Stikkord: Realisme og proporsjonalitet. Sammenheng mellom behov, planlagte aktiviteter og forventet utbytte OG etterbruk og spredning av utbytte.

Like dokumenter
Søknader til Erasmus+ - hva og hvordan?

Gjennomgang av prosjektsyklus. Gaëlle Bozec

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen

Erasmus + - Mobilitetsprosjekter for barnehager og skoler / voksnes læring. Gaëlle Bozec Oslo

Hva kjennetegner en god søknad?

Hvordan skrive en god søknad? Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen

OBS! Man kan skrive på norsk!

Gjennomgang av søknadsskjema Tore Kjærgård

Hva er en god søknad? Erfaringer fra evaluering 2014

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/

Hvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/

ABC i søknadsskriving kompetanseutvikling og prosjektsamarbeid. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg,

Erasmus+ Strategiske partnerskap

Hvordan Erasmus+ samarbeid kan gi økt inspirasjon og innsikt. Henrik Arvidsson SIU Bergen 8/12/2016

Oppstarts og erfaringsseminar Bergen sept Erasmus + Mobilitet VET Fag og yrkesopplæring

Erasmus+ - Strategiske partnerskap. Gardermoen, Kristin Amundsen

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo,

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

Erasmus+ - Ansattmobilitet. Henrik Arvidsson SIU Oslo/7.1.16

Gro Tjore og Vigdis Berg

Norske institusjoners deltakelse i Erasmus+ Vigdis Berg Seniorrådgiver SIU Brussel

Leonardo da Vinci-programmet: Mobilitetsprosjekter SØKERVEILEDNING Bergen 2010

«Impact» og bærekraft. Katrine Moland Hansen og Margrete Søvik SIU Bergen 14. oktober 2015

SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg,

VOKSNES LÆRING. Informasjonsmøter september 2010

Partnerskapssøknad: Leonardo da Vinci / Grundtvig. Ieva Serapinaite siu.no/leonardo 12. januar 2011 Oslo

Erasmus+ mobilitet Back to Basic. Kari Omdahl Rådgiver SIU Bergen, 10. november 2015

@ Utdanningsdirektoratet

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

SKOLEUTVIKLING GJENNOM ERASMUS+

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Søkerseminar EU-program Stjørdal 8. januar Hvordan komme i gang med internasjonalt samarbeid og Erasmus+?

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa

Erasmus+ Lucrezia Gorini, Hamar, rådgiver internasjonalisering, HA

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård

Nordisk og europeisk samarbeid. Kari Ystebø 15. september 2010

Internasjonalisering i skole og barnehage. Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/

Internasjonalisering hva, hvorfor og hvordan? Maria Holme Lidal Susan Johnsen 12. juni 2017

Program for livslang læring Comenius

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Felles innsats for voksnes læring

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Ledelse av lærernes digitale læring. Torill Røeggen, rektor Ullern vgs

Krav til søknad for å få støtte gjennom BKA

Europeiske verktøy- Læreplaner og vurdering

e Utdanningsdirektoratet

Søknadsskriving i Erasmus+ Mobilitet. Carl Endre Espeland Molde

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Rammeverk seminarrekke

Arbeidsnotat nr. 2. Internasjonalisering i videregående opplæring

Mobilitet i Europa. Kari Omdahl SIU. Ålesund,

Lærermobilitet muligheter for læringsopphold i Europa. Nina Handing Halden

Erasmus+ - Individuell mobilitet. Bodø, Kari Omdahl

Studieplan 2018/2019

Internasjonalisering i videregående opplæring

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen

Oppdragsbrev for til. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda. Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226

Søknadsskriving i Erasmus+ Mobilitet. Carl Endre Espeland Oslo 7. januar 2016

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Nydalen

LLP Programutvalg for Grundtvig

Strategiske partnerskap: en grundig innføring

Internasjonalisering av Grunnopplæringen: Ressurser, barrierer og utbytte. Søkerseminar 10. januar 2013 Henrik Arvidsson

Ansvarliggjøring av skolen

Ungdomstrinn i utvikling dokumentasjon og oppfølging

Studieplan 2019/2020

Green Paper on Mobility

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i , samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Lektor II-ordningen. Beskrivelse av ordningen og planene for prosjektet. Oppstartmøte 27/ Egil Olsen, Naturfagsenteret

EUs Program for livslang læring (LLP)

SIU Erasmus for all(e) Oslo, 19. september, 2012 Anne Kloster Holst

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk

Kompetanseutvikling i arbeidslivet. 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse

Vurdering modul 1 og 2. Prosjektleder Yngvild Ziener Nilsen

Videreutviklingsprosjekter September Anne Kloster Holst

Studieinformasjon til SIU. FS Brukerforum. Oslo Frank Moe, SIU

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?

Studieplan 2016/2017

Desentralisert ordning lokal kompetanseutvikling

UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 4/07

MOBILITET NORDLAND ET ERASMUS+ PROSJEKT. Marie Skundberg

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large

Et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark, KS og Universitetene i Nordland og Tromsø

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)

Læreplanarbeid vurdering - spesialundervisning

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2018/2019

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Hvorfor delta i internasjonale prosjekter? Agenda. Søknadsskriving fra A til Å Tore Kjærgård. Før du starter søknadsskrivingen

Handlingsplan for likestilling og mangfold i Rogaland fylkeskommune Arbeidsgiverperspektiv i perioden

Studieplan 2017/2018

Erfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom:

Videreføring av satsingen Vurdering for læring

Studieplan 2014/2015

Det er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.

Studieplan 2019/2020

Transkript:

1

Det er ikke krav om å spesifisere deltakere og kurstilbydere på søknadstidspunktet. Hvis hospitering/undervisningsopphold, må minst én partnerskole oppgis. Denne partnerskolen må registrere seg i URF databasen og få et PIC identifikasjonsnummer. PIC kodene til søker og partnerskole plottes inn i søknadsskjemaet. Søkerskolen må presentere planer for ett til to år innenfor fagområder/avdelinger med behov for kompetansebygging, indikere antall deltakere, planlagte typer mobiliteter, evt. partnerskoler, land og lengde på opphold. Alt kan endres når prosjektet kommer i gang Stikkord: Realisme og proporsjonalitet. Sammenheng mellom behov, planlagte aktiviteter og forventet utbytte OG etterbruk og spredning av utbytte. 2

Skoler søker mobilitetsprosjekter for å kunne tilby læringsopphold i Europa for sine ansatte. Mobilitetsprosjektet kan beskrives som en etterutdanningsplan eller kompetansehevingsplan som har som mål å øke kvaliteten i opplæringen og utvikle skolens internasjonale dimensjon. Deltakerne kan delta på læringsopphold knyttet som kan bidra til å utvikle kompetanse og ferdigheter knyttet til områder som: Utvikle forbedre tilpasset opplæring rettet mot behovene hos de enkelte elevene det kan være sosiale/psykiske utfordringer, kulturelle eller språklige forskjeller eller elever med spesielle læringsbehov Fagdidaktikk innenfor alle fag og også bruk av IKT i opplæringen, CLIL, uteskole, lære av hva andre har utviklet gjennom f.eks. hospitering Utvikle ferdigheter og kompetanse hos faglig og administrativ ledelse ved skolen Fremme formell godkjenning av ferdigheter og kompetanse som deltakerne oppnår gjennom å delta i læringsopphold ute Utvikle den europeiske dimensjonen i utdanning gjennom sammenliknende studier «speile seg selv i andre» hospitering/kurs/implementere metoder og praksis som andre har lykkes med lære av andre. Mobilitetsaktivitetene bør ha sammenheng med og bygge videre på internasjonale aktiviteter som allerede eksisterer ved skolen eks tidligere prosjekt i LLP. 3

Ref. «Guide for experts on quality assessment» på siu.no Kompetansebehov knyttet til prioriterte områder for skolen, lokalt, nasjonalt, E+ Merverdig hva er fordelene med internasjonalt samarbeid kontra kurs/etterutdanning nasjonalt Effekter på kort sikt men også planer for langsiktig bærekraft Relevans Kompetansebehov knyttet til prioriterte områder Merverdi av europeisk samarbeid Prosjektutforming og gjennomføring Kvalitet på arbeidsprogram Sammenheng mål, aktiviteter, budsjett og forventede resultater Kvalitet på praktisk tilrettelegging oppfølging av 4

deltakere underveis Utbytte, spredning av resultat og bærekraftighet Potensiell virkning for deltakere, organisasjon og målgruppe Metode for å evaluere resultater/ måloppnåelse Plan for ekstern spredning av resultater 4

Prosjektet er knyttet til horisontale eller sektorspesifikke prioriteringer i E+ mobilitet for skole Tydelig knyttet til spesifikke konkrete mål og behov hos skolen og deltakerne. Sammenheng mellom Forventet læringsutbytte og skolens /deltakernes kompetansebehov Sikre at aktivitetene imøtekommer behovene I hvilken grad vil de planlagte aktivitetene imøtekomme behovene for økte kunnskaper, ferdigheter og kompetanser og at aktivitetene er proporsjonale med målene De forventede prosjektresultatene økt kunnskap, ferdigheter og kompetanse bør inkluderes i skolens strategier/handlingsplaner og læreplaner for å sikre etterbruk og at dermed utbytte blir bærekraftig I hvilken grad vil de planlagte aktivitetene bidrar til å øke kvalitet i opplæringen, styrke den internasjonale dimensjonen og utvikle skolen 5

Prosjektoppbyggingen handler om den praktiske gjennomføringen av prosjektet, hvordan dere skal gjennomføre prosjektet. Sammenheng mål og behov og aktiviteter som skal gjennomføres. Sikre at aktivitetene som gjennomføres møter behovene og fører til ønsket resultat. De planlagte læringsoppholdene må være knyttet til behovene for kapasitetsbygging og internasjonalisering som er beskrevet i den europeiske utviklingsplanen og det må komme tydelig fram hvordan læringsoppholdene er forventet å bidra til å møte behovene som er beskrevet og hvordan de skal bidra til forventet utbytte/virkning. Hvordan de ulike prosjektfasene skal gjennomføres forberedelser, gjennomføring av læringsoppholdene, oppfølging i ettertid En rettferdig og åpen utvelgelsesprosess for aktuelle deltakere Dere må ha en plan for oppfølging av deltakere før, i løpet av og etter læringsoppholdene (fag, språk, kultur, pedagogikk, godkjenning) Beskrivelse av hovedaktivitetene dvs. selve læringsoppholdene kurs/hospitering etc. Det må være klart hvordan dere skal samarbeide (fordele ansvar og oppgaver) og hvilke kommunikasjonskanaler dere skal bruke overfor evt. partnerskole for å sikre en god forberedelse av læringsoppholdene 6

Samarbeidsavtale med vertsskole, læringsavtaler med deltakerne (godkjente prosjekt får maler for avtaler tilsendt sammen med finansieringsavtale fra SIU) Presentere planer for bruk av ny kompetanse i skoleutvikling/organisasjonsutvikling og læreplaner. 6

Evaluering av utbytte dreier seg om å måle i hvilken grad skolens og deltakernes forventninger er blitt oppfylt Evalueringen skal først og fremst dreie seg om faglig utbytte for deltakerne og effekter for skolen og elevene, både på kort og lang sikt men også resultatet av praktisk og administrativ oppfølging av læringsmobilitetene. I tillegg kan dere evaluere mulige langtidsvirkninger for videre internasjonalt samarbeid. Tenk gjennom hvordan dere vil måle effekten av prosjektet på deltakere, skole og elever hvilke metoder dere vil bruke for å måle resultat. Spredning eksternt til andre skoler, regionalt nasjonalt Hvem er aktuelle målgrupper, hvilke kanaler /metoder er hensiktsmessige for ulike målgrupper/publikum? Deltakerne bør aktivt involveres i spredningsaktiviteter. Mulige virkninger for ansatte på andre skoler, skoleeiere, andre beslutningstakere 7

8

9