Nasjonal CBRNEstrategi

Like dokumenter
Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Fylkesmannen som regional beredskapsaktør forventninger jf. ny instruks

Det helhetlige utfordringsbildet

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Felles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør

Risikostyring på nasjonalt nivå

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

Den norske atomberedskapsmodellen

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Risiko i et trygt samfunn

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK

Gradert ROS. Fellesnemda 25 april Beredskapskoordinator Tore Sem, Ørland kommune

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap. Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen?

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Totalforsvaret for en ny tid

Atomberedskap organisering, forventninger, kommunal planmal og totalforsvar

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet

Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet

Brannstigen Styrket brannsikkerhet og samfunnssikkerhet i kommune-norge

«Kommunen som pådriver og. samordner»

Velkommen til Sevesokonferansen Åpningsforedrag. Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB. 20.september 2018

Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Program for videreutvikling av totalforsvaret & øke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner. Mona Chr. Brygard DSB

Farlig godsaktuelt beredskapsrelatert. Erik Bleken, senioringeniør, DSB

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB

Fylkesmannen i Troms. Cecilie Daae, 11. januar 2017

Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder.

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 ( )

Heimevernet og vertslandsstøttekonseptet

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange. Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord

Beredskapshendelser Helse Sør-Øst. Siri Bjørnson, Beredskapsrådgiver, SiV

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP - SYKKEL-VM BERGEN 2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert:

Sårbarhet og forebygging

Vinterbranner/kratt/ lyng/skogbranner

Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte

Erfaringer fra terroranslaget 22. juli

Beskrivelse og analyse av dagens status for beredskap mot CBRNEhendelser. Rapport Del 2 til Nasjonal CBRNE-strategi

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Totalforsvaret et samfunn i endring. Bodø 23. mai Per K. Brekke Ass.dir DSB

Samfunnssikkerhet og beredskap. Bergen kommune. Internseminar om samfunnssikkerhet UiB 22. mai 2015

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Beredskapsarbeid i skoler, barnehager og andre virksomheter

Velkommen. Brann- og redning i dagens utfordringsbilde. 20. mars Cecilie Daae,

Kommunenes ansvar i et effektivt forsvar

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Skadeforebyggende forum

«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver

Trygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB

Totalforsvaret Regionale og lokale utfordringer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer?

Samfunnssikkerhetens Hus «SSH»

Styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren

Migrasjon 2015 læringspunkter fra en krisetid

Post 22. juli: hvordan finner ressursene hverandre i dag?

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting..

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Brann- og redningsvesenets plass i beredskapskjeden

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert:

Sivilforsvaret status og utfordringer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Transkript:

Nasjonal CBRNEstrategi Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Thon Hotel Vettre i Asker 27. oktober 2015 Distriktssjef Erik Furevik

Arbeidsprosessen

CBRNE-mandatets omfang rapport Del 2 Omhandler uønskede hendelser forbundet med CBRN + E Scenarier Store ulykker, naturskapte hendelser, intenderte handlinger; kriminalitet inkludert terror «All hazards approach» Fred Sikkerhetspolitisk krise Væpnet konflikt Baseres på prinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap Ansvar Nærhet Likhet Samvirke Gjeldende for fred, sikkerhetspolitiske kriser og væpnet konflikt

Prinsipper for arbeidet med samfunnssikkerhet

CBRNE-mandatets omfang rapport Del 2 (forts.) Beskriver aktører og beslutningsområder Både sivile og militære ressurser Nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Strategisk, operasjonelt og taktisk nivå Andre forhold Internasjonalt; FN, EU, NATO, Norden Øvelser Forskning Laboratoriekapasitet Implementering og oppfølging av strategien

Fasene samsvarer bl.amed NATO («Prevent-Protect-Recover»)

DRMC benyttet i EU

Begrepene og definisjonene Forebygge Forhindre Forberede (beredskap) Håndtere Skadebegrense Normalisere Gjenopprette

Koblinger mot samfunnssikkerhets-og beredskapskjeden Faser Samfunnssikkerhet- og beredskapskjeden 1. Forebygge 1. Ha tilstrekkelig kunnskap og oversikt over (forhindre/ risiko og sårbarheter forberede) 2. Drive effektiv og målrettet forebygging 3. Ha tilstrekkelig beredskap 2. Håndtere 4. Ha tilstrekkelig krisehåndteringsevne 3. Normalisere 5. Kunne gjenopprette funksjoner ved ødeleggelser 6. Lære av erfaringer fra øvelser og hendelser

Utfordringer på strategisk nivå Ansvar, myndighet, roller og organisering Trussel-, risiko- og situasjonsforståelse Regelverk og tilsyn Kompetanse og ressurser Kommunikasjon Internasjonalt samarbeid

CBRNE strategi rapport Del 3 oppbygging av utkast Strategien skal gis ut av JD, HOD og FD Visjon og mål Risiko- og trusselbilde Strategiske områder Ansvar, myndighet, roller og organisering Trussel-, risiko- og situasjonsforståelse Regelverk og tilsyn Kompetanse og ressurser Kommunikasjon Internasjonalt samarbeid

Mål med CBRNE-strategien Avklart rolle- og ansvarsforståelse på tvers av etater, sektorer og nivåer. Felles forståelse av trussel, sårbarhet og konsekvenser. Funksjonelt regelverk og tilstrekkelig myndighetsutøvelse. Systematisk og langsiktig arbeid med organisasjon, kapasiteter, planverk, utdanning, kompetanse, trening, øvelser, evaluering og læring. Tilstrekkelig evne og kapasitet til operativ håndtering av hendelser. God utnyttelse av samfunnets totale ressurser gjennom sivilt-militært samarbeid. Gode systemer for normalisering av samfunnet etter hendelser.

Noen utfordringer i praksis Kompetansebehovet i nødetatene Hva kan og bør styrkes innen dagens skolesystem?(ref Mulighetsstudien) Beredskap Nasjonale kapasiteter hos noen utvalgte brann- og redningsvesen (ref Brannstudien) Utstyr koordinere (- også mot Forsvaret) Beredskapsrelevant informasjon fra etterretningen til de som har behov for det Er det god nok sikring av CBRNE-materiale (forhindre) Ressursoversikter Påvisning og diagnostikk

Samvirke på regionalt og lokalt nivå Fylkesmannen skal se til at også CBRNE-beredskap jevnlig settes på dagsorden gjennom veiledning og øvelser på fylkes- og kommunenivå. Politidistriktene bør etablere lokale beredskapsfora for nødetatene for felles forståelse, kjennskap og planverk også for CBRNE-hendelser. Kommunene må legge til rette for effektivt samvirke på CBRNE-områdene mellom lokale beredskapsaktører og samarbeid på tvers gjennom interkommunale løsninger. Det må på lokalt og regionalt nivå legges til rette for best mulig dialog og samarbeid med forsterkningsressursene Sivilforsvaret og forsvarssektoren på CBRNE-områdene.

Hva kan strategien bli? 134 utfordringer som skal svares på. Kriseutvalgmodell. KU for atomulykker videreføres. B- området godt nok regulert og ivaretatt av helsesektoren. Mangler tilsvarende på C og E- områdene Forslag om eget forum/ku for C og E. Går mot et CBRNE-kriseutvalg? Bred høring.