TRU OG TVIL. Om karakterforsøket på Charlottenlund vgs.

Like dokumenter
SLIK HAR DEI DET DER

Lærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette?

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Avklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette

LESING OG SKRIVING I YF

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG VURDERING, FRÅVER M.M

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane

TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.

Vel nynorsk for barnet ditt!

Fråsegn om norskfaget og nynorsken

Atlanten ungdomsskole. Prosessorientert skriving i norsk hovedmål og sidemål 9. trinn Våren 2018

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10.

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

«Mestringsforventningar»

Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS. Molde 2. februar 2017

Saksnr Utval Møtedato Ud-6/12 Utdanningsutvalet

Jeg/vi gir ikke tillatelse til at barnehage overfører informasjon om Namn: Etternamn: Fødselsdato: til skole.

Elevundersøkinga 2016

Refleksjon og skriving

RAPPORT FRÅ FORSØK MED ANONYME PRØVAR


Matematikk 1, 4MX25-10

Inntak til vidaregåande skule for søkjarar med fortrinnsrett, søkjarar med rett til individuell handsaming og minoritetsspråklege søkjarar.

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer

Barnerettane i SKULEN

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NORSK

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

ETABLERING AV TOPPIDRETTSLINJE PÅ YRKESFAGLEGE UTDANNINGSPROGRAM

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Sofies hemmelegheit.

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket

Å utforske nynorsk gjennom skjønnlitteratur

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2014

Frå novelle til teikneserie

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.

Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

ORDINÆR EKSAMEN FOR 1R BOKMÅL Sensur faller innen

Skolemiljøet til elevane. Til deg som er elev

KVA MEINER INNBYGGJARANE I BYGDENE NORDDAL OG EIDSDAL OM KOMMUNETILKNYTING FOR FRAMTIDA?

Høyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg 2

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr

Karakternivået i grunnskulen og den vidaregåande skulen

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: GOD I ORD

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Vurdering i Prosjekt til fordjuping

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss

Tilbod som ikkje blir sett i gang skoleåret

Retten til spesialundervisning

LÆRLINGUNDERSØKINGA (nynorsk) Innhald

Saksframlegg. Kvinnherad kommune

Ungdomsskuleelevar i Granvin kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?

Fusjonsprogrammet for Høgskulen på Vestlandet. Delprosjekt administrativ organisering delprosjekt i hovedprosjekt Faglig og administrativ organisering

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE

Dersom du vurderer din eigen innsats som svært dårleg eller ganske dårleg: 6. Er du interessert i å forbetre deg i dette faget?

Årsplan for Norsk

ORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers

REGISTRERINGSSKJEMA FOR PERSONOPPLYSNINGAR SKULEÅRET 2015/2016 (leverast barneskulen innan 10.april)

Evaluering av NSSU AUD- rapport nr. 2-11

FYR oktober Britt Iren Nordeide, Sogn og Fjordane. Tomas Bjørnstad, Østfold. Ingrid Metliaas

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Vidaregåandeelevar i Sogn og Fjordane. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?

Svar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2):

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane

- ein tydeleg medspelar

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013

Regionalt fagnettverk. Den første lese- og skriveopplæringa Norsk trinn

Vidaregåandeelevar i Førde kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?

Vidaregåandeelevar i Gloppen kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Velkommen til fagdag om standpunktvurdering. Molde 1. februar 2017

Resultat trivselsundersøkinga våren 2019

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Søknader om fortrinnsrett kan delast i fire grupper, etter følgjande i forskrift til opplæringslova:

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Utviklingsplan. Horpestad skule

MATEMATIKK 1 for 1R, 4MX130SR09-E

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) Trivst du på skolen? 4,3

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2015

Rapport om klage på standpunktkarakter

Undervegsvurdering i fag

Easyresearch. FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet. Velkomen til Studiebarometeret!

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet

Gjennomføring og val av løp Rett fram eller alternativ modell?

Strategiar i sidemålsundervisinga

Skriftleg Eksamen På KNUSK. Vår 18. Dette blir supert!

Psykologisk førstehjelp i skulen

Forsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen

Foreldregruppe i barnehagen

Transkript:

TRU OG TVIL Om karakterforsøket på Charlottenlund vgs.

Å teie mykje er jamt tryggast for den dumme som vankar ute. At han veit lite merkar ingen, når han ikkje taler så mykje.

Charlottenlund vgs Resultat av ei samanslåing av Ringve(gamalt forsøksgymnas) og Brundalen(gammal yrkesskule) 1350 elever fordelt på sju utdanningsprogram, Kriminalomsorg og psykiatrisk institusjon(sjå bilete) 200 pedagogar samla på éin plass 32 av desse er norsklærarar

Bakgrunn Yrkesfag prøveordning med éin karakter i norsk frå 2011 FYR-arbeid nye tankar har gradvis sige inn i kollegiet Folk kviskra dei raraste omgrep i gangane: lese- og skrivestrategiar, femavsnittsmetoden, tankeskriving, vurdering for læring, relevans Det var svært naturleg å søke om å bli med i forsøksordninga

Karakterforsøket på Cha Éin karakter i norsk på VG1 og VG2 på stud.spes og MD Oppstart med seks VG1-klassar i 2013, 2014 og 2015 Fagleiaren for norsk er svært entusiastisk, og me har fått tid til samarbeid

Dette gjer me Karakterforsøket gjev oss mogelegheit til å periodisere Haust VG1: Vår VG1 og haust VG2: Vår VG2: Bokmål Nynorsk Bokmål Karakterforsøket gjer at me har mogelegheit til å stille elevane i «språkdusjen» Karakterforsøket gjev oss mogelegheit til å jobbe meir med kvar tekst Dette gjev rom for revisjon(frå lærar/medelevar) Me tar oss tid til å ta fram att tekstane og rette språket Prosess blir rett og slett viktigare Karakterforsøket gjer òg at me skriv meir tekst som ikkje blir vurdert med karakter

Kva seier elevane? Me har ikkje lukkast med å endre grunnhaldninga til nynorsk: 40 prosent av elevane på VG2 gjev nynorsken karakteren 1 på ein skala frå ein til fem. Snittet er 2.06. Usle 2 prosent gjev toppscore

Kva meiner elevane om éin karakter?

Kva meiner du om å skrive berre nynorsk i eitt år? Man får fordypet seg i det og kommet i en "nynorskmodus", som gjør at det er lettere å huske og man lærer bedre i stedet for å hoppe fra bokmål til nynorsk hele tiden-. Man blir jo selvfølgelig mer eksponert for språket, og det baner lettere vei for læring. Har merket godt hvor betraktelig mye bedre jeg har blitt i nynorsk av å bruke det oftere, slik er det forsåvidt med alle språk. Man unngår å veksle imellom de to språkene. Man repeterer kun nynorsk, og dermed setter det seg bedre enn viss man skulle ha hatt annenhver tekst bokmål-nynorsk. Det blir som når man kjører opp; hvis man kjører opp med manuell, bør man helst unngå å kjøre med automatgir fram til man er ferdig med oppkjøringen. Men ser helst at vi holder oss så mye som mulig til norsk(sic)!

Kva meiner du om å skrive berre nynorsk i eitt år? Det blir veldig frustrerende å aldri få vise hvor god man er i bokmål på ett helt år. Du blir veldig lei av å skrive så mye på et språk som du aldri bruker utenfor skolen. Dette gjør at motivasjonen for å skrive gode tekster går ned. Man kan starte bra, men utover året vil man gå lei og kvaliteten på tekstene vil bli dårligere. for min del har jeg fått veldig lite utav dette året også har jeg blitt veldig lei skole og mistet all motivasjon i norsk

Kva trur lærarane? Lærarane er positive Me har meir ro på oss til å drive opplæring fordi me tar oss meir tid til å trene framfor å jage etter vurderingsgrunnlag i tre disiplinar. Aldri har vi fokusert så mykje på nynorsk - nynorsk har blitt opplæringsspråk i norskfaget Vurderingspraksisen blir endra fordi me no har rom for å jobbe meir med prosess Me har tatt oss tid til å revidere språk og innhald noko som ser ut til å ha effekt Me har meir tid til å la elevane samtale og gje kvarandre tilbakemeldingar på tekstar dei skriv.

Har det fungert? Elevane har lært noko: Me ser jamt over færre nynorskfeil Det kan sjå ut som om dei blir flinkare på strategiar for å finne ut kva som er rett språk Elevane er flinkare til å strukturere tekstar Men dette kunne vel strengt tatt ha skjedd uansett.

Me trur ikkje at forsøket er ein mirakelkur

Me er ikkje nyfrelste

Men me trur sterkt at: Forsøket har ført med seg: meir ro til å drive opplæring framfor testing fleire tilbakemeldingar utan karakter meir tid til å la elevane samtale om tekstane sine og forbetre dei. Større fokus på sidemålet over tid Dette gjev betre mogelegheiter til å gjere det skriveforskinga seier vi bør gjere.

Kva kan vi seie sikkert? Opplæringa har i alle fall ikkje blitt dårlegare