene i vedtatt plan 1-8: Vestfold er en bærekraftig og framgangsrik region. Vestfolds matjordareal er økt, og de spesielle og uerstattelige verdiene i Vestfolds natur, kulturlandskap og kulturmiljøer er bevart. Byene, tettstedene og bygdene i Vestfold er attraktive og livskraftige. Vestfold er konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt, og trekker til seg kompetent arbeidskraft og nyskapende virksomheter. Ulikheter i folkehelse og levekår er redusert. Transportsystemet er miljøvennlig, sikkert og effektivt. Vestfold er et foregangsfylke for reduserte klimautslipp og miljøvennlig energibruk. Samfunnssikkerheten i Vestfold er svært høy. 1. Regional plan for styrket kollektivtransport i Vestfold 2010-2013 (2019) (planprogram vedtatt, beskrevet i eget punkt nedenfor). 2. Fastlegging av korridor for Vestfoldbanen. Valg av korridor er lagt i bero i påvente av at Jernbaneverket utreder hvorvidt InterCity-området kan tilpasses høyhastighetsstandard på de delene der det ikke er fastlagt detaljerte traséløsninger i Nasjonal transportplan 2010-2019. Plattform Vestfold har utarbeidet en mulighetsstudie for Vestfoldbanen. Planområdet er ikke innenfor nedslagsfeltet til banen. 3. Arealstrategi for næringsliv og arbeidsplasser. Planarbeidet skal drøfte en arealstrategi som fremmer utvikling av næringsliv og arbeidsplasser innenfor en helhetlig bærekraftig arealpolitikk. Arbeidet skal ha som ambisjon å peke ut arealer for framtidig næringsliv i Vestfold. 4. Arealstrategi for byer og tettsteder. Planarbeidet skal bedre forutsigbarheten i arealplanleggingen, spesielt i forhold til overordnede vernemyndigheter. Regional plan for styrket kollektivtransport i Vestfold 2010-2013 (2019), planprogram, del 2, vedtatt av fylkestinget 15.10.2009) Formålet med planarbeidet er å gi folk flest et bedre kollektivtransporttilbud. Den regionale planen skal bidra til at folk i Vestfold i større grad velger og får mulighet til å velge buss, Områdeplan for Danebu: planforslag til offentlig høring, 17 april 2015 8

tog eller båt framfor privatbil. Gjennom en styrking av kollektivtransport som reisemiddel skal utslippene av klimaskadelige gasser fra mobile kilder i Vestfold reduseres i tråd med regionale målsettinger. Klimastrategien: Handlingsplan 2013 2014, godkjent i fylkesutvalget 13.06.2013. Klimastrategien er en strategi for samhandling om reduksjon i klimautslipp og klimatilpasning. Hovedmålet er å gjøre Vestfold til et foregangsfylke for miljøvennlig arealbruk". 1.6.4 kommunale planer Som beskrevet innledningsvis i kap. 1.6 er planarbeidet innarbeidet i kommuneplanene for Larvik og Sandefjord. KOU 2009: 1 Klima og Energiplan, kommunal utredning, Larvik kommune Et helhetlig handlingsprogram for Larvik kommunes arbeid med energi og klimaspørsmål. Områdeplan for Danebu: planforslag til offentlig høring, 17 april 2015 9

2 PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 2.1 Beliggenhet og størrelse Ill. 2.1: Planområdet med kommunegrenser og planavgrensning. Planområdet ligger i Vestfold fylke, på grensa mellom Larvik og Sandefjord kommuner. Avstanden til Larvik sentrum er 12km og til Sandefjord sentrum 5km. Selve planområdet er på ca 830 daa. Regionen har en av Norges beste forbindelser til Norden og Europa. Fra Larvik går det ferje til Hirtshals i Danmark. Fra Sandefjord er det ferjeforbindelse til Strømstad i Sverige. Sandefjord lufthavn Torp har ruter til samtlige større byområder i Norge og flere europeiske land. Torp ligger ca 10 km fra Danebu. Planområdet er direkte tilknyttet ny E18, via nytt planskilt kryss. Fire regionale bussruter trafikkerer E18. To tilhører selskapet Nor-way Bussekspress (190 Sørlandsekspressen og 182 Telemarksekspressen). I tillegg kjører Konkurrenten og Lavprisekspressen samme ruter som Sørlandsekspressen. Holdeplassene er lagt til Ringdalskrysset og Fokserød som har avkjøringer til E18. To lokale bussruter går langs gamle E18, Buss 135 mellom Sandefjord sentrum og Lasken, og buss 03 mellom Buer Sandefjord Larvik Nevlunghavn. Buss 03 har stoppested 500m fra planområdet. Områdeplan for Danebu: planforslag til offentlig høring, 17 april 2015 10

Ill. 2.2: Kart som viser bussrutene som trafikkerer langs planområdet 2.2 Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene Influensområdet i dette planarbeidet kan i størst utstrekning defineres som markedsområdet til IKEA Danebu og omfatter Telemark og Vestfold fylker. Telemark har ca 170 000 innbyggere mens Vestfold har en befolkning på 230 000 og har størst vekst. De store byområdene ligger langs kysten som perler på en snor. De utvikler seg til et stadig mer integrert, flerkjernet storbyområde som kan betraktes som ett av Norges større byområder, med et befolkningsgrunnlag innen 40 minutts kjøreavstand på ca 300 000. Danebu ligger med andre ord sentralt i en av Norges mer folkerike og konsentrerte byregioner. Flere næringsområder er etablert langs E18 mellom Tønsberg og Larvik, se figur 2.4. Øst for Danebu ligger Skolmar og Pindsle næringsparker, videre nordover ligger Fokserød/Kullerød, også i Sandefjord kommune, og Borgeskogen i Stokke. Sør for Danebu ligger Ringdalskogen og Faret/Kverken i Larvik kommune. Områdene består i hovedsak av kombinasjonsbygg, med innslag av rene kontorbygg. Både Pinsle og Skolmar har innslag av handel. Skolmar som ligger nærmest planområdet, har flere forretninger som forhandler byggevarer og hjemmeinnredningsartikler. Områdeplan for Danebu: planforslag til offentlig høring, 17 april 2015 11

Ill. 2.3: Beliggenhet i regionen (folkemengde 1 januar 2013 (SSB) Ill. 2.4: Danebu og omkringliggende næringsområder. Områdeplan for Danebu: planforslag til offentlig høring, 17 april 2015 12

Sandefjord kommune har om lag 150.000 170.000 m 2 kontorer (Kilde: DNB NOR Næringsmegling, med grunnlagsmateriale fra SSB). Ledigheten er om lag 11 12%. Næringsområdene i byen er spredd, med sentrum og Fokserød/Kullerød som de viktigste områdene for større kontorbedrifter. Øvrige næringsklynger i Sandefjord er i stor grad områder med mye kombinasjonsbygg, eller mindre områder med en beliggenhet langt fra E18. Arealbruk i nærområdet forøvrig er jordbruk og skogsområder, samt noe boligbebyggelse. Planområdet består i hovedsak av høybonitets barskog med innslag av lauvtrær (bjørk, bøk og lønn). Store deler av skogen er eldre produksjonsskog. I 2010 har det vært avvirket en del skog slik at nordlig- og sørøstlig sektor i dag er et barhogstfelt. Det er ikke registrert friluftsinteresser i området, men turveien på begge sider langs planområdet benyttes i noe grad av lokalbefolkningen. Ill. 2.5: Arealbruk i nærområdet. Områdeplan for Danebu: planforslag til offentlig høring, 17 april 2015 13

2.3 Bebyggelsens struktur og kvalitet 2.3.1 Regionale næringsstrukturer Nye næringsområder i regionen er lokalisert langs E18 og indikerer at lokaliseringsbetingelsene er nærhet til E18, mer enn nærhet til befolkningstyngdepunktet i de tradisjonelle bysentraene. De eldre næringsområdene, som Skolmar og Pindsle er lokalisert langs gamle E18, og bekrefter at E18 i lang tid har vært viktig som lokaliseringsfaktor for næringsbebyggelsen i regionen. 2.3.2 Øvrige bebyggelse i planområdet Eneste bebyggelse i planområdet er en eldre hytte ( ballhytta tidligere benyttet av Sandefjord ballklubb) og et asfaltverk (se ill. 2.6). Hytta er i dårlig forfatning. På asfaltverket planlegges det drift fram til området bygges ut. Områdene rundt verket er asfaltert/planert og det er tatt ut masser øst/sørøst for bygget. Ingen av bygningene i planområdet har verneverdi. 2.4 Kulturminner Gamle E18 er en svært gammel ferdselsåre, lagt på toppen av Raet. Gårdene ligger trukket ned på hver side av veien. Områdene langs Raet har vært populære helt tilbake til eldste steinalder på grunn av de fruktbare og lettdrenerte morenemassene, som har gitt gode betingelser for jordbruk. Gårdene på begge sider av planområdet, Li, Solberg og Nedre Solberg er ikke datert men stammer trolig fra jernalder og fram til vikingetiden, mellom 500 f.kr 1000 e.kr. 2.4.1 Automatisk fredede kulturminner i planområdet Vestfold fylkeskommune har undersøkt planområdet for kulturminner. Undersøkelsene ble gjennomført sommeren 2013 og sommeren 2014 og er gjengitt i en egen rapport, vedlegg 3. Et sammendrag av rapporten er gjengitt under. Alle kulturminnene er vist på vedlagte illustrasjonsplan. Det er funnet 10 automatisk fredede kulturminner og 2 nyere tids kulturminner. Av de 10 automatisk fredede kulturminnene er det 5 boplasser, 3 graver, 1 hulveg og 1 kokegrop. Kokegropen (ID 171056) er kvitert ut fordi området ble ryddet for ca 30 år siden. De to nyere tids kulturminnene er en kullmile og en tuft. Før registreringen var det tre kjente automatisk fredede kulturminnelokaliteter i planområdet: en gravplass, en hulvei, rydningsrøyser og åkertrasser. Lokalitetene ble registrert og gravd ut i forbindelse med etablering av ny E18. Strukturene er tolket som spor etter rydding for beite og slått og har nå vernestatus i Askeladden. 2.4.2 Steinalderboplasser i planområdet Boplasser i eldre steinalder var tilknyttet strandlinjen, siden menneskene forflyttet seg ved hjelp av båter, og i stor grad benyttet marine matressurser. Datering av boplassene beregnes ut fra høyde over dagens havnivå. Boplassene innenfor planområdet ligger alle mellom 70 og 90 m.o.h. og regnes dermed som strandbundne i den eldste delen av steinalder, altså ca 8000 9500 f.kr, eller 10 000 11 500 år gamle. Funnene er lokalisert på mellom 30 40 cm dybde. ID 171003: ca 10 000 år gammel med ildsted. Boplassen ligger på en flate på kote 70 75m (m.o.h.). Funnene består av flintfragmenter og kullholdig lag med mye stein, flere trolig skjørbrent, som tolkes som struktur i form av rester etter ildsted. ID 1710004: ca 9 000 år gammel og ligger på kote 85m 90m. Funnene, i all hovedsak flintfragmenter, ligger spredt og det lot seg ikke gjøre å påvise større konsentrasjoner. Områdeplan for Danebu: planforslag til offentlig høring, 17 april 2015 14

ID 171005: funnet på kote 77m - 80m på en delvis tilgrodd hogstflate. Funnet bestod utelukkende av flint med unntak av beinrester på et flintfragment. ID 177802: stor steinalderlokalitet bestående av tre bosetningsaktivitetsområder. Funnet på kote 51m - 61m. Veifaret ned til Skinnmoveien går gjennom og mellom funnene og gjør det vanskelig å avgjøre om funnene henger sammen eller ikke. En hulveg (ID 17811) går gjennom deler av området, se under. ID 177818: steinalderlokalitet funnet på kote 67m. Lokaliteten ligger på en liten flate mellom to lave bergknauser. ID 177811: hulveg som går fra Solbergskogen/Danebuåsen ned mot gården Li. Hulvegen går gjennom steinalderlokaliteten ID 177802 og består av to enkeltminner (177811-1 og 177811-2). 2.4.3 Gravhauger i planområdet Gravhaugene lå ikke langs sjøen men er relatert til gårdene på begge sider av planområdet. Gravhaugene lå gjerne i tilknytning til gårdene eller langs ferdselsårene mellom gårdene. ID 171059-1: ligger på en flate på kote 60 65m, like i skogkanten. Haugen er sirkulær, ca 15m i diameter og 1m høy. Den har en tydelig forsenkning etter fotkjede i vestlig del av haugen. Det vokser grantrær på og rundt haugen. ID 171059 2: ligger på kote 60 65m, på et tilgrodd hogstfelt i svak hellende terreng mot nordvest. Gravhaugen er sirkulær, ca 10m i diameter og ca 0,5 m høy. Den er bevokst med høyt gress og kratt og er vanskelig å beskrive nøyaktig. Den har en forsenkning, ca 1m i diameter som tolkes som plyndringsgrop, enten foregått i jernalder-tiden eller på 1800- tallet da kjøpmennene organiserte utgravningstokter i forkant av verneloven som kom i 1905. ID 171063: ligger på kote 65, på svært overgrodd hogstfelt. Gravhaugen er sirkulær, ca 11m i diameter og ca 2m høy. Den er svært overgrodd. Kantene på haugen virker bratte og den hadde trolig vært svært markert uten vegetasjon. ID 60503: ligger på kote 61, på svært tilgrodd hogstfelt, i en slak helling. Graven er sirkulær, ca 11 meter i diameter og ca 2 meter høy med bratte, markerte kanter. Gravhaugen er synlig over markoverflaten. Vegetasjonen i området er svært overgrodd. Det har tidligere vært hogd på og rundt haugen. 2.4.4 Nyere tids kulturminner ID 177816: Kullmile med diameter 9,5m som tilhørte gården Solberg. ID 177819: hustuft på ca 3,5m x 6m. Tuften må ses i forbindelse med kullminen og har trolig tjent som vokterbolig når kullmilen har vært i bru. Metallfunn rundt tuften peker mot 1700-tallet. 2.4.5 Automatisk fredede kulturminner i nærområdet På gården Øvre Solberg ligger 21 gravhauger og 1 rundhaug. 9 gravhauger ligger fordelt på gårdene Li og Skinmo. Sør for planområdet, like sør for E18, ligger fire automatisk fredete kulturminnelokaliteter, i form av flere gravfelt og ett bosetnings- og aktivitetsområde. Av nyere tids kulturminner er det på Li registrert flere bygninger i SEFRAK, et pumpehus (før 1850) samt våningshus, bryggerhus og uthus (før 1900). På Solberg er det også Områdeplan for Danebu: planforslag til offentlig høring, 17 april 2015 15

registrerte SEFRAK-bygninger. Foruten et bryggerhus (før1850) dreier det seg om et våningshus og en driftsbygning (før 1900). 2.5 Demografiske forhold Planarbeidets influensområde er i denne forbindelse definert som IKEA sitt markedsområde. Det totale markedsområde til IKEA Danebu består av Vestfold og Telemark fylker. Tabellen under viser utvikling i folketall i begge fylker fra 2005-2012: Utvikling i folketall Folketall Folketall Endring Folketall År 2005 2010 2005-2010 2012 SUM VESTFOLD 220736 231286 4,8 % 236424 Hvorav Larvik 41142 42412 3,1 % 42947 Hvorav Sandefjord 41289 43126 4,4 % 44150 Rest Vestfold 138305 145748 5,4 % 149327 SUM TELEMARK 166289 168231 1,2 % 170023 TOTAL BEGGE FYLKER 387025 399517 3,2 % 406447 Vestfold fylke er mer folkerikt enn Telemark, 336 000 innbyggere mot 170 000 innbyggere i 2012. Endringstallene i tabellen ovenfor viser at Vestfold øker mest. For byene Larvik og Sandefjord var folketallet i 2005 ganske likt om lag 41 000 innbyggere hver. 10 år etter vil Sandefjord ha 45 700 innbyggere, mens Larvik vil ligge noe under på 44 000 innbyggere. Veksten er med andre ord sterkere i Sandefjord. Tabellen under viser prognose for utvikling i folketall i begge fylker: Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Befolkning 2015 2020 2025 2030 2035 2040 SUM VESTFOLD 244934 259896 273831 285771 295670 303916 Larvik 43998 45922 47707 49195 50388 51336 Sandefjord 45680 48371 50848 52992 54804 56368 Rest Vestfold 155256 165603 175276 183584 190478 196212 SUM TELEMARK 172980 179078 185101 190309 194405 197619 TOTAL 417914 438974 458932 476080 490075 501535 Prognoser basert på alternativ MMMM, Framskriving av folketallet, SSB. Folketallet i begge fylker vil øke med ca 100 000 innbyggere i 30 års perioden 2010 til 2040, mer enn den samlede befolkningen i dagens Larvik og Sandefjord. 2.6 Barnehage, skole, forretninger Det er ikke lokalisert barnehage, skole eller forretninger i nærområdet. Handel i influensområdet er beskrevet i kapitel 2.6.1 2.6.1 Handel i Larvik og Sandefjord Det er laget en handelsanalyse i forbindelse med dette planarbeidet, se vedlegg 5. Handelsanalysen er utført av Institutt for bransjeanalyser (IBA). Beskrivelsen av handel i Larvik og Sandefjord er hentet fra denne analysen. Statistisk sentralbyrå (SSB) er hovedleverandør av omsetningsdata. Alle omsetningsopplysninger i rapporten er eks. mva. Øvrige kilder er Detaljhandelsboken 2012, Senterboken 2013, KdM Nytt og IBA. Områdeplan for Danebu: planforslag til offentlig høring, 17 april 2015 16

Sandefjord og Larvik er industri- og sjøfartskommuner, begge er store hyttekommuner med mye turisme, spesielt i sommerhalvåret. I 2010 var 11,5 prosent av sysselsettingen i regionen detaljhandels- og serveringsbedrifter. Handelssteder Handelssteder i Sandefjord er: Sandefjord sentrum, Fokserød og Pindsle. Handelssteder i Larvik er Larvik sentrum, Fritzøe Brygge, Nanset, Hovlandsbanen, Stavern og Helgeroa. I Sandefjord sentrum ligger Hvaltorvet som er relativt godt integrert i sentrum. Det er planer om en utvidelse gjennom en sammenbygging av kjøpesenteret med nærliggende bygninger. Ellers er det mye handel i sentrum med mindre butikker i handlegater og rundt torg. Larvik sentrum har handel lokalisert i kjøpesenteret Amfi Larvik, som nylig er utbygd og oppdatert. Annen handel finner vi i bygatene, blant annet rundt torget. Handelen er relativt spredt. Nanset er et tettsted utenfor Larvik med hovedsakelig lokal handel som Meny Nanset Stormarked. Stavern er kjent som turistby, og mye av handelen foregår på sommeren. Handelen er lokalisert i bygatene, blant annet Stua Interiør. Helgeroa og Nevlunghavn er små tettsteder utenfor Larvik, typiske sommersteder hvor mesteparten av handelen foregår i en kortere periode av året. Kjøpesentre Kjøpesentre i influensområdet er Amfi Larvik i Larvik sentrum, Nordbyen ca 2 km utenfor Larvik sentrum og Hvaltorvet i sentrum av Sandefjord. I tillegg ligger Fritzøe Brygge, et mindre kjøpesenter, ved vannkanten sørvest for Larvik. Nordbyen Kjøpesenter ligger ved innkjørselen til Larvik nordfra. Senteret ligger ved siden av Hovlandsbanen hvor det ligger en handelspark med flere frittstående butikker, bl.a Elkjøp, Varmefag og Hyttebutikken. Møbler og interiørbutikker I Sandefjord sentrum ligger Sovestudio (spesialbutikk for senger og madrasser), Tinnies Hus, Interiør og Bolig og Elegant interiør & dekorasjon. Møbelringen Sandefjord ligger i Briskeveien, ca 2 km fra Sandefjord sentrum, et område med lite annen handel. På Fokserød, hovedsakelig et industriområde, ligger Coop Obs med stort innslag av ikke dagligvarer som kjøkkenutstyr og noe byggevarer. På Pindsle, nærings og handelsområde utenfor Sandefjord, ligger Bobygg, Mekonomen og Mester Grønn. Møbelringen Larvik er lokalisert i utkanten av sentrum. Faret/Elveveien og er et område med storhandel, bl. a Bohus, Coop Obs Bygg og Jysk. Skeidar Larvik ligger ved E18 mellom Larvik og Sandefjord. Butikken ligger alene og noe kronglete til. Konkurranse Tønsberg er en betydelig konkurrent i øst og Grenland med Porsgrunn og Skien i vest. De populære båtturene mellom Sandefjord og Strømstad i Sverige og Larvik og Hirtshals i Danmark bidrar til en betydelig grensehandel. Ellers er det sterk intern konkurranse i regionen mellom byene Sandefjord og Larvik. Områdeplan for Danebu: planforslag til offentlig høring, 17 april 2015 17

Omsetning Vestfold og Telemark fylke hadde en total omsetning på i underkant av 1,6 milliarder kroner i 2012. Vestfold har større omsetning enn Telemark, men har også et betydelig større befolkningsgrunnlag. Larvik som i befolkningstall er marginalt mindre enn Sandefjord har betydelig større omsetning. Dette skyldes trolig at Larvik har et tilsig av kunder utenfor kommunen og eventuelt lavere handelslekkasje ut av kommunen. Vestfold og Telemark har en betydelig underdekning av butikkhandel med møbel og interiør. Handelslekkasjen er beregnet til -725 mill. kroner pr. 2012. 922 340 Møbel/interiør omsetning 2012 516 761 646 970 240 041 165 538 Vestfold Larvik Sande<jord Rest Vestfold Telemark 2.7 Topografi, vegetasjon, grønnstruktur og naturmangfold Norsk institutt for naturforskning (NINA) har registrert biologisk mangfold og naturressurser i planområdet. 2.7.1 Topografi, vegetasjon og grønnstruktur Planområdet ligger på, umiddelbart nord for, og inntil raet, endemorenen. Åsen skiller landbruksjord i Sandefjord og Larvik kommuner. Grensen mellom de to kommunene markerer også en begynnende endring i landskapet. Lenger øst i Vestfold ligger de karakteristiske, bølgende og åpne åkerlandskapene med rike jordbruksforhold. Vestover i Larvik, mot Telemark blir landskapet mer kupert, med bratte bergrygger, særlig med nordvest-sørøstlig orientering. Den første kollen er selve Danebuåsen. Langs ny E18 fra nord framtrer åsen som et høydedrag. Fra sør og sørvest er ikke åsen tilsvarende oppfattbar. Det er en høydeforskjell på 52 meter fra det høyeste punktet av Danebuåsen og til jordbruksarealene mot nord og sør. Ytre del av åsen består av knauser drapert med finsand og siltsedimenter (marine strandsedimenter). Innenfor denne hovedformen er det flere markerte terrengformer, som koller, søkk og knauser som sammen skaper et småkupert landskap. Mens selve Danebuåsen i hovedsak er et kupert landskap av nakne bergknauser og blokkstein, veksler øvrige del av planområdet mellom langstrakte, selvdrenerte flater, småkupert landskap med berg i dagen og våtlendte myrområder. Store deler av planområdet er preget av flatehogst, både av nyere, og av noe eldre dato. Områdeplan for Danebu: planforslag til offentlig høring, 17 april 2015 18

Ill. 2.6: Temakart som viser løsmasser i området, Kilde: www.ngu.no. 2.7.2 Naturmangfold Hele planområdet er del av et større vilttrekk. Det er i hovedsak hjortevilt som trekker gjennom området. I forbindelse med ny E18 er det etablert planskilt kryss med viltkryssing. Vilttrekket kanaliseres via planområdets søndre del mot krysningspunktet over E18. Dette er eneste krysningspunkt mellom Langåker og Bommestad. Viltet trekker mellom nord og vest innenfor og sør og øst utenfor E18. Det er usikkert om viltovergangen ved Danebu fungerer etter intensjonene slik den står i dag. For at viltkorridoren skal kunne oppfylle sin funksjon, er det en forutsetning at det sikres viltpassasjer/viltkorridorer i områder i tilknytning på nordsiden av planområdet, så vel som på sørsiden av viltovergangen. "Oppmarsjområdet" på sørsiden av viltovergangen, samt selve viltovergangen mangler skjermende vegetasjon. På sørsiden ligger viltkorridoren nær bebyggelse. Viltet må også krysse en vei før viltovergangen. Begge deler er lite skjermet og ligger i tillegg høyt i terrenget. Overgangen brukes også i dag som tursti og snarvei for syklister og gående. Områdeplan for Danebu: planforslag til offentlig høring, 17 april 2015 19

Ill. 2.7 og 2.8: Bilder fra viltovergangen Områdeplan for Danebu: planforslag til offentlig høring, 17 april 2015 20