Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Utvalg: Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 08:50 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , eller på e-post til postmottak@tana.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Program for møte i HOOK: 08:50 Oppmøte på Tana Rådhus, Rådhussalen Det vil bli gjennomført besøk på følgende steder: 09:00-09:30 Hjemmetjenester 09:30-10:00 Hjelpetjenesten 10:00-10:30 NAV 10:30-11:00 Sykeavdeling 11:00-11:30 Helsestasjon Etter besøket vil møte fortsette på rådhuset for behandlinger av saker på saklista. Følgende saker ettersendes: PS 13/2015 Ny avtale om legesamarbeidet PS 14/2015 Tilskudd til ikke-kommunale barnehager desember 2015 Elisabeth Erke (sign.) Leder -1-

2 -2-

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 10/2015 PS 11/2015 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 12/2015 Godkjenning av protokoll fra PS 13/2015 Ny avtale om legesamarbeidet PS 14/2015 Tilskudd til ikke-kommunale barnehager 2016 PS 15/2015 Handlingsplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2016 PS 16/2015 Handlingsplan for skoler i Tana tilstandsrapporten for grunnskoler i Tana kommune 2015 PS 17/2015 Nye adressenavn i Tana kommune: Oversending til stedsnavntjenestene for tilråding 2015/ / /847 PS 18/2015 Adressenavn langs Tanafjorden: Sluttbehandling 2015/1331 PS 19/2015 Fastsetting av skrivemåten til adressenavn i Skiippagurra og Bokcá/ Boftsa 2012/847 PS 20/2015 Referatsaker/Orienteringer - HOOK /9 RS 15/2015 RS 16/2015 Organisering av helse og omsorg i Tana kommuneinformasjon til HOOK Kommunereformen og forvaltningsområdet for samisk språk - midlertidige løsninger RS 17/2015 Diehtun bearráigeahččat Diddi mánáidgárddi - bearráigeahčču mánáidgárddálága vuođul - gohččun sáddet dokumentašuvnnaid/ Varsling om tilsyn med Diddi mánáidgárddi - tilsyn etter barnehageloven - pålegg om innsendelse av dokumentasjon RS 18/2015 RS 19/2015 RS 20/2015 Kommunens svar på retting av lovbrudd etter tilsyn med barnehageloven Svar på forespørsel om å vurdere å utsette tidspunktet for middagsservering innen pleie og omsorg Oppsigelse av avtale om bruk av Tana helsesenter mellom Finnmarkssykehus og Tana kommune 2015/ / / / /2694 X 2015/15-3-

4 PS10/2015Godkjenningavinnkalling PS11/2015Godkjenningavsaksliste PS12/2015Godkjenningavprotokollfra PS13/2015Nyavtaleomlegesamarbeidet PS14/2015Tilskuddtilikke-kommunalebarnehager

5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 143 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Hanne Iversen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Deanu nuoraidráđđi-tana ungdomsråd 39/ Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 15/ Kommunestyret Handlingsplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2016 Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret vedtar følgende prioriteringsrekkefølge for anlegg det søkes spillemidler for i 2016: Ordinære anlegg 1. Rulleski- og rullestolløype, løypetrase terreng, Tana Skiskytterlag (fornyet søknad) 2. Elektroniske skiver for 100m, skytebane, Bonakas, Tana Skytterlag (fornyet søknad) 3. Elektroniske skiver for 200m, skytebane, Bonakas, Tana Skytterlag (fornyet søknad) 4. Dressurbane, Holmfjell, Tana Kjøre- og rideklubb (fornyet søknad) 5. Lysanlegg til dressurbane, Holmfjell, Tana Kjøre- og rideklubb (fornyet søknad) 6. Sprangbane, Tana videregående skole, Bonakas, Finnmark fylkeskommune (fornyet søknad) 7. Dressurbane, Tana videregående skole, Bonakas, Finnmark fylkeskommune (fornyet søknad) 8. Svømmebasseng, Tana kommune. (ny søknad) Kulturbygg 1. Polmak Grendehus, rehabilitering, Polmak bygdelag (ny søknad) 2. Sirma Grendehus, rehabilitering, Sirma Grendehuslag (ny søknad) -5-

6 Saksopplysninger Innledning Staten har som mål å bidra til bygging og rehabilitering av infrastruktur, slik at flest mulig kan Drive med idrett og fysisk aktivitet. På lokalt nivå blir disse målsetningene ivaretatt gjennom Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og kulturbygg Det er viktig og nødvendig at det foretas behovsvurderinger for vårt tilfelle på lokalt nivå. For å imøtekomme statlige føringer for behovsvurdering har Tana kommune gjennomført en brukerundersøkelse for å ivareta ulike gruppers interesse og behov. Resultater fra brukerundersøkelsen er formidlet til de enkelte lag og foreninger for om mulig å oppnå en felles strategisk forståelse av behovene i Tana. Staten fremhever at de viktigste målgruppene for bruk av spillemidler er barn (6 12 år) og ungdom (13 19 år). Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte og egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Målgruppen blir viet særskilt oppmerksomhet på det lokale nivået. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller deres behov for utfordringer og variasjoner. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utforming av anlegg. Anleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i et lokalsamfunn. Ungdomsrådet er en viktig premissleverandør for utviklingen innenfor ulike ungdomsmiljøer. Kommunen, i samarbeid med lag og foreninger tilrettelegger tiltak som ivaretar ungdommens behov for fysisk aktivitet. For funksjonshemmede vil rådet for funksjonshemmede være en viktig samarbeidspart for å ivareta interessene til målgruppa. Eldrerådet vil være en aktiv part for å få fysisk aktivitet for eldre i kommunen. Kriterier for anlegg Anlegg som blir prioritert i handlingsprogrammet skal også være prioritert i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og kulturbygg Alle anlegg som det søkes om spillemidler for er med i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og kulturbygg. Delmålene for anleggsutbygging, som er satt i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og kulturbygg , er som følger: 1. Allsidig friluftsliv og fysisk aktivitet Anlegg som ivaretar egentrening og trimaktivitet i folkehelseperspektiv 2. Trenings- og konkurranseanlegg Anlegg som ivaretar idrettsutfoldelse 3. Uteområder ved barnehager og skoler. Sikre at skoler og barnehager får tilstrekkelig med arealer til anlegg for lek, idrett og friluftsliv som utfordrer barn og unges kreativitet 4. Anlegg som tar høyde for funksjonshemmede Funksjonshemmede skal ha gode og varierte anlegg til å kunne drive idrett innen ulike grener. 5. Allsidig fysisk aktivitet for eldre Det har også vært en stor enighet mellom kommunen og idrettsrådet om at anlegg som blir fornyet skal komme før nye anlegg. Prioriteringen i forhold til kriteriene vurderes i forhold til nye anlegg. Kommentar til anlegg a) Rulleski- og rullestolløype, løypetrase terreng Tana bru: Tiltaksansvarlig Tana Skiskytterlag. Anleggsnummer: Dette en type anlegg som kan vurderes som flerbruksanlegg. Denne type anlegg vil øke aktivitetstilbudet i kommunen. Det viktigste er at vi får et konkret tilbud for funksjonshemmede (bevegelse). Denne type anlegg har vært et savn for -6-

7 bevegelseshemmede, og er en del av kommunens målsetning i kommunedelplanen. Rulleski- og rullestolløype, løypetrase terreng, er det første anlegg i Finnmark av sitt slag. Fornyet søknad b) Elektroniske skiver for 100m, skytebane, Bonakas: Under planlegging. Tiltaksansvarlig Tana Skytterlag. Anleggsnummer: Tana skytterlag har satt seg som mål å få opp rekruttering av unge skyttere i kommunen. For å gjøre skytingen populær blant lagets målgruppe ønsker Tana skytterlag å oppruste eksisterende skyteanlegget i Bonakas ved å bytte ut pappskivene med elektroniske skiver. Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning foreligger. Fornyet søknad c) Elektroniske skiver for 200m, skytebane, Bonakas: se pkt b. Anleggsnummer: Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning foreligger. Fornyet søknad d) Dressurbane, ved Tana Ridehall, Holmfjell: Tiltaksansvarlig Tana Kjøre- og rideklubb. Anleggsnummer: Tana Kjøre- og rideklubb har hatt en sterk økning i antall medlemmer etter at klubben fikk ridehall som resultat av et samarbeid mellom Tana kommune og en privat investor. Dressurbanen er planlagt som en selvstendig konkurranseanlegg for dressurridning, og som trenings- og oppvarmingsanlegg for innendørs konkurranser i ridehallen. Tiltaket er i tråd med ønske om jentesatsingen. Dette er et helt nytt anlegg og oppfyller kravene til konkurranseanlegg. Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning for planen foreligger, men eiendomsforhold er ikke avklart. Fornyet søknad. e) Lysanlegg til dressurbane, ved Tana Ridehall, Holmfjell: Tiltaksansvarlig Tana Kjøreog rideklubb. Anleggsnummer: Lysanlegg til dressurbane har betydning for at idretten skal kunne utøves i den mørkeste tiden av året. Dette er et helt nytt anlegg og det arbeides for å få oppfylt de spesielle kravene som stilles for hest i sport. Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning for planen foreligger, men eiendomsforhold er ikke avklart. Ny søknad. f) Sprangbane, Tana videregående skole, Bonakas: Tiltakshaver Finnmark fylkeskommune, Tana videregående skole. Anleggsnummer: Dette er et helt nytt anlegg og oppfyller kravene til et konkurranseanlegg. Sprangridning er egen sportsgren innen ryttersporten. Tana videregående skole har signalisert at sprangbane har ulike funksjoner og brukes blant annet i forbindelse med undervisning. Anlegget har betydning som Inn på tunet tiltak og at rideklubber og travlag i området skal få tilbud om å bruke anlegget til trening og konkurranser. Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning for planen foreligger. Fornyet søknad. g) Svømmebasseng, Tana kommune. Tana kommune planlegger et nytt basseng. Det gamle svømmebassenget i Seida legges ned. Det er sendt inn søknad om forhåndsgodkjenning til Finnmark Fylkeskommune, den foreligger ikke pr Vi kan forvente svar i løpet av desember Kulturbygg Finnmark fylkeskommune forvalter tilskuddsordningen Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg på vegne av Kulturdepartementet. Formålet med ordningen er å bidra til at det -7-

8 bygges og rehabiliteres egnede bygninger og utearenaer som gir rom for ulik kulturell virksomhet. a) Polmak Grendehus, rehabilitering Tiltakshaver er Polmak bygdelag Polmak bygdelaget er i gang med planlegging av rehabilitering av grendehuset. Bygdelaget må endre statuttene for egen virksomhet for å tilfredsstille kravet for ordningen. Søknadsfrist for forhåndsgodkjenninger 1.mai og søknadsfrist for midler er 1.juli. b) Sirma Grendehus, rehabilitering Tiltakshaver er Sirma grendehuslag. Tiltaket er under planlegging. Saken er sendt til ungdomsrådet og idrettsrådet for uttalelse, begge råd har møtedato Deres uttalelser vil bli framlagt i møtet. Vurdering Handlingsprogrammet 2016 for anlegg bygger på tiltak som er beskrevet og prioritert i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og kulturbygg Når det gjelder nærmiljøanlegg er det ingen av de prioriterte anleggene som fremmer søknad for De anlegg og tiltak som ikke er tatt med i handlingsprogrammet for 2016 har ikke søkt om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning innen fristen. Viser for øvrig til innstillingen. -8-

9 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: B08 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Trond Are Anti Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 16/ Kommunestyret Handlingsplan for skoler i Tana tilstandsrapporten for grunnskoler i Tana kommune 2015 Vedlegg 1 Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret vedtar følgende handlingsplan for grunnskoler utarbeidet på grunnlag av resultatene fra «Tilstandsrapport for grunnskoler i Tana kommune 2015»: -9-

10 Handlingsplan for skoler i Tana Utviklingsområder Læringsmiljø og læringskultur Regning i alle fag Resultatmål Prioriterte tiltak Når Ansvarlig Dokumentasjon av endring Høyere grad av trivsel (forbedring fra tidligere skoleår) - Høyere grad av motivasjon (forbedring fra tidligere skoleår) - Elevene opplever undervisningen som meningsfull Gode relasjoner mellom lærere og elever og mellom elever. - Elevene har venner på skolen. - Elevene har noen å samarbeide med Bedre læringsresultater i regning og matematikk (forbedring fra tidligere skoleår) Høyere grad av motivasjon for læring (forbedring fra tidligere skoleår) Bedre faglige resultater - Trivselsledere, aktiviteter i friminutt - Positivt miljø inne; f.eks: felles juleverksted på tvers av trinn Positive tiltak hjem-skole, fritid, foreldrestyrt aktivitet (idrett, hobby) Hele året Hele året - Kommunalsjef - Skoleleder - Lærere - Lærere - FAU Valgfag på tvers i kommunen Hele året - Skoleledere - Lærere Ledere og lærere får etterutdanning i relasjonskompetanse og relasjonsledelse. Elevene opplever at de samarbeider godt med oppgaver i alle fag - Oppgaver i regning innenfor de ulike fag, på fagenes premisser - Tverrfaglige opplegg knyttet til regning - Uteskole og turer med vekt på faglig og sosial læring utenfor klasserommet. - Flere lærere tar videreutdanning i matematikk Arbeid med vurdering for læring i utviklingstiden blant lærere. Sensoropplæring: motiverer for at lærerne skal ønske å være sensorer - Regionalt nettverk Planleggingsdag for lærere Hele året - Fellestid på skolene - Felles planlegging av timer på ulike arenaer. Fellestid på skolene, felles planlegging av undervisning gjennom vurdering i fag og lokalt læreplanarbeid - Kommunalsjef, Skoleleder - Skoleleder Lærere - Skoleleder - Lærere - Skoleledere - Lærere Elevundersøkelsen (Utvide valg av spørsmål) Egne undersøkelser på skolene i Tana: vennskap, relasjon til lærere, samarbeidskultur, relevant/meningsfull, praktisk og variert skole Ståstedsundersøkelsen -Nasjonale prøver i regning -Eksamenskarakterer i matematikk -Elevundersøkelsen (Utvide m/spørsmål om vurdering, motivasjon og læringskultur) -Nasjonale prøver -Eksamensresultater Vurdering for læring og lokalt læreplanarbeid -10-

11 Saksopplysninger Tilstandsrapport for grunnskoleopplæring i Tana kommune 2015 ble politisk behandlet i Oppvekst- og kulturutvalg (OKU) Følgende ble vedtatt i PS 21/2015: 1. OKU sender Tilstandsrapport for grunnskolen i Tanakommune 2015 ut til skolene for fastsetting av lokale mål og forslag til tiltak. 2. Det er ønske om at også elever og foreldre engasjeres i dette arbeidet. 3. Forslagene fra skolene sys sammen til et felles forslag om kommunale mål og tiltak som innbakes i rapporten og behandles på først kommende OKU møte. 4. Rapporten oversendes deretter kommunestyret til endelig behandling. Vedtaket fra OKU og tilstandsrapporten ble sendt grunnskolene i Tana for videre behandling. Skolene fikk frist for tilbakemelding til Tilbakemelding fra skolene til tilstandsrapporten deles i tre hovedområder. De tre hovedområdene er tiltak i forhold til læringsmiljø, resultater og gjennomføring. De tre hovedområdene dekker i samsvar med beskrevet hovedområder og indikatorer i tilstandsrapporten. Tiltakene i første hovedområdet dekker indikatorer støtte fra lærere, vurdering for læring, læringskultur, mestring, elevmedvirkning, demokrati og mobbing på skolen. Tiltakene i andre hovedområdet dekker indikatorer nasjonale prøver, karakterer for skriftlig eksamensresultater og grunnskolepoeng. Tiltakene i tredje hovedområdet dekker indikator gjennomføring av videregående opplæring. Følgende tilbakemelding eller forslag til tiltak ble sent inn fra skolene: Tiltak for å forbedre læringsmiljø: Kollegabasert veiledning Tydelig klasseledelse Elevmedvirkning Mobilfri skole Etterutdanning innen læringsmiljø. Delta i nettbasert etterutdanning «Læringsfremmende vurdering» Trivselsprogrammet «trivselsleder» i grunnskolene -11-

12 Styrke elevenes personlige og sosiale utvikling. Grunnskolene i Tana er kurset i «Mitt valg» høsten 2015 og brukes på skolene. Det er et skoleprogram om skolemiljø, sosiale ferdigheter og forebyggende arbeid. Opprettholde fokus på antimobbearbeid. Ta i bruk programmer mot mobbing, som for eksempel zero-skole Tidlig innsats Arbeidsro: Fokus på ro i timene allerede fra 1.klasse. Tema på alle foreldremøter. Samtale om hvilke holdninger vi som foreldre formidler til barna våre. En time gym hver skoledag, jf. Sosiallærer/-rådgiver ved alle skolene med ungdomstrinn. En person som skal ha særlig ansvar for å følge med på det sosiale miljøet på skolen, være synlig og tilgjengelig for elevene. I forhold til utestenging: o Følgende informasjon gis av foreldrekontakten på foreldremøtene på små- og mellomtrinnet: Når det arrangeres bursdager, kan ikke én enkeltelev være utelatt. Der må vi som foreldre ta ansvar. o Informasjon på foreldremøtene - en metode foreldre kan bruke: Spør hvordan det går med de andre elevene i klassen? Har alle noen å leke med/ være sammen med? Få informasjon og samtidig bidra til refleksjon hos elevene. Hvorfor er ikke hun/ han med i leken/ sammen med andre? : Drøfting på foreldremøter i de enkelte klassene: o Hvordan snakker vi til hverandre og om hverandre? Hvor lærer barn å mobbe? Hvordan snakker vi til barna/ mens barna er til stede? Hvilken rolle har vi som foreldre i arbeidet mot mobbing på skolen? o Hva kan vi gjøre i forhold til det tøffe språket blant barn/ unge? Tiltak for å forbedre resultater Bevisstgjøre lærere hva kreves i kartleggingsprøvene, nasjonale prøver og eksamener i 10. trinn Bevisstgjøre elever og foreldre hva er kompetansemålene i grunnskolen og kravene i kartleggingsprøvene, nasjonale prøver og eksamener i 10. trinn Utarbeide rutiner for gjennomføring av prøvene Utarbeide og iverksette tiltak på den enkelte skole etter resultatene i kartleggingsprøver, diverse tester og nasjonale prøver -12-

13 Tilbakemelding til Utdanningsdirektoratet om kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Prøvene på nordsamisk har en del utfordringer/ mangler. Tilbakemelding er blant annet at prøvene ikke bruker normert språk. Dette gjør at elevene ikke alltids forstår innholdet på grunn av bru av dialektord. Utarbeide utviklingsplan for grunnskolene i Tana Iverksette tidlig innsats i grunnskole for å forebygge og fange opp vansker, og å følge opp med rask hjelp både på de laveste trinnene og gjennom hele skoleløpet. Sammen med god tilpasset opplæring skal tidlig innsats bidra til at hver enkel elev strekker seg lengst mulig for å utvikle sitt læringspotensial. Tidlig innsats gjelder også utfordringer i læringsmiljøet som både har stor betydning for elevenes trivsel og for deres læringsutbytte. Skolering og etterutdanning av lærere. Behovet er blant annet digitale ferdigheter Fokusere på læringsstrategier som for eksempel «Fagbok i bruk» Fokusere på de fem grunnleggende ferdigheter; digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne og å kunne skrive. I dag er skolene i Tana med på nasjonal satsingen «regning i alle fag». Fokuserer på grunnleggende ferdighet digitale ferdighet. Utvikle digitale ferdighet er en del av faget samisk når det gjelder lese- og skriveopplæring. Utfordringen er at det finnes lite digitale tekster på samisk Skolene må ha fokus på læringsglede og mestringsopplevelser fra 1.klasse. Det må arbeides målrettet for at skolegang og utdanning må få høyere status i Tanasamfunnet. Foreldrene er en viktig part i dette arbeidet. Tema på alle foreldremøter. Samtale om hvilke holdninger vi formidler til barna våre. Utarbeide en konkret plan for kompetanseheving for lærerne i kommunen, slik at de når den nasjonale målsettingen om å ha 30 studiepoeng i fag som de underviser i på barnetrinnet og 60 studiepoeng på ungdomstrinnet. Tiltak for å forbedre gjennomføring Deltar i programmet «Ungt entreprenørskap» Ny giv, en nasjonal satsing for å få flere ungdommer til å gjennomføre og bestå videregående opplæring Skoler mener at dersom en gjennomfører tiltakene som er foreslått ovenfor, vil kommunen oppnå at overgangen til videregående opplæring blir lettere, og at de aller fleste gjennomfører videregående på normert tid. Ut i fra innkommende forslag er det utarbeidet handlingsplan for skoler i Tana for

14 Vurdering Tilbakemelding og forslag til tiltak er blitt mottatt av elevrådene, lærerne, foreldrerådene, samarbeidsutvalgene fra de 5 kommunale grunnskolene i Tana. Ut i fra tilbakemeldingene og forslag til tiltak fra skolene i Tana, så er handlingsplan for skoler i Tana blitt utarbeidet. Handlingsplanen har tre utviklingsområder for ; Læringsmiljø og lærings-kultur, regning i alle fag og vurdering for læring og lokalt læreplanarbeid. Disse tre hovedområdene dekker alle forslag til tiltak. Det var kommet mange gode forslag til tiltak. I handlingsplanen er det satt inn prioriterte tiltak, men skolene skal være bevisst på hva alle innkomne tiltak er. Videre kommer det fram i handlingsplanen når tiltakene gjennomføres. Det er viktig å prioritere og avsette tid til tiltakene. Det kommer også fram hvem er ansvarlig for hva. Dette for å kunne følge opp ved evaluering og gi tilbakemelding. Det er meget viktig å beskrive hva dokumentasjon av endring er for tiltakene. I dette punktet reflekteres om tiltakene har positive resultater. Arbeidet med tilstandsrapport for grunnskoler i Tana for 2016 starter opp i februar Utgangspunktet for arbeidet blir tilstandsrapport 2015 med handlingsplanen. -14-

15 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2015 Deanu gielda-tana kommune Oppvekst- og kulturkomiteen

16 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon Side 2 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

17 1. Sammendrag FAGLIG På KS sitt kommunebarometeret for 2014, offentliggjort i juni 2014 viser følgende karakterer og plasseringer for grunnskolen i Tana kommune: Beskrivelse Karakter 3 siste år Plassering 3 siste år Avgangskarakterer (snitt grunnskolepoeng siste 4 år) ,4 4,1 4, Avgangskarakterer (snitt grunnskolepoeng siste år) 4,8 4,9 5, Nasjonale prøver (snitt 5. trinn siste 4 år) Nasjonale prøver (snitt 8. trinn siste 4 år) 3,5 2,5 1, Nasjonale prøver (snitt 9. trinn siste 4 år) 2,9 206 Nasjonale prøver (snitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste 3 år) Frafall (andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen 5 år, snitt siste 4 år) Gruppestørrelse (størrelse ( trinn) målt mot median i egen kommunegruppe, 100= median 2,2 2, ,6 1,2 1, ,0 5,8 6, Trivsel (7. trinn, snitt siste 5 år) 2,2 2,2 2, Trivsel (10. trinn, snitt siste 5 år) 1,0 2,3 2, Utdanning (andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, trinn) Spesialundervisning (andel elever som får slik undervisning, snitt siste 4 år) 2,1 1,2 1, ,4 5,3 5, SFO (andel ansatte i SFO med relevant utdanning) 4,9 2,8 4, Tana kommune er blant landets 428 kommuner plassert på 390. plass når det gjelder snitt for nasjonale prøver siste fire år for 5. trinn. For 8. trinn siste fire år kommer vi på 366. plass. For 9. trinn siste fire år kommer vi på 206. plass. Resultatene i 5. trinn er selvsagt noe vi må jobbe med å forbedre. Elevtallet hos oss er lite, og på statistikken vil vi lett bli utsatt for tilfeldige svingninger, men når resultatene er dårlige flere år på rad, må varsellampene begynne å lyse. Resultatene for 8. trinn har tidligere vært jevnt gode over tid, men fra 2012 til 2014 har resultatene gått ned fra 203. plass til 366. plass. Resultat for 9. trinn var jevnt god på 206. plass. Resultatene for nasjonale prøver i 2014 var generelt dårligere enn landssnittet. Når det gjelder standpunkt og eksamensresultater i 10. trinn, så er det følgende gjennomsnitts karakter i følgende fag for Tana kommune/ nasjonalt: Norsk hovedmål skriftlig eksamen: ingen/ 3,4 Norsk hovedmål standpunkt: 3,6/ 3,8 Matematikk skriftlig eksamen: 2,8/ 3,0 Side 3 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

18 Matematikk standpunkt: 3,3/ 3,5 Engelsk skriftlig eksamen: 2,0/ 3,7 Engelskstandpunkt: 3,8/ 3,9 Alle eksamens resultater er under nasjonal nivå. Alle elever kommer kun opp i et skriftlig fag til eksamen, så det er ikke grunnlag for å sammenligne standpunkt- og eksamenskarakterer. I forhold til nasjonale målenheter Fagresultatene fra Tana har som regel ligget et godt stykke under landssnittet, med unntak av nasjonale prøver i lesing på ungdomstrinnet har tidligere vært gode. De to siste årene har resultaene blitt dårligere. Lokal utviklingstrend På grunn av det lave elevtallet hos oss blir vi lett et offer for tilfeldige svingninger, men ut fra resultatene på nasjonale prøver i regning de siste årene, kan vi på ungdomstrinnet muligens tolke en utvikling mot det verre. Dette gjelder både 8. og 9.trinn. Med litt større usikkerhet kan det samme sies om lesing på ungdomstrinnet, mens det for 5.trinn foreløpig ser ut som dårlig resultat. Også i engelsk ligger vi som regel godt under landssnittet, og her er det i tillegg slik at prosentandelen som plasserer seg på høyeste nivå, vanligvis er langt under snittet nasjonalt og på fylkesnivå. På ungdomstrinnet ser det ut som vi i engelsk har en negativ trend. Gjennomføring I følge statistikken ser det ut som så å si alle elever hos oss som er ferdig med 10.trinn starter på videregående skole. Det er likevel slik at svært mange elever fra Tana ikke gjennomfører videregående skole. I det nevnte kommunebarometeret kommer Tana på 373. plass av 428 kommuner når det gjelder andelen som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, dette etter et snitt de 4 siste årene. Tana ble skoleår NY GIV-kommune, og to lærere fra hver skole samt rektor deltok på samlinger i et landsomfattende opplæringsprogram. Situasjonen hos oss er likevel at ingen av skolene har NY GIV-elever, verken i fjor eller i år. Dette er bekymringsfullt når vi vet andelen elever fra som ikke fullfører videregående. Skolene bør derfor se på hvordan de kan forankre dette prosjektet bedre blant skolens personale. Læringsmiljø Elevundersøkelsen viser at det er lite mobbing på 7.trinn enn både lands- og fylkessnitt, mens det er litt mer mobbing på 10. trinn enn både lands- og fylkessnitt. Når det gjelder vurdering av elevrådsarbeidet scorer skolen i Tana bra. Det samme gjelder karriereveiledning. Det kan også se ut som elevene hos oss føler mer mestring enn de fleste andre. Vurderingen av den faglige veiledningen på 10.trinn er imidlertid god. Side 4 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

19 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 49,0 49,8 48,2 47,8 47,6 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Side 5 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

20 Skoleeiers egenvurdering Elevtallet for grunnskolen i Tana kommune har gått ned over lenger tid. Fra skoleår til skoleår har elevetallet gått ned med 38 elever. I dag, skoleår , er elevtallet 276 i de fem kommunale skolene. Fra høsten 2015 går elevtallet ned til 264 elever. Med de lave fødselskullene de siste årene vil denne utviklingen bare fortsette, og skoleåret 2017/18 vil vi ha 250 elever. Det lave elevtallet gir skolene flere utfordringer da flere og flere trinn må slås sammen til en klasse. Ved skolene i Sirma og Austertana må for eksempel elever fra ungdomstrinnet og barnetrinnet måtte gå i samme klasse. I Sirma vil det faktisk bli slik at en elev på første trinn må gå i samme klasse som en fra 10.trinn. Dette skaper selvsagt flere pedagogiske utfordringer. Samtidig blir fagmiljøet blant lærerne mindre da reduksjonen i elevtallet også betyr færre lærere, og det sosiale miljøet blant elevene blir mindre. For skoleår er det tilsammen 47,6 årsverk for undervisningspersonalet. I følge tabellet har ikke antall årsverk for undervisningspersonalet gått mye ned. Fra skoleår til skoleår er nedgangen på 1,4 årsverk Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Side 6 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

21 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Offentlig Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier - Lærertetthet trinn 7,6 Austertana Oppvekstsenter - Avdeling skole - Lærertetthet trinn 6,1 Boftsa Oppvekstsenter - Avdeling skole - Lærertetthet trinn 6,9 Deanu SÀmeskuvla - Lærertetthet trinn 7,9 Seida skole - Lærertetthet trinn 10,0 Sirma Oppvekstsenter - Lærertetthet trinn 2,6 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier - Lærertetthet trinn 7,9 Austertana Oppvekstsenter - Avdeling skole - Lærertetthet trinn 4,2 Boftsa Oppvekstsenter - Avdeling skole - Lærertetthet trinn 7,6 Deanu SÀmeskuvla - Lærertetthet trinn 8,1 Seida skole - Lærertetthet trinn 9,5 Sirma Oppvekstsenter - Lærertetthet trinn 3,1 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier, Grunnskole, Lærertetthet, Skoleeiers egenvurdering Det er ikke overraskende at Tana har større lærertetthet enn de fleste andre kommuner. Dette følger av den skolestruktur vi har med fem 1-10 skoler på 276 elever. Lærertettheten er størst på de minste Side 7 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

22 skolene, dette fordi skolene i følge lov, forskrifter og avtaleverk er sikret et minimum av ressurser uavhengig av elevtall. Selv om vi hos oss også har store lærerressurser til samisk og finsk, har vi på den andre siden mindre innslag av fremmedspråklige elever enn de fleste andre kommuner og dermed mindre lærerressurser til disse Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Målet for Tana kommune er å være på samme nivå eller høyere enn nasjonalt når det gjelder støtte fra lærer. Side 8 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

23 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 9 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

24 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Elevene i grunnskolen i Tana kommune opplever veldig god emosjonell og faglig støtte fra lærere. Fra en skala fra 1-5 hvor høy verdi er positiv, så er resultatet for elever i 7. trinn i Tana kommune for skoleår på 4,4, mens nasjonal resultat er 4,4. Resultat for 10. trinn for elever i Tana kommune er på 4,1, mens nasjonalt er resultatet på 4,0. Side 10 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

25 Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Målet for Tana kommune er å være på samme nivå eller høyerer enn nasjonalt nivå. Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 11 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

26 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring. Dette innbærer at vurdering av prestasjoner, arbeidsprosesser eller oppgaver brukes til å justere egen læring og undervisningsopplegg underveis. Begrepet vurdering av læring brukes om prøver og oppgaver som gir informasjon om kompetanse på et gitt tidspunkt. Vurdering av læring knyttes gjerne til prøver og vurderinger som gis ved avslutningen av et fag, et kurs eller en opplæringsperiode. Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Side 12 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

27 Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: 1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Resultatet av vurdering for læring er på grunnlag av elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala er fra 1-5, hvor høy verdi betyr positiv resultat. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Resulatatet for elevene i 7. trinn for skoleår i Tana kommune var på 4,1, mens resulatatet nasjonalt var på 4,0. For elevene i 10. trinn for skoleår i Tana kommune var resultatet på 3,2, og resulatatet nasjonalt var også på 3, Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Målet for Tana kommune er å være på samme nivå eller høyere enn nasjonalt nivå. Side 13 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

29 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering En positiv læringskultur oppmuntrer til læring. Elever må oppleve at det er lov å prøve og feile, og å gjøre sitt beste på skolen. I enhver klasse vil det utvikle seg normer for hva som er viktig, hvordan man skal forholde seg til medelever og lærere, og hvilken arbeidsinnsats som forventes eller er akseptabel. I klassen som sosialt system skapes det sosiale strukturer og mønstre for samhandling, som har betydning for elevers konsentrasjon, oppmerksomhet og deltakelse. Dette bidrar til at det utvikles en læringskultur i klassen. Læreren leder klassen og vil med sine valg og handlinger ha sterk innvirkning på utviklingen av de normene og verdiene som skaper læringskulturen i klasserommet. Lærerens oppgave er å styre dette sosiale systemet på en måte som fremmer læring, helse og trivsel, og som bidrar til at eleven opplever sosial tilhørighet og trygghet. Å lede læringsaktivitet innebærer å legge Side 15 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

30 til rette for mestringsopplevelser for alle elever i klasserommet. Å være i en situasjon som man ikke mestrer, vil kunne svekke egne forventninger om læring og dermed kunne føre til lav motivasjon. Resultatet av vurdering for læringskultur viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala er fra 1-5, hvor høy verdi betyr positiv resultat. Resulatatet for elevene i 7. trinn for skoleår i Tana kommune var på 3,9, mens resulatatet nasjonalt var på 4,1. Resulatatet for elevene i 10. trinn for skoleår i Tana kommune var på 3,6, mens resulatatet nasjonalt var på 3,7. Resultatet var litt dårligerer for kommunen enn nasjonalt Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Alle elever skal uansett forutsetninger oppleve mestring i skolearbeidet. Resultatet fra elevundersøkelsen skal ligge på minimum nasjonalt nivå. Side 16 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

32 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Elever blir motiverte av å mestre. Læreren må ha tydelige positive forventinger til elevenes faglige og sosiale utvikling og støtte dem i læringsarbeidet. Elevenes motivasjon og mestring kan styrke konsentrasjonen om arbeidet og gi mindre sosiale og emosjonelle vansker. Forventningene til elevene må være både høye og realistiske, og læringsaktivitetene må være preget av utfordringer og driv. Resultatet viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala er fra 1-5, hvor høy verdi betyr positiv resultat. Resulatatet for elevene i 7. trinn for skoleår i Tana kommune var på 4,2, mens resulatatet nasjonalt var på 4,1. For elevene i 10. trinn for skoleår i Tana kommune var Side 18 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

33 resultatet på 3,9, og resulatatet nasjonalt var også på 4,0. Elever i 7. trinn i Tana kommune opplever litt mer mestring enn elever nasjonalt, mens for elever i 10. trinn er resultatet omvendt Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Elevene i Tana skal tas med i arbeidet med å bestemme mål, komme med forslag til egne arbeidsplaner og vurdere eget arbeid sammen med læreren. Dette gjelder også skolens ordensregler. Resultatene fra elevundersøkelsen skal minimum ligge på nasjonalt nivå. Side 19 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

35 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Elever i skole skal delta i beslutninger som gjelder deres egen læring. Elevene skal også delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og i sin egen faglige og sosiale utvikling. Elevmedvirkning betyr ikke at elevene skal bestemme alt selv, eller at læreren fraskriver seg ansvaret for elevenes læring. Hensikten er blant annet å motivere elever på alle trinn og å bidra til at elevene blir mer bevisst på og engasjert i læringsprosessen og sitt eget læringsmiljø. Resultatet viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Skala er fra 1-5, hvor høy verdi betyr positiv resultat. Side 21 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

36 Resulatatet for elevene i 7. trinn for skoleår i Tana kommune var på 3,9, mens resulatatet nasjonalt var på 3,8. For elevene i 10. trinn for skoleår i Tana kommune var resultatet på 3,5, og resulatatet nasjonalt var på 3,2. Eleverbåde i 7. og 10. trinn i Tana kommune opplever mer elevdemokrati og medvirning enn elever nasjonalt Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Lokale mål Alle elevene i Tana skal oppleve et trygt læringsmiljø, og det skal være nulltoleranse for mobbing. Tana kommune har som ambisjon å score bedre enn landssnittet på elevundersøkelsen når det gjelder mobbing, dette både på 7.- og 10.trinn. Side 22 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

38 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Alle barn og unge har rett til et godt læringsmiljø som fremmer deres helse, trivsel og læring. Ingen skal bli utsatt for mobbing. Resultatet forteller om gjennomsnittsverdien for indikatoren mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. Svar mot verdi 1 tyder på lite mobbing i skolen. Resulatatet for elevene i 7. trinn for skoleår i Tana kommune var på 1,0, mens resulatatet nasjonalt var på 1,2. For elevene i 10. trinn for skoleår i Tana kommune var Side 24 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

39 resultatet på 1,3, mens resulatatet nasjonalt var på 1,2. Elever i 7. trinn i Tana kommune opplever mindre mobbing i skolen enn nasjonalt. Når det gjelder elever i 10. trinn, så tyder det på mer mobbing blant elever i Tana kommune enn nasjonalt Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål Alle elevene i Tana skal oppleve et trygt læringsmiljø, og det skal være nulltoleranse for mobbing. Tana kommune har som ambisjon å score bedre enn landssnittet på elevundersøkelsen når det gjelder mobbing, dette både på 7.- og 10.trinn. Side 25 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

41 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Resulatatet for elevene i 7. trinn for skoleår i Tana kommune er på 0,0, mens resulatatet nasjonalt erpå 5,1. For elevene i 10. trinn for skoleår i Tana kommune erresultatet på 6,7, mens resulatatet nasjonalt erpå 4,7. Elever i 7. trinn i Tana kommune opplever lite gjentakelse av mobbing i skolen og enn nasjonalt. Når det gjelder elever i 10. trinn, så tyder det på mer gjentakelse av mobbing blant elever i Tana kommune enn nasjonalt. Side 27 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

42 2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Målsetning for elevene i grunnskolen i Tana er at de skal være funksjonelle lesere når de går ut av grunnskolen. Elevene på 5.trinn skal minimum ligge på nasjonalt nivå i lesing, og færrest mulig elever skal ligge på de laveste nivåene. Side 28 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

43 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 29 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

44 Skoleeiers egenvurdering Resultatene i nasjonale prøver lesing i 5. trinn er generelt dårlige i forhold til nasjonalt og Finnmark fylke. Skolene i Tana kommune må sette inn tiltak for å løfte elevene til mestringsnivå 2/3. Det må settes inn tiltak i grunnleggende ferdighet i lesing for elever i trinn. Et nøkkelord er tidlig innsatt. Tidlig innsats for elever som ikke oppnår målene i grunnleggende ferdighet i lesing. Det må settes spesielt inn tiltak for elever som har dårlige resultater i kartellingsprøve i lesing og andre tester i lesing. Tana skoler må vurderer å utarbeide implementert strategiske rutiner for grunnleggende ferdighet i lesing for å forbedre resultater i lesing Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Målsetning for elevene i grunnskolen i Tana er at de skal være funksjonelle lesere når de går ut av grunnskolen. Elevene på 8.trinn skal minimum ligge på nasjonalt nivå i lesing, og færrest mulig elever skal ligge på de laveste nivåene. Side 30 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

45 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 31 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

46 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Resultatene i nasjonale prøver lesing i 8. trinn er generelt gode i forhold til nasjonalt og Finnmark fylke. Skolene i Tana kommune må sette inn tiltak for å løfte elevene som er på mestringsnivå en til høyerer nivå. Det må settes inn tiltak i grunnleggende ferdighet i lesing for elever i trinn. Et nøkkelord er tidlig innsatt. Tidlig innsats for elever som ikke oppnår målene i grunnleggende ferdighet i lesing. Tana skoler må vurderer å utarbeide felles impementerte strategiske rutiner i lesing. Side 32 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

47 Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevene i Tana skal ha grunnleggende regneferdigheter før de går ut av grunnskolen. Elevene på 5.trinn skal opp på nasjonalt nivå. Side 33 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

49 Skoleeiers egenvurdering Resultatene i nasjonale prøver regning i 5. trinn er svært dårlige i forhold til nasjonalt og Finnmark fylke. Skolene i Tana kommune må sette inn tiltak for å løfte flere elever fra mestingsnivå 1 til nivå 2/3. Det må settes inn tiltak i grunnleggende ferdighet i regning for elever i trinn. Et nøkkelord er tidlig innsatt. Det må settes inn tiltak for elever som har dårlige resultater i for eksempel kartellingsprøve i regning. Tana skoler må vurderer strategiske implementerte rutiner/tiltak for å forbedre resultater i regning. Tana kommune er med i ungdomstrinn i utvikling med satsingen regning i alle fag (grunnleggende ferdig). I Tana har vi også barnetrinnet med på denne satsingen. 2 av fem skoler har gjennomført prosjektet. 3 skoler starter opp våren Skolene i Tana kommune må være bevisst at nasjonaleprøver i regning gjelder alle fag, ikke bare matematikk faget. Tana kommune håper på å se resultater av denne satsingen tidligst fra høsten Tana kommune har også satset på å videreutdanne lærerer i regning og matematikk. Der tre lærere som har tatt matematikk videreutdanning skoleår 2013/2014, skoleåret 14/15 avslutter 3 lærere med videreutdanning i matematikk. 2 lærere starter opp høsten 2015 med matematikk videreutdanning Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Side 35 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

50 Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevene i Tana skal ha grunnleggende regneferdigheter før de går ut av grunnskolen. Elevene på 8.trinn skal opp på nasjonalt nivå. Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 36 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

51 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Resultatene i nasjonale prøver regning i 8. trinn er dårlige i forhold til nasjonalt og litt dårligere enn i forhold til Finnmark fylke. Skolene i Tana kommune må sette inn tiltak for å løfte flere elever fra mestingsnivå 1 og 2 til høyerer nivå. Det må settes inn tiltak i grunnleggende ferdighet i regning for elever i trinn. Et nøkkelord er tidlig innsatt. Det må settes inn tiltak for elever som har dårlige resultater i for eksempel kartellingsprøve i regning, andre tester/ prøver i regning. Tana skoler må vurderer strategiske implementerte rutiner/tiltak for grunnleggende ferdighet i regning. Tana kommune er med i ungdomstrinn i utvikling med satsingen regning i alle fag. 2 av fem skoler har gjennomført prosjektet. 3 skoler starter opp våren Skolene i Tana kommune må være bevisst at nasjonaleprøver i regning gjelder alle fag, ikke bare matematikk faget. Tana kommune håper på å se resultater av denne satsingen tidligst fra høsten Side 37 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

52 Tana kommune har også satset på å videreutdanne lærerer i regning og matematikk. Der tre lærere som har tatt matematikk videreutdanning skoleår 2013/2014, skoleåret 14/15 avslutter 3 lærere med videreutdanning i matematikk. 2 lærere starter opp høsten 2015 med matematikk videreutdanning Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevene på 5.trinn skal ligge på minimum nasjonalt nivå. Side 38 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

54 Skoleeiers egenvurdering Resultatene i nasjonale prøver engelsk i 5. trinn er dårlige i forhold til nasjonalt og Finnmark fylke. Skolene i Tana kommune må sette inn tiltak for å løfte flere elever fra mestingsnivå 1 til nivå 2/3. Det må settes inn tiltak i grunnleggende ferdighet i engelsk for elever i trinn. Et nøkkelord er tidlig innsats og implementert tiltak/rutiner i engelsk Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevene på 8.trinn skal opp på nasjonalt nivå. Side 40 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

55 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 41 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

56 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Resultatene i nasjonale prøver engelsk i 8. trinn er litt dårlige i forhold til nasjonalt og Finnmark fylke. Skolene i Tana kommune må sette inn tiltak for å løfte flere elever til høyerer mestingsnivå. Det må settes inn tiltak i grunnleggende ferdighet i engelsk for elever i trinn. Et nøkkelord er tidlig innsatt. Tana skoler må vurderer strategiske implementerte rutiner/tiltak i engelsk. Side 42 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

57 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Elevenes karakterer til skriftlig eksamen skal i snitt ligge på nasjonalt nivå. Side 43 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

58 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering På grunn av det lave elevtallet hos oss blir vi lett et offer for tilfeldige svingninger, og siden hver enkel elev kommer opp i et fag i eksamen. Resultatet i engelsk skriftlig eksamen er mye dårligerer enn nasjonalt, men det var ikke mange elever som kom opp i det faget. Det gir derfor stor utslag dersom en elev gjør det dårlig i det faget. Eksamensresultater må da ses over en lenger perioden enn et år. Side 44 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

59 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Tana-elevene skal fortsatt ligge over landsgjennomsnittet. Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 45 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

60 Skoleeiers egenvurdering Grunnskolepoeng i Tana er generelt bedre enn nasjonalt Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Målet for Tana kommune er at alle elever skal begynne i videregående skole samme år som de avslutter grunnskole. Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2013 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Kommunegruppe 03 Finnmark Nasjonalt fylke Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 100,0 98,5 97,9 Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Skoleeiers egenvurdering Det er viktig i dagens samfunn at elever tar utdannelse etter grunnskole. Studierådgivere i grunnskolen gjør en viktig arbeid med å veilede elever i grunnskolen til utdanningsløp som passer hver enkel elev. Skolene må fortsette med det viktige arbeidet og fokuserer at elever skal velge utdanningsløp etter interesse. Side 46 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

61 3. System for oppfølging (internkontroll) Side 47 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

62 4. Konklusjon Side 48 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune juni

63 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: L32 Arkivsaksnr: 2012/847-0 Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 6/ Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 17/ Nye adressenavn i Tana kommune: Oversending til stedsnavntjenestene for tilråding Saksprotokoll saksnr. 6/2015 i Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Behandling Notat fra administrasjonen utdelt i møte. Leder Elisabeth Erke (AP) fremmet utsettelsesforslag: Saken utsettes til neste HOOK-møte. Káre Elle Partapuoli (SáB/SfP) fremmet utsettelsesforslag til PS 6, 7 og 8/2015: Hensikt: Sikre et godt beslutningsgrunnlag gjennom lokalhistorisk og språklig spisskompetanse innenfor stedsnavn/veinavn. Forslag til vedtak: HOOK-utvalget foreslår å sette ned et fag-utvalg bestående av historisk og språklig fagkompetanse. Utvalgets mandat: være et rådgivende organ til HOOK i saken, og skal kontrollere navneforslagene som er foreslått og de som er vedtatt ihht lov om veinavn, lokalbruk av stedsnavn og skrivemåte. Det utgis også mandat til utvalget å foreslå andre passende veinavn med faglig begrunnelse. Sekretær for utvalget rådmannen. Utvalgets sammensetning bør gjenspeiles i trespråkligheten i kommunen, og bør derfor bestå av samisk, kvensk og norsk historisk lokal og språklig kompetanse. HOOK-utvalget foreslår å utsette sak 6/2015, til fag-utvalget har gitt faglig begrunnelse før saken sendes til høring. HOOK-utvalget foreslår også at sak 7/2015 og 8/2015 utsettes til fagutvalget har kommet med begrunnelse før endelig vedtak besluttes i HOOK-utvalget. Jon Christer Mudenia (Árja) fremmet følgende tilleggsforslag til forslag fra SáB/SfP: -63-

64 Tilleggssetning etter «faglig begrunnelse»: Utvalget må først prioritere de framlagte forslagene til HOOK-utvalget. Forslagene fra SáB/SfP og Árja ble ikke realitetsbehandlet. Votering Utsettelsesforslag fra leder: Enstemmig vedtatt. Vedtak Saken utsettes til neste HOOK-møte. Rådmannens forslag til vedtak 1) Tana kommune oversender følgende forslag til skrivemåter av nye veinavn til stedsnavntjenestene for endelig tilråding av skrivemåten, jf. stadnamnlova 6: Område/ strekning Tilråding fra stedsnavntjenestene E6 fra kommunegrensa mot Karasjok Badje Deatnu Levajok fjellstue Deanodat/ Vestertana Fra FV 98 til Vestertana kapell og Hjørdis Rihtágeaidnu og Terje Pedersen Bonjákas/ Bonakas Fra FV Tanaelva Guja Sieiddá/ Vestre Seida Veien til Linken Mohkkeveajluodda Tana bru Nytt industriområde på Sieiddáguolbanat Heargeguolbba Nytt boligområde på Sieiddáguolbanat Čorroguolbba Nær Tana bru Boligene på elvesida av E6 Tana bru - Guoikamielli Gassanjárga Skuvgi/ Birkestrand Fra FV 890 til det gamle fergestedet Fergemelen Fanasgieddi/ Båteng Veien gjennom bygda på elvesida av E6 Giligeaidnu Sirbmá Veien forbi skolen/ grendehuset til Karen Skuvlaluohkká Marit Saras hus og til fotballbanen. Veien midt i bygda Luohkká Roavvegieddi Veien fra E6 til Samelandsbrua Roavvegorretak -64-

65 2) Tana kommune oversender følgende forslag til skrivemåter av nye veinavn til stedsnavntjenestene for foreløpig tilråding av skrivemåten, jf. stadnamnlova 6: Område/ Veistrekning Navneforslag Deanodat/ Vestertana Šuoššjohka hyttefelt på FeFo-grunn Hánasleahki (eksisterende navn i Hyttene på g/bnr. 21/15 (Øverland) har fått navnet området) Šuoššjoga bartaguovlu Máskejohleahkki/ Masjokdalen Fra den kommunale veien opp Máskejohleahkki/Masjokdalen til hyttene på sørvestsida av Suolovárri/ Holmfjell. Verasaijohka/ Masjoksletta Nytt boligområde lengst sør på sletta, nær Verasaijohka Luftjokdalen Fra atkomsten til Luftjokdalen nr 68 og 76 til hyttefeltet i Luftjokdalen. Tana bru Fra Ringveien til NAV-kontoret, hjelpetjenesten og omsorgssenteret m.fl. Suohpanjárga Fra E6 til Tanaelva i Suohpanjárga Skiippagurra Fra E6 til det framtidige boligfeltet i Gándaoaivi Seidafjellet hytteområde Lišmmajohka Hyttene langs elva Polmak Hytter nær Vuohppejohka Hillágurra Fra E6 og oppover jordbruksveien i Hillágurra Lákšjohka Fra E6 til Lákšjohka hyttefelt Gulbojokveien, foreslått av Tana kvenforening, eller annet kvensk navn foreslått av kvenforeningen. Verasaijohka (eksisterende navn i området) Gaupetråkket, foreslått av hytteeier. Passer sammen med navnet Rypestien på motsatt side av Luovttejohka/ Luftjokelva. Helsestien (navn i reguleringsplan fra 1974) Suohpanjárga (eksisterende navn i området) Gándaoaivi (eksisterende navn i området, foreslått av beboer) Seidafjellet hytteområde (eksisterende navn på området) Lišmmajohka (eksisterende navn i området) Vuohppejohka (eksisterende navn i området) Liŋkonluodda (veien slutter ved turstien til Liŋkonjávri) Lákšjohka (eksisterende navn i området) Navnene oversendes de aktuelle stedsnavntjenestene for å få avklart om det er nødvendig å reise navnesak etter Lov om stadnamn. Samtidig ber kommunen om tilråding av skrivemåten av navnene det må reises navnesak for. -65-

66 Saksopplysninger Hovedutvalget for omsorg, helse og kultur (HOOK) skal i denne saken ta stilling til skrivemåten av foreslåtte veinavn og avgjøre om de skal sendes til de aktuelle stedsnavntjenestene for hhv. endelig og foreløpig tilråding. Informasjonsbrosjyren om navnsetting av gater og veier fra Språkrådet, er nyttig bakgrunnsinformasjon i denne saken: df Fastsetting av adressenavn på alle veier og områder i Tana er en del av et nasjonalt arbeid med overgang fra matrikkeladresser til veiadresser. Kommunal- og moderniseringsdepartementet forutsetter at matrikkelnummer går ut, og at veiadresser blir innført som en felles adresseform for hele landet (Ot.prp. 70 ( ) Om lov om eiendomsregistrering). Statens Kartverk har på bakgrunn av dette utviklet et strategidokument som tar sikte på at veiadresser skal være på plass over hele landet i løpet av Tana kommune er i sluttfasen av dette arbeidet. Det er bare noen få veier/ områder igjen som ikke har fått fastsatt adressenavn. Lovgrunnlag Det er matrikkelforskriften 51 som gir kommunen hjemmel til å fastsette adressenavn: Kommunen skal tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering, et navn som er entydig innenfor kommunen. Skrivemåten fastsettes etter reglene i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Lov om stadnamn har strenge krav til saksbehandlingen av adressenavn. For samiske og kvenske navn innebærer det bl.a. 2 tilrådinger (høringer) med de respektive stedsnavntjenestene. Kriterier for valg av veinavn Den vedtok kommunestyret følgende kriterier for fastsetting av veinavn: a) Det fastsettes kun ett navn på alle veier i kommunen. Navneformen skal være på ett av de språkene som nyttes i området. b) Som hovedregel bør eksisterende navn i området, eller en variant av dette navnet, benyttes. c) Dersom det ikke finnes eksisterende navn som kan benyttes, bør veier få navn etter landskapsformer/-elementer, naturfenomener, planter eller dyr i området. d) Der en eksisterende bedrift, institusjon, funksjon eller lignende langs veien utgjør et begrep på folkemunne, kan navnet på veien/ stedet henspille på denne funksjonen, (for eksempel Skuvlageaidnu/ Skoleveien). e) Steder/ veier bør kun få navn etter personer der det er hevet over enhver tvil at vedkommende har gjort en innsats som fortjener en slik heder. f) Steder/ veier kan ikke få navn etter nålevende personer. g)der det er mulig bør det velges navn som ikke har geaidnu eller vei i navnet, for å skape variasjon i navnsettingen. Kort om prosessen Administrasjonen har i flere omganger sendt brev til bygdelag og andre lag/ organisasjoner i kommunen og bedt om innspill til navn på de aktuelle veiene. I forbindelse med høringsrunden i desember 2013 januar 2014, tok administrasjonen initiativ til flere medieoppslag i lokalavisene, som resulterte i innslag både i Finnmarkssendinga og Sámi radio. I løpet av den siste høringsrunden, som ble gjennomført i perioden , kom det ikke inn noen innspill eller merknader. Ett forslag, Liŋkongeaidnu, kom inn mandag

67 Vurdering Valg av adressenavn og skrivemåten av dem er viktige vedtak, fordi innbyggerne i Tana skal leve med navnene. De er derfor viktige i forhold til framtidig identitetsbygging. På bakgrunn av dette skulle administrasjonen ønsket at det var kommet flere, klare uttalelser fra bygdelagene i den siste høringsrunden. Men i og med at saken har vært på så mange høringer, må kommunen anta at det ikke er merknader til verken de foreslåtte navnene, eller til skrivemåten av navnene, ut over de merknadene som er kommet inn tidligere. Navn til endelig tilråding av skrivemåten Det kvenske veinavnet Kuja, ble i sin tid foreslått av Alggašvárri bygdelag. I høringsrunden våren 2015 kom det sterke motforestillinger til dette navnet fra beboerne langs veien og fra et åpent møte i regi av bygdelaget. Beboerne skriver: vi vil på det sterkeste anmode om at Tana Kommune forandrer sitt navneforslag til Guja, slik at vi slipper å bli påtvunget et navn på veien vi bor som det ikke finnes historisk grunnlag for.» I referatet fra det åpne møtet står følgende: Den kvenske stedsnavntjenesten skriver følgende i brev av : Vi ser det som svært sannsynlig at det er snakk om et kvensk stedsnavn som er brukt på alle tre språk i Tana, et fenomen som er meget vanlig i områder hos oss der mer enn ett språk er i bruk. Om ordet kuja kan vi si følgende: Ordet er vanlig i både kvenske og finske dialekter og i meänkieli (tornedalsfinsk). Det finnes som tradisjonelle vegnavn i Vadsø og Nordreisa (se databasen Betydninga av kuja er bl.a. smal veg med gjerde på begge sider, åpning mellom husa på en gård. I Kvænangen betyr dessuten kuja sund, trang vannpassasje. I nyere finsk har ordet fått betydninga allé. Ordet finnes også, i ulike former, i flere av de østersjøfinske nabospråka, bl.a. i karelsk, lydisk og estisk. ( ) Vi synes kommunen skal stå ved sitt vedtak fra 2014 om å ta adressenavnet Kuja i bruk. Slik vil man samtidig synliggjøre den kvenske navnetradisjonen i kommunen med dette eneste kvenske vegnavnet. Administrasjonen mener det er mest sannsynlig at forklaringen til den kvenske stedsnavntjenesten er den korrekte, og at det opprinnelige navnet på veien er det kvenske Kuja. -67-

68 Samtidig har kommunen ingen tradisjon for å påtvinge innbyggere et veinavn ingen som bor i den aktuelle veien ønsker. I en tilsvarende sak ble navnet endret fra Skolemoen til Boftsamoen på bakgrunn av at beboerne samstemt gikk imot navnet Skolemoen og ønsket navnet Boftsamoen. Administrasjonen ser følgende alternativer: 1) Navnet Kuja velges som navn på veien 2) Navnet Guja velges som navn på veien 3) Navnet Guja velges som navn på veien, og en annen veistrekning får kvensk navn. Administrasjonen anbefaler at navnet Guja velges som adressenavn på veien, og har tatt kontakt med leder av Tana kvenforening og bedt om forslag til kvensk navn på veien til hyttene i Máskejohleahki/ Masjokdalen. Nye veinavn til foreløpig tilråding av skrivemåten Navnene i innstillingen er enten eksisterende navn i de aktuelle områdene, eller foreslått av folk med tilknytning til stedene. Administrasjonen hadde opprinnelig foreslått navnet Hillágurluodda på jordbruksveien i Hillágurra. Forslaget Liŋkonluodda kan sies å være enda bedre, på grunn av sammensetningen av ord med lik forbokstav, en tradisjonell, samisk form for rim. Veien slutter der turstien til Liŋkonjávri begynner. På bakgrunn av disse vurderingene tilrår administrasjonen innstillingen. -68-

69 VEDLEGG 4: KARTSKISSER 1) Deanodat/Vestertana: HyttetomtenepåFeFo-grunni Šuoššjohka. Skisse1: Šuoššjohkameddetaktuelleområdetmarkertmedblå sirkler i startog endepunkt. 2) Máskejohleahki/ Masjokdalen: Skisse2: Máskejohka/Masjokmeddenaktuelleveienmarkertmedblå sirkler i startog endepunkt Side5 av 5

70 3) Vierasaijohka/ Masjoksletta sør Felt for spredtboligbygging. Skisse3: OmrådetvedVierasaijohka/Masjokslettameddenaktuelleveienmarkertmedblå sirkler i startog endepunkt. 4) Luovttejohleahki/ Luftjokdalen Skisse4: Luovttejohleahki/Luftjokdalenmeddenaktuelleveienmarkertmedblå sirkler i startog endepunkt Side6 av 6

71 5) Deanušaldi/Tana bru Skisse5: Deanušaldi/Tanabru meddenaktuelleveienmarkertmedblå sirkler i startog endepunkt. 6) Suohpanjargaog Skiippagurra Skisse6: Suohpanjárgaog Skiippagurrameddeto aktuelleveienemarkertmedblå sirkler i startog endepunkt Side7 av 7

72 7) Seidafjellet hyttefelt Skisse7: SkiippagurramedSeidafjellethytteområdemarkerti blått. 8) Lišmmajohka Hyttenelangselva. Skisse8: OmrådetvedLišmmajohka meddetaktuellefeltetmarkertmedblå sirkler i startog endepunkt Side8 av 8

73 9) Vuohppejohka Hytter vedvuohppejohka Skisse9: OmrådetvedVuohppejohkameddetaktuellefeltetmarkerti blått. 10)Hillágurra Skisse10: Hillágurra meddenaktuelleveienmarkertmedblå sirkler i startog endepunkt. Side9 av 9-73-

74 11)Lák šjohka Skisse11: Lákšjohkameddenaktuelleveienmarkertmedblå sirkler i startog endepunkt. Side10 av10-74-

75 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: L32 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 7/ Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 18/ Adressenavn langs Tanafjorden: Sluttbehandling Saksprotokoll saksnr. 7/2015 i Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Behandling Leder Elisabeth Erke (AP) fremmet utsettelsesforslag: Saken utsettes til neste HOOK-møte. Káre Elle Partapuoli (SáB/SfP) fremmet utsettelsesforslag til PS 6, 7 og 8/2015: Hensikt: Sikre et godt beslutningsgrunnlag gjennom lokalhistorisk og språklig spisskompetanse innenfor stedsnavn/veinavn. Forslag til vedtak: HOOK-utvalget foreslår å sette ned et fag-utvalg bestående av historisk og språklig fagkompetanse. Utvalgets mandat: være et rådgivende organ til HOOK i saken, og skal kontrollere navneforslagene som er foreslått og de som er vedtatt ihht lov om veinavn, lokalbruk av stedsnavn og skrivemåte. Det utgis også mandat til utvalget å foreslå andre passende veinavn med faglig begrunnelse. Sekretær for utvalget rådmannen. Utvalgets sammensetning bør gjenspeiles i trespråkligheten i kommunen, og bør derfor bestå av samisk, kvensk og norsk historisk lokal og språklig kompetanse. HOOK-utvalget foreslår å utsette sak 6/2015, til fag-utvalget har gitt faglig begrunnelse før saken sendes til høring. HOOK-utvalget foreslår også at sak 7/2015 og 8/2015 utsettes til fagutvalget har kommet med begrunnelse før endelig vedtak besluttes i HOOK-utvalget. Jon Christer Mudenia (Árja) fremmet følgende tilleggsforslag til forslag fra SáB/SfP: Tilleggssetning etter «faglig begrunnelse»: -75-

76 Utvalget må først prioritere de framlagte forslagene til HOOK-utvalget. Forslagene fra SáB/SfP og Árja ble ikke realitetsbehandlet. Votering Utsettelsesforslag fra leder: Enstemmig vedtatt. Vedtak Saken utsettes til neste HOOK-møte. Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i lov om stadnamn 5, 2.ledd vedtar Tana kommune følgende skrivemåte av nye adressenavn for bebyggelsen langs Tanafjorden: Område/ strekning Navneforslag Begrunnelse Østsida av Tanafjorden Goškesvággi/ Lille Molvik Stáŋganasnjárga/ Stangnes Lávvonjárga/ Lavonjarg Reakčavuotna/ Lille Leirpollen Deanuvuotna (oddetallsnummer) Lávvonjárga Det er kun få bygg på strekningen fra kommunegrensa mot Berlevåg kommune til Lávvonjárga/ Lavnojarg. Det er ikke hensiktsmessig med eget adressenavn for et eller få bygg. Deanuvuotna (Tanafjorden) kan fungere som et samlenavn, og vil kunne benyttes for evt. framtidige, nye bygg på strekningen. Navnet er vedtatt som samisk navn på Tanafjorden. Det fornorska navnet Lavonjarg var navnet på poståpneriet på stedet fra Det er reist navnesak for å få vedtatt dette navnet som norsk parallellform til bygdenavnet Lávvonjárga. De fastboende i Lávvonjárga/ Lavonjarg hadde seterdrift i Reakčavuotna/ Lille Leirpollen. Adressenavnet Lávvonjárga kan derfor også omfatte bebyggelsen der. Lávvonjárga er vedtatt som navn på nes i sjø og godkjent som navn på grend. Ráttovuotna/ Smalfjorden Njimmenjárga/ Ráttovuotna Det er lite bebyggelse i Ráttovuotna/ -76-

77 Smalfjordnes Hytter langs vestsiden av Ráttovuotna/ Smalfjorden Deanodat/ Vestertana Vestertana: Geassenjárga/ Sommerneset Gárgogeahči Vestsida av Tana fjorden Máldovuotna/ Vesterbukt (Álddarbákti Gussanjárga) Stáhpogieddi Skuvttejohka/ Skotelva Lássásuolu Árasulluokta Olmmošcuohppanjohka/ Manndrapselva Lásis Govdaluokta /Breidvika Deanodat Deanuvuotna (partallsnummer) Smalfjorden, nord for hyttebebyggelsen utenfor Smalfjord kai på østsida av fjorden og det regulerte hyttefeltet på vestsida av fjorden. Et felles adressenavn er derfor hensiktsmessig, fordi det kan benyttes til evt. framtidige bygg eller anlegg uten nye navnevedtak. For å skille dette adressenavnet fra de vedtatte adressenavnene Smalfjord hyttefelt (om det regulerte feltet) og Smalfjordveien (bygda ved kaiene), er det hensiktsmessig at det samiske navnet benyttes. Ráttovuotna er godkjent som navn på fjord. Det er lite bebyggelse fra Gárgogeahči og utover fjorden til Geassenjárga/ Sommerneset i dag. Et felles adressenavn kan benyttes til evt. framtidige bygg eller anlegg uten nye navnevedtak. Deanodat er godkjent som navn på fjord. Det er kun få bygg på hvert av disse stedene. Det er ikke hensiktsmessig med et eget adressenavn for hvert bygg. Deanuvuotna (Tanafjorden) kan fungere som et samlenavn, og vil kunne benyttes for evt. framtidige, nye bygg på strekningen. Navnet er vedtatt som samisk navn på Tanafjorden. Saksopplysninger Hovedutvalget for omsorg-, oppvekst- og kultur (HOOK) skal i denne saken vedta adressenavn på de bebygde områdene langs Tanafjorden. Oppvekst- og kulturutvalget (OKU) har behandlet denne saken to ganger tidligere. Første gang i møtet Utvalget valgte den gang å utsette saken, for å få innspill fra lokalbefolkningen først. Forslagene til navn ble sendt på høring til lag og organisasjoner den og kunngjort på de kommunale hjemmesidene. Det kom ikke inn noen høringsuttalelser. Deretter behandlet utvalget saken igjen i sitt møte den OKU valgte da å oversende adressenavnene i innstillingen til den samiske stedsnavntjenesten for tilråding av skrivemåten. -77-

78 Sametinget skriver i sin uttalelse datert følgende: «Válljejuvvon čujuhusnamat vuonaguovllus leat juo dohkkehuvvon báikenamat SSRas, mii mielddisbuktá ahte ii leat dárbu álggahit nammaaššiid. (...) De valgte adressenavnene langs Tanafjorden er allerede godkjente navn i SSR. Dermed er det ikke nødvendig å reise navnesak på disse adressenavnene.» På bakgrunn av dette kan HOOK vedta de aktuelle navnene som adressenavn for bebyggelsen langs Tanafjorden nå. Vurdering Tana kommune har som utgangspunkt at eksisterende stedsnavn skal benyttes som adressenavn så langt det er mulig. Samtidig er det uheldig å gi selvstendige adressenavn til områder med kun et, eller få, bygg. På bakgrunn av dette har kommunen langs hovedveistrekningene i kommunen benyttet kun ett navn pr vei, framfor å dele strekningene opp med bygdenavnene som adressenavn. Det samme prinsippet er foreslått for hele den ytre delen av Tanafjorden. Det gjør det mulig å gi adresse til framtidige bygg i området uten å måtte finne nye adressenavn. OKU valgte å beholde det godt innarbeida stedsnavn Lávvonjárga som adressenavn, fordi det er relativt stor bebyggelse der; også fastboende. -78-

79 VEDLEGG: KARTMATERIALE Deanuvotna Lávvonjárga Deanodat Ráttovuotna Kartskisse 1: Oversiktkart som viser aktuell inndeling i adresseparseller med forslag til adressenavn. -79-

80 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: L32 Arkivsaksnr: 2012/847-0 Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 8/ Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 19/ Fastsetting av skrivemåten til adressenavn i Skiippagurra og Bokcá/ Boftsa Saksprotokoll saksnr. 8/2015 i Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Behandling Leder Elisabeth Erke (AP) fremmet utsettelsesforslag: Saken utsettes til neste HOOK-møte. Káre Elle Partapuoli (SáB/SfP) fremmet utsettelsesforslag til PS 6, 7 og 8/2015: Hensikt: Sikre et godt beslutningsgrunnlag gjennom lokalhistorisk og språklig spisskompetanse innenfor stedsnavn/veinavn. Forslag til vedtak: HOOK-utvalget foreslår å sette ned et fag-utvalg bestående av historisk og språklig fagkompetanse. Utvalgets mandat: være et rådgivende organ til HOOK i saken, og skal kontrollere navneforslagene som er foreslått og de som er vedtatt ihht lov om veinavn, lokalbruk av stedsnavn og skrivemåte. Det utgis også mandat til utvalget å foreslå andre passende veinavn med faglig begrunnelse. Sekretær for utvalget rådmannen. Utvalgets sammensetning bør gjenspeiles i trespråkligheten i kommunen, og bør derfor bestå av samisk, kvensk og norsk historisk lokal og språklig kompetanse. HOOK-utvalget foreslår å utsette sak 6/2015, til fag-utvalget har gitt faglig begrunnelse før saken sendes til høring. HOOK-utvalget foreslår også at sak 7/2015 og 8/2015 utsettes til fagutvalget har kommet med begrunnelse før endelig vedtak besluttes i HOOK-utvalget. Jon Christer Mudenia (Árja) fremmet følgende tilleggsforslag til forslag fra SáB/SfP: Tilleggssetning etter «faglig begrunnelse»: -80-

81 Utvalget må først prioritere de framlagte forslagene til HOOK-utvalget. Forslagene fra SáB/SfP og Árja ble ikke realitetsbehandlet. Votering Utsettelsesforslag fra leder: Enstemmig vedtatt. Vedtak Saken utsettes til neste HOOK-møte. Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i lov om stadnamn 5, 2.ledd vedtar Tana kommune følgende skrivemåte av adressenavn i Skiippagurra: Eksisterende skrivemåte (i matrikkelen) Vedtatt form registrert i SSR Ønsket skrivemåte Skipagurraveien Skiippagurra Skiippagurraveien i Bokcá/ Boftsa: Strekning Navn Tidligere forslag Veien fra FV 98 til lærerboligene Boftsamoen Skolemoen Veien fra FV 98 til Tanaelva Norskholmveien Holmeveien Bokcánjárluodda Begrunnelse Ønske om å knytte veien til stedsnavnet Boftsa, ikke til skolen som ligger et stykke unna. Ønske om et norsk navn og et navn som knytter veien til Norskholmen. Tilrådd av Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge. Saksopplysninger Hovedutvalget for omsorg, helse og kultur (HOOK) skal i denne saken ta stilling til valg av skrivemåten av navnet til boligfeltet i Skiippagurra og på to veier i Bokcá/ Boftsa; veiene fra FV -81-

82 98 til de tidligere lærerboligene, og veien til Bokcánjárga, som er utgangspunkt for ferdsel til Norskholmen. Kartskisse 1: Lokalisering av boligfeltet i Skiippagurra. Kartskisse 2: Lokalisering av de aktuelle veiene i Bokcá/ Boftsa, samt Boftsa skole. Kriterier for valg av veinavn Den vedtok kommunestyret følgende kriterier for fastsetting av veinavn: a) Det fastsettes kun ett navn på alle veier i kommunen. Navneformen skal være på ett av de språkene som nyttes i området. b) Som hovedregel bør eksisterende navn i området, eller en variant av dette navnet, benyttes. c) Dersom det ikke finnes eksisterende navn som kan benyttes, bør veier få navn etter landskapsformer/-elementer, naturfenomener, planter eller dyr i området. d) Der en eksisterende bedrift, institusjon, funksjon eller lignende langs veien utgjør et -82-

83 begrep på folkemunne, kan navnet på veien/ stedet henspille på denne funksjonen, (for eksempel Skuvlageaidnu/ Skoleveien). e) Steder/ veier bør kun få navn etter personer der det er hevet over enhver tvil at vedkommende har gjort en innsats som fortjener en slik heder. f) Steder/ veier kan ikke få navn etter nålevende personer. g)der det er mulig bør det velges navn som ikke har geaidnu eller vei i navnet, for å skape variasjon i navnsettingen. Boligfeltet i Skiippagurra Boligfeltet i Skiippagurra har hatt adressenavnet Skipagurraveien, siden det ble bygd ut på begynnelsen av 1970-tallet. I 1994 ble bygdenavnet Skiippagurra vedtatt som eneste skrivemåte av navnet. Det innebærer at det er denne skrivemåten som skal benyttes enten en benytter samisk eller norsk språk. Sametinget skriver i sin uttalelse om saken følgende: «Hvis et samisk primærnavn skal knyttes til et norsk sluttledd som veien, skal primærnavnet skrives på samisk, slik som man finner i det ønskede navnet Skiippagurraveien» Det er mulig å endre dette adressenavnet til et rent samisk navn, Skiippagurgeaidnu. Dette ble vurdert av OKU for et drøyt år siden. På bakgrunn av at veinavnet allerede er godt innarbeidet, og viser en del av fornorskningshistorien, valgte utvalget den gang å endre kun på forstavelsen. Veiene i Bokcá/ Boftsa Begge disse veiene har hatt flere forslag til navn. På bakgrunn av ønske fra beboere i området, valgte OKU i sitt møte navnene Boftsamoen og Norskholmveien som navn på veiene. Bakgrunnen for ønskene fra beboerne var å benytte eksisterende stedsnavn de kjenner tilknytning til. Både skrivemåten Boftsamoen og Norskholmveien er tilrådd av stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge. Vurdering Det er viktig at skrivemåten til adressenavnene i kommunen følger reglene i stedsnavnloven. På bakgrunn av dette må skrivemåten av adressenavnet til boligfeltet i Skiippagurra endres til Skiippagurraveien. Når det gjelder de to veinavnene Boftsamoen og Norskholmveien, er dette navn som bygger på eksisterende navn i området og samsvarer derfor med kriteriene for valg av adressenavn, vedtatt av kommunestyret. I tillegg har navnene lokal tilslutning. På bakgrunn av dette anbefaler administrasjonen innstillingen. -83-

84 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2015/9-0 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 20/ Referatsaker/Orienteringer - HOOK Rådmannens forslag til vedtak Saken tas til orientering. Saksopplysninger Det kan i møte bli gitt orienteringer. Vurdering -84-

85 Notat Til: Hovedutvalg for helse, omsorg, oppvekst og kultur Fra: Anu Saari Referanse 2015/ Dato ORGANSERING AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I TANA KOMMUNE Sykeavdeling: - Virksomhetsleder 100%, ass. Avdeingsleder 40% - Budsjett for 2016 kr 14,5 million ( netto ) - Bemanning årsverk: o Sykepleiere 9,5 o Hjelpepeleiere med mer. 11 o Kreftkoordinator

86 Hjemmetjenester: - Virksomhetsleder 100%, ass.avdelingsledere 2 x 60%, rådgiver 100% - Budsjett for 2016 kr 34,5 million kr ( netto ) - Omsorgsboliger o Maskevarreveien 11 plass o Ringveien A 7 plass tilrettelagt enhet for brukere med behov for tilrettelagte tjenester ( «demens enhet» ) o Ringveien B 15 plass - Bemanning årsverk: o Sykepleiere 5 o Hjelpepleiere med mer ca 21 o Ass.avdelingsleder 0,6 o Aktivitør / fagarbeider 0,75 - Hjemmesykepleie o Sykepleiere 4,7 o Hjelpepleiere med mer. 5,25 - Praktisk bistand o Hjemmehjelper 5 o Ambulerende vaktmester 0,6 - Dagaktiviterer o Aktivitør 1,

87 Helsetjenester - Virksomhetsleder 100% - Budsjett for 2016 kr kr 10,3 million ( netto ) - Legestasjon: - Felles legetjeneste og vaktlegetjeneste med Nesseby kommune - Bemanning årsverk: o Kommuneoverlege 1 o Kommuneleger 4 o Turnusleger 2 ( 1 i Tana, en i Nesseby ) o Legesekretærer 5,1 - Andel av totalbudsjett kr 7,3 million ( netto ) - Helsestasjon: - Bemanning årsverk: o Helsesøster 2 ( inkludert 20% folkehelsekoordinator) o Lege helsestasjon 0,2 - Andel av total budsjett kr 1,65 million ( netto ) - Ansvar for ungdommens prevensjonskontor sammen med legestasjon - Fysioterapi - Bemanning årsverk: o Fysioterapeut 0,5 - I tillegg betaler kommunen driftstilskudd 2,5 hjemler til Tana fysikalske - Andel av totalbudsjett kr 1,3 million ( netto ) 3-87-

88 Hjelpetjensten - Virksomhetsleder 100% - Budsjett for 2016 kr 10,8 ( netto ), hvor av barnevern kr 5,5 million ( netto ) - Bemanning årsverk: o Sosial rådgivning og hjelp 1,4 o Barnevern 3,5 o Rusvern 0,6 o Psykisk helsevern Psykolog 1 Psyk.sykepleier 2 Konsulent 1 Miljøterapeut 1,5 Miljøarbeider 0,8 Vernepleier 0,4 Pedagokisk-psykologisk tj. 2 o Ledelse og felles tiltak Fagleder 1 o Flyktningstjeneste Miljøterapeut 1 Lærer voksenopplæring 2 Botjenesten - Virksomhetsleder 100%, ass. Avdelingsleder 70 % - 15 omsorgsboliger, brukere blanding av psykisk utviklingshemmede ( PU ) og psykiatri - 1 bruker ( PU ) som bor i sitt eget hus med egen bemanning og en bruker ( psykiatri )som bor i egen leilighet med egen bemanning - Fleste av brukere ressurskrevende: utløser tilskudd om ressurskrevende brukere etter egenandel for kommunen kr 1.1 million ( 2015 ). 80% av kostander utover dette blir refundert fra staten. - Mange brukere med vedtak om 1/1 oppfølging 4-88-

89 - Budsjett for 2016 kr 14, 55 million ( netto ) - Bemanning årsverk: o Ca 40 årsverk, hvorav ca 5 årsverk med 3- årige høyskole utdanning og resten fagarbeider/ ufaglærte NAV - Virksomhetsleder 100%, delt mellom statlig og kommunalt 50/50 - Budsjett for 2016 kr 5,9 million ( netto ) - Bemanning årsverk: o Tilflytterkonsulent 1 o Konsulenter 2 o Sosialkuratore

90 Rådmann Kommunalsjef for helse og omsorg Anu Saari Botjenensten Solgunn Rasmussen Elisabeth Eriksen Helsetjenester Lars Kristian Kvalheim Sykeavdeling Ivar Winther Liss Lukkari Hjelpetjenester Silvana Roska Hjemmetjenester Kati Kannisto Liv B Johnsen Sigrun Pedersen NAV Stein Østmo Rus og psykiatri Hjemmesykepleie Psykiatriboliger PU-boliger Barne/ voksen avlasting Helsestasjon Legestasjon Fysioterapi 2 sykestua-/ døgnoppholdsplasser 16 sykehjemsplasser 3 avlasting-/korttid- /rehabiliteringsplasser Kreftkoordinator Kommunepsykolog Barnevern Flyktninger Funksjonshemmede Pedagokisk- /psykologisk tjenester Praktisk bistand Ambulerende v.mester 33 omsorgsboliger Rehabilitering Dagaktiviterer Sosiale tjenester Tilflytterkonsulent 6-90-

91 Kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk Deres ref Vår ref Dato 15/ Eventuell fremtidig sammenslåing av kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk med kommuner utenfor midlertidige løsninger Kommunal- og moderniseringsdepartementet har tidligere varslet at departementet vil utarbeide midlertidige løsninger som skal kunne legges til grunn ved eventuelle sammenslåinger av kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk med kommuner utenfor. I kommuneproposisjonen for 2016 heter det: "Regjeringen satte 19. september 2014 ned et utvalg som skal se på lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene i Norge. Mandatet slår fast at utvalget blant annet skal vurdere dagens ordning med et forvaltningsområde for samisk språk, prosedyrer for innlemmelse, og om det bør innføres et mer fleksibelt regelverk. Aktuelle løsninger skal vurderes i lys av arbeidet med kommunereformen. Utvalget skal levere sin utredning i februar Arbeidet i språkutvalget skjer samtidig med regjeringens arbeid med kommunereformen. I forbindelse med arbeidet med regjeringens kommunereform har Sametinget og representanter fra forvaltningskommunene for samisk språk reist spørsmålet om hvilke regler som vil gjelde om en kommune i forvaltningsområdet slår seg sammen med en kommune utenfor. Kommunene må fatte ev. vedtak om kommunesammenslåinger før regjering og Storting har behandlet forslagene fra språkutvalget. På bakgrunn av denne situasjonen har departementet utarbeidet forslag til midlertidige løsninger som kan legges til grunn ved sammenslåinger mellom kommuner innenfor og utenfor forvaltningsområdet. De midlertidige løsningene vil bli aktuelle dersom kommunene de facto slår seg sammen før ev. endringer i samelovens språkregler og andre bestemmelser av betydning for samisk språk, har trådt i kraft. Skissen til Postadresse Kontoradresse Telefon* Same- og minoritetspolitisk Saksbehandler Postboks 8004 Dep Akersg avdeling Hildegunn Heinum NO-0030 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

Vise mer