Risikoanalyse av skoleskyting i Nasjonalt risikobilde

Like dokumenter
Beredskap i skule og barnehage. Håholmen 30. og 31.mai 2016 Stine Sætre

Risikoanalyse av skoleskyting

Varslet fjellskred i Åkneset. Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet

Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til?

Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB

Å planlegge for beredskap

Trygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB

Revisjon av FylkesROS Nordland

Fylkesmannssamling i Hordaland 13. april 2016

Naturfarer og bruk av akseptkriterier i i Nasjonalt risikobilde 2013

Brannvesenkonferansen

Sårbarhet og forebygging

Nasjonalt risikobilde 2013

Enda bedre brannsamarbeid

Risiko og sårbarhet - et perspektiv. Per Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap

Å sette dagsorden for det som ikke skal skje

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Risikoanalyser innen safety og security på samfunnsnivå. - hva er likt og hva er ulikt?

Brannvesenet omstruktureres, hva betyr det for den kommunale beredskapen?

Nasjonalt risikobilde og øvelser

Analyser av krisescenarioer og samfunnets kritiske funksjoner. Hva betyr dette for kommunenes samfunnssikkerhetsansvar?

Nasjonalt risikobilde, helhetlig ROS og klimautfordringer Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april Nasjonalt risikobilde veien videre. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

Nasjonalt risikobilde

«Kommunen som pådriver og. samordner»

Nasjonalt risikobilde

Skoleskyting. Beredskap. Nettverkssamling Bryne kro & hotell juni 13. Fagkoordinator Odd Erik Gabrielsen / RFK

Brann- og redningsvesen

Nasjonalt, regionalt og lokalt samfunnssikkerhet» Per K. Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap

CBRNE-KONFERANSEN. NORMALISERING Innsikt og læring fra reelle hendelser og øvelser. Park Inn by Radisson Oslo Airport Hotel - 24.

Hva er en krise? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold

KOMMUNIKASJONSAVDELINGEN NATIONAL POLICE DIRECTORATE

Risiko- og sårbarhetsanalyser. Med særlig fokus på barn og unge

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

Etablering av øvingsområde for Sarpsborg brannvesen

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB

Beredskapsarbeid i skoler, barnehager og andre virksomheter

Utarbeidelse av ny helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse

FylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan. Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold

Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem

Forebyggingsprogram for alvorlige hendelser i skolen

Regelverksutvikling i DSB

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert:

Analyser av krisescenarioer

FylkesROS Østfold Rammer for prosess

Den kommunale beredskapenfungerer

Med oppgaver i hele krisespekteret og en tilpasset utdanning

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Sør-Øst politidistrikt. Politiet i Vestfold. Håndtering av trusler og vold i barnehager, 16.juni Politiførstebetjent Thorleif Rustad

Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Samfunnssikkerhet og beredskap Tønsberg kommune

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert:

Fylkesmannens rolle i en krisesituasjon - Hva er FMs rolle i en større hendelse på et vannverk og når skal FM varsles?

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE OM RISIKOPERSEPSJON OG BEREDSKAP I NORGE GRAFISK RAPPORT

Totalforsvaret et samfunn i endring. Bodø 23. mai Per K. Brekke Ass.dir DSB

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning

Felles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

ROS TRØNDELAG 2018 Kommunesamling Steinkjer Hilde Tyldum Stordahl Henning L. Irvung

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

BEREDSKAPSPLAN FOR ALVORLIGE KRISER. Informasjonsmøte

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Oppfølgingsplan ROS Agder,

Den trygge byen. Forebygging. Politilovens 1. Politireformen. Forebygging som grunnelement for effektiv løsning av politiets kjerneoppgaver

Innspill til tiltak i Nasjonal ROS for helsesektoren fra Helse Vest RHF

Risiko i et trygt samfunn

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 ( )

Hvordan forberede oss på det uforutsette. ass. direktør

Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune

Kommunens ansvar for forebygging av naturskade

Nordland politidistrikt. Skoletrusler. Fylkesberedskapsrådet 2016 POLITIMESTEREN

Nasjonalt risikobilde

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Beredskapsetaten. Beredskap i Oslo kommune

ØVELSER. Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar Telemark

Handlingsprogram. for Vestfold Røde Kors med distriktsråd «Mot Felles Mål»

13. september 2006 kl på Dawson College i Montreal, Canada. Rogaland politidistrikt

Beredskapsseminar 2014

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

Fagdag smittevern og beredskap

Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap. Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen?

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Velkommen. Brann- og redning i dagens utfordringsbilde. 20. mars Cecilie Daae,

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Transkript:

Risikoanalyse av skoleskyting i Nasjonalt risikobilde Tønsberg 17. juni 2016 Ann Karin Midtgaard, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Nasjonalt risikobilde katastrofer som kan ramme det norske samfunnet Årlige utgivelser av NRB siden 2011 Egne delrapporter pr scenarioanalyse fra 2014

Risikoanalysene i NRB er vurderinger av: 1. Sannsynlighet: Hvor trolig er det at scenarioet vil inntreffe? 2. Konsekvenser: Hvordan påvirkes samfunnsverdiene? 3. Sårbarhet: Er det svakheter ved systemet som rammes? 4. Usikkerhet: Vurderinger av kunnskapsgrunnlag og sensitivitet 3

Kategori Risikoområder Scenarioer Naturhendelser Store ulykker Tilsiktede hendelser 1. Ekstremvær Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 1. Storm i indre Oslofjord 2. Langvarig strømrasjonering 2. Flom 3. Flom på Østlandet 3. Skred 4. Smittsomme sykdommer 4. Varslet fjellskred i Åkneset 5. Kvikkleireskred i by 6. Pandemi i Norge 7. Matbåren smitte 2015 5. Skogbrann 8. Tre samtidige skogbranner 6. Romvær 9. 100-års solstorm 7. Vulkansk aktivitet 10. Langvarig vulkanutbrudd på Island 8. Jordskjelv 11. Jordskjelv i by 9. Farlige stoffer 12. Gassutslipp på industrianlegg 13. Brann på tanklager i by 10. Atomulykker 14. Atomulykke på gjenvinningsanlegg 11. Offshoreulykker 15. Olje- og gassutblåsning på borerigg 12. Transportulykker 13. Terrorisme 16. Skipskollisjon på Vestlandskysten 17. Brann i tunnel 18. Terrorangrep i by 19. Terrorhandling 2015 14. Sikkerhetspolitiske kriser 20. Strategisk overfall 15. Det digitale rom 21. Cyberangrep mot finansiell infrastruktur 22. Cyberangrep mot ekom-infrastruktur 16. Hevnmotivert vold 23. Skoleskyting 2015

Scenario Skoleskyting - samarbeid med Udir og POD Sted: En videregående skole på et mindre sted i Nordland med 150 elever Gjerningsmann: En 17 år gammel gutt Motiv: Hevn Responstid for politiet: En time Skolen må håndtere hendelsen

Hva er skoleskyting? Analysen bygger på undersøkelser av Secret Service og FBI, granskingsrapporter og egen undersøkelse av 20 skoleskytinger etter Columbine-massakren i 1999 Hevn mot skolen Mord selvmord Ønske om publisitet «Jeg har fått nok. Jeg er lei av det meningsløse livet. Alltid det samme. Alle ler av meg. Ingen ser mitt potensial. Jeg mener alvor. Jeg har våpen og i morgen drar jeg til min gamle skole ( ). Du vil høre om meg i morgen. Husk navnet på stedet: Winnenden» Skoleskyter (17 år) på internett natten før drapene i 2009

20 skoleskytinger med flere drepte fra og med Columbine-massakren i 1999 Skole Sted Tidspunkt Gjerningsmann Alder Drepte og sårede Selvmord Columbine High School Littleton, Colorado, USA April 1999 Eric Harris og Dylan Klebold 18 og 17 år 15 drepte og 24 sårede Ja Santana High School Santee, California Mars 2001 Charles Andrew 15 år 2 drepte og 14 sårede Nei Williams Appalachian School of Law Grundy, Virginia, USA Januar 2002 Peter Odighizuwa 43 år 3 drepte og tre sårede Nei (tidligere student) Gutenberg-Gymnasium Erfurt, Tyskland April 2002 Robert Steinhäuser 19 år 17 drepte (13 lærere) Ja (elev) University of Arizona Tucson, Arizona, USA Oktober 2002 Robert Flores 41 år 4 drepte Ja (student) Red Lake High School Montana, USA Mars 2005 Jeff Weise 16 år 8 drepte og 15 sårede Ja Dawson College Montreal, Canada September Kimveer Gill (elev) 25 år 2 drepte og 19 sårede Ja 2006 Virginia Tech universitet Blacksburg, Virginia, USA 16. april 2007 Cho Seung-Hui 23 år 32 drepte og 60 sårede Ja Jokela skole Tusby, Finland November Pekka-Eric Aurvinen 18 år 9 drepte Ja 2007 Nothern Illinois University DeKalb, Illinois, USA Februar 2008 Steven Kazmierczak 27 år 6 drepte og 21 sårede Ja (tidl. student) Kauhajoki yrkesskole Kauhajoki, Finland September Matti Sari 22 år 11 drepte Ja 2008 Albertville-Realschule Winnenden, Stuttgart, Tyskland Mars 2009 Tim Kretschmer 17 år 16 drepte Ja Millard South High School Omaha, Nebraska Januar 2011 Robert Butler 18 år 2 drepte og 2 sårede Ja Tasso da Silveira Realengo, Rio de Janeiro, April 2011 Wellington Oliveira 23 år 12 drepte og 12 sårede Ja barneskole Brasil (tidligere elev) Chardon High School Chardon, Ohio, USA (5 000) Februar 2012 T.J Lane 17 år 3 drepte og 2 sårede Nei Oikos University Jacksonville, Florida, USA April 2012 One L. Goh 43 år 7 drepte og 3 sårede Nei Sandy Hook Elementary Newtown, Connecticut, USA Desember Adam Lanza 20 år 26 drepte og 2 sårede Ja School 2012 Sparks Middle School Sparks, Nevada Oktober 2013 Jose Reyes 12 år 2 drepte og 2 sårede Ja Reynolds High School Troutdale, Oregon, USA Juni 2014 Jared Padgett 15 år 5 drepte og 1 såret Ja Marysville High School Marysville, Washington, USA Oktober 2014 Jaylen Fryberg 15 år 3 drepte og 2 sårede Ja

Hvor skjer skoleskytinger? På mindre steder «Hvit middelklasse» «Code of silence»

Hvem er skoleskyterne? Gutter, 15 22 år Nedtrykte og innesluttede Føler seg mobbet, krenket og ikke verdsatt Deprimerte OG sinte Vil bli husket for noe Ikke rulleblad, diagnose eller rus De er ikke like, men har noe felles. De bestemmer seg ikke over natten for å løse et problem med vold. Handlingen er tvert imot resultat av en lang prosess hvor de etterlater spor underveis faresignaler som kan fanges opp. US Secret Service og FBI

Det «kulturelle skriptet» for skoleskyting etter Columbine (Sandberg et al 2014) Et koreografert ritual for å få oppmerksomhet: Målet er barn og unge i en undervisningssituasjon Drepe flest mulig en for en Lang og detaljert planlegging varsle på forhånd Inspireres av kulturelle produkter fra tidligere skytinger (bilder, video, tekster, musikk) Produserer kulturelle produkter

Skoleskytinger før og etter Columbine Skoleskyterne er eldre 15 år/22 år Flere skoleskytere begår selvmord 6 av 41/15 av 21 Flere skoleskytinger utenfor USA (5) Det er flere drepte i skytingene Før Columbine: En med fem drepte i 1998 Etter Columbine: Ti med mer enn fem drepte Columbine 1999: 15 drepte og 24 sårede Sandy Hook Elementary School 2012: 26 drepte Virginia Tech 2007: 32 drepte og 60 sårede

Skoleskyting i Nordland Sannsynlighet Forutsetningene er til stede, men også antatt effektive barrierer Forhold i samfunnet: Drap og selvmord blant unge, våpentilgang og -kultur Forhold i skolen: Læringsmiljø, inkludering, mobbing, kunnskap, helsetjeneste Konsekvenser 16 døde, 10 fysisk og 40 psykisk skadde Sterke sosiale og psykologiske reaksjoner i befolkningen Sorg, sinne og fortvilelse Bekymring for egne barn i skolen Mister tillit til skolen og politiet Stor belastning for lokalsamfunnet

Avdekket sårbarhet og behov for tiltak I Politiet har lang vei til mange skoler Faktisk responstid 2015 (for 80% av hasteutrykningene): store byer: 12 min. mindre byer: 19 min. utenfor byer: 33 min. Midtre Hålogaland politidistrikt: 21 min i mindre byer, 54 min utenfor

Avdekket sårbarhet og behov for tiltak II Mange skoler mangler ROS-analyse av skoleskyting, beredskapsplaner og øvelser Skolene må ha en plan for hva de gjør før politiet kommer varsling, låsing, rømming Mangelfull kunnskap om skoleskyting i skolene? Ser etter feil tegn, overser tegn og varsling Psykiske problemer avdekkes for sent Ingen har hele bildet av mulige faresignaler «No one collected all the dots» (Virg Tech, 2007)

Krav om ROS og beredskapsplaner for skoleskyting i skolene Presisering av 14 i forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager i rundskriv juni 2015: «I samarbeid med KD presiserer HOD med dette rundskrivet at barnehager og skoler skal vurdere risiko for alvorlige tilsiktede hendelser, som for eksempel skyteepisoder eller gisselsituasjoner, og eventuelt planlegge sin beredskap i forhold til dette».

Oppfølging av skolene KD har det overordnede ansvaret for samfunnssikkerhet og beredskap i skoler og barnehager Mangler virkemidler for å følge opp at skolene oppfyller plikten (f.eks lovverk som hjemler tilsyn med skolene på dette området) Mulig utprøving av lokale løsninger

Tiltak etter skoleskytinger Første reaksjon i Finland var at skolene måtte overvåkes, få metalldetektorer, nøkkelkort og murbygninger Etter nærmere årsaksanalyse fokuserte man i stedet på å forebygge utenforskap Tre konkrete anbefalinger til finske skolebygninger: Toveis talevarslingsanlegg Innvendige vegger av glass To dører i hvert klasserom Talevarsling innført i Winnenden med beskjed om hva som skal gjøres: «Gå inn i klasserommet og lås dørene» Ingen ble varslet på Virginia Tech i 2007 Hadde beredskapsplan, men ikke for skyting på skolen Har laget plan for hva som skal formidles, av hvem og når

Hva er det viktigste for å unngå skoleskyting i Norge? Forstå Forebygge Forberede