Kontrollutvalget i Karasjok kommune

Kontrollutvalget i Kárášjoga gielda dárkkistanlávdegoddi KOMMUNESTYRET KARASJOK KONTROLLUTVALGETS GRANSKNING AV BRUKEN AV UTØYA MIDLENE I KARASJOK Utgave: 0 Dato: 2015-08-03

KONTROLLUTVALGETS GRANSKNING AV BRUKEN AV UTØYA MIDLENE I KARASJOK 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: KOMMUNESTYRET KARASJOK Rapportnavn: KONTROLLUTVALGETS GRANSKNING AV BRUKEN AV UTØYA MIDLENE I KARASJOK. Utgave/dato: 0 / 2015-08-03 Oppdragsleder: Skrevet av: Ingvald Laiti Ingvald Laiti og Tore-Jan Gjerpe

KONTROLLUTVALGETS GRANSKNING AV BRUKEN AV UTØYA MIDLENE I KARASJOK 3 1 SAMMENDRAG n har mottatt ca 2,55 millioner kroner for å gjennomføre psykososiale tiltak for ungdommene fra kommunen som opplevde terroren på Utøya den 22.juli 2011. Kontrollutvalgets har gjennom denne granskningen kommet frem til at kun har hatt ekstraordinære kostnader på ca 0,4 millioner kr. til oppfølging og iverksette tiltak. Denne summen må anses å være et romslig anslag. Gjennom de eksterne rådgivere vi har engasjert, har vi fått ungdommenes fortellinger om tiltak. Revisor har intervjuet kriseledelse, ressursgruppe og rådmann, samt gått gjennom kommunens regnskap. Informasjonen fra de impliserte og regnskapet, harmonerer rimelig godt og gjør oss trygg på den konklusjonen vi har trukket, selv om et par kontaktpersoner beskriver iverksatte tiltak som ungdommene ikke kjenner til. Imidlertid tilsier fravær av fullverdig prosjektregnskap og oversikt over iverksatte tiltak, at det kan være forhold som ikke er fremkommet under granskningen. Det innebærer i tilfelle at de reelle kostnadene kan avvike noe. Det foreligger lite detaljerte retningslinjer fra helsedepartementet og helsedirektoratet for hvilke tiltak som kan iverksettes, noe som forklares med at ungdommene har ulike behov. Imidlertid er retningslinjene og andre skriv fra nevnte organer, tydelig på at midlene kun er ment å dekke kommunens ekstra kostnader som påløp i etterkant av 22. juli saken. Det synes klart at ikke har forholdt seg til dette. Granskningen vi ser at det som fremkommer i skrivet fra de berørte i Karasjok etter terroren den 22. juli (datert 26. 11.14) i all hovedsak bekreftes Kontrollutvalget er av den oppfatning at rådmannens rapport, om bruken av Utøyamidlene. (datert 20.11.14) ikke viser korrekt oppstilling av bruken av pengene. Rapporten har ikke tatt utgangspunkt i de retningslinjene som fremkommer. Granskningen viser at kostnader som tilfredsstiller retningslinjene for Utøyamidlene, kun beløper seg til 1/6 av det som fremkommer i rådmannens rapport.

KONTROLLUTVALGETS GRANSKNING AV BRUKEN AV UTØYA MIDLENE I KARASJOK 4 2 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 3 INNLEDNING... 5 3.1 DELTAGERE I GRANSKNINGEN... 5 3.2 BAKGRUNN... 5 3.3 BESTILLING... 6 4 TOLKNING AV BESTILLING, DESIGN OG AVGRENSNING... 7 4.1 TOLKNING AV KOMMUNESTYRETS VEDTAK... 7 4.2 DESIGN... 7 5 UNGDOMMENES OPPLEVELSER... 8 5.1 BEGRENSNINGER... 8 5.2 ET MANGFOLD AV TILTAK... 8 TILTAK I REGI AV KARASJOK KOMMUNE DET FØRSTE ÅRET (22.7.11-22.7.12)... 8 TILTAK I REGI AV KARASJOK KOMMUNE ETTER DET FØRSTE ÅRET... 9 FORHOLD UNGDOMMEN HAR SAVNET.... 9 ANNEN BISTAND OG OPPFØLGING... 10 NYTTIG HJELP I PERIODEN... 10 5.3 VURDERING AV RESSURSBRUK... 11 6 KOSTNADER SOM FREMKOMMER I REGNSKAPSANALYSEN... 11 7 INVOLVERTE MEDARBEIDERNES FORTELLING... 12 8 ANDRE FORHOLD... 12 8.1 DE BERØRTE SIN IMØTEGÅELSE... 12 8.2 EN SPESIELL SØKNAD I 2013... 13 8.3 OPPFØLGING AV FYLKESMANNEN, departement og direktoratet... 13 FYLKESMANNEN... 13 HELSE OG OMSORGSDEPARTEMENTET... 14 HELSEDIREKTORATET... 14 9 OPPSUMMERING KONKLUSJON... 14 9.1 RAMMER... 14 9.2 ER MIDLENE DISPONERT I TRÅD MED DE GITTE KRITERIER?... 15 9.3 SAMMENFALLER FUNN MED RÅDMANNENS RAPPORT?... 16 9.4 HVOR HAR DET EVENTUELT SVIKTET?... 16

KONTROLLUTVALGETS GRANSKNING AV BRUKEN AV UTØYA MIDLENE I KARASJOK 5 3 INNLEDNING 3.1 DELTAGERE I GRANSKNINGEN Denne rapporten er utarbeidet av Tore-Jan Gjerpe og Ingvald Laiti. Det er også utarbeidet en delrapport av revisjonsfirmaet KPMG (datert 30.6.15) Konklusjonene fra denne er innarbeidet her. Under samlingen med ungdommene på Jergul deltok Tore-Jan Gjerpe og Ingeborg Larsen fra pårørendegruppa. Ingvald Laiti måtte melde forfall pga sykdom) Notatene til møtelederne Eilif Norvang og Torhild Borud ligger til grunn for det som fremkommer i rapporten. Utkast til rapport er sendt alle ungdommene med anmodning om å komme med tilbakemelding. Noen har kommet med innspill som er innarbeidet. Pårørende kontakt Ingeborg Larsen har vært kontinuerlig orientert om alle forhold ved granskningen, og har ellers kun vært et viktig bindeledd til ungdommene og pårørende. Hun har også frembrakt en del informasjon. Rapporten har blitt sendt kontrollutvalgets medlemmer i forkant av utvalgets møte.. der rapporten ble enstemmig vedtatt Evt. korrigeringer gjort i møtet. 3.2 BAKGRUNN Etter terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011, vedtok regjeringa å tilføre ekstraordinære midler til kommunene for psykososial oppfølging av ungdommene som var på Utøya. Innledningsvis vedtok Stortinget den 27.10.11 å bevilge 105 mill. kroner som skjønnstilskudd i forbindelse med angrepene på Utøya. Av dette skulle 80 mill. gå til: «dekning av ekstraordinære utgifter til psykososial oppfølging i kommunene» (Prop. 154 S (2010-2011), Innst. 21 S (2011-2012) I løpet av tre år ble det bevilget og fordelt ca 180 millioner kroner til norske kommuner til dekning av ekstraordinære utgifter til psykososial oppfølging Helse- og omsorgsdepartementet har i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet fastsatt fylkesrammer for fordeling av midlene. Fylkesmannen har fordelt fylkesrammen til kommuner med særlige behov etter terroranslaget. Ansvaret for bruken av midlene ble plassert hos fylkesmennene, som igjen skulle veilede og følge opp kommunene i det praktiske arbeid med de rammede og pårørende. Helsedirektoratet oppfordret til at oppfølgingen burde være proaktiv og tilpasset den enkeltes behov. Det var 12 ungdommer fra Karasjok som var på Utøya under terrorangrepet, og Karasjok kommune har fått utbetalt totalt kr. 2.558.000 til dekning av ekstraordinære utgifter til psykososial oppfølging av disse 12 ungdommene.

KONTROLLUTVALGETS GRANSKNING AV BRUKEN AV UTØYA MIDLENE I KARASJOK 6 11.november 2014 sendte NRK en utgave av programmet Brennpunkt som hadde fokus på hvordan kommunene brukte de tildelte midlene. var en av kommunene som ble trukket frem i programmet. Dette førte til betydelig oppslag i media de påfølgende dager og uker, og både lokale, regionale og nasjonale medier hadde særlig fokus på. På anmodning fra ordfører utarbeidet rådmann en rapport om pengebruken. (datert 20.11.14) Her konkluderer rådmannen med at det kan synliggjøres at har brukt de tildelte midler, og mer enn det, til psykososial tiltak for ungdommene. Rapporten ble fremlagt for formannskapet den 20.11.14. som tok den til orientering, og sendte den videre til kommunestyret. Formannskapet beklaget samtidig at enkelte ungdommer og deres familier ikke har fått den hjelpen de har hatt behov for i etterkant av 22.juli 2011, og vedtok å engasjere Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern og rus (SANKS) både til å gi hjelp til ungdommen og granske hvordan Utøya 22. juli skjønnsmidler er brukt av. (den siste del av vedtaket, viste det seg ikke mulig å iverksette) I skriv av 26. november 2014 reagerer de berørte/pårørende i Karasjok sterkt på rådmannens rapport. De hevder rapporten inneholder mye feil og at deres tillit til kommunen derfor er sterkt svekket. De krever ekstern granskning av bruken av midlene. Kommunestyret behandler rapporten i møte 11.desember 2014 (sak 14/51) og vedtok å be kontrollutvalget om å granske hvordan skjønnsmidlene fra Fylkesmannen er blitt disponert. 3.3 BESTILLING Kommunestyret fattet 11.11.14 følgende vedtak i ps 14/51 - rapport etter 22.07.2011 oppfølging 1. Kommunestyret sender rapporten fra rådmann Rapport oppfølging etter 22.07.2011 til kontrollutvalget for å granske hvordan skjønnsmidlene fra Fylkesmannen er blitt disponert, og hvor det har sviktet i kommunens system i forhold til oppfølging. Kommunestyret ber om at brev fra de pårørende sendt til rådmann 26.11.2014 tas med i arbeidet til kontrollutvalget, og at de gjør en vurdering om andre uhildede instans skal involveres i arbeidet. 2. Kommunestyret ber om at kontrollutvalget tilknytter dette i deres forvaltningsrevisjonsprosjekt Økonomistyring i. 3. Kommunestyret ber rådmannen følge opp ungdom og deres pårørende slik at de får tilrettelagte og likeverdige tjenester i samråd med ungdommene og deres behov.

KONTROLLUTVALGETS GRANSKNING AV BRUKEN AV UTØYA MIDLENE I KARASJOK 7 4 TOLKNING AV BESTILLING, DESIGN OG AVGRENSNING 4.1 TOLKNING AV KOMMUNESTYRETS VEDTAK Kontrollutvalget behandlet kommunestyrets vedtak i sitt møte 11.3.15. og drøftet bl. annet pkt 2 i kommunestyret vedtak med revisjonen som mente det var svært vanskelig å knytte granskningen til deres forvaltningsrevisjonsprosjekt Økonomistyring i Kontrollutvalget konkluderte at det beste er å følge opp kommunestyrets øvrige bestilling gjennom et selvstendig granskingsprosjekt for å finne svar på følgende spørsmål: Hvordan har forvaltet og disponert de tildelte skjønnsmidler til å dekke ekstraordinære utgifter til psykososial oppfølging av ungdommene fra som ble rammet på Utøya og deres pårørende? a. Er skjønnsmidlene forvaltet i tråd med de gitte kriterier? b. Er skjønnsmidlene brukt i tråd med de gitte kriterier? c. Hvordan sammenfaller de funn som er gjort under bokstavene a) og b) med rådmannens «Rapport oppfølging etter 22.07.2011» og med brev fra de pårørende sendt til rådmannen 26.11.2014? d. Hvor har det eventuelt sviktet i? 4.2 DESIGN Kontrollutvalget vedtok i sitt møte 11.3.15 at granskningen skal gjennomføres iht. arbeidsnotat (design) fra leder datert 6.3.15 Her fremkommer følgende: Oppgaven inndeles i følgende sekvenser: Oppgave Ansvarlig 1 Ungdommenes og foresattes opplevelse Eksternt engasjerte fagpersoner/ psykolog 2 Regnskapsanalyse Ekstern revisor 3 Involverte medarbeidernes fortelling Ekstern revisor Arbeidet ledes av en prosjektgruppe bestående av leder Ingvald Laiti, Tore-Jan Gjerpe og representant for ungdommene og de berørte. Gruppen sammenstiller materialet fra psykolog og revisjonen og utarbeider rapport som legges til behandling i kontrollutvalget i møtet i juni 2015. Leder i kontrollutvalg gis fullmakt til å forhandle avtale med revisjon og ekstern psykolog innenfor den økonomiske rammen kommunestyret har vedtatt.

KONTROLLUTVALGETS GRANSKNING AV BRUKEN AV UTØYA MIDLENE I KARASJOK 8 Etter en prisforespørsel valgte kontrollutvalget å engasjere revisjonsfirmaet KPMG til å forestå sekvens 2 og 3. Ansvarlig medarbeider var statsautorisert revisor Rakel Helen Hansen Kontrollutvalget valgte å engasjere familievernkontoret i Karasjok (BUFETAT) v/eilif Norvang og Torhild Borud til å lede sekvens 1 som var en dags samling med alle ungdommene på Jergul den 13 juni 2015. Som det fremkommer i notater fra den innledende fasen i denne prosessen, ønsket kontrollutvalget at sekvensen med ungdommene skulle ledes av fagpersoner med kunnskap og erfaring innenfor krisehåndtering. Det anså vi som viktig for å bistå ungdommene med å huske hva som har skjedd, og samtidig være støtte for ungdommen når de skulle rippe opp i hva som skjedde i en svært vanskelig periode i deres liv. 5 UNGDOMMENES OPPLEVELSER 5.1 BEGRENSNINGER Det var totalt 12 ungdommer fra Karasjok på Utøya den 22.7.2011. 1 av disse var allerede delvis flyttet fra Karasjok, og reiste direkte til sitt nye bosted i Tromsø etter 22.7.11. Noen av ungdommene reiste heller ikke direkte hjem til bygda, men tilbrakte kortere eller lengre tid hos familie andre steder. Noen kom tilbake til skolestart uten oppfølging av hjelpeapparat i mellomtiden, og noen fikk god oppfølging sammen med andre Utøya ungdom der de oppholdt seg i mellomtiden. Under samlingen på Jergul 13. juni deltok det totalt 7 ungdommer fra Karasjok som fortalte om hvordan de har opplevd de tiltakene kommunen har iverksatt. Opplevelsen av tiltakene er naturligvis ikke helt sammenfallende, og vi har heller ikke fått høre hvordan de som ikke var til stede, har opplevd tiltakene. 5.2 ET MANGFOLD AV TILTAK Under samlingen på Jergul ble det fokusert på at ungdommene, gjennom gruppearbeid og i plenum, skulle klare å få frem mest mulig av den oppfølging de har fått hos Karasjok kommune, men også fra annen linje tjenesten, Arbeiderpartiet, AUF, idrettslag, advokat og andre. TILTAK I REGI AV KARASJOK KOMMUNE DET FØRSTE ÅRET (22.7.11-22.7.12) I det første året var det enighet om at Kommunen bidro med følgende: Tiltak aktivitet Minnestund i kirken Kafe på Samisk videregående skole Oppnevnelse av kontaktpersoner Rose- og fakkeltog i Karasjok Kommentar fra ungdommene Like etter hjemkomst fra Utøya 3-4 dager, der både folk fra ressursgruppa og SANKS var til stede. Åpent for hele bygda og liten mulighet for ungdommene til å snakke seg i mellom Ungdommene fikk tildelt sin kontaktperson. (dette berøres senere) Arrangementet var ikke spesielt for ungdommene, men for hele bygda

KONTROLLUTVALGETS GRANSKNING AV BRUKEN AV UTØYA MIDLENE I KARASJOK 9 Tilbud om behandling hos SANKS Ungdomsskolen: møte ved skolestart Videregående skole: møte ved skolestart Innkalling til legetime hos fastlege Dekning av reise og opphold ved minnekonsert i Oslo 22.8.11 1-2 Fellesmøter med kommuneoverlegen Samtaler med kontaktpersonen Ungdommene som ønsket det fikk behandlingstime fellesmøte med klassen Møte med rektor, rådgiver og 3 lærere med tilbud om praktisk tilrettelegging mm Ingen betaling, men relativ kort og ordinær konsultasjon Ble gjennomført uten at var involvert. Reise og opphold ble ordnet sentralt. Ingen kontaktpersoner ble med til Oslo Familiene deltok. Usikker om det var 1 eller 2 møter. Svært dårlig stemning pga krangling mellom en av foreldrene og kommuneoverlegen Ulik erfaring. Generelt liten eller ingen kontakt. Flere viste ikke hvem som var deres kontaktperson, noen viste ikke navnet på vedkommende. Noen opplevde at kontaktpersonen besøkte og snakket kun med foresatte. Flere fant ikke tonen. En hadde hatt besøk av kontaktpersonen og forsto lenge etter at det visstnok var kontaktpersonen. TILTAK I REGI AV KARASJOK KOMMUNE ETTER DET FØRSTE ÅRET Ungdommen kunne ikke finne frem til at det det var iverksatt noen tiltak i regi av Karasjok etter det første året FORHOLD UNGDOMMEN HAR SAVNET. Ikke møtt av kriseteam når de kom hjem Manglet info om det mest Arena for å møte hverandre for å snakke sammen, særlig i forbindelse med skolestart Skolefravær i forbindelse med Rettsaken Bistand til foreldre under rettsaken Markering av 1 års dagen Kontakt med fastlegen Savnet etablering av foreldre og søskengruppe Det var kriseteam på flyet og Alta stilte med fagfolk når de landet der, men ingen fra Karasjok Flere hadde opplevd det som svært positivt andre steder Videregående skole viste ingen vilje til finne løsning pga fravær i forbindelse med rettsaken. Ble mediasak og rektor støttet læreren som nektet å gi fri, og registrerte det som fravær med fare for ikke å få standpunktkarakter Foreldre fikk ingen tilbud om faglig bistand til å takle rettsaken (kun en helsesøster fra Alta kommune var tilstede for de som fulgte saken på skjerm der) Fikk ikke økonomisk støtte av KK for å delta på markeringen i Oslo. (støttegruppa for Troms og Finnmark ga økonomisk støtte) Har vært vanskelig å få Foreldrene varslet ønske om at det etableres en slik gruppe, fordi de hadde et stort behov for å snakke sammen, noe som også er positivt for ungdommen

KONTROLLUTVALGETS GRANSKNING AV BRUKEN AV UTØYA MIDLENE I KARASJOK 10 Info om «bruk» av kontaktperson Sto veldig alene i forbindelse med både politiavhør og ovenfor media Informasjon om tildelte midler Fikk ikke dekket kostnader til å besøke Utøya i 2014 sjøl. Gjerne med bistand fra SANKS. Ble ikke fulgt opp av KK. Ingen felles informasjon fra ressursgruppa om hvordan de kan utnytte oppnevnt kontaktperson Noen savnet hjelp for å ha kontakt med bistandsadvokat, men andre fikk svært mye bistand og hjelp fra bistandsadvokat Anne Haraldsvik Ingen informasjon fra om at de hadde fått skjønnsmidler til å følge opp ungdommene En ungdom og mor ønsket å delta men fikk avslag på økonomisk støtte fra ANNEN BISTAND OG OPPFØLGING Annen bistand og oppfølging ungdommene har verdsatt. Oppfølging videregående skole Fysikalsk behandling VPP God oppfølging av Arbeiderpartiet både sentralt og fylkesparti Svært god oppfølging av behandler hos SANKS Mye støtte fra bistandsadvokat Tilfreds med støtten fra støttegruppa for Troms og Finnmark Mye støtte i idrettsleder Samlinger i Tromsø Veldig god oppfølging av kontaktlærer på videregående skole, selv om en enkelt lærer viste liten forståelse i forbindelse med rettsak (se ovenfor ) God oppfølging etter at en av mødrene sto hardt på Inviterte til møte i Karasjok, ringte til stadighet fra både fylkesparti og fra AP sentralt De fleste roser sin behandler på SANKS/BUP/VPP Særlig advokat Anne Haraldsvik får ros for tett oppfølging og hjelp til flere. Skitrener Dan Roger Guttorm får særlig ros for støtte og oppfølging De som bor og studerer i Tromsø har hele tiden deltatt i samlingene for Utøya ungdom i Tromsø. Gruppa har vært ledet av fagpersoner i Tromsø kommune. Nå styrer ungdommen det i en viss grad sjøl NYTTIG HJELP I PERIODEN Når du ser tilbake på 4 år, hvilken hjelp tror du hadde vært nyttig for deg, som du ikke fikk? Hvordan skulle du ønske at hjelp ble gitt og fulgt opp? Kontakt med Utøya ungdom fra andre steder Sosiale samlinger i Karasjok Trenger hjelp til å trekke med de som ikke sjøl tar initiativ Ville vært trygt å ha en dedikert fagperson i «bakhånd» Ønsker fortsatt å ha arenaer for å snakke sammen, primært i Tromsø. Vil at flere kommuner går sammen om å arrangere samlinger I årene fremover Noen sliter uten å søke samvær med de andre Helst en som en har avtale om å gi akuttime når man har det vanskelig og for planlegge livet videre

KONTROLLUTVALGETS GRANSKNING AV BRUKEN AV UTØYA MIDLENE I KARASJOK 11 5.3 VURDERING AV RESSURSBRUK Det er naturligvis vanskelig å gjøre vurdering av hvor mye ressurser har brukt på psykososiale tiltak på bakgrunn av ungdommenes fortelling alene. Fra 22.7. var organisasjonssjef Lisbet Faltin fungerende rådmann og kriseleder, noe hun var frem til rådmann var tilbake på jobb. Som kriseleder var hun tydeligvis proaktiv i denne perioden. Det fremkommer tydelig av mailkorrespondansen som foreligger, og i intervjuene med ressursgruppa, men det synes ikke som ressursgruppa og andre i organisasjonen fulgte opp tilsvarende. Ungdommenes historier samsvarer svært bra med de påstandene som fremkommer i brevet av 26.11.11 fra pårørende gruppa. Samlet sett synes det klart at timeforbruket for både kriseledelsen og ressursgruppa har vært svært begrenset, særlig etter det første året. 6 KOSTNADER SOM FREMKOMMER I REGNSKAPSANALYSEN Det er sentralt å få frem at det ikke er mulig å få frem eksakte regnskapstall for bruken av de tildelte midler fordi det ikke er ført eget prosjektregnskap. Dette har heller ikke vært et krav fra statlig myndigheter. Det gjøres oppmerksom på at det kun er ekstra kostnader som kommunen har hatt i forbindelse med Utøyasaken som kan henføres til ekstramidlene som er bevilget. Det er heller ikke ført timelister for de ansatte som har vært involvert i oppfølgingen. Dette gjør det komplisert å ta stilling til konkret hvor mye tid som er brukt til oppfølgingen. Som det fremkommer ovenfor, er regnskapet gjennomgått av engasjert revisor som har utarbeidet en delrapport om sine funn. (delrapport KPMG 30.6.15) Revisjonsrapporten konkluderer (side 7) med at det er sannsynlig at har brukt maksimalt kr 417.834 til psykososiale tiltak for ungdommene og de pårørende. I dette beløpet er det tatt med overtid for kr 332.581(side 15) og dokumenterte kostnader for kr 85.253. Sammenstilt opp mot rådmannens rapport som i sin oppstilling har redegjort for kr 2.652.042, er det en differanse på kr 2.234.208 (84%). Kontrollutvalget vil også bemerke at rådmannen i sin rapport har tatt med lønnskostnader til innleie av økonomisjef (pga. at KK sin økonomisjef var sykemeldt) med kr 221.714 (side 11). Etter revisors og kontrollutvalgets vurdering er dette kostnader til ordinær drift, og som ikke tilhører Utøyamidlene. Rådmannen har i sin rapport tatt med kostnader for 1.562.000 (side 11) ved bruk av estimerte timesforbruk. Det gjelder kostnader til kriseledelse, kriseteam og kontaktpersoner. Beregningene er ikke dokumentert med nøyaktige tidspunkter og timesatser. Estimerte kostnader utgjør 59% av totale kostnader i rådmannens rapport. I følge intervjuene som er gjort med ressurspersonene, ble kontakten med de fleste opphørt våren 2012. Vi konstaterer at det likevel er tatt med timeforbruk for hele 2012 og deler av 2013.

KONTROLLUTVALGETS GRANSKNING AV BRUKEN AV UTØYA MIDLENE I KARASJOK 12 I tillegg til dokumenterte og estimerte kostnader, har rådmannen tatt med udokumenterte kostnader for kr 773.075 (29% - side 13). Revisorrapporten viser at det er store avvik mellom dokumenterte kostnader og det som fremkommer i rådmannens rapport av 20.11.14. 7 INVOLVERTE MEDARBEIDERNES FORTELLING Kontrollutvalget har i sitt design fastsatt at medlemmene av ressursgruppa, rådmann og økonomisjef skal intervjues. totalt er det 11 personer. Intervjuguide og utarbeidet og fulgt. Engasjert revisor har gjennomført intervjuene Intervjuene har hatt en tidsramme på ca 1 ½ time og har vært inndelt i følgende områder: 1. Roller og tiltak. 2. Timeforbruk og timelister 3. oppfølgingsspørsmål 4. Avsluttende spørsmål Det ble skrevet referat fra hvert enkelt intervju, og intervjureferatene ble forelagt respondentene for godkjenning og er fremlagt for kontrollutvalgets arbeidsgruppe. Disse vil ikke bli offentliggjort, men vil bli slettet når rapporten fremlegges. I intervjuene fremkommer det at de fleste i all hovedsak har brukt sin ordinære arbeidstid til møter og oppfølging av ungdommene og de pårørende høsten 2011, men også aktiviteter i form av involvering i forbindelse med rettsaken, telefonkontakt og møter med ungdommer og pårørende utover i 2012. Noen av de involverte har hatt kontakt med ungdommer og de pårørende i 2013, men for de fleste har kontakten i hovedsak opphørt i løpet av 2012. Timeforbruket er fallende fra 2011 til 2013. Medlemmer i kriseteamet som har lederstillinger fører ikke timer og har evt. overtidsarbeid inkludert i sin lønn. Det har derfor ikke vært mulighet å måle deres eventuelle arbeid med ekstraordinære tiltak for ungdommen, men har uansett ikke ført til ekstra kostnader for. 8 ANDRE FORHOLD 8.1 DE BERØRTE SIN IMØTEGÅELSE I sin rapport av 20.11.14 mener rådmann det er dekning for å hevde at kommunen har brukt kr. 2.620.816 til ekstraordinære psykososiale oppfølging av Utøya ungdommene. (Vår kontrollregning av hennes oppsett, viser at korrekt sum skulle vært 2.652.042) Når rådmann la frem sin rapport, reagerte de berørte i skriv av 26.11.14 og hevdet at svært mye av det rådmann hevder, ikke medfører riktighet. Det blir for omfattende å gå inn på alle de forhold som både rådmann og berørte trekker frem, men vil vil begrense oss til å kommentere noen punkter.

KONTROLLUTVALGETS GRANSKNING AV BRUKEN AV UTØYA MIDLENE I KARASJOK 13 Tilbakekalt fra ferie Rådmann skriver at «en rekke nøkkelpersoner ble tilbakekalt fra ferie». Intervju med kriseteamet (tidligere kalt ressursgruppa) kan det slås fast at det gjaldt 3 medlemmer av kriseteamet. En fikk dekket sine merkostnader. Rådmann har oppført en kostnad på kr 243.800. Kafe for de berørte Rådmann hevder at kriseteamet arrangerte kafe hver kveld. Et medlem av kriseteamet hevder også det. Ungdommene og deres pårørende synes å være samstemt på at det kun var åpen kafe på videregående skole for hele bygda i 3-4 dager. Tiltak i skolen og barnehage Rådmann viser til en del generelle tiltak og tilbud om hjemmeundervisning og viser til egen rapport fra skolen. Ungdommene hevder at tiltak og tilrettelegging på ungdomsskolen var minimalt og kan ikke se at dette har medført ekstrakostnader for kommunen. Rådmann har ført opp en merkostnad på skolesektoren på kr. 164.200. Selv om det ikke er direkte sammenlignbart, ser vi at skolens representant i kriseteamets kun har fått utbetalt overtid i perioden 2011-13 med ca kr.1500. Når det gjelder såkalt tilrettelegging i barnehagene, påpeker både ungdommene og de berørte at ingen av ungdommene hadde småsøsken i barnehage. 8.2 EN SPESIELL SØKNAD I 2013 I søknad fra til fylkesmannen den 28.6.13 påpeker kommunen at de fremdeles har tilleggskostnader knyttet til psykososial oppfølging etter 22.juli og fremmer søknad om 698.000. Beløpet fordeles mellom støttesamtaler, oppfølging av barneverntjenesten og helsesøster. Granskningen viser at i 2013 var så godt som all oppfølging av ungdommene opphørt. Samtidig er det klart at kun en av ungdommene var under 18 år og aktuell for oppfølging av barnevernet. Det ble bevilget kr. 598.000 til Karasjok dette året. 8.3 OPPFØLGING AV FYLKESMANNEN, DEPARTEMENT OG DIREKTORATET FYLKESMANNEN Som det fremkommer under pkt. 2.1 ble midlene gitt som skjønnsmidler, og kommer da fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Selv om det i ulike rundskriv fremkommer at ansvaret for bruken av midlene ble plassert hos fylkesmennene, som også skulle veilede og følge opp kommunene i det praktiske arbeid med de rammede og pårørende, er det fra flere påpekt at de ikke fikk noe kontrollansvar for sentrale helsemyndighet. Kontrollutvalget mener det er beklagelig at fylkesmannen ikke i særlig grad har fulgt med på bruken av midlene, men fordi de ikke er pålagt et konkret kontrollansvar, finner kontrollutvalget det vanskelig å rette kritikk mot manglende oppfølging av fylkesmannen.

KONTROLLUTVALGETS GRANSKNING AV BRUKEN AV UTØYA MIDLENE I KARASJOK 14 Fylkesmannen har utført de oppgaver de er anmodet om fra både Helsedepartementet og Helsedirektoratet. HELSE OG OMSORGSDEPARTEMENTET Departementet har sendt ut 3 rundskriv om bruk av skjønnsmidlene. Disse følge som vedlegg til denne rapport HELSEDIREKTORATET Helsedirektoratet mener de gjennom faglige råd og veiledning til helsetjenesten har søkt å bidra til å sikre at rammede etter terroranslaget 22. juli i skulle få nødvendig oppfølging. På bakgrunn av det utarbeidet de høsten 2011 et spørreskjema der kommunene ble bedt om å svare på spørsmål om hvordan den psykososiale oppfølgingen har vært. Undersøkelsen og oppsummeringen av denne tar for seg kommunenes vurdering av oppfølgingsarbeidet: Hvordan kommunenes langsiktige oppfølgingsarbeid fungerer i forhold til bruk av ressurser, kompetanse, samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Hvilke hovedutfordringer kommunene har opplevd i oppfølgingsarbeidet. Hensikten med undersøkelsen var å forsikre seg om at alle som har behov, får adekvat oppfølging i helsetjenesten. (Helsedirektoratet, 2011) I etterkant er fylkesmennene anmodet om å følge opp de kommunene som har varslet om manglende kompetanse eller kapasitet eller har hatt svikt i oppfølgingen. I sin rapportering til Fylkesmannen har svart at oppfølging av ungdommene går greit og at de både har tilstrekkelig og kvalifiserte fagfolk. Vi kan ikke se at Fylkesmannen særskilt har fulgt opp etter denne rapporteringen. 9 OPPSUMMERING KONKLUSJON 9.1 RAMMER Når Stortinget i to omganger bevilget midler til å dekke kommunenes ekstraordinære kostnader til psykososial oppfølging av ungdommene som var på Utøya 22 juli 2011, var føringene fra Stortinget vage. Det var en forståelse om at ungdommenes behov var variert og mange ulike tiltak var aktuelle. Både fylkesmennene, helsedepartementet og helsedirektoratet ble tildelt roller for videre oppfølging. Helse og omsorgsdepartementet fordelte i samråd med kommunalog regionaldepartementet midler til hvert fylke. Fylkesmennene ble bedt om å fordele midlene til de enkelte kommuner ut fra sin kunnskap om behov, retningslinjer utarbeidet av Kommunalog regionaldepartementet i 2011 og helsedirektoratets «veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer» (IS-1810) Første tildeling av midler gjaldt for 2011 og 2012. Den neste tildeling skjedde i 2013.

KONTROLLUTVALGETS GRANSKNING AV BRUKEN AV UTØYA MIDLENE I KARASJOK 15 Gjennom disse tildelingene fikk bevilget totalt kr. 2.558.000. I skriv fra Helse og omsorgsdepartementet 18.11.2011 ble det påpekt at midlene skal dekke ekstraordinære utgifter til psykososial oppfølging i kommunene. Fylkesmannen blir bedt om å ta hensyn til kommuner som har enkeltpersoner med særlig omfattende oppfølgingsbehov. Departementet mener også at Fylkesmannen bør bistå kommunen med veiledning slik at midlene brukes på en mest mulig effektiv måte. Helse- og omsorgsdepartementet ønsket også at fylkesmennene bidrar til læring og erfaringsutveksling mellom kommunene. De føringene som fremkommer i nevnte skriv gjentas i nytt skriv fra departementet 30.3.12. I skriv fra departementet av 26.4.13 vises det igjen til tildelingskriteriene, og særlig til følgende i retningslinjene: Dersom behovssituasjonen i en kommune som har mottatt tilskudd endres, eller andre forhold tilsier det, bes fylkesmannen anmode kommunene som har mottatt tilskudd om å tilbakebetale udisponerte midler. Videre i samme skriv presiseres det: «Midler disponert til andre formål enn direkte psykososial oppfølging er således å regne som udisponerte «9.2 ER MIDLENE DISPONERT I TRÅD MED DE GITTE KRITERIER? Kommunens kriseledelse og kriseteam har ikke utarbeidet noen rapport eller annen samlet oversikt som viser hvilke tiltak som er iverksatt. Vi må derfor besvare dette basert på det som fremkommer i regnskapsbilag, intervjuene med medlemmene av kriseteamet og samtalene med ungdommene. Vi skal i eget avsnitt nedenfor forsøke å besvare samme spørsmål med utgangspunkt i Rådmannens rapport av 20.11.14 Kontrollutvalget mener de dokumenterte kostnadene (bilag) og den informasjon som er fremkommet at aktivitetene og tiltakene vi er blitt kjent med, i all hovedsak må anses å være i tråd med de gitte kriterier. I tabellene fra samlingen med ungdommene (kap.5) fremkommer det flere forhold de stiller seg kritisk til, men de tilsier ikke at tiltakene er i strid med de gitte kriterier. det kan stilles spørsmål ved om tiltak som ble gitt til hele befolkningen, ligger innenfor kriteriene. Her kan bl.a. nevnes åpen kafe for hele bygdas befolkning. Tiltaket ble imidlertid vurdert som verdifullt også for de berørte ungdommene. Ungdommene oppsummerer at heller ville hatt daglige samlinger den første tiden, uten andre tilstede. Kontrollutvalget finner det for øvrig noe merkelig at det er stort sprik mellom hvor lenge dette pågikk. Noen i kriseteamet hevder de hadde kafe på videregående skole i minst 14 dager, mens ungdommene og deres pårørende hevder det kun varte i 3-4 dager. Gjennom revisors delrapport er det synliggjort at kommunen maksimalt har hatt ekstraordinære kostnader på kr. 417.834. Når dette sammenstilles med hvilke tiltak ungdommene har informert om og hvordan medlemmene i kriseledelsen og krisegruppa i intervju har informert om hvordan de har fulgt opp ungdommene, synes det å være et rimelig sammenfall.

KONTROLLUTVALGETS GRANSKNING AV BRUKEN AV UTØYA MIDLENE I KARASJOK 16 Vi mener derfor vi med rimelig grunn kan hevde at kun har hatt en merkostnad på ca kr 400.000 til ekstraordinære psykososial oppfølging av ungdommene fra Karasjok som var på Utøya 22.11.11 9.3 SAMMENFALLER FUNN MED RÅDMANNENS RAPPORT? Som det fremkommer ovenfor, mener kontrollutvalget at kommunen kun har hatt ekstraordinære kostnader på ca 400.000 kr. Dette tilsier at tiltakene har vært begrenset. Rådmannen hevder innledningsvis at kommunen fikk tildelt skjønnsmidler ut fra reelle kostnader i 2011 og 2012. Det medfører ikke riktighet. Midlene ble tildelt etter en skjønnsvurdering og ikke reelle kostnader. Videre beskrives det flere tiltak som ungdommene i all hovedsak mener er feil. De mener for eks. at de ikke har fått spesifikt tilbud av om helsefaglig bistand som det hevdes. I tabellform har rådmann vist bruk av totalt 2.652.042 kr. Her er det ført opp kostnader som klart ikke kan anses å være iht retningslinjene. Her kan nevnes ekstraressurs økonomikontoret og tilrettelegging barnehage. Det som imidlertid er mest problematisk er det ikke er mulig å synliggjøre at de fleste poster som er oppført er iverksatte tiltak som har medført ekstrakostnad for kommunen. Granskningen gir derfor i all hovedsak de berørte rett i de anførsler de har til rådmannens rapport i sitt skriv av 26.11.14. 9.4 HVOR HAR DET EVENTUELT SVIKTET? Granskningen viser at kommunen var rask til å mobilisere og samle kriseteamet når omfanget av terroren den 22 juli 2011 ble kjent. Fungerende rådmann, Lisbet Faltin, som var kriseleder den første tiden, blir berømmet av flere medlemmer av kriseteamet for god organisering og kommunikasjon den første tiden etter 22. juli 2011. Når ungdommene kom tilbake til Karasjok fikk de raskt tildelt en kontaktperson og flere tiltak ble iverksatt, men ungdommene opplevde det som et savn at det ikke ble tatt initiativ til å samle de og ikke minst foreldrene den første tiden, slik det ble gjort flere andre steder Ungdommene fikk også rask tildelt behandler hos 2. linjetjenesten (SANKS) og fikk der hjelp som de i dag skryter av. Generelt ser det ut som kommunen ble temmelig passiv med å følge opp ungdommene etter noen uker. Ordningen med kontaktperson har tydeligvis ikke fungert godt. Ungdommene har ulik erfaring, men generelt har det vært liten eller ingen kontakt. Flere viste ikke hvem som var deres kontaktperson. Noen opplevde at kontaktpersonen besøkte og snakket kun med foresatte. Flere fant ikke tonen. En hadde hatt besøk av kontaktpersonen og forsto lenge etterpå at det visstnok var kontaktpersonen som hadde vært på besøk hos han. De oppgir at de heller ikke fikk informasjon om hvordan kontaktpersonen kunne bidra.

KONTROLLUTVALGETS GRANSKNING AV BRUKEN AV UTØYA MIDLENE I KARASJOK 17 De savnet å bli møtt når de landet i Alta. De opplevde at hjelpeapparatet var fraværende i forbindelse med vonde avhør hos politi, under rettsaken mot Breivik på 1 og 2 års dagen for terroren. De mener de aldri har blitt informert om at kommunen har fått tildelt egne statlige midler til å følge de opp og at det var satt betingelser til bruken. Det går igjen at medlemmene i kriseteamet heller ikke kjente til at det er var bevilget skjønnsmidler før langt ut i prosessen Ellers så har mange av ungdommene fått mulighet til å sammenligne oppfølgingen i Karasjok med andre steder der de mener det har vært mye fokusert på å samle ungdommene sammen med fagpersoner, som for eks i Harstad like etter 22.7.11 og i Tromsø hele tiden siden. Det har kanskje ikke vært negativt for ungdommene, men et totalt fravær av et prosjektregnskap og timelister for oppfølging av kostnader som også muliggjør en etterfølgende kontroll med bruken opp mot tildelte midler, har tydeligvis vært et stort problem. Det fremkommer ingen informasjon om det er gjort evalueringer om pengebruk og tiltak underveis. Vi vet heller ikke om har drøftet oppfølgingen med andre kommuner og slik lært av hverandres erfaringer. Samlet sett er det grunn til å hevde at ikke har løst denne oppgaven på en god måte. Kanskje oppgaven kunne vært løst bedre gjennom en form for prosjektorganisering. Imidlertid skal vi glede oss over at de fleste av ungdommene har fått god hjelp fra mange ulike hold og klarer seg. Samtidig er det klart at flere fortsatt sliter mye med ettervirkninger og vil ha behov for hjelp i årene som kommer. I rapportens pkt 4.2 fremkommer en del synspunkter fra ungdommene om aktuelle grep. Det er klart uttrykt fra ungdommene at de forventer at kommunen tilbakefører ubrukte midler, og at ungdommene sjøl blir med å bestemmer hvordan disse midlene kan benyttes å engasjere fagfolk til følge de opp i de neste årene. For eks. en privatpraktiserende psykolog

KONTROLLUTVALGETS GRANSKNING AV BRUKEN AV UTØYA MIDLENE I KARASJOK 18 Vedlegg 1 Rådmannens rapport av 20.11.14 Åpent brev til av 26.11. 2014 fra de berørte etter 22. juli massakren. Svar fra rådmann til de pårørende av 19.2.15 3 Skriv fra helse og omsorgsdepartementet 18.11.11, 30.3.12, 26.4.13

KONTROLLUTVALGETS GRANSKNING AV BRUKEN AV UTØYA MIDLENE I KARASJOK 19 Vedlegg 2 MEDIAOPPSLAG NOEN AV DE Her fremkommer noen av mediaoppslagene om n sin bruk av Utøya midlene etter Brennpunktprogrammet.

KONTROLLUTVALGETS GRANSKNING AV BRUKEN AV UTØYA MIDLENE I KARASJOK 20