Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Utvalg: Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 12.04.2016 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200, eller på e-post til postmottak@tana.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 5. april 2016 Elisabeth Erke (sign.) Leder -1-

Saksliste Utvalgssaksnr PS 19/2016 PS 20/2016 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 21/2016 Godkjenning av protokoll fra 18.03.2016 PS 22/2016 PS 23/2016 Godkjenning av samarbeidsavtale om interkommunal barnevern Tana- Nesseby Tilstandsrapport og handlingsplan for grunnskoleopplæring i Tana kommune 2016 2015/296 2016/841 PS 24/2016 Referatsaker/Orienteringer HOOK 120416 2016/357 RS 21/2016 RS 22/2016 RS 23/2016 Finnmark fylkeskommunes hørings innspill til Ambulanseflytjenesten i Norge 2019-2030 fremtidig struktur og kapasitet Årsrapport over attføringsarbeidet i Tana arbeidsservice AS for 2015 Landsomfattende tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen 2016/773 2016/592 2016/774 RS 24/2016 Avvikslogg helse-plo, januar- februar 2016 2016/228 RS 25/2016 Avviksregistrering i skole og barnehage datert 04.04.2016 2016/251-3-

PS19/2016Godkjenningavinnkalling PS20/2016Godkjenningavsaksliste PS21/2016Godkjenningavprotokollfra18.03.2016-4-

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2015/296-0 Saksbehandler: Anu Saari Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 22/2016 12.04.2016 Samarbeidsavtale for interkommunal barnevern Tana- Nesseby Vedlegg 1 Avtale om samarbeid om barneverntjenester mellom Nesseby og Tana Rådmannens forslag til vedtak Samarbeidsavtale om interkommunal barnevern mellom Tana og Nesseby kommunene vedtas som foreslått i vedlegget med virkning fra 01.09.2016 med forutsetning at det blir tilsatt barnevernleder som kan lage felles rutiner og beskrive behovene for den interkommunale tjenesten, før den felles tjenesten blir iverksatt. Ordfører gis fullmakt til å underskrive avtalen. Saksopplysninger Kommunestyret i Tana vedtok den 12.11.15 i sak PS 74/ 2015 å inngå samarbeid med Nesseby kommune og etablere felles barneverntjeneste etter vertskommunesamarbeid. Nesseby kommune blir vertskommune og Tana kommune blir samarbeidskommune. Rådmannen fikk fullmakten for å forhandle avtale om felles barneverntjeneste med Nesseby kommune. Avtalen legges frem for hovedutvalget for omsorg, oppvekst og kultur for godkjenning. Det har i løpet av tiden avholdt forhandlinger mellom kommunene på administrativt nivå. Man er blitt enige om noen prinsipper som formelt legges frem for de respektive politiske organene i begge kommunene for endelig godkjenning. Prinsipper for samarbeidsavtalen: -5-

- Nesseby kommune er administrativ vertskommune, mens Tana kommune er samarbeidende kommune. - Nesseby kommune er arbeidsgiver for all bemanning - Ved oppstart fra 01.09.2016 skal det være 5 årsverk i tjenesten ( 3,5 årsverk fra Tana og 1,5 årsverk fra Nesseby). En leder i 100% stilling er inkludert i årsverkene. En av barnevernkonsulentene skal i tillegg inneha en rolle som nestleder. - I tillegg innføres det en merkantilressurs inntil 20% til tjenesten. - Økonomisk oppgjør skjer ved at alle nettoutgifter og -inntekter samles i en pott som fordeles 1/3 til Nesseby og 2/3 til Tana. Beløpet kan avregnes inntil tre ganger årlig. o Skal medtas i beregningene: inntekter/refusjoner nde o Skal ikke medtas i beregningene: - Leder for barneverntjenesten delegeres myndighet til å fatte vedtak etter barneverntjenesteloven for begge kommuner med virkning fra 01.09.2016 med forbehold at barnevernleder er tilsatt. Tana kommune v / rådmann utsteder et delegasjonsbrev til Nesseby kommune v / rådmann som grunnlag for dette. - Den enkelte kommune kan med 1 års skriftlig varsel si opp samarbeidsavtalen. - Prinsippene er nedfelt i avtalen som vedtas. Vurdering Avtalen er fremforhandlet administrativt. Avtalen møter behovene for begge kommuner for å etablere mer robuste og kompetente barneverntjenester i begge kommuner. Samarbeidsavtalen for felles legetjenesten er brukt som mal å formulere avtalen. For tiden har Nesseby kommune tilsvarende 1,5 årsverk fast ansatte. Tana kommune har for tiden tilsvarende 1,5 årsverk fast ansatte. Ansettelsesprosessen for en til barnevernkonsulent pågår. Den siste årsverk fra Tana omgjøres til barnevernlederstillingen. Barnevernlederstillingen er lyst ut av Nesseby kommune. -6-

Deanu gielda Tana kommune Notat Referanse 2015/296-0 01.04.2016 Dato Avtale om samarbeid om barneverntjenester mellom Nesseby og Tana 1. Verskommunesamarbeid Nesseby og Tana kommunene inngår en vertskommuneavtale med hjemmel i kommunelovens 28 1a og 1b. Samarbeidet organiseres som et administrativt vertskommunesamarbeid med Nesseby kommune som vertskommune. Nesseby kommune skal som vertskommune organisere felles barneverntjeneste. Tjenesten er hjemlet i lov om barneverntjenester 2-1. Nesseby kommune foretar tilsetninger og er arbeidsgiver for personell. Barneverntjenesten er administrativt underlagt rådmannen i vertskommunen. Vertskommunens ansettelses- og arbeidsvilkår, samt administrative systemer gjelder i samarbeidet Leder for barneverntjenesten delegeres myndighet til å fatte vedtak etter barneverntjenesteloven for begge kommuner med virkning fra 01.09.2016 med forbehold at barnevernleder er tilsatt. Tana kommune v / rådmann utsteder et delegasjonsbrev til Nesseby kommune v / rådmann som grunnlag for dette. 2. Formål Formål med samarbeidet er å øke mulighetene for å oppnå en: - Faglig og kvalitetsmessig god tjeneste for brukerne o Større fagmiljø o Redusere sårbarheten o Øke fokus på ledelse og styring - Sikre stabilitet og rettsikkerhet i behandlingen o Unngå vanskelig nærhet - Bedre mulighet for å rekruttere kvalifiserte medarbeidere 3. Modell for samorganisering: -7-

Ved oppstart fra 01.09.2016 skal det være 5 årsverk i felles barneverntjenesten ( 3,5 årsverk fra Tana og 1,5 årsverk fra Nesseby). En leder i 100% stilling er inkludert i årsverkene. En av barnevernkonsulentene skal i tillegg inneha en rolle som nestleder. I tillegg innføres det en merkantilressurs inntil 20% til tjenesten. Tjenesten vil ha hovedkontor i Nesseby, men det skal også være nødvendige tilgjengelige kontorlokaler i den samarbeidende kommunen. Det skal etableres elektronisk arkiv i tjenesten og de eksisterende fysiske arkivene beholdes i de enkelte kommunene. Postadressen skal være til barneverntjenesten i vertskommunen, Nesseby- Tana barneverntjenesten. Samorganisering innebærer at den enkelte kommune fortsatt har ansvaret for barneverntjenesten, men delegerer til vertskommunen å utføre oppgavene. 4. Økonomi Vertskommunen utarbeider forslag til budsjett og oversender dette til samarbeidskommune som ledd i budsjettbehandlingen. Budsjett er gyldige når begge kommuner har vedtatt det. Budsjettet skal være basert på at begge kommunene skal ha økonomisk nytte av samarbeidet. Driften skal ikke gi fortjeneste. Budsjettet fastsettes ut fra ordinære og påregnelige driftsutgifter, og inntekter. Eventuell økning i utgifter eller reduksjon i inntekter i løpet av året som ikke er budsjettert, fordeles mellom deltakerkommunene gjennom oppgjør i henhold til avtalt fordeling. Unntak her er kostander til barnevernstiltak som dekkes i sin helhet av hver kommune. Kostnadsfordelingen gjøres ved at nettoutgiftene til barnevernjenesten for begge kommunene samles i ett beløp. Kostnadene inkluderer personalkostnader, men ikke kostnader for barnevernstiltak i hver kommune. Utgifter til bygning og oppvarming regnes ikke med. Inventar, programvare, lisenser, kommunikasjon og lignende tas med. Barnevernleder utarbeider hvert år forslag til tiltaksbudsjett for påfølgende år for hver av kommunene. Budsjettene vedtas i den enkelte kommune. Kostnadene belastes direkte den enkelte kommune. Barnevernleder gis anvisningsmyndighet til begge kommunens budsjett for barneverntjenesten. Det samlede nettobeløpet fordeles slik at Nesseby kommune dekker 1/3 av beløpet mens Tana kommune dekker 2/3 av beløpet. Det innebærer at Tana og Nesseby står for henholdsvis 2/3 og 1/3 av nettoutgiften. Beløpet avregnes og faktureres tre ganger per år, første gang etter 30. juni og 31. desember ved midlertidige beregninger. Endelig avregning gjøres når begge regnskapene er avlagt. Eventuelle endringer som følge av revisjon korrigeres i sammenheng med midlertidig beregning. Side 2 av 2-8-

Den enkelte kommune står rettslig og økonomisk ansvarlig overfor egne innbyggere for de vedtakene som treffes. 5. Samarbeid Det tilstrebes et best mulig samarbeid mellom partene gjennom møter på rådmannsnivå halvårlig der alle saker som berører tjenesten kan tas opp. Dersom en av partene ber om det, kan det også holdes møter på politisk nivå. Barneverntjenesten ved leder skal rapportere til begge kommuner om ressursbruk, situasjonen i tjenesten og prioriteringer i forbindelse med kommunens budsjettbehandling og gjennom de årlige regnskap. Dersom bevilgingene viser deg å være for lave og om det oppstår uforutsette kostnader skal barnevernleder uten opphold orientere ledelsen / samarbeidskommunen. 6. Inntreden og uttreden av samarbeid Inntreden av nye deltakerkommuner kan skje dersom alle de opprinnelige deltakerkommunene slutter seg til dette. Den enkelte kommune kan med 1 års skriftlig varsel si opp samarbeidsavtalen. Ved uttreden bortfaller kommunens forpliktelse til å betale innskudd regnet fra og med 1.1. året etter at uttreden har skjedd. Ved uttreden av samarbeidet refunderes ikke utlegg eller øvrige kostnader som kommunen har hatt gjennom samarbeidet. 7. Mislighold Dersom en av partene vesentlig misligholder sine forpliktelser, kan den andre part heve avtalen med øyeblikkelig virkning. 8. Løsning av tvister Tvist om forståelse av denne avtale skal søkes løst gjennom forhandlinger mellom partene. Kommunene kan anmode KS om å mekle for å finne en løsning. Fører forhandlingene ikke frem, kan hver av partene forlange tvisten avgjort med endelig virkning ved norske domstoler. Partene kan alternativt avtale at tvisten blir avgjort med endelig virkning ved voldgift i Norge etter bestemmelsen i i lov 14.5.2004 nr 25 om voldgift. Kommunene oppnevner hver sin representant til voldgiftsretten. Disse oppnevner i fellesskap en tredjemann som leder. Oppnås ikke enighet, oppnevnes denne av tingrettens formann. Verneting er indre Finnmark tingrett. 9. Ikrafttredelse Denne avtalen trer i kraft fra og med 01.09.2016 forutsatt at den er vedtatt i begge deltakerkommunene. Side 3 av 3-9-

Med hilsen Anu Saari Kommunalsjef for helse og omsorg Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Side 4 av 4-10-

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: B08 Arkivsaksnr: 2016/841-0 Saksbehandler: Trond Are Anti Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 23/2016 12.04.2016 Kommunestyret 21.04.2016 Tilstandsrapport 2016 og handlingsplan 2016-2019 for grunnskoleopplæring i Tana kommune Vedlegg 1 2016_Tilstandsrapportforgrunnskolen i Tana kommune_hook_120416 Rådmannens forslag til vedtak Tilstandsrapporten for grunnskoler i Tana kommune danner grunnlag for utviklingsoppgaver i skolene og binder vesentlig kapasitet på skolene. Kommunestyret vedtar vedlagt tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016 med handlingsplan for grunnskoler for 2016-2019. Handlingsplan for grunnskoler for 2016-2019 fokuseres på følgende tre utviklingsområder: 1. Læringsmiljø og læringskultur 2. Regning i alle fag 3. Vurdering for læring og lokalt læreplanarbeid Hver enkel skole utarbeider utviklingsplan for 2016-2019 på grunnlag av politisk vedtatt handlingsplan for grunnskoler for 2016-2019. I utviklingsplanen skal det framgå prioriterte tiltak, når gjennomføres hva, ansvarlig og hvordan dokumentere endringer på skolen. Skolenes utviklingsplan framlegges som referatsak til Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur. Fra høsten 2016 skal skoler utvide elevundersøkelse til å gjelde flere trinn enn de obligatoriske trinnene som er 7- og 10. trinn. Skolen må også utvide undersøkelse å gjelde for foresatte og lærere. Skolene må fortsette med helseundersøkelse Ungdata. Saksopplysninger I Opplæringsloven 13-10 heter det at det skal utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og -11-

næringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Dette har vært gjeldende fra 01.09.2009. Det er viktig at skolene selv er med på å utarbeide lokale mål og tiltak og at også elever og foreldre trekkes med i dette arbeidet. Tilstandsrapporten viser at det er utfordringer i Tana skolen på flere av de områdene som det rapporteres på. På grunnlag av resultatene fra elevundersøkelsen, nasjonale prøver, grunnskolepoeng og eksamenskarakterer videreføres utarbeidet handlingsplan for skoler i Tana til å gjelde for 2016-2019. For de tre kommende årene fokuseres på tre utviklingsområder. De tre utviklingsområdene er: 1. Læringsmiljø og læringskultur 2. Regning i alle fag 3. Vurdering for læring og lokalt læreplanarbeid I handlingsplanen beskrives resultatmål, prioriterte tiltak, når utføres hva, ansvarlig for tiltakene og dokumentasjon av endringene. Hver enkel skole utarbeider beskrivende utviklingsplan for 2016-2019 med ovenfor nevnte utviklingsområder. Skolenes utviklingsplan framlegges som referatsak til Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur. Utgangspunktet er følgende handlingsplan for skoler i Tana som ble vedtatt i kommunestyret 17.12.2015: Handlingsplan for skoler i Tana 2015-2016 Utviklingsom Prioriterte tiltak Når Resultatmål 2015-16 -råder Lærings miljø og læringskultur Høyere grad av trivsel (forbedring fra tidligere skoleår) Høyere grad av motivasjon (forbedring fra tidligere skoleår) Elevene opplever undervisning en som meningsfull Gode relasjoner mellom lærere og elever og mellom Trivselsledere, aktiviteter i friminutt Positivt miljø inne; f.eks: felles juleverksted på tvers av trinn Hele året Positive tiltak hjem-skole, fritid, Hele året foreldrestyrt aktivitet (idrett, hobby) Valgfag på tvers i Hele året kommunen Ansvarlig Kommunalsjef Skoleleder Lærere Lærere FAU Skoleledere Lærere Kommunalsjef, Skoleleder Skoleleder Dokumentasjon av endring Elevundersøkelsen (Utvide valg av spørsmål) Egne undersøkelser på skolene i Tana: vennskap, relasjon til lærere, samarbeidskultur, relevant/meningsfull, praktisk og variert skole Ståstedsundersøkelsen Regionalt Ledere og lærere nettverk får etterutdanning 2015-2016 i relasjonskompetanse og rela- Planlegging sdag for sjonsledelse. lærere -12-

elever. Elevene har venner på skolen. Elevene har noen å samarbeide med Bedre læringsresultater i regning og Regning matematikk i alle fag Vurdering for læring og lokalt læreplan -arbeid (forbedring fra tidligere skoleår) Høyere grad av motivasjon for læring (forbedring fra tidligere skoleår) Bedre faglige resultater Elevene opplever at de samarbeider godt med Hele året oppgaver i alle fag Oppgaver i regning innenfor de ulike fag, på fagenes premisser Tverrfaglige opplegg knyttet til regning Uteskole og turer med vekt på faglig og sosial læring utenfor klasse-rommet. Flere lærere tar videreutdanning i matematikk Arbeid med vurdering for læring i utviklings-tiden blant lærere. Sensoropplæring: motiverer for at lærerne skal ønske å være sensorer Lærere Fellestid på skolene Felles planlegging Skoleleder av timer på Lærere ulike arenaer. Fellestid på skolene, felles planlegging av undervisning Skoleledere gjennom Lærere vurdering i fag og lokalt læreplanarbeid Nasjonale prøver i regning Eksamenskarakterer i matematikk Elevundersøkelsen (Utvide m/spørsmål om vurdering, motivasjon og læringskultur) Nasjonale prøver Eksamensresultater Det er utarbeidet rutine for oppfølging og tilbakemelding til administrativt- og politisk skoleeier fra hver enkel skole. Fram til 2019 settes vesentlig ressurser på skolene til arbeid med innenfor de tre utviklingsområdene. Det er viktig at alle oppgaver/tiltak/handlingsplaner innen skole utarbeides på grunnlag av gjeldende regelverk med forskrifter. For opplæring i skoler er opplæringsloven med forskrift grunnlag. Vedtaket i HOOK i PS 16/2016 er basert på høring, og ikke på grunnlag av lovverk. Følgende ble vedtatt i HOOK i PS 16/2016: Fokus på psykososialt arbeid i barnehage og skole Utarbeide nye og oppdaterte planer med utgangspunkt i NOU 2015: 2 «Å HØRE TIL». Frist for arbeidet settes til mars 2017. Dette skal også implisere i internkontroll ved skolene Det er opp til skolene og barnehagene hvordan de ønsker å gjøre dette, men vi forutsetter en prosess sammen med elver, foresatte og FAU. -13-

HOOK tar initiativ til et oppstart- og arbeidsseminar, en til høsten 2016 og en i mars 2017. Skolene i Tana har utarbeidede implementerte planer for elevene sitt skolemiljø på grunnlag av opplæringsloven kapittel 9a-Elevene sitt skolemiljø med forskrifter. Dersom det kommer endringer i opplæringsloven som følge av NOU 2015:2 «Å høre til», så vil skolene endre planene i henhold til endringene i lovverket. Planer og rutiner for elevene sitt skolemiljø evalueres årlig og oppdateres. Vurdering -14-

Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016 Deanu gielda-tana kommune Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur (HOOK) 12.04.2016-15-

Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1. Lærertetthet... 6 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk... 7 2.2. Læringsmiljø... 9 2.2.1. Elevundersøkelsen... 9 2.2.2. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)... 14 2.3. Resultater... 16 2.3.1. Nasjonale prøver 5. trinn... 16 2.3.2. Nasjonale prøver ungdomstrinn... 21 2.3.3. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk... 27 2.3.4. Grunnskolepoeng... 29 2.4. Gjennomføring... 30 2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO... 31 3. System for oppfølging (internkontroll)... 31 4. Konklusjon... 33 Side 2 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016-4. april 2016-16-

1. Sammendrag På KS sitt kommunebarometeret for 2015, offentliggjort i 10.08.2015 viser følgende karakterer for grunnskolen i Tana kommune (grunnskole teller 20 % av det samlete kommune barometeret): Kommunens karakterbok 3 siste år. 6=Best. 1=dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste Kommunens De beste i nøkkeltall landet 2012 2013 2014 2015 KB 2015 KB 2015 Avgangskarakterer: Snitt grunnskolepoeng siste 3,3 4,2 4,9 4,9 41,6 42,7 4 år (10 % vekt i sektoren) Avgangskarakterer:Snitt grunnskolepoeng siste 4,8 4,9 5,0 4,1 41,0 43,4 år (5 %) Frafall: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen 5 år, snitt siste 4 år 2,6 2,0 1,0 1,0 41 15 (20 %) Nasjonale prøver (NP) 5. trinn: Snitt siste 4 år 1 1 1 1,5 45,4 54,3 (5 %) NP 5. trinn: Andel elever på laveste 3,7 2,6 2,7 3,1 32 19 mestringsnivå, snitt siste 4 år (5 %) NP 8. trinn: Snitt siste 4 år (5 %) 3,2 2,3 1,0 1,0 45,8 53,5 NP 8. trinn: Andel elever på laveste 2,7 1,0 1,0 1,0 17 5 mestringsnivå, snitt siste 4 år (5 %) NP 9. trinn: Snitt siste 4 år (5 %) 4,7 3,8 2,8 1,6 48,6 54,9 NP 9. trinn: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste 4 år (5 %) Utdanning: Andel lærere m/ høyerer utd. Og pedagogisk utd., 1.-10. trinn (10 %) 2,7 2,0 1,6 2,0 79 96 Trivsel: 7. trinn, snitt siste 5 år (5 %) 1,5 2,3 2,0 2,1 80 92 Trivsel: 10. trinn, snitt siste 5 år (5 %) 1,0 1,7 2,3 3,0 79 90 Spesialundervisning: Andel elever med slik 5,4 5,4 5,3 5,1 7,5 5,7 undervisning, snitt siste 5 år (5 %) Leksehjelp: Andel elever 1.-4. trinn som har 4,7 4,9 4,2 3,3 47 89 leksehjelp (5 %) SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning 2,1 4,2 2,4 2,9 39 88 (5 %) Hva forteller tallene i kommune barometeret? Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Tall for trivsel og frafall er ett år gamle (10.08.15). Utviklingen på nasjonale prøver måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Man kan anta at det nasjonale nivået ikke endres vesentlig fra år til år. Andre nøkkeltall som ikke er brukt i barometeret viser at både skolene Side 3 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016-4. april 2016-17-

og gruppene gradvis blir større. Kommunene holder samtidig kostnadene nede; korrigert for kommunal prisstigning falt kostnaden samlet til grunnskolen (målt per innbygger). Avgangskarakterene på 10. trinn har vært godt over middels de siste årene, målt mot resten av Skole-Norge. I fjor var avgangskarakterene midt på treet. Nivået på nasjonale prøver ligger samlet sett langt lavere. Hvorfor er det slik? Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er langt over landsgjennomsnittet. For mange kommuner er kanskje frafall en viktigere målestokk enn karakterer i grunnskolen. Det er godt dokumentert at å motarbeide frafall må starte i grunnskolen. Målt mot landet ellers er det få lærere med godkjent utdanning. Er det et praktisk problem, og kan kommunen gjøre noe med det? Andelen elever som får spesialundervisning er lavere enn landsgjennomsnittet (som er 8 prosent). Andelen økte en del i fjor. Andelen som får leksehjelp har falt betydelig. Det kan være fordi den gis på andre trinn, men hadde den ikke effekt på 1.-4. trinn? Andelen ansatte i SFO med relevant utdanning er midt på treet. (Kommune barometer 2015 Endelig analyse av hovedtall) Når det gjelder standpunkt og eksamensresultater i 10. trinn, så er det følgende gjennomsnitts karakter i følgende fag for Tana kommune/ nasjonalt (våren 2015): Norsk hovedmål skriftlig eksamen: 3,0/ 3,4 (Tana kommune/ nasjonalt) Norsk hovedmål standpunkt: 3,8/ 3,8 Matematikk skriftlig eksamen: 2,0/ 2,9 Matematikk standpunkt: 3,4/ 3,5 Engelsk skriftlig eksamen: 2,0/ 3,7 Engelskstandpunkt: 3,9/ 3,9 Alle eksamens resultater er under nasjonal nivå. Alle elever i grunnskolen kommer kun opp i et skriftlig fag til eksamen, så det er ikke godt grunnlag for å sammenligne standpunkt- og eksamenskarakterer. I forhold til nasjonale målenheter Fagresultatene fra Tana har som regel ligget et godt stykke under landssnittet, med unntak av nasjonale prøver i lesing på 5. trinn høsten 2015. Resultatene i nasjonale prøver i lesing på ungdomstrinnet har tidligere vært gode. De siste årene har resultaene blitt dårligere. Side 4 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016-4. april 2016-18-

Lokal utviklingstrend På grunn av det lave elevtallet hos oss blir vi lett et offer for tilfeldige svingninger, men ut fra resultatene på nasjonale prøver i regning de siste årene, kan vi på ungdomstrinnet muligens tolke en utvikling mot det verre. Med litt større usikkerhet kan det samme sies om lesing på ungdomstrinnet, mens det for 5.trinn foreløpig ser ut som tilfredstillende resultat. Også i engelsk ligger vi som regel godt under landssnittet, og her er det i tillegg slik at prosentandelen som plasserer seg på høyeste nivå, vanligvis er langt under snittet nasjonalt og på fylkesnivå. På ungdomstrinnet ser det ut som vi i engelsk har en negativ trend. Gjennomføring I følge statistikken ser det ut som om at alle elever hos oss som er ferdig med 10.trinn ikke starter på videregående skole. Kommunen har arbeid med å få alle elever å begynne på videregående skoleløp etter avsluttet 10. trinn. Læringsmiljø Elevundersøkelsen viser at det er lite mobbing på 7.trinn enn både lands- og fylkessnitt, mens det er litt mer mobbing på 10. trinn enn både lands- og fylkessnitt. Når det gjelder vurdering av elevrådsarbeidet scorer skolen i Tana bra. Det samme gjelder karriereveiledning. Det kan også se ut som elevene hos oss føler mer mestring enn de fleste andre. Vurderingen av den faglige veiledningen på 10.trinn er tilfredstillende. Side 5 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016-4. april 2016-19-

2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale 2.1.1. Lærertetthet Lærertetthet 1.-7. trinn og 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Side 6 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016-4. april 2016-20-

Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2015-16 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Det er ikke overraskende at Tana har større lærertetthet enn de fleste andre kommuner. Dette følger av den skolestruktur vi har med fem 1-10 skoler på 261 elever. Lærertettheten er størst på de minste skolene, dette fordi skolene i følge lov, forskrifter og avtaleverk er sikret et minimum av ressurser uavhengig av elevtall. Selv om vi hos oss også har store lærerressurser til samisk og finsk, har vi på den andre siden mindre innslag av fremmedspråklige elever enn de fleste andre kommuner og dermed mindre lærerressurser til disse. 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får Side 7 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016-4. april 2016-21-

denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 Talet på elevar 307 301 282 276 261 Årsverk for undervisningspersonale 49,8 48,2 47,8 47,6 45,1 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 89,2 85,4 88,3 94,3 96,0 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Elevtallet for grunnskolen i Tana kommune har gått ned over lenger tid. Fra skoleår 2010-2011 til skoleår 2015-2016 har elevetallet gått ned med 46 elever. I dag, skoleår 2015-2016, er elevtallet 261 i de fem kommunale skolene. Fra høsten 2016 går elevtallet ned til 257 elever. Med de lave fødselskullene de siste årene vil denne utviklingen bare fortsette, og skoleåret 2017/18 vil vi ha 244 elever. Det lave elevtallet gir skolene flere utfordringer da flere og flere trinn må slås sammen til en klasse. På skoler med få elever må for eksempel elever fra ungdomstrinnet og barnetrinnet måtte gå i samme klasse. Fra høsten 2016 er Side 8 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016-4. april 2016-22-

ikke lenger denne utfordringen da ungdomstrinnene i Tana samles på Deanu sámeskuvla og på Tanabru skole For skoleår 2015-2016 er det tilsammen 45,1 årsverk for undervisningspersonalet. I følge tabellet har ikke antall årsverk for undervisningspersonalet gått mye ned. Fra skoleår 2010-2011 til skoleår 2015-2016 er nedgangen på 4,7 årsverk. 2.2. Læringsmiljø 2.2.1. Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har opplevd mobbing: 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). Se eget diagram. Side 9 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016-4. april 2016-23-

Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Lokale mål Målet for Tana kommune er å være på samme nivå eller høyere enn nasjonalt når det resultat på elevundersøkelsen. Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 10 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016-4. april 2016-24-

Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Elevene i grunnskolen i Tana kommune opplever veldig god emosjonell og faglig støtte fra lærere. Fra en skala fra 1-5 hvor høy verdi er positiv, så er resultatet for elever i 7. trinn i Tana kommune for skoleår 2014-2015 på 4,4, mens nasjonal resultat er 4,4. Resultat for 10. trinn for elever i Tana kommune er på 4,1, mens nasjonalt er resultatet på 4,0. Side 11 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016-4. april 2016-25-

Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring. Dette innbærer at vurdering av prestasjoner, arbeidsprosesser eller oppgaver brukes til å justere egen læring og undervisningsopplegg underveis. Begrepet vurdering av læring brukes om prøver og oppgaver som gir informasjon om kompetanse på et gitt tidspunkt. Vurdering av læring knyttes gjerne til prøver og vurderinger som gis ved avslutningen av et fag, et kurs eller en opplæringsperiode. Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: 1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Resultatet av vurdering for læring er på grunnlag av elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala er fra 1-5, hvor høy verdi betyr positiv resultat. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Resulatatet for elevene i 7. trinn for skoleår 2014-2015 i Tana kommune var på 4,1, mens resulatatet nasjonalt var på 4,0. For elevene i 10. trinn for skoleår 2014-2015 i Tana kommune var resultatet på 3,2, og resulatatet nasjonalt var også på 3,2. En positiv læringskultur oppmuntrer til læring. Elever må oppleve at det er lov å prøve og feile, og å gjøre sitt beste på skolen. I enhver klasse vil det utvikle seg normer for hva som er viktig, hvordan man skal forholde seg til medelever og lærere, og hvilken arbeidsinnsats som forventes eller er akseptabel. I klassen som sosialt system skapes det sosiale strukturer og mønstre for samhandling, som har betydning for elevers konsentrasjon, oppmerksomhet og deltakelse. Dette bidrar til at det utvikles en læringskultur i klassen. Læreren leder klassen og vil med sine valg og handlinger ha sterk innvirkning på utviklingen av de normene og verdiene som Side 12 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016-4. april 2016-26-

skaper læringskulturen i klasserommet. Lærerens oppgave er å styre dette sosiale systemet på en måte som fremmer læring, helse og trivsel, og som bidrar til at eleven opplever sosial tilhørighet og trygghet. Å lede læringsaktivitet innebærer å legge til rette for mestringsopplevelser for alle elever i klasserommet. Å være i en situasjon som man ikke mestrer, vil kunne svekke egne forventninger om læring og dermed kunne føre til lav motivasjon. Resultatet av vurdering for læringskultur viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala er fra 1-5, hvor høy verdi betyr positiv resultat. Resulatatet for elevene i 7. trinn for skoleår 2014-2015 i Tana kommune var på 3,9, mens resulatatet nasjonalt var på 4,1. Resulatatet for elevene i 10. trinn for skoleår 2014-2015 i Tana kommune var på 3,6, mens resulatatet nasjonalt var på 3,7. Resultatet var litt dårligerer for kommunen enn nasjonalt. Elever blir motiverte av å mestre. Læreren må ha tydelige positive forventinger til elevenes faglige og sosiale utvikling og støtte dem i læringsarbeidet. Elevenes motivasjon og mestring kan styrke konsentrasjonen om arbeidet og gi mindre sosiale og emosjonelle vansker. Forventningene til elevene må være både høye og realistiske, og læringsaktivitetene må være preget av utfordringer og driv. Resultatet viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala er fra 1-5, hvor høy verdi betyr positiv resultat. Resulatatet for elevene i 7. trinn for skoleår 2014-2015 i Tana kommune var på 4,2, mens resulatatet nasjonalt var på 4,1. For elevene i 10. trinn for skoleår 2014-2015 i Tana kommune var resultatet på 3,9, og resulatatet nasjonalt var også på 4,0. Elever i 7. trinn i Tana kommune opplever litt mer mestring enn elever nasjonalt, mens for elever i 10. trinn er resultatet omvendt. Elever i skole skal delta i beslutninger som gjelder deres egen læring. Elevene skal også delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og i sin egen faglige og sosiale utvikling. Elevmedvirkning betyr ikke at elevene skal bestemme alt selv, eller at læreren fraskriver seg ansvaret for elevenes læring. Hensikten er blant annet å motivere elever på alle trinn og å bidra til at elevene blir mer bevisst på og engasjert i læringsprosessen og sitt eget læringsmiljø. Side 13 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016-4. april 2016-27-

Resultatet viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Skala er fra 1-5, hvor høy verdi betyr positiv resultat. Resulatatet for elevene i 7. trinn for skoleår 2014-2015 i Tana kommune var på 3,9, mens resulatatet nasjonalt var på 3,8. For elevene i 10. trinn for skoleår 2014-2015 i Tana kommune var resultatet på 3,5, og resulatatet nasjonalt var på 3,2. Eleverbåde i 7. og 10. trinn i Tana kommune opplever mer elevdemokrati og medvirning enn elever nasjonalt. Alle barn og unge har rett til et godt læringsmiljø som fremmer deres helse, trivsel og læring. Ingen skal bli utsatt for mobbing. Resultatet forteller om gjennomsnittsverdien for indikatoren mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. Svar mot verdi 1 tyder på lite mobbing i skolen. Resulatatet for elevene i 7. trinn for skoleår 2014-2015 i Tana kommune var på 1,0, mens resulatatet nasjonalt var på 1,2. For elevene i 10. trinn for skoleår 2014-2015 i Tana kommune var resultatet på 1,3, mens resulatatet nasjonalt var på 1,2. Elever i 7. trinn i Tana kommune opplever mindre mobbing i skolen enn nasjonalt. Når det gjelder elever i 10. trinn, så tyder det på mer mobbing blant elever i Tana kommune enn nasjonalt. 2.2.2. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål Alle elevene i Tana skal oppleve et trygt læringsmiljø, og det skal være nulltoleranse for mobbing. Tana kommune har som ambisjon å score bedre enn landssnittet på elevundersøkelsen når det gjelder mobbing, dette både på 7.- og 10.trinn. Side 14 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016-4. april 2016-28-

Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Resulatatet for elevene i 7. trinn for skoleår 2014-2015 i Tana kommune er på 0,0, mens resulatatet nasjonalt erpå 4,7. For elevene i 10. trinn for skoleår 2014-2015 i Tana kommune er ikke resultatet tilgjengelig, mens resulatatet nasjonalt er på 4,7. Elever i 7. trinn i Tana kommune opplever lite gjentakelse av mobbing i skolen og enn nasjonalt. Når det gjelder elever i 10. trinn, så er det ikke mulig å analysere da resultatet ikke er tilgjenegelig. Side 15 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016-4. april 2016-29-

2.3. Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. 2.3.1. Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Side 16 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016-4. april 2016-30-

Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevene på 5.trinn skal opp på nasjonalt nivå. Side 17 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016-4. april 2016-31-

Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2015-16 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 18 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016-4. april 2016-32-

Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2015-16 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2015-16 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016-4. april 2016-33-

Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2015-16 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Resultatene i nasjonale prøver lesing i 5. trinn er bra i forhold til nasjonalt og Finnmark fylke. Skolene i Tana kommune må fortsette å arbeide med å fokusere på lesing som grunnleggende ferdighet. Et nøkkelord er tidlig innsatt. Tidlig innsats for elever som ikke oppnår målene i grunnleggende ferdighet i lesing. Det må settes spesielt inn tiltak for elever som har dårlige resultater i kartellingsprøve i lesing og andre tester i lesing. Resultatene i nasjonale prøver regning i 5. trinn er svært dårlige i forhold til nasjonalt og Finnmark fylke. Skolene i Tana kommune må sette inn tiltak for å løfte flere elever fra mestingsnivå 1 til nivå 2/3. Det må settes inn tiltak i grunnleggende ferdighet i regning for elever i 1.-4. trinn. Et nøkkelord er tidlig innsatt. Det må settes inn tiltak for elever som har dårlige resultater i for eksempel kartellingsprøve i regning. Tana skoler må vurderer strategiske implementerte rutiner/tiltak for å forbedre resultater i regning. Side 20 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016-4. april 2016-34-

Tana kommune er med i ungdomstrinn i utvikling med satsingen regning i alle fag (grunnleggende ferdig). I Tana har vi også barnetrinnet med på denne satsingen. 2 av fem skoler har gjennomført prosjektet. 3 skoler starter opp våren 2015. Skolene i Tana kommune må være bevisst at nasjonaleprøver i regning gjelder alle fag, ikke bare matematikk faget. Tana kommune håper på å se resultater av denne satsingen tidligst fra høsten 2016. Tana kommune har også satset på å videreutdanne lærerer i regning og matematikk. Der tre lærere som har tatt matematikk videreutdanning skoleår 2013/2014, skoleåret 14/15 avslutter 3 lærere med videreutdanning i matematikk. 2 lærere starter opp høsten 2015 med matematikk videreutdanning. Resultatene i nasjonale prøver engelsk i 5. trinn er dårlige i forhold til nasjonalt og Finnmark fylke. Skolene i Tana kommune må sette inn tiltak for å løfte flere elever fra mestingsnivå 1 til nivå 2/3. Det må settes inn tiltak i grunnleggende ferdighet i engelsk for elever i 1.-4. trinn. Et nøkkelord er tidlig innsats og implementert tiltak/rutiner i engelsk. 2.3.2. Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at Side 21 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016-4. april 2016-35-

nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevene skal minimum ligge på nasjonalt nivå eller høyere i nasjonale prøver ungdomstrinn. Side 22 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016-4. april 2016-36-

Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2015-16 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Resultatene i nasjonale prøver lesing i 8. trinn er tilfredstillende i forhold til nasjonalt og Finnmark fylke. Skolene i Tana kommune må sette inn tiltak for å løfte elevene som er på lavere mestringsnivå en til høyerer nivå. Det må settes inn tiltak i grunnleggende ferdighet i lesing for elever i 1.-10. trinn. Et nøkkelord er tidlig innsatt. Tidlig innsats for elever som ikke oppnår målene i grunnleggende ferdighet i lesing. Tana skoler må vurderer å utarbeide felles impementerte strategiske rutiner i lesing. Side 26 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016-4. april 2016-40-

Resultatene i nasjonale prøver regning i 8. trinn er dårlige i forhold til nasjonalt. Skolene i Tana kommune må sette inn tiltak for å løfte flere elever fra lavere mestingsnivå til høyerer nivå. Det må settes inn tiltak i grunnleggende ferdighet i regning for elever i 1.-10. trinn. Et nøkkelord er tidlig innsatt. Det må settes inn tiltak for elever som har dårlige resultater i for eksempel kartellingsprøve i regning, andre tester/ prøver i regning. Tana skoler må vurderer strategiske implementerte rutiner/tiltak for grunnleggende ferdighet i regning. Tana kommune er med i ungdomstrinn i utvikling med satsingen regning i alle fag. 2 av fem skoler har gjennomført prosjektet. 3 skoler starter opp våren 2015. Skolene i Tana kommune må være bevisst at nasjonaleprøver i regning gjelder alle fag, ikke bare matematikk faget. Tana kommune håper på å se resultater av denne satsingen tidligst fra høsten 2016. Resultatene i nasjonale prøver engelsk i 8. trinn er tilfredsstillende i forhold til nasjonalt. Skolene i Tana kommune må sette inn tiltak for å løfte flere elever til høyerer mestingsnivå. Det må settes inn tiltak i grunnleggende ferdighet i engelsk for elever i 1.-10. trinn. Et nøkkelord er tidlig innsatt. Tana skoler må vurderer strategiske implementerte rutiner/tiltak i engelsk. 2.3.3. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Elevenes standpunktkarakterer og karakterer i eksamen skal ligge på nasjonalt nivå eller høyere. Side 27 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016-4. april 2016-41-

Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Standpunktkarakterene i fagene norsk, matematikk og engelsk i Tana er er på nivå med nasjonalt nivå, mens eksamenskarakterer i de fagene i Tana er endel lavere enn nasjonalt. I og med at det er stort sprik, så må dette undersøkes nærmere. En sak er å se på vurderingenrutinene for standpunktkarakter kontra vurdering av eksamens karakterene. Side 28 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016-4. april 2016-42-

2.3.4. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Grunnskolepoeng skal ligge på nasjonalt nivå eller høyere. Side 29 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016-4. april 2016-43-

Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Grunnskolepoeng i Tana er generelt bedre enn nasjonalt. I og med at eksamenskarakterene er mye dårligere enn nasjonalt, så må vi gjennomgå karakter vurderingen i Tana kommune. 2.4. Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i Side 30 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016-4. april 2016-44-